7 Terminologi og tittel

7.1 Fra «sjømann» til «arbeidstaker»

Gjeldende lov som regulerer arbeidsforhold i skipsfart, har tittelen «Sjømannslov». Den som er vernet av lovens bestemmelser, er i all hovedsak betegnet som «sjømann». Terminologien har lang tradisjon og er innarbeidet i næringen. Sjømannsloven § 32 gir imidlertid et enkeltstående eksempel på at «arbeidstaker» er brukt i loven.

En tidsriktig lovgivning må etter departementets vurdering bygge på en kjønnsnøytral terminologi.

Sjømannsterminologien ble videreført ved sjømannsloven i 1975 til tross for at det arbeidet mange kvinner i sjøfart. Dette har gitt seg kuriøse utslag i lovteksten, som reguleringen av oppsigelse mv. for «gravid sjømann» i sjml. § 13. Misforholdet mellom terminologi og virkelighet rettes nå opp. En lov som regulerer arbeidsforholdet for både kvinner og menn, bør ha en terminologi som gjenspeiler dette. Det er også viktig at lovens terminologi signaliserer at kvinner har like muligheter i denne delen av arbeidslivet.

Spørsmålet er hva som skal erstatte dagens terminologi. En ny terminologi bør, i tillegg til å være kjønnsnøytral, være dekkende for det rettslige innholdet og samsvare godt med moderne dagligtale. Det er vanskelig å finne et uttrykk som oppfyller disse kriteriene.

Det viktigste internasjonale regelverket, Maritime Labour Convention (MLC) fra 2006, gir vern av «seafarer». Dette oppfattes som en god løsning for engelske tekster og er internasjonalt akseptert. «Seafarer» er imidlertid vanskelig å oversette til norsk. I den norske konvensjonsoversettelsen er den vernede personkretsen i flertall betegnet som «sjøfolk». I entall benyttes imidlertid «sjømann». Den norske konvensjonsteksten gir dermed ikke noe godt alternativ.

For å finne et alternativ til «sjømann», er det naturlig å se nærmere på begrepets rettslige innhold. Sjømannsloven gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip, jf. § 1 første ledd. Forutsetningen er videre at vedkommende utfører arbeid mens skipet er i sjøen, ikke bare mens skipet ligger i havn. Loven omfatter derfor i utgangspunktet enhver som utfører arbeid på skipet, uavhengig av om vedkommende er arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker. De nærmere rettighetene i loven gjelder «sjømann», men dette begrepet er ikke definert. Ved revisjon av sjømannsloven i 1985 ble det reist spøsmål om å erstatte «sjømann» med «arbeidstaker», men dette ble ikke gjennomført. I sjømannslovens virkeområdeforskrift § 2 nr. 2 ble det imidlertid klargjort at «sjømann» likestilles med «arbeidstaker». Det følger av forskriften § 3 at det kun er enkelte bestemmelser i loven som kommer til anvendelse på personer som arbeider om bord som selvstendig næringsdrivende. Sjømannslovens regler gjelder derfor i all hovedsak for arbeidstakere som har sitt arbeid på norsk skip når skipet er i sjøen.

Lovutvalget vurderte et sammensatt uttrykk, som «skipsarbeider» eller «skipsarbeidstaker». Arbeidsrettslig vernelovgivning på land har vokst frem med utgangspunkt i lovgivning til vern av arbeidere i industri. Gradvise utvidelser har ledet til dagens generelt virkende arbeidsmiljølov. I arbeidsmiljøloven av 1977 ble «arbeider» erstatten med «arbeidstaker», og denne terminologien har fått gjennomslag i dagligtalen. «Skipsarbeider» synes derfor gammeldags. Dessuten mener utvalget at «skipsarbeider» kan assosieres med arbeid på skipsverft, som ikke vil være omfattet av loven. På den andre siden frykter utvalget at «skipsarbeidstaker» er for omstendelig til å få gjennomslag i dagligtale.

Utvalget falt ned på at «sjømann» bør erstattes av «arbeidstaker». Terminologien vil da tydeliggjøre at loven er en parallell til arbeidsmiljøloven. Selv om internasjonale forhold også har stor betydning for skip i utenriksfart og offshore, er dette en viktig parallell.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter utvalgets vurdering om å benytte en kjønnsnøytral terminologi. Det bemerkes at både kvinner og menn arbeider innen skipsfarten i dag, og at en kjønnsnøytral yrkesbetegnelse derfor vil være bedre egnet enn den tradisjonelle yrkestittelen «sjømann». Kjønnsnøytral terminologi kan bidra til et friere yrkesvalg for unge mennesker og kan forhåpentligvis redusere steriotype holdninger i samfunnet.

Hurtigbåtenes Rederiforbund har forståelse for de vurderinger som er gjort, men har likevel sterke betenkligheter med å erstatte begrepet sjømann i lovteksten. Det anføres at sjømann er noe langt mer enn et juridisk begrep, men kan betraktes som en hedersbetegnelse som i det vesentlige er positivt ladet og som står for soliditet og kvalitet.

Departementet er i likhet med utvalget enig i at «arbeidstaker» er den beste løsningen, både med hensyn til harmoniseringen med arbeidsmiljøloven og for å styrke en kjønnsnøytral yrkesbetegnelse. Også i Danmark valgte man i 2010 å gå bort fra begrepet «sømand» i deres sjømannslov.

7.2 Lovens tittel

Lovens tittel bør gi et klart signal om hva loven regulerer.

Til sammenligning er arbeidsmiljølovens fulle tittel Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. De tre temaene som er nevnt i tittelen, svarer til den tradisjonelle inndelingen av arbeidervernlovgivningen. Dagens arbeidsmiljølov regulerer også en rekke andre forhold, blant annet kontrolltiltak, permisjoner og diskriminering. Like fullt står bestemmelser om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern fremdeles sentralt i loven.

Sjømannsloven gir ikke en tilsvarende bred regulering av arbeidsforholdene på skip. Loven gir i første rekke regler om ansettelsesavtalen, herunder om stillingsvern, utbetaling og beregning av hyre og enkelte særregler om sykdom mv. I senere år er loven supplert med kapitler om diskriminering og regler om informasjon og drøfting. Sjømannsloven gir kun enkelte bestemmelser om skipstjenesten.

Kravene til arbeidsmiljø og arbeidstid er for øvrig regulert av skipssikkerhetsloven. Det legges opp til at kravene til skipet som arbeidsplass i all hovedsak skal reguleres i skipssikkerhetsloven.

Av de tre temaene arbeidervernlovgivningen tradisjonelt har regulert, er det dermed stillingsvern som er det sentrale reguleringstemaet i den nye loven. Stillingsvern i vid forstand omfatter ikke bare vern mot oppsigelse, men også grenser for midlertidig ansettelse, fortrinnsrett og prosessuelle stillingsvernsregler. En revidert sjømannslov vil videre inneholde regler om diskrimineringsvern, permisjoner, kontrolltiltak og informasjon og drøfting. Alle disse reglene har imidlertid viktige sider mot stillingsvernet.

Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at lovens fulle tittel bør være «lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip». Tittelen viser at loven delvis, men ikke fullt ut, er en parallell til arbeidsmiljøloven. Den tydeliggjør at loven primært gir rettigheter for arbeidstakere og klargjør at lovens virkeområde er avgrenset til skip. En passende kortform som heretter vil bli brukt, er skipsarbeidsloven.