7 Låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden

7.1 Innledning

Den som er under gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven kan ikke stifte ny gjeld uten kreditorenes samtykke, idet dette antas å kunne komplisere forhandlingene og redusere mulighetene for å komme frem til en gjeldsordning. Det kan imidlertid i denne perioden både være behov for refinansiering av eldre gjeld, opptak av boliglån, finansiering av reparasjon av bolig, nødvendige transportmidler mv. Departementet foreslo i høringsnotatet at regelen bør endres slik at det er tilstrekkelig med samtykke fra namsmannen for å foreta låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden. Begrunnelsen var hovedsakelig at det kan være upraktisk å måtte innhente et positivt samtykke fra samtlige kreditorer i slike tilfeller.

7.2 Gjeldende rett

Gjeldsordningsloven § 3-5 bokstav (d) lyder slik:

«Skyldneren plikter i gjeldsforhandlingsperioden:

• (d) å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.»

Det foreligger således en adgang til å stifte gjeld med kreditorenes samtykke i denne perioden. Dette er i hovedsak begrunnet med at man ikke har ønsket å hindre låneopptak i forbindelse med refinansiering eller mindre og forsvarlige låneopptak til nødvendighetsvarer eller tjenester.

Forbudet mot å oppta ny gjeld i gjeldsforhandlingsperioden gjelder kun «stiftelse» av gjeld, slik at bestemmelsen ikke vil ramme bestilling av telefonabonnement, strømabonnement eller andre ytelser som normalt betales etterskuddsvis. Heller ikke ubetalt restskatt, TV-lisens, eventuell årsavgift på bil mv. er ment å skulle omfattes av forbudet. Opptak av boliggjeld, refinansiering av gammel gjeld, avtale om en håndverkstjeneste eller kjøp på postordre mot etterskuddsvis betaling vil imidlertid omfattes og dermed nødvendiggjøre kreditorenes samtykke. Det samme gjelder låneopptak fra privatpersoner, studielån, belastninger på eventuelle kredittkort eller bruk av såkalt «lønnskontokreditt». Det presiseres også at forbudet bare gjelder i forhandlingsperioden, ikke i gjeldsordningsperioden.

7.3 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å forenkle avgjørelsen av om lån skal kunne opptas under gjeldsforhandlingene ved at avgjørelsesmyndigheten flyttes fra kreditorfellesskapet til namsmannen. Forslaget lød slik:

§ 3-5 Skyldnerens plikter i gjeldsforhandlingsperioden

Skyldneren plikter i gjeldsforhandlingsperioden:

• (d) å ikke stifte ny gjeld uten etter namsmannens samtykke, eller foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorene.

7.4 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene stilte seg positive til endringen som ble foreslått.

Følgende instanser støtter forslaget slik det er: Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Lånekassen, Advokatforeningen, Skattedirektoratet, Juss-Buss, JURK, Norske Inkassobyråers forening, Gjeldsoffer-Alliansen, Trondheim politidistrikt - namsfogden, Rogaland politidistrikt og Øst-Finnmark politidistrikt.

Følgende instanser støtter forslaget under visse forutsetninger eller med visse reservasjoner:

Statens Innkrevingssentral mener at det også bør sies noe om i hvilke tilfeller namsmannen kan akseptere låneopptak. Det samme mener Pensjonskasseforeningene, som i tillegg går inn for at det skal innhentes uttalelse fra kreditorene før låneopptak kan aksepteres. Også Finansieringsselskapenes Forening mener at eksisterende kreditorer bør uttale seg før låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden tillates. Husbanken støtter forslaget, men peker på at låneopptaket ikke må medføre at kreditorene får dårligere dekning enn de ellers ville ha fått. Vestfold politidistrikt forutsetter at det ikke må bli namsmannens oppgave å bistå med å få til refinansiering mv. Follo politidistrikt stiller seg positive til forslaget dersom det innføres en beløpsgrense for hvilke låneopptak namsmannen kan samtykke til. Det samme mener Regionalt kompetansesenter. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt støtter forslaget under forutsetning av at det presiseres i loven at låneopptaket kun gjelder bolig eller nødvendige varer eller tjenester. Også Romerrike politidistrikt støtter forslaget dersom det gis retningslinjer for når låneopptak skal innvilges. Nordmøre politidistrikt er skeptisk til forslaget, men mener at namsmannen kan gi samtykke i «særskilte tilfeller».

Følgende instanser går mot forslaget: Namsfogden i Oslo, Politidirektoratet, Asker og Bærum politidistrikt, som viser til at et låneopptak kan inkorporeres i forslaget til frivillig gjeldsordning. Samtidig pekes det på at en mulig løsning kan være at kreditorene forelegges spørsmålet om låneopptak, men anses for å ha godtatt dette ved å unnlate å svare (slik som ordningen er for forslag til frivillig gjeldsordning, jf. lovens § 4-12 tredje ledd annet punktum).

FNH/Sparebankforeningen går imot forslaget dersom det er tale om reelt sett å øke skyldnerens gjeldsvolum. Samtykkekompetansen bør da forbli hos de som de facto vil bære byrden ved låneopptaket, nemlig kreditorene. Forslaget støttes dersom det er tale om refinansiering eller kortsiktig mellomfinansiering av bolig. Østfold politidistrikt støtter også forslaget så lenge det er tale om mindre beløp, men peker samtidig på at det må avklares hvordan slik gjeld skal behandles i gjeldsordningsperioden. Hordaland politidistrikt er skeptisk til forslaget.

7.5 Departementets vurdering

Departementet har kommet til at forslaget bør videreføres, dog med noen justeringer i forhold til forslaget i høringsnotatet. Departementet tar utgangspunkt i at skyldnere som er under gjeldsforhandling i alminnelighet ikke har noe legitimt behov for å stifte ny gjeld i gjeldsforhandlingsperioden. Det antas videre at stiftelse av ny gjeld etter omstendighetene likevel kan framstå som både nødvendig og fornuftig, også om det skjer under gjeldsforhandlinger. Det tenkes her særlig på lån til bolig eller strengt nødvendig inventar. Også lån til transportmidler til bruk i arbeid kan være aktuelt. Etter gjeldende rett må skyldneren da innhente samtykke fra samtlige kreditorer. Dette betyr i praksis at hver enkelt kreditor må kontaktes og avgi et positivt samtykke til forespørselen. I saker med mange kreditorer vil dette kunne medføre svært mye arbeid. Det kan også tenkes at enkelte kreditorer ikke vil bry seg om en slik henvendelse, eller nekte på grunnløs eller usaklig basis. Noe låneopptak kan etter gjeldende rett heller ikke da komme i stand.

Enkelte høringsinstanser har fremholdt at det ikke er behov for en bestemmelse som foreslått, idet et evt. låneopptak kan inkorporeres i forslaget til gjeldsordning. På denne måten kan kreditorene også ta stilling til forespørselen om låneopptak. Departementet antar imidlertid at det lett kan oppstå behov for å avklare spørsmålet om låneopptaket før, eller uavhengig av forslaget til gjeldsordning.

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen går imot forslaget dersom det er tale om å øke gjeldsvolumet totalt sett og mener at samtykkekompetansen da bør ligge hos de som må bære byrden ved låneopptaket. Departementet er i prinsippet enig i denne betraktningen, men vil her peke på at det kun er tale om låneopptak til å dekke strengt nødvendige utgifter til bolig, inventar, reparasjoner, transportmidler, nødvendig i arbeid osv. Dette er utgifter som likevel måtte ha vært dekket av skyldnerens midler på en eller annen måte og som derfor i praksis ikke vil belaste evnen til dividendebetaling. Opptak av boliglån kan tvert imot redusere skyldnerens boutgifter betraktelig i forhold til å leie bolig.

Flere høringsinstanser har imidlertid påpekt at det kan være behov for nærmere retningslinjer for når lån kan innvilges under gjeldsforhandlingene. Departementet er enig i dette og mener at de sentrale grunnene for slike låneopptak bør nevnes i lovteksten. Akseptable låneformål vil først og fremst være refinansiering av eldre gjeld samt kjøp av bolig. Det bør også være adgang til å oppta mindre lån til innkjøp eller reparasjon av nødvendighetsgjenstander. Videre bør det presiseres at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av låneopptaket. Denne vurderingen bør gjøres både i forhold til gjeldsordningen som skal etableres og skyldnerens økonomiske bæreevne. Departementet finner ikke grunn til å foreslå en absolutt beløpsgrense for slike låneopptak slik enkelte høringsinstanser har gått inn for, idet grensen for hva som vil være forsvarlig i en slik situasjon vil kunne variere sterkt både med hensyn til låneformålet og skyldnerens personlige økonomi.

Det foreslås etter dette at § 3-5 bokstav (d) endres slik at det er tilstrekkelig med namsmannens samtykke ved låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden. Dette vil foruten å gi en effektiviseringsgevinst også medføre at det blir en offentlig kontroll med vurderingen. Dette vil gi skyldneren bedre rettsikkerhet ved at en nektelse vil kunne påklages etter de alminnelige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Skyldneren vil også bli skånet for mulige grunnløse eller sjikanøse nektelser fra kreditorene.