17 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1 Lovens virkeområde
Bestemmelsen angir det generelle grunnlaget for Statens innkrevingssentrals virksomhet.
Første ledd første punktum bestemmer at Statens innkrevingssentral innkrever de krav den i lov eller ved departementets bestemmelse er pålagt å innkreve. Bestemmelsen er en videreføring av straffeprosessloven § 456 første ledd annet punktum.
Annet ledd første punktum fastsetter at Statens innkrevingssentrals utenrettslige innkreving foretas etter reglene i loven.
Annet ledd annet punktum fastsetter at Statens innkrevingssentrals kompetanse til å forestå tvangsinnkreving reguleres i tvagsfullbyrdelsesloven.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om hvilke kravstyper Statens innkrevingssentral skal kreve inn.
Til § 2 Forholdet til forvaltningsloven
Første ledd fastsetter at forvaltningsloven gjelder for Statens innkrevingssentrals utenrettslige innkrevingsvirksomhet med mindre noe annet er bestemt i lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.
Unntak fra utgangspunktet om at forvaltningslovens regler kommer til anvendelse kan følge både av loven om Statens innkrevingssentral og særlovgivningen.
Annet ledd fastsetter at begrunnelsen for avslag på søknad om lempning på innfordringsmessig grunnlag kan begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd, dersom begrunnelse etter forvaltningsloven § 25 tredje ledd antas å kunne svekke mulighetene for fremtidig dekning av kravet.
Tredje ledd fastsetter at vedtak i saker om lempning på innfordringsmessig grunnlag etter § 8 ikke kan påklages til overordnet myndighet.
Til § 3 Forholdet til inkassoloven
Første punktum fastsetter at inkassoloven ikke gjelder for Statens innkrevingssentral. I annet punktum bestemmes det likevel at Statens innkrevingssentrals innkreving skal være i samsvar med god inkassoskikk.
Til § 4 Motregning
Bestemmelsen regulerer Statens innkrevingssentrals adgang til å gjennomføre motregning i skyldnerens til gode beløp på skatt og avgift.
Første leddførste punktum fastsetter at offentlige krav Statens innkrevingssentral krever inn kan motregnes i skyldnerens krav på til gode skatt eller avgift etter reglene i skattebetalingsloven § 13-1 første ledd. Bestemmelsen gir SI en videre motregningsadgang enn det som følger av ulovfestet rett når tilgodebeløpet som det motregnes i er felleskravet på skatt (formues- og inntektsskatt og trygdeavgift). Med offentlige krav menes krav av offentligrettslig karakter. Privatrettslige krav som tilkommer statlige organer omfattes ikke av bestemmelsen.
Første ledd annet punktum fastsetter at motregningsadgangen også gjelder når Statens innkrevingssentral krever inn erstatning og andre pengekrav tilkjent en fornærmet eller annen skadelidt i offentlig straffesak, og ved innkreving av erstatning som i sivile saker er tilkjent en skadelidt eller dennes etterlatte for krenkelser på liv, helse eller frihet.
Annet ledd fastsetter at bestemmelsene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder ved motregning etter første ledd, med unntak for tilfeller hvor Statens innkrevingssentral motregner til dekning av samme typer krav.
Tredje ledd slår fast at Statens innkrevingssentrals motregningsadgang i fordringer som tilkommer konkursboer og som er gjenstand for fordeling etter skattebetalingsloven kapittel 8, er begrenset til den andel av fordringen som etter fordelingsreglene tilkommer staten eller folketrygden.
Fjerde ledd fastsetter at bestemmelsene om dekningsrekkefølge i dekningsloven § 2-8 gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører motregning til dekning av flere krav. Dersom SI motregner til dekning av flere krav på samme prioritetsnivå, skal det eldste kravet dekkes først.
Femte ledd regulerer hvordan motregning skal gjennomføres. Første punktum fastsetter at motregning skal skje ved å underrette den som foretar utbetalingen på det offentliges vegne. Annet punktum slår fast at skyldneren skal varsles om at motregning foretas og at han eller hun kan klage på motregningen.
Sjette ledd regulerer skyldnerens klageadgang ved motregning i til gode beløp på skatt eller avgift. Første punktum fastsetter at motregningen kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Annet punktum slår fast at klagefristen er én måned etter at skyldneren mottar motregningserklæringen.
Til § 5 Innhenting av opplysninger
Bestemmelsen regulerer Statens innkrevingssentrals adgang til å innhente informasjon.
Første ledd fastsetter at SI kan innhente opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 og ligningsloven § 3-13 bokstav a og i. Opplysningene kan innhentes til bruk ved vurdering av om det skal iverksettes tvangsinnfordring av krav som skyldneren ikke har betalt ved forfall.
Annet ledd fastsetter at SI kan kreve at forsikringsselskaper skal gi innkrevingssentralen opplysninger om forsikrede gjenstander som tilhører en skyldner.
Tredje ledd fastsetter at SI kan kreve opplysninger om båter som tilhører skyldner fra Småbåtregisteret.
Til § 5 Rett til innsyn i opplysninger
Bestemmelsen fastsetter at enhver kan kreve innsyn hos Statens innkrevingssentral i de opplysninger som den har lagret elektronisk om vedkommende. Innsynsretten er direkte knyttet opp mot de opplysningene SI har lagret, og gjelder derfor uavhengig av hvilken kilde opplysningene kommer fra. Innsynsretten er heller ikke betinget av at opplysningene er hentet inn som ledd i tvangsfullbyrdelse eller at de gjøres tilgjengelige for andre namsmenn. Bestemmelsen er ikke ment å innebære noen innskrenkning i innsynsretten som følger av personopplysningsloven § 18.
Til § 6 Forholdet til personopplysningsloven
Første ledd fastsetter at personopplysningsloven skal gjelde med mindre annet er bestemt for Statens innkrevingssentral, samt at SI er behandlingsansvarlig for personopplysninger som er innhentet i forbindelse med ivaretakelsen av oppgaver etter SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Annet ledd fastsetter at Statens innkrevingssentrals behandling av personopplysninger under innkrevingen er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33.
I medhold av tredje ledd kan departementet gi forskrift om at Statens innkrevingssentral skal være unntatt fra meldeplikt eter personopplysningsloven § 31.
Til § 7 Renter ved forsinket betaling
Første ledd bestemmer at det påløper forsinkelsesrenter lik den til enhver tid gjeldende rente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven. Bestemmelsen gjelder for kravstyper der det ikke allerede finnes lov- eller forskriftsbestemmelser om at det løper renter, gebyr eller tilsvarende ved forsinket betaling.
Annet ledd fastsetter at renten løper fra 30 dager etter at det er sendt skriftlig varsel til skyldneren om at det vil påløpe rente ved forsinket betaling. Varselet kan både sendes av Statens innkrevingssentral og organet som kravet kommer fra.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om beregning av rente, herunder at det for enkelte kravstyper ikke skal beregnes rente eller rente etter en lavere sats enn det som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven.
Til § 8 Lempning
Bestemmelsen inneholder generelle regler for SIs innkrevingsvirksomhet.
Første og annet ledd gir hjemmel for SI til å tillate betalingsutsettelse, avdragsvis betaling eller at kravene nedsettes. Bestemmelsen om betalingsutsettelse og avdragsvis betaling innebærer en videreføring av bestemmelsen i straffeprosessloven § 456 annet ledd første punktum. Adgangen til nedsettelse innebærer en utvidelse av SIs myndighet i forhold til gjeldende rett; likevel uten å gi adgang for SI til nedsettelse av straffeprosessuelle krav som bare kan frafalles gjennom benådning. Vedtak om dette forutsetter at hensynet til innfordringen tilsier det. Det er en forutsetning at tiltaket antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring, jf. første punktum. Lempningsadgangen etter utkastet § 8 gjelder både under den utenrettslige innkrevingen og når tvangsinnfordring er iverksatt. Adgangen til å lempe under tvangsinnfordringen innebærer en utvidelse av lempningsadgangen i forhold til SIs praksis i dag.
Tredje ledd gir departementet hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om lempningsadgangen
Til § 9 Partsstilling
Første ledd fastsetter at Statens innkrevingssentral er statens partsrepresentant (stedfortreder) i saker for domstolene og de alminnelige namsmennene vedrørende krav de innfordrer.
Annet ledd fastsetter at departementet kan gi instruks om hvordan Staten innkrevingssentral skal ivareta partsstillingen generelt og i enkeltsaker, samt beslutte at SI ikke skal ivareta partsstillingen (stedfortreder) i enkeltsaker eller grupper av saker.
Til § 10 Ikraftsetting
Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Til § 11 Endringer i andre lover
Til lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulering
I § 25 foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd tredje og fjerde punktum om at Statens innkrevingssentral skal innkreve overtredelsesgebyr og at gebyret kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
I § 4 foreslås å oppheve bestemmelsene i fjerde ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn avgift som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
Paragraf 38 annet ledd fjerde punktum foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve tilleggsavgift og gebyr med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at kravene kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk foreslås opphevet. Denne delen av bestemmelsen videreføres ved at bestemmelser om at SI skal ha særnamsmyndiget tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk
I § 43 foreslås å oppheve bestemmelsene i fjerde ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn avgift som nevnt i første og annet ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
Paragraf 5 annet ledd foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve avgift, tilleggsavgift og renter med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at kravene kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant foreslås opphevet. Denne delen av bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
Paragraf 8 annet ledd foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i første ledd med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at gebyret kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
Paragraf 455 omhandler hvilken myndighet som skal treffe beslutning om fullbyrding av dommer i straffesaker. Bestemmelsen i tredje ledd første punktum om Statens innkrevingssentral gjelder imidlertid hvordan fullbyrdingen nærmere skal skje. Bestemmelsen er derfor overflødig ved siden av § 456 første ledd. § 455 tredje ledd annet punktum om erstatning til fornærmede mv. passer bedre som § 456 første ledd annet punktum.
Paragraf 456 er i dag hovedbestemmelsen om Statens innkrevingssentral. De mer generelle bestemmelsene om innkrevingssentralen foreslås flyttet til den nye SI-loven eller til tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 slik at det i § 456 vil stå igjen de bestemmelsene som gjelder for fullbyrding av pengekrav tilkjent i straffesaker. Første ledd annet punktum om erstatning til fornærmede mv. er hentet fra § 455 tredje ledd annet punktum.
Gjeldende bestemmelse i § 456 første ledd annet punktum foreslås videreført i § 1 første ledd første punktum i SI-loven. Annet ledd gjelder adgang for Statens innkrevingssentral til å beslutte at kravene betales avdragsvis. Bestemmelser om dette foreslås tatt inn i SI-loven § 8 første ledd. Tredje ledd første og annet punktum omhandler i dag Statens innkrevingssentrals særnamsmyndighet. Bestemmelser om dette foreslås tatt inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 første ledd. Tredje ledd tredje punktum om gjennomføring av utleggsforretning foreslås opphevet som overflødig fordi tvangsfullbyrdelseslovens alminnelige regler skal gjelde når Statens innkrevingssentral utøver særnamsmyndighet. Bestemmelsen i tredje ledd fjerde punktum om elektronisk kommunikasjon med Statens innkrevingssentral under tvangsfullbyrdelse foreslås flyttet til tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17. Bestemmelsen i fjerde ledd første punktum om at Statens innkrevingssentral kan begjære utlegg hos namsmyndighetene, foreslås videreført i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 femte ledd. Bestemmelsene i sjette ledd om Statens innkrevingssentrals adgang til å videreformidle opplysninger til andre namsmyndigheter og skyldnerens innsynsrett, foreslås videreført i henholdsvis tvangsfullbyrdelsesloven § 2-16 og SI-loven § 5.
Til lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
Paragraf 3 fjerde ledd foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i første ledd med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i § 3 fjerde ledd, foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
I § 14 sjette ledd nytt annet punktum foreslås en bestemmelse om at det ikke skal betales rettsgebyr når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav. Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum.
Til lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring
I § 1 a foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister
I § 5 foreslås å oppheve bestemmelsene i tredje ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn gebyr. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet
I § 40 tredje ledd foreslås å endre bestemmelsen i annet punktum til at Statens innkrevingssentral innkrever kravet nevnt i paragrafen med mindre departementet bestemmer noe annet. Bestemmelsen om at SI kan inndrive kravet ved å beslutte utleggstrekk foreslås opphevet. Bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndiget foreslås tatt inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå
I § 2-3 foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn tvangsmulkt som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m.
I § 10-7 foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd annet til fjerde punktum om at gebyr innkreves av Statens innkrevingssentral og om at den kan beslutte utleggstrekk, og stifte utleggspant. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
I kapittel 2 har §§ 2-1 til 2-13 blitt del I med overskriften ”De alminnelige namsmyndighetene”.
Ny del II i kapittel 2 får fire nye paragrafer, §§ 2-14 til 2-17, som regulerer Statens innkrevingssentrals særnamskompetanse og oppgavene med innhenting og utveksling av informasjon for de alminnelige namsmenn.
Til § 2-14 Statens innkrevingssentrals kompetanse
Bestemmelsen regulerer Statens innkrevingssentrals særnamsmyndighet.
Første ledd fastsetter at SI har generell adgang til å beslutte utleggstrekk eller stifte utleggspant for de kravene den har til innkreving. Det er et vilkår at panterett kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5. Utleggsforretningen kan holdes på SIs kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
Annet ledd regulerer Statens innkrevingssentrals adgang til å begjære tvangsdekning i enkle pengekrav. Tvangsdekningen skal da skje etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 del III.
Tredje ledd har nærmere bestemmelser om hvilke bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven som gjelder når Statens innkrevingssentral benytter kompetansen etter første og annet ledd.
I fjerde ledd klargjøres plikten til å varsle skyldneren før særnamskompetansen kan benyttes. Det vises til redegjørelsen i kapittel 8.5.
Femte ledd fastsetter at Statens innkrevingssentral kan begjære utlegg hos de alminnelige namsmyndighetene for krav den har til innfordring.
Til § 2-15 Verneting ved klage over Statens innkrevingssentrals tvangsfullbyrdelse
Bestemmelsen fastsetter at klager over Statens innkrevingssentrals avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen avgjøres av tingretten for det distrikt der Statens innkrevingssentral til enhver tid ligger.
Til § 2-16 Innhenting og videreformidling av opplysninger
Bestemmelsen fastsetter at Statens innkrevingssentral har adgang til å utlevere opplysninger til andre namsmyndigheter. Hjemmelen omfatter både opplysninger som SI selv henter inn etter forespørsel fra andre namsmyndigheter, og opplysninger som SI av andre grunner sitter inne med fra før. Alternativet ”innhente” er tatt med for å sikre at SI får hjemmel til å hente inn og videreformidle opplysninger fra registre mv. selv om opplysningene ikke skal brukes i dens egen tvangsfullbyrding. Ut over dette er bestemmelsen ikke ment å gi SI tilgang til registeropplysninger mv. som den ikke har tilgang til i dag. Namsmyndighetene som på denne måten mottar opplysninger som er underlagt taushetsplikt, vil selv ha taushetsplikt om opplysningene. I hvilken grad de alminnelige namsmyndighetene kan innhente opplysninger fra andre kilder, vil fremdeles følge av de spesielle hjemlene for innhenting av informasjon, blant annet tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
Til § 2-17 Frister. Elektronisk kommunikasjon
Bestemmelsen sikrer videreføring av bestemmelsen i strprl. § 456 tredje ledd siste punktum om at kommunikasjon med SI som skal skje skriftlig, kan vedtas i forskrift å skulle skje elektronisk.
Til lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.
I § 15 foreslås å oppheve bestemmelsene i femte ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i fjerde ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Sjette og syvende ledd blir nytt femte og sjette ledd.
Til lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
Paragraf 8-4 fjerde ledd foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i tredje ledd med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i fjerde ledd, foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler
Paragraf 33 om at Statens innkrevingssentral kan kreve inn gebyr, avgifter og tvangsmulkt ved å beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant, foreslås opphevet. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
I § 11 foreslås å oppheve bestemmelsene i åttende ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn gebyr. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 24. februar 1994 nr. 11 om lotterier mv.
I § 14 d foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter
I § 41 a foreslås å oppheve bestemmelsene i femte ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn tvangsmulkt som nevnt i annet ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Sjette og syvende ledd blir nytt femte og sjette ledd.
Til lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap:
Paragraf 8-4 foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i § 8-3 med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn forsinkelsesgebyr som nevnt i § 8-3, foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
Paragraf 47 a annet ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i første ledd, foreslås opphevet. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek
Paragraf 9-4 som fastsetter at legemiddelloven § 33 gjelder tilsvarende når Statens innkrevingssentral krever inn gebyr, avgifter og tvangsmulkter etter loven, foreslås opphevet. Bestemmelsene om SIs innkrevingsansvar og særnamsmyndighet foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
I § 60 a annet ledd foreslås å oppheve bestemmelsene i tredje til femte punktum om at gebyr kreves inn av Statens innkrevingssentral, og om at den kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.
Paragraf 17 annet ledd foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i første ledd med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i første ledd, foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet, tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser
I § 7 fjerde ledd foreslås å oppheve bestemmelsene i annet og tredje punktum om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn gebyrer og avgifter etter tredje ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
I § 28 foreslås å oppheve bestemmelsene i femte og sjette ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn avgift og gebyr som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 6. juni 2003 om burettslag
I § 6-16 fjerde ledd foreslås å oppheve annet og tredje punktum om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn avgift og gebyr som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte
Paragraf 12 foreslås endret slik at det fremkommer av bestemmelsen at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav som nevnt i § 11 med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn krav som nevnt i § 11, foreslås opphevet. Bestemmelsen videreføres ved at bestemmelsen om at SI skal ha særnamsmyndighet tas inn i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skattekrav
Paragraf 2-7 annet og tredje punktum foreslås opphevet. Bestemmelsen om hvilken myndighet Statens innkrevingssentral skal ha under innkrevingen, foreslås tatt inn i SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
Paragraf 18 annet ledd annet punktum som bestemmer at Statens innkrevingssentral skal foreta innkreving av feilutbetalte ytelser, foreslås opphevet. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
I § 48 foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn gebyr som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
I § 50 foreslås å oppheve fjerde ledd om at § 48 annet ledd gjelder tilsvarende ved innkreving av tvangsmulkt. Femte ledd blir nytt fjerde ledd.
I § 57 første ledd foreslås å oppheve annet punktum om at § 48 annet ledd gjelder tilsvarende ved innkreving av overtredelsesgebyr.
Til lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser
I § 66 foreslås å oppheve bestemmelsene i femte ledd om at Statens innkrevingssentral kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn tvangsmulkt som nevnt i første ledd. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Sjette ledd blir nytt femte ledd.
I § 67 foreslås å oppheve bestemmelsene i fjerde ledd om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant når den er pålagt å kreve inn avgift, tilleggsavgift og renter. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Femte ledd blir nytt fjerde ledd.
Til lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energi til havs
I § 10-9 foreslås å oppheve bestemmelsene om at Statens innkrevingssentral skal kreve inn gebyr etter annet ledd og at den kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant. Bestemmelsene foreslås videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14.
Til lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
I § 11 foreslås å oppheve bestemmelsene i annet ledd om at refselsesbøter kan kreves inn av Statens innkrevingssentral, og om at den kan beslutte utleggstrekk. Bestemmelser om at SI skal kreve inn kravet og ha særnamsmyndighet foreslås tatt inn i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
Til lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater
I § 26 annet ledd foreslås å oppheve bestemmelsene i annet til fjerde punktum om at gebyr kreves inn av Statens innkrevingssentral, og om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant.