12 Forsinkelsesrente ved forsinket betaling

12.1 Gjeldende rett

Det er gitt ulike bestemmelser om rente, gebyr og avgift mv. ved forsinket betaling av krav Statens innkrevingssentral har fått innkrevingsansvaret for. Formålet med bestemmelsene er å gi skyldneren et oppfyllelsespress slik at betalingsforpliktelsen oppfylles.

Forsinkelsesrenteloven gjelder pengekrav på formuerettens område. Loven kommer til anvendelse på de privatrettslige kravene SI krever inn. Loven er derimot ikke direkte anvendelig på offentligrettslige krav. For enkelte av de offentligrettslige kravene SI har innkrevingsansvaret for, er det likevel bestemt at det ved forsinket betaling påløper renter etter satser som tilsvarer den til enhver tid gjeldende rente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven. Et eksempel på dette er avgift etter el-tilsynsloven.

Etter straffeprosessloven § 456 femte ledd kan bøtelagte pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter. Etter forskrift 9. august 1991 nr. 541 om gebyr og renter på bøter, vil det kunne påløpe både gebyr og rente med samme sats som etter forsinkelsesrenteloven dersom bøtekrav ikke betales.

For noen kravstyper som Statens innkrevingssentral krever inn, påløper det gebyr eller tilleggsavgift i stedet for rente dersom kravet ikke betales rettidig. Eksempler på dette er årsavgift på motorvogner og kringkastingsavgift etter lov 12. april 1992 nr. 127 om kringkasting.

I en del tilfeller er det verken fastsatt bestemmelser om renter, gebyr eller avgift ved forsinket betaling. Dette gjelder eksempelvis for avgifter etter lotteriloven og forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven.

12.2 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse om renter for krav hvor det ikke er gitt lovregler om rente, avgift, gebyr eller tilsvarende ved forsinket betaling. Renten skal ifølge forslaget beregnes fra det tidspunkt kravet er overført til Statens innkrevingssentral og frem til betaling skjer, likevel slik at renter tidligst påløper fra forfallstidspunktet for kravet. Rentesatsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende rente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven.

Høringsnotatet inneholdt også en bestemmelse om at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om beregning av renter, herunder at det ikke skal beregnes renter for enkelte kravstyper.

12.3 Høringsinstansenes merknader

Norske Inkassobyråers forening gir uttrykk for at den foreslåtte bestemmelsen innebærer et nytt, alternativt og svært upresist system for beregning av forsinkelsesrente. Denne høringsinstansen mener forsinkelsesrenteloven bør gjelde fullt ut for krav som kreves inn av Statens innkrevingssentral.

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at forsinkelsesrenten etter SI-loven bør løpe fra 30 dager etter at skyldneren har mottatt varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling. Dette fordi bestemmelsen skal fange opp de tilfellene hvor det ikke løper rente på annet grunnlag. Denne høringsinstansen uttaler også at det bør være åpning for at det kan fastsettes en lavere rentesats enn den alminnelige forsinkelsesrente, som et alternativ til å fastsette at det ikke skal betales rente.

Politidirektoratet viser til at Namsfogden i Oslo uttaler at renteplikt bør inntre allerede ved forfall, og at rentebestemmelsene bør fastsettes i den enkelte særlov. Det er i følge Politidirektoratet svært uheldig at den materielle renteplikt gjøres avhengig av om kreditor benytter Statens innkrevingssentral som inkassator eller ei. Direktoratet mener også at det er uheldig at renten løper fra det tidspunktet kravet overføres til SI, ettersom det da vil være umulig for skyldneren å vite når renteplikten inntrer. Denne høringsinstansen uttaler videre at det ikke er tilstrekkelig begrunnet at SI skal kunne kreve renter av et krav som iht. til et alminnelig tvangsgrunnlag, eksempelvis en dom, ikke er rentebærende.

12.4 Departementets vurderinger

Departementet er av den oppfatning at det bør påløpe renter e.l. ved forsinket betaling av krav som Statens innkrevingssentral har ansvaret for å kreve inn. Fravær av rentebestemmelser vil kunne bidra til å svekke oppfyllelsespresset som påhviler debitor, og det blir da vanskeligere for SI å utføre innkrevingsoppdraget.

Departementet viderefører derfor forslaget fra høringsnotatet om en egen rentebestemmelse i loven om Statens innkrevingssentral for kravstyper hvor det ikke i lov eller forskrift er fastsatt regler om renter, gebyr eller lignende ved forsinket betaling. Når det i særlovgivningen er fastsatt egne bestemmelser om renter mv., er det fortsatt disse bestemmelsene som vil gjelde.

Flere høringsinstanser har hatt innvendinger mot at renteplikten skal inntre fra det tidspunkt kravet overføres til SI. Departementet er enig i at løsningen ikke er fullt ut hensiktsmessig. Det foreslås derfor at renten først skal løpe fra 30 dager etter at det er sendt varsel om at renter vil påløpe ved forsinket betaling. Renten løper inntil betaling skjer. Skyldneren får dermed informasjon om renteplikten som oppstår dersom kravet ikke innfris. Rentevarselet kan sendes både av SI og det organet som kravet kommer fra, avhengig av arbeidsdelingen mellom dem.

Det vises til lovutkastet § 7 første ledd.

Departementet foreslår videre at det i forskrift skal kunne gis nærmere regler om renteberegningen, herunder at det skal løpe rente etter en lavere sats enn det som følger av forsinkelsesrenteloven, eller at det ikke skal løpe renter i det hele tatt.

Det vises til lovutkastet § 7 annet ledd.