18 Informasjon og drøfting
18.1 Gjeldende rett
Gjeldene rett fremgår av sjømannsloven kapittel II B Informasjon og drøfting. Kapitlet ble tilføyd ved lov 16. februar 2007 nr. 8. Bestemmelsene bidrar til å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/14/EF av 11. mars 2002 om fastsettelse av en generell ramme for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i Det europeiske fellesskap i norsk rett.1 Kap. IIB tilsvarer i hovedtrekk aml. kap. 8.
Rederi som jevnlig sysselsetter minst 50 sjømenn, skal informere om og drøfte spørsmål av betydning for ansettelsesforholdene med ansattes representanter, jf. sjml. § 34 første ledd. Plikten til informasjon og drøfting omfatter den aktuelle og forventede utvikling av rederiets aktiviteter og økonomiske situasjon, den aktuelle og forventede bemanningssituasjonen i rederiet, og andre beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i arbeidsorganiseringen eller ansettelsesforhold, jf. sjml. § 35 første ledd bokstav a til c. Tidspunktet for når rederiet skal drøfte eller informere de ansattes representanter reguleres i § 35 annet ledd. Situasjonen der rederiet har behov for at bestemte opplysninger ikke gis videre er regulert i sjml. § 36.
Bestemmelsene i kapitlet gjelder kun så langt ikke annet følger av tariffavtale eller annen lovgivning, jf. sjml. § 37.
Bestemmelsene i kapitlet er begrenset til å gjelde skip registrert i norsk ordinært skipsregister, når disse er enten passasjerskip eller er i fart på innsjøer og elver, jf. § 34 annet ledd første punktum. Bestemmelsen har følgelig et snevert virkeområde. Reglene kommer ikke til anvendelse på lasteskip, tankskip, hjelpefartøyer i oljevirksomhet eller fiskefartøyer registrert i norsk ordinært register. Bestemmelsene vil heller ikke komme til anvendelse på skip i NIS.
Både sjml. kap. IIB og aml. kap. 8 gir regler om informasjon og drøfting. Siden begge regelsett gjennomfører kravene i EU-direktivet om informasjon og konsultasjon, er de materielle reglene i hovedsak parallelle. Det er imidlertid en vesentlig forskjell i regelsettenes anvendelsesområder. Mens aml. kap. 8 setter minstekrav for alle virksomheter under loven med mer enn 50 ansatte, er anvendelsen av sjml. kap. IIB i tillegg begrenset til visse typer skip; skip registrert i norsk ordinært skipsregister som er passasjerskip eller i fart på innsjøer og elver. Mens plikten etter arbeidsmiljøloven er lagt på «arbeidsgiver», er det «rederiet» som er ansvarlig for kravene etter sjømannsloven. I motsetning til i arbeidsmiljøloven er det i sjml. § 37 en egen bestemmelse om adgang til fravik ved tariffavtale.
EUs direktiv 2002/14 pålegger statene å fastsette prinsipper, definisjoner og vilkår om arbeidstakeres rett til informasjon og konsultasjon. Retten til informasjon og drøfting anses å være en kollektiv rettighet som utøves gjennom arbeidstakernes representanter.2 Direktivet kan fravikes ved at det fastsettes særlige bestemmelser for besetninger på havgående skip, jf. art. 3 nr. 3. Fraviksadgangen er forstått slik at den omfatter alle skip med unntak av de som utelukkende er i fart på innsjøer og elver.3
Kap. IIB er gitt et snevert anvendelsesområde. Bestemmelsene gjelder kun for «rederi som jevnlig sysselsetter minst 50 sjømenn» og kun for skip i norsk ordinært skipsregister som er passasjerskip eller er i fart på innsjøer og elver, jf. sjml. § 34 første og annet ledd. Ved vedtakelsen fantes det ikke rederier med skip i fart på innsjøer og elver med mer enn 50 ansatte.4 I praksis gjelder derfor bestemmelsene bare for større virksomheter med passasjerskip registrert NOR.
Plikten til informasjon og drøfting er i sjml. kap. IIB lagt på «rederiet». Som vist i punkt 7.5.3 er sjømannslovens rederibegrep forstått som et arbeidsgiverbegrep. Direktivet forutsetter at informasjon og drøfting skal gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter.5 Direktivet definerer i art. 2 bokstav c arbeidsgiver som «fysisk eller juridisk person som er part i en arbeidsavtale eller et arbeidsforhold med arbeidstakere i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis». I aml. kap. 8 er plikten lagt på arbeidsgiver.
Direktivet setter minstekrav for informasjon og drøfting med tillitsvalgte. Direktivet er forstått slik at det åpner for tariffavtaler som avviker fra de nærmere reglene om gjennomføringen.6
I sjml. § 37 er det fastsatt at bestemmelsene i kapitlet gjelder så langt ikke annet følger av tariffavtale eller annen lovgivning. Adgangen til å fravike kravene etter aml. kap. 8 er snevrere utformet. Det er bare de nærmere kravene til gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting i § 8-2 som kan fravikes ved tariffavtale, jf. aml. § 8-2 siste ledd. Siden tariffavtalen uansett må tilfredsstille de generelle kravene i § 8-1, innfortolkes visse minstekrav til tariffreguleringen av innhold, tidspunkt og måten informasjon og drøfting gjennomføres.7 De lovbestemte kravene til informasjon og drøfting er minimumskrav som er ment å danne et utgangspunkt for regulering i tariffavtale.8 De virksomhetene som er omfattet av sjømannslovens regler, er i hovedsak omfattet av hovedavtaler med bestemmelser om informasjon og drøfting.9 Lovutkastet kap. 11 er derfor primært et sikkerhetsnett som vil ha svært liten selvstendig betydning. I tillegg er bestemmelsene gitt anvendelse i noe større utstrekning enn det som er påkrevet etter direktivet.
Ved vedtakelsen av sjml. kap IIB ble det lagt til grunn at Sjøfartsdirektoratet ikke vil ha kompetanse til å håndheve reglene, men vil få oppgaver knyttet til informasjon og veiledning.10 Samtidig ble det pekt på at de samme prinsippene for håndheving som er lagt til grunn for arbeidsmiljølovens bestemmelser, skulle legges til grunn i sjøfartsforhold. Det ble vist til arbeidsmiljølovens forarbeider, der det heter at håndhevingen i utgangspunktet er overlatt til partene i arbeidslivet, men at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at det er etablert dialog mellom partene i tråd med reglene.11 Ut fra dette kan det virke uklart hvordan reglene om informasjon og drøfting skal håndheves.
18.2 Utvalgets forslag
Utvalget går i NOU 2012: 18 kapittel 18 inn for å videreføre anvendelsesområdet for informasjons- og drøftingsreglene. Det vises til utkastet §§ 11-1 til 11-4.
Fravik for skip i NIS ble begrunnet i at bestemmelsene vil være mindre effektive ettersom arbeidstakerne som regel er ansatt på tidsbegrenset kontrakt og med nærmere tilknytning til en bemanningsagent i hjemlandet enn til det norske rederiet.12 Utvalget er enig i at bestemmelsene vil være lite hensiktsmessige på NIS-skip. Høringen avdekket behov for unntak også for fiskefartøy og fraktefartøy i NOR,13 og utvalget legger til grunn at behovet er tilsvarende i dag.
På samme måte som i dag bør anvendelsesområdet derfor avgrenses til passasjerskip og skip i fart på innsjøer og elver. Utvalget finner det unødvendig å nevne uttrykkelig at skipet må være registrert i NOR. En hensiktsmessig løsning er å ta kapitlet med i oppregningen av hvilke bestemmelser som kan fravikes for NIS-skip.
Utvalget mener at informasjons- og drøftingsplikten etter skipsarbeidsloven bør legges på arbeidsgiver. Dette vil være i tråd med arbeidsmiljøloven og løsningen i lovutkastet for øvrig. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for plikter til informasjon og drøfting i spesifikke situasjoner, se utkastet § 3-3 (informasjon om ledige stillinger), § 3-4 fjerde ledd (drøfting av bruken av midlertidige ansettelser) og § 5-1 (drøfting før oppsigelse).
Ansvaret for informasjon og drøfting om forhold om bord av betydning for helse, miljø og sikkerhet ligger etter skipssikkerhetsloven på rederiet, jf. ssl. § 22 annet ledd bokstav d, som forutsetter at nærmere bestemmelser om dette gis i forskrift. Utvalget peker dessuten på at rederiet vil ha en plikt til å påse at arbeidsgiver gjennomfører sin plikt til informasjon og drøfting, se utkastet § 2-4 første ledd.
Utvalget finner det hensiktsmessig å videreføre fraviksadgangen slik den er utformet i sjml. § 37.
Utvalget går inn for bestemmelser om tilsyn og forvaltningstiltak som i utgangspunktet omfatter hele skipsarbeidsloven, se utkastet §§ 12-1 og 12-2. Når det gjelder kravene til informasjon og drøfting vil utvalget poengtere at gjennomføringen i hovedsak er overlatt til partene i arbeidslivet. Utvalget forutsetter likevel at tilsynsmyndigheten skal kunne føre tilsyn med at det er gitt informasjon og foretatt drøfting, men ikke med det nærmere innholdet i drøftingene, se punkt 19.2.2. Utvalget foreslår videre en hjemmel for overtredelsesgebyr i § 12-3 ved brudd på enkelte av lovens bestemmelser, blant annet kap. 11.
Ved vedtakelsen av sjml. kap IIB ble Bedriftsdemokratinemnda ikke gitt kompetanse til å behandle tvister om fortrolige opplysninger, slik nemnda har etter de tilsvarende bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, jf. aml. § 8-3 tredje ledd. Det ble fremholdt at partene ved tariffavtale burde kunne regulere en slik adgang eller øvrige mekanismer for løsning av slike tvister.14 Utvalget slutter seg til dette.
18.3 Høringsinstansenes syn
Landsorganisasjonen i Norge støtter lovutkastets forslag til regulering av plikt til å gi informasjon og gjennomføre drøfting med arbeidstakernes representanter. For øvrig har ingen av høringsinstansene kommentert utvalgets forslag til dette kapitlet.
18.4 Departementets vurderinger
Utkastet kap. 11 innebærer en videreføring av gjeldende rett. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til forslaget. Departementet slutter seg til utvalgets forslag og viser til merknadene til utkastet §§ 11-1 til 11-4.