14 Behandlingen av straffebøter ved gjeldsordning
14.1 Innledning
Gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav (h) bestemmer at straffebøter i visse tilfeller kan nedsettes eller ettergis i forbindelse med en gjeldsordning. Bestemmelsen skiller ikke mellom bøter ilagt ved dom og bøter ilagt ved forelegg. Bøter ilagt ved dom kan i henhold til Grunnloven § 20 bare nedsettes ved benådning. Departementet går inn for en presisering av lovteksten slik at det klart fremgår at adgangen til nedsettelse av straffebøter kun gjelder bøter som er ilagt ved forelegg.
14.2 Gjeldende rett
Gjeldsordningsloven inneholder enkelte særregler for hvordan straffebøter skal behandles under en gjeldsordning. I henhold til gol. § 4-8 første ledd bokstav (h) skal bøter som er fastsatt ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, «som hovedregel gis full dekning». Det er i hovedsak preventive hensyn som ligger bak bestemmelsene om at bøter skal gis bedre dekning enn andre krav. I forarbeidene er forholdet blant annet beskrevet slik:
«sanering på dette området vil kunne motvirke effektiviteten av de regler som nettopp bæres av hensynet til at skyldneren skal utsettes for en følelig økonomisk sanksjon».
Det er imidlertid forutsatt at det bare skal være en snever adgang til å nedsette bøter som er nyere enn tre år. I følge forarbeidene skal slik nedsettelse bare kunne skje i «helt særlige tilfeller». Bøter som er eldre enn tre år skal lettere kunne nedsettes. Slike krav skal imidlertid ikke automatisk være uprioriterte dividendekrav. Dersom det er en bot involvert skal det gjøres en særlig vurdering hvor bl.a. botens størrelse, alder og grunnlag (hva slags forbrytelse) tillegges betydning. Dessuten må det som vanlig vurderes om noen av de momenter som etter loven skal trekkes inn i støtendevurderingen er tilstede. Det blir dermed en noe skjerpet «støtendevurdering» i saker hvor bøter er involvert. Vurderingstemaet er det samme enten boten er over eller under tre år, mens selve vurderingen skal være strengere for de nyeste bøtene.
Straffebøter innkreves av Statens Innkrevingssentral (SI). Innkrevingssentralen har imidlertid ikke hjemmel til å på egen hånd beslutte ettergivelse av en bot. Dette må gjøres av det organ som i hvert enkelt tilfelle er kompetent. Bot ilagt ved dom er det bare Kongen i statsråd som kan ettergi ved benådning, og denne adgangen kan ikke delegeres til departementer eller deres tilknyttede etater. Hvorvidt også den subsidiære fengselsstraffen bortfaller ved nedsettelse av en bot ved benådning vil måtte bero på en tolkning av benådningsvedtaket.
Dersom boten er ilagt ved forelegg eller forenklet forelegg er situasjonen en annen. Ved frivillig gjeldsordning kan boten da ettergis av påtalemyndigheten ved opphevelse av forelegget, jf. strprl. § 258. Da faller også den subsidiære fengselsstraffen bort. Er det tale om nedsettelse, må påtalemyndigheten oppheve forelegget og utferdige et nytt med en lavere bot. Utferdiges nytt forelegg med en lavere bot, skal det i det nye forelegget også fastsettes en ny subsidiær fengselsstraff, jf. straffeprosessloven § 256 første ledd nr. 4. Ved tvungen gjeldsordning har domstolen myndighet til å nedsette en bot ilagt ved forelegg eller forenklet forelegg.
14.3 Departementets forslag i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet følgende endring.
«Gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav (h) første bokstavledd skal lyde:
(h) Krav som grunner seg på en straffbar handling»
Straffebøter som er fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut, eller i henhold til et eventuelt benådningsvedtak. Straffebøter som er fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.
14.4 Høringsinstansenes syn
Bare få høringsinstanser har kommentert forslaget på dette punkt. Av de som har uttalt seg er det ingen som går mot forslaget. Justisdepartementet opplyser å slutte seg til forslaget. Statens Innkrevingssentral tar ikke direkte stilling til forslaget, men opplyser at det ofte blir knapp tid til å få behandlet en søknad om benådning i gjeldsforhandlingsperioden. Dette har den konsekvens at boten kan bli nedsatt som følge av stilltiende samtykke etter gjeldsordningsloven. Politidirektoratet er enig i presiseringen, men fremholder at bot ikke kan anses ettergitt som følge av manglende protest på en frivillig gjeldsordning som foreslår dette. Flere av høringsinstansene oppfordrer departementet til å kommentere i proposisjonen om en bot rettsgyldig kan nedsettes på denne måten.
14.5 Departementets vurdering
Departementet vil videreføre forslaget i høringsnotatet. Gjeldende regulering av krav på bøter i gjeldsordningsloven § 4-8 første ledd bokstav (h) kan gi et noe uklart bilde av hvordan bøter skal behandles i en gjeldsordning. For å skape større klarhet foreslås det å presisere i loven at domstolenes adgang til å stadfeste et forslag til tvungen gjeldsordning hvor en straffebot nedsettes, bare gjelder dersom boten har sitt grunnlag i et forelegg eller allerede er nedsatt i et benådningsvedtak.
Det er under høringen reist spørsmål om en bot ilagt ved forelegg eller forenklet forelegg kan anses nedsatt gjennom en frivillig gjeldsordning som er vedtatt ved at ingen kreditor har motsatt seg den. Situasjonen oppstår når forslaget til frivillig gjeldsordning inneholder en bestemmelse om at en bot skal nedsettes eller bortfalle, og påtalemyndigheten ikke motsetter seg forslaget innen fristen som namsmannen har satt, jf. gol. § 4-12 første ledd. Gjeldende rett må her antas å være at det – på bakgrunn av at det kun er påtalemyndigheten som har kompetanse til å oppheve et forelegg – bare er ved en aktiv beslutning fra denne myndigheten at en bot kan ettergis eller nedsettes. Dette må sies å følge av gjeldsordningsloven § 4-12 tredje ledd. Dersom det i en frivillig gjeldsordning foreslås hel eller delvis ettergivelse av en bot, må det derfor avventes en avklaring med påtalemyndigheten før frivillig gjeldsordning kan komme i stand. Dersom påtalemyndigheten ikke ettergir boten, vil alternativene være å endre det frivillige forslaget til å gå ut på at boten skal dekkes fullt ut, eller å begjære tvungen ordning, slik at retten kan avgjøre spørsmålet med hjemmel i gjeldsordningsloven § 4-8 (h).
Departementet har kommet til at det bør foretas en presisering i lovteksten for å skape klarhet på dette punkt, jf. utkastet til endring i § 4-12 første og fjerde ledd.