1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om en lov for Statens Innkrevingssentral.

Hvilken myndighet Statens innkrevingssentral (SI) har under innkrevingen, beror på innholdet i den lov, forskrift, instruks eller avtale som danner grunnlaget for innkreving av det aktuelle kravet. SI kan i de aller fleste tilfeller forestå både utenrettslig innkreving og tvangsinnfordring.

Med utenrettslig innkreving menes alle de skritt som tas av enhver kreditor for å innkassere et krav, uten at det begjæres tvangsinnfordringstiltak. Statens innkrevingssentrals myndighet under den utenrettslige innkrevingen varierer fra det å ha full kreditorposisjon, det vil si at innkrevingssentralen har overtatt eierskapet til kravet, til å være ren inkassator på vegne av kreditor.

Med tvangsinnfordring menes alle de skritt som tas for å stifte utleggspant eller å etablere utleggstrekk overfor skyldneren. Dette er tiltak som vanlige kreditorer normalt ikke kan foreta uten å gå gjennom de alminnelige namsmyndighetene. Konkursbegjæringer ligger innenfor den alminnelige kreditorforvaltning, og er for så vidt utenrettslig, men er også rettslige skritt framsatt for tingretten, og de har sin egen tvangskarakter, basert på separat lovgivning.

Statens innkrevingssentral har særnamsmyndighet for de fleste kravstyper den har innkrevingsansvaret for. Med særnamsmyndighet menes myndighet til selv å stifte utleggspant eller etablere utleggstrekk. For noen typer krav har Statens innkrevingssentral begrenset særnamsmyndighet i den forstand at den bare kan etablere utleggstrekk, og i noen tilfeller har innkrevingssentralen ingen særnamsmyndighet.

Ordningen med særnamsmyndighet har lange tradisjoner i Norge. Særnamsmyndigheter er i dag skatteoppkreverne, skattekontorene, NAV innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral.

Dersom Statens innkrevingssentral har behov for å ta utlegg utover det den selv har kompetanse til å beslutte, kan den inngi begjæring om dette til namsmannen etter tvangsfullbyrdelseslovens alminnelige regler.

I tillegg til innkrevingsoppgavene, utfører Statens innkrevingssentral enkelte andre tjenester for statlige oppdragsgivere.

Statens innkrevingssentral har utviklet et felles saksbehandlingssystem (Statens Innkrevingssentral Alminnelig Namsmann - SIAN) som benyttes av de alminnelige namsmenn ved tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og andre sivile gjøremål. Dette systemet benyttes også av forliksrådene. Statens innkrevingssentral innhenter og videreformidler opplysninger om skyldneres inntekts- og formuesforhold til andre namsmyndigheter gjennom SIAN.

Det er etablert en egen database hvor utleggsforretninger fra alle namsmyndighetene i Norge skal registreres. Statens innkrevingssentral har ansvaret for å formidle opplysninger til denne databasen. Pr. i dag registreres utleggstrekk fra de alminnelige namsmenn, Statens innkrevingssentral og Skatteetaten i databasen. Databasen legger til rette for at den enkelte namsmyndighet kan få kunnskap om utleggstrekk øvrige namsmyndigheter har etablert overfor den enkelte skyldner. Det videreformidles visse opplysninger fra utleggsdatabasen til Løsøreregisteret for kredittopplysningsformål.

Statens innkrevingssentral fører det sentrale bøteregisteret. Denne oppgaven vil bli overført til KRIPOS når den nye politiregisterloven trer i kraft.

Statens innkrevingssentral driver i tillegg politiets lønns- og økonomisystemer.

Utenom tvangsfullbyrdelsesloven og en hovedbestemmelse i straffeprosessloven er de rettslige rammer for Statens innkrevingssentrals sammensatte virksomhet i stor grad spredt på ulike regelverk, ut fra de kravstyper og funksjoner som SI håndterer. Det har lenge vært behov for en systematisering og samling av store deler av dette regelverket.

Departementet foreslår å samle reglene om Statens innkrevingssentrals utenrettslige innkreving i en egen lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven). Forholdet til forvaltningsloven og inkassoloven avklares i loven. Videre foreslås det på enkelte områder å utvide SIs adgang til å innhente opplysninger. Departementet forslår videre at reglene om materiell tvangsinnfordring reguleres i tvangsfullbyrdelsesloven, med henvisninger fra SI-loven.