14 Rett til permisjon

14.1 Innledning

Lovutkastet kap. 7 gir bestemmelser om permisjon. Kapitlet omfatter rett til permisjon for arbeidstakere ved svangerskap, fødsel og adopsjon, ved barns og barnepassers sykdom og ved pleie og omsorg av nære pårørende. Det gir også rett til permisjon ved utdanning, militærtjeneste mv. og utøvelse av offentlige verv. Kapitlet inneholder i tillegg en bestemmelse om arbeidstakers plikt til å varsle ved permisjon. Departementet foreslår i dette kapitlet å styrke sjøfolks permisjonsrettigheter og harmonisere dem med arbeidsmiljøloven.

14.2 Gjeldende rett

Gjeldende rett om permisjon ved graviditet og fødsel mv. fremgår av sjømannsloven § 13 nr. 2 og 3 og reglene om velferdspermisjon følger av § 11. Nærmere regler er gitt i egen permisjonsforskrift.1 Arbeidsmiljølovens permisjonsregler er samlet i et eget kap. 12. Samlet sett gir arbeidsmiljøloven sterkere og klarere permisjonsrettigheter enn sjømannsloven. I tillegg er rettighetene etter arbeidsmiljøloven i større grad enn i sjømannsloven hjemlet direkte i loven.

Sjømannsloven § 11 regulerer, som nevnt over, sjømannens rett til velferdspermisjon. Sjømannen kan etter denne bestemmelsen for det første kreve permisjon ved alvorlig sykdom eller dødsfall innen den nærmeste familie, og for det andre kreve permisjon dersom det er inntruffet andre omstendigheter som gjør det til en velferdssak for han å få permisjon. Forarbeidene fant det verken mulig eller hensiktsmessig å definere uttrykket velferdssak.2 Bestemmelsen vil bl.a. komme til anvendelse dersom sjømannen selv er syk3 eller dersom noen som står sjømannen nær uten å være omfattet av personkretsen oppregnet i første ledd, er død eller alvorlig syk.4 Blir skipet sjøudyktig ved en eventuell permisjon gjelder som vilkår at det kan skaffes en kvalifisert avløser. I praksis er det rederiet som må skaffe en stedfortreder,5 men sjømannen plikter å erstatte utgiftene ved å skaffe en avløser. Det er imidlertid ikke vanlig at rederiene krever disse utgiftene erstattet av sjømannen.6

For skip registrert i NIS er det anledning til å fravike sjml. § 11 i tariffavtale, jf. NIS-loven § 8.

Sjømannsloven § 13 har regler om endringer i tjenesteforholdet p.g.a. graviditet og fødsel. Ved lovendringen i 1985 ble bestemmelsen tilpasset arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern og rett til permisjon ved svangerskap og fødsel, jf. aml. § 15-9 og kap. 12. Samtidig ble det ved utformingen søkt tatt hensyn til sjømannsyrkets spesielle karakter.7

Sjømannsloven § 13 nr. 1 oppstiller et vern mot oppsigelse grunnet graviditet. Oppsigelse som finner sted mens sjømannen er gravid, skal anses å ha sin grunn i dette forhold dersom ikke annet gjøres overveiende sannsynlig. Vernet er sammenfallende med bestemmelsen i aml. § 15-9, og det må legges til grunn at det skal fortolkes på samme måte.8 Det stilles store krav til arbeidsgiverens bevisbyrde.9

Dersom rederiet krever det, må graviditeten bekreftes ved legeattest, jf. § 13 nr. 1 tredje punktum.

Sjømannsloven § 13 nr. 2 fastsetter hva en gravid sjømann har rett til. For det første har en gravid sjømann rett til annet høvelig arbeid i rederiets tjeneste i land hvis dette er mulig. Dersom kvinnen tar imot tilbud om omplassering til arbeid i land, vil hun komme inn under arbeidsmiljølovens regler om svangerskap og fødsel.10 For det andre har en gravid sjømann en ubetinget rett til permisjon under svangerskapet. I medhold av § 13 nr. 3 er det gitt forskrift 14. februar 1995 nr. 382 om permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon mv. Forskriften fastsetter nærmere bestemmelser om gjennomføring av reglene i § 13 nr. 2, adgang for rederiet og skipsføreren til å kreve at gravid sjømann søker permisjon, rett til fri reise med underhold til bosted for slik sjømann for statens eller rederiets regning, foreldrenes rett til permisjon ved svangerskap og fødsel og rett til permisjon ved adopsjon.

Er sjømann lovlig oppsagt til fratreden i permisjonstiden, er oppsigelsen gyldig, men oppsigelsestiden legges til permisjonstiden, jf. § 13 nr. 5.

14.3 Utvalgets forslag

Utvalget har drøftet om permisjonsrettighetene i skipsarbeidsloven bør utvides og bringes på linje med rettighetene etter arbeidsmiljøloven, se NOU 2012: 18 punkt 14.2. Utgangspunkt er at permisjonsrettighetene i skipsfart så langt som mulig bør tilsvare rettighetene i arbeidslivet på land. Rett til permisjon er et viktig gode i et moderne arbeidsliv. Særlige utfordringer ved avvikling av permisjoner for arbeidstakere på skip begrunner imidlertid andre løsninger på enkelte punkter.

Ved vedtakelsen av ny arbeidsmiljølov i 2005 ble lovens bestemmelser om rett til permisjon forenklet og samlet i et eget kap. 12. Det ble også gjort enkelte mindre materielle endringer.11 Hensynet til brukervennlighet tilsier etter utvalgets syn en tilsvarende lovteknisk løsning i lovutkastet. Dette innebærer at permisjonsrettighetene samles i et eget kap. 7 og at bestemmelsene i utgangspunktet struktureres og utformes etter mønster av aml. kap. 12. Utvalget er likevel kommet til at nærmere bestemmelser om de enkelte typer permisjoner kan overlates til forskrift i større grad enn etter arbeidsmiljøloven.

Utvalget poengterer at det i all hovedsak er retten til fri fra arbeidet som reguleres i kapitlet, retten til økonomiske ytelser under permisjonen beror normalt på andre regler. For permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon er det i første rekke folketrygdloven kap. 14 som gir rett til løpende ytelser til erstatning for bortfalt inntekt. For mange arbeidstakere vil en rett til lønn i permisjonstiden følge av tariffavtale. I tillegg kan den individuelle arbeidsavtale gi krav på lønn eller andre ytelser under permisjon.

Svangerskap kan utløse behov for tilrettelegging av arbeidsplassen og kan gjøre arbeidstakeren mer utsatt for uheldig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Skipssikkerhetsloven stiller krav til skipet som arbeidsplass og gir regler om tilrettelegging for den enkelte, se særlig ssl. §§ 21 og 22. Utvalget viser til forslaget om å tydeliggjøre kravet om at arbeidsmiljøet på skipet skal være fullt forsvarlig.

Arbeidsmiljøloven setter enkelte grenser for permisjonsrettighetene ut fra hensynet til virksomhetens behov, se § 12-1 om svangerskapskontroll, § 12-6 om delvis permisjon og § 12-11 om utdanningspermisjon. Utvalget peker likevel på at det knytter seg enkelte særlige utfordringer til permisjonsrettigheter for arbeidstakere på skip. Permisjoner på kort varsel eller med kort varighet kan være ekstra vanskelig å gjennomføre i praksis. For eksempel vil det være problematisk å gjennomføre en rett til fri ved barns sykdom for arbeidstakere på skip som er på en lengre utfart langt fra hjemstedet.

Utvalget mener de særlige hensynene i skipsfart i stor grad er ivaretatt ved utformingen av de enkelte bestemmelsene i lovutkastet. Utvalget viser til at fri for svangerskapskontroll og delvis permisjon er betinget av at det ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten. Det er videre åpnet for unntak i forskrift fra retten til permisjon ved barn eller barnepassers sykdom for visse typer fart.

Særlige utfordringer ved avvikling av kortvarige permisjoner har imidlertid ført til at utvalget ikke foreslår en bestemmelse om rett til ammefri tilsvarende aml. § 12-8. Der det er behov for ammefri og det er forenelig med arbeidstidsordningen, mener utvalget likevel at arbeidsgiver bør legge til rette for dette.

Utvalget foreslår ikke å videreføre skipsførerens og rederiets rett til å kreve at en gravid arbeidstaker søker permisjon fra tjenesten om bord. Etter dagens permisjonsforskrift § 4 kan dette kreves når svangerskapet har vart i minst seks måneder. I innenriksfart er det gjort unntak fra permisjonsplikten dersom kvinnen ønsker å fortsette i tjenesten og ved legeerklæring kan dokumentere at dette kan skje uten fare for henne selv, fosteret eller den forestående fødselen.

Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelse om rett til å kreve at den gravide søker permisjon. I kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ligger imidlertid plikt til særskilte risikovurderinger og tilretteleggingstiltak overfor gravid arbeidstaker. Kravene som stilles i medhold av arbeidsmiljøloven er presisert i forskrift.12 Tunge løft, arbeid ved høye temperaturer og ubekvem arbeidstid er eksempler på sider ved arbeidsmiljøet som kan utgjøre en særlig belastning for en gravid arbeidstaker og som kan være uheldig for barnet. Aktuelle tilretteleggingstiltak kan være endringer i arbeidsoppgaver, arbeidsutstyr og arbeidstid og eventuelt omplassering. Når den gravide ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av arbeidsmiljørisiko for seg selv eller fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, har hun rett til svangerskapspenger etter ftrl. § 14-4. Disse svangerskapspengene trekkes ikke fra perioden med rett til foreldrepenger.

Rederiet vil ha et tilsvarende ansvar for arbeidsmiljø og tilrettelegging etter skipssikkerhetsloven. Utvalget foreslår å utvide reguleringen i ssl. kap. 4 med et krav om at arbeidsmiljøet om bord er fullt forsvarlig. På denne bakgrunn mener utvalget at nærmere bestemmelser om rederiets tilretteleggingsplikt overfor gravide hører hjemme i forskrift til skipssikkerhetsloven. Slike bestemmelser vil klargjøre rederiets adgang til å omplassere og eventuelt kreve at gravid arbeidstaker fratrer tjenesten om bord der det er nødvendig av helse- eller sikkerhetsmessige grunner. Utvalget viser videre til den gravides rett til frivillig svangerskapspermisjon etter utkastet § 7-2.

I dag kan tvister om delvis permisjon etter sjømannsloven behandles av den tvisteløsningsnemnda som er opprettet etter aml. § 17-2. Utvalget går inn for at nemnda ikke skal ha kompetanse til å behandle tvister etter skipsarbeidsloven, siden arbeidstid er regulert i skipssikkerhetsloven. Fortrinnsrett for deltidsansatte har så liten praktisk betydning i skipsfarten at en egen tvisteløsningsordning anses unødvendig.

Utvalget har heller ikke sett behov for en egen bestemmelse tilsvarende aml. § 12-15. Den viser til at trossamfunnsloven § 27 a gir rett til permisjon ved religiøse høytider for arbeidstakere som ikke tilhører Den norske kirke.

14.4 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har gitt tilbakemeldinger på reglene om rett til permisjon stiller seg i hovedsak bak vurderingene til utvalget. Flere av høringsinstansene er positive til at reglene i ny skipsarbeidslov i størst mulig grad harmoniseres med arbeidsmiljøloven, men presiserer imidlertid at reglene må ta hensyn til de spesielle forholdene som gjør seg gjeldende i skipsfarten.

Fiskeri- og kystdepartementet viser i sin høringsuttalelse til at permisjoner med kort varighet og på kort varsel, typisk ved barns eller barnepassers sykdom, kan vanskeliggjøre ordinær drift og kan være vanskelig å gjennomføre for arbeidstaker på skip på oppdrag langt fra hjemsted. Fiskeri- og kystdepartementet viser til forslaget i utkastet § 7-8 tredje ledd om at det i ovennevnte tilfeller kan gjøres unntak for visse typer fart. Det legges til grunn at en slik forskrift vil ta hensyn til driften av skip med seilingsmønster der permisjon som nevnt kan utgjøre betydelig utfordringer for driften.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er langt på vei enig med utvalget i dets vurderinger knyttet til spørsmålene om rett til permisjon. Imidlertid ønsker LDO at retten til ammefri der det er forenlig med arbeidstidsordningen bør lovfestes, enten i lov eller forskrift, slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker er klar over bestemmelsen.

Ombudet støtter også det utvalget skriver om tilretteleggingsplikt for gravide. LDO bemerker likevel at det ved utformingen av en eventuell forskrift om tilrettelegging gjør det nærmere innholdet i tilretteleggingsplikten så tydelig som mulig, herunder hvor langt rederiets og arbeidsgivers plikter rekker, samt ansvarsplassering og håndhevingsansvar i denne forbindelse. Ombudet viser til det generelle kravet til arbeidstakers arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven § 4-1, og reglene om krav til tilrettelegging for arbeidstakere i § 4-2. Det blir i høringssvaret presisert at for å kunne fastslå at diskriminering har skjedd på grunn av tilretteleggingsbehov, eller gjennom mangel eller utilstrekkelig tilrettelegging, er det viktig at innholdet i rekkevidden av arbeidsgivers og rederiets tilretteleggingsplikt kommer tydelig frem av lovverket.

Den Norske Advokatforening er positiv til at permisjonsrettighetene i skipsfarten så langt mulig bør tilsvare rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven, samt at reglene forenkles så lenge dette ikke skaper ny uklarhet eller er unødvendig store.

Der utvalget foreslår å gi departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om de enkelte permisjonstilfellene, mener Advokatforeningen at en utstrakt bruk av forskriftsregulering vil kunne gjøre reglene vanskeligere tilgjengelig for de relevante aktørene. Advokatforeningen mener prinsipielt at det er viktig at regler som oppstiller rettigheter og plikter for arbeidstaker og arbeidsgiver i størst mulig grad fremgår klart i selve loven.

På denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at reglene om permisjon i skipsarbeidsloven kapittel 7 så langt det er mulig blir utformet likt som i arbeidsmiljøloven kapittel 12, med mindre realitetsforskjeller er tilsiktet.

Advokatforeningen er enig i at det på grunn av særlige forhold i skipsfarten kan være behov for unntak eller tilpasninger i permisjonsreglene, men mener at det vil være tilstrekkelig å gi departementet en generell forskriftshjemmel til å fastsette særreguleringer eller unntak i kapittel 7, som kan tas i bruk om det skulle vise seg nødvendig.

Fellesforbundet for Sjøfolk mener mange vil falle utenfor retten til utdanningspermisjon ved krav om minst tre år i arbeidslivet, spesielt siden lærlingkontrakten er på ett år. Forbundet mener videre at skolegang burde gi ansiennitet som om vedkommende var i arbeid.

Fiskebåtredernes Forbund viser til at mandatet til utvalget baserte seg på å ta hensyn til de spesielle forholdene gjør seg gjeldende i skipsfart. De ser det som en fornuftig løsning med en trinnvis tilpasning av permisjonsreglene ved å lage avvikende reguleringer, og dels ved å overlate til departementet å foreta nødvendige tilpasninger i forskrift for å tilpasse regelverket. Fiskebåt mener at reglene om permisjon, særlig utkastet § 7-8 om permisjon ved barns eller barnepassers sykdom, bør avklares i loven. Det blir vist til utvalgets påpekning om at slike permisjoner på kort varsel eller med kort varighet vil være vanskelige å gjennomføre i praksis. Om dette uttaler forbundet at:

«[m]ed fiskeflåtens aktivitetsområde som dekker store deler av det Nordøstlige Atlanterhav fremstår regelen totalt upraktisk. Å oppstille rettigheter som ikke lar seg gjennomføre i praksis vil kunne skape konflikt mellom arbeidslivets parter og vi mener derfor at det bør tas inn et unntak for fiskeflåten allerede i loven. Videre mener vi at det i § 7-12 om permisjon for offentlige verv må tas inn en uttrykkelig bestemmelse om at fraværet skal arrangeres slik at det ikke er til vesentlig ulempe for skipets drift, sml. § 7-1.»

Landsorganisasjonen i Norge støtter forslaget om å utvide retten til permisjon. LO er enig i at rettighetene etter skipsarbeidsloven bør bringes på linje med rettighetene etter arbeidsmiljøloven.

Norges Rederiforbund forstår utvalget slik at rett til fødsels- og foreldrepermisjon videreføres slik det er i dag, samtidig som det er kommet noen nye bestemmelser etter mønster fra arbeidsmiljøloven. Rederiforbundet mener de nye bestemmelsene ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset utenriks sjøfart, samt at flere av bestemmelsene vil skape praktiske problemer når det gjelder gjennomføring. Her mener forbundet imidlertid at det kan avhjelpes om det gjøres unntak for utenriksfarten.

Rederiforbundet mener utkastet til § 7-2 mangler en bestemmelse som tilsvarer dagens permisjonsforskrift § 4 om at skipsføreren eller rederiet (arbeidsgiver) kan kreve at arbeidstakeren søker permisjon fra tjenesten om bord når svangerskapet er minst seks måneder fremskredet. En slik regel anser forbundet at ivaretar både hensynet til den gravide og til den generelle sikkerheten om bord.

Norges Rederiforbund mener videre at retten til delvis permisjon i utkastet § 7-6 neppe er utformet med sjøfart for øye. Det anføres at det i praksis vil være vanskelig å innvilge delvis permisjon uten at dette medfører «vesentlige ulemper for arbeidsgiver», og at det er uheldig å ha en bestemmelse som gir inntrykk av at arbeidstakeren har en rettighet det i praksis sjelden vil være mulighet for å benytte.

Avslutningsvis viser Rederiforbundet til at § 7-12 i utkastet om offentlige verv antas å kunne skape praktiske utfordringer knyttet til ansatte som har statlige, fylkeskommunale og kommunale verv, styrer, råd og utvalg mv. som er opprettet i medhold av lov. Forbundet viser til at slik permisjon normalt kompenseres av det offentlige organet man er oppnevnt av, men at dette ikke synes å gjelde merkostnader som faller på arbeidsgiver knyttet til det å skaffe en erstatter. Det vises til at reiseutgifter kan bli betydelige, og at det kan være vanskelig å skaffe tilveie en erstatter med nødvendige papirer og kompetanse. Det anses således som en inkurie at bestemmelsen ikke gjør unntak for utenriksfart, eventuelt at det ikke er gitt forskriftshjemmel for slikt unntak.

Professor emeritus Henning Jakhelln mener at velferdspermisjonen ikke er dekket tilstrekkelig i bestemmelsene i kapittel 7 i utkastet. Han foreslår innarbeidet en ny bestemmelse om velferdspermisjon. Ny lovtekst foreslås innarbeidet som ny § 7-13:

«Velferdspermisjon

Er det inntruffet slike omstendigheter at det er en velferdssak for arbeidstakeren å kunne få permisjon, skal velferdspermisjonen innvilges med mindre skipet blir sjøudyktig og kvalifisert avløser ikke kan skaffes. Arbeidstakeren plikter å erstatte utgiftene ved å skaffe avløser. Erstatningen kan nedsettes eller bortfalle idet omsyn tas til de foreliggende omstendigheter.»

14.5 Departementets vurderinger

Departementet gir sin tilslutning til utvalgets forslag om at permisjonsrettighetene i skipsarbeidsloven i all hovedsak harmoniseres med arbeidsmiljøloven.

Permisjonsrettigheter er særlig viktige for å kunne tilpasse deltakelse i arbeidslivet til familieliv og omsorgsforpliktelser, og har slik sett også en likestillingsmessig side. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning de praktiske utfordringer arbeidet til sjøs kan legge på avvikling og gjennomføring av permisjoner, slik at det i noen tilfeller vil være mer hensiktsmessig med andre løsninger enn det som blir praktisert på land. Departementet legger derfor opp til at ny skipsarbeidslov på enkelte punkter reflekterer de spesielle forhold på sjøen, for eksempel i forhold til praktisk gjennomføring av permisjoner på kort varsel eller rett til fri ved barns sykdom for arbeidstakere på skip som er på lengre utfart lang fra hjemstedet.

Det legges opp til at nødvendige forskrifter i medhold av § 7-8 vil være på plass ved lovens ikrafttredelse, slik det blir vist til i høringsuttalelsen fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Departementet mener og at utvalgets vurdering om å legge rederiets tilretteleggingsplikt overfor gravide til en utvidet reguleringen av kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø om bord i skipssikkerhetsloven kap. 4, fremstår som en god løsning.

Hva gjelder Fiskebåtredernes Forbund og Rederiforbundet sine høringsuttalelser, legger departementet til grunn at de nye bestemmelsene knyttet til fødsels- og foreldrepermisjon ikke vil skape vesentlige praktiske problemer når det kommer til gjennomføring. Reglene skal tolkes i lys av de spesielle forholdene i skipsfarten, og anses i stor grad å samsvare med det en arbeidstaker til sjøs kan forvente av rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel uten at det skaper vesentlige ulemper for arbeidsgiver.

Departementet er også enig med Norges Rederiforbund og Fiskebåtredernes Forbund i at enkelte permisjonsrettighetene i kapittel 7 kan være praktisk vanskelig å gjennomføre fullt ut for skip i utenriks fart som er registrert i NOR. Lovbestemte rettigheter kan etter § 1-3 ikke fravikes til ugunst for sjøfolk annet enn i lov eller foreskrift. Etter departementets oppfatning bør det i noen av bestemmelsene i kapittel 7 inntas en adgang til å kunne fastsette at bestemmelsene kan fravikes ved tariff for NOR-skip i utenriks fart, herunder fiskefartøy. Etter høringen har Norges Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund kommet til en enighet om hvilke bestemmelser dette gjelder. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om å innta en fraviksadgang i §§ 7-8, 7-9, 7-10 og 7-12. Når det gjelder fravik for NIS-skip vises det til kapittel 20 og endringer i NIS-loven § 8.

Departementet mener i likhet med utvalget at det ikke er behov for en eksplisitt bestemmelse som sier at skipsfører eller rederi kan kreve at arbeidstaker søker permisjon når svangerskap er minst seks måneder fremskredet, slik Rederiforbundet ønsker. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen slike regler, men legger opp til at det gjennom kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ligger en plikt til særskilt risikovurdering og tilretteleggingstiltak overfor gravide arbeidstakere. Departementet anser at de samme betraktingene gjør seg gjeldende for skipsarbeidsloven, som sammen med skipssikkerhetsloven skal legge til rette for sikker og god drift i skipsfarten. Samtidig vil en utvidet regulering av skipssikkerhetsloven kap. 4 som vist til over, klargjøre rederiets adgang til å omplassere og eventuelt kreve at gravid arbeidstaker fratrer tjenesten om bord der det er nødvendig av helse- eller sikkerhetsmessige grunner. Det anses ikke behov for en ytterligere rett for rederiene til å kreve at den gravide søker permisjon.

Utkastet § 7-6 om delvis permisjon vurderes som en viktig presisering der en slik ordning vil kunne la seg praktisk gjennomføre. For de tilfellene der delvis permisjon åpenbart ikke er forenelig med driften, vil reglene måtte praktiseres i lys av dette. Departementet mener det er viktig at regelen fremkommer eksplisitt i lovteksten, slik at arbeidsgiver har et insentiv for å legge til rette for denne type permisjoner. Hensynet til den spesielle arbeidssituasjonen på sjøen vil likevel være et moment i vurderingen av hvor langt permisjonsrettigheten etter denne bestemmelsen skal gå.

Også når det gjelder høringsinstansenes kommentarer til utkastet § 7-12 om permisjon i tilknytning til offentlige verv, vil departementet påpeke at permisjon etter bestemmelsen må gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og ut fra arbeidssituasjonen til den enkelte.

Departementet finner videre at forslaget til permisjonsbestemmelser foreslått av et samlet utvalg er dekkende for de krav og rettigheter arbeidstakere i skipsfarten har, og ser således ikke behov for en generell bestemmelse om velferdspermisjon, slik det er foreslått inntatt av professor emeritus Jakhelln.

Til sist vises det til uttalelse fra Fellesforbundet for Sjøfolk som mener det er for strenge krav til ansiennitet før det kan gis utdanningspermisjon. Departementet vil bemerke at rett til utdanningspermisjon etter tre år sammenfaller med tilsvarende regel i arbeidsmiljøloven. Departementet mener også på dette punktet at en harmonisering med reglene for arbeidstakere på land er den beste løsningen.