20 Merknader til de enkelte bestemmelsene

20.1 Merknader til lovforslagets del I om endringer i dekningsloven

Til § 2-7

I første ledd nytt tredje punktum foreslås det en hjemmel for å fastsette forskrift om satser for beregningen av nødvendige utgifter til livsopphold etter første ledd første punktum. Formålet med bestemmelsen er å sikre et felles grunnlag for skjønnsutøvelsen på dette området. Satser fastsatt med hjemmel i bestemmelsen vil være utgangspunkt for vurderingen av hva som anses nødvendig for livsopphold. I hver sak må det vurderes om det foreligger forhold som taler for å fravike satsene, opp eller ned.

20.2 Merknader til lovforslagets del II om endringer i gjeldsordningsloven

Til § 1-3

Det er tilføyd et nytt tredje ledd i § 1-3 som medfører at det skal stilles mindre krav til skyldnerens egenforsøk enn etter gjeldende rett. Hensikten med bestemmelsen er først og fremst å hindre at saker som ikke egner seg for utenrettslig løsning likevel skal måtte gjøres til gjenstand for dette. Dessuten er bestemmelsen ment å understreke at en skyldner som av ulike årsaker ikke bistås av kommunen, ikke skal bli avkrevd et egenforsøk dersom det er små muligheter for at dette vil lykkes.

Til § 1-4

I § 1-4 annet ledd bokstav (b) er det tilføyd et nytt annet punktum. Den nye bestemmelsen gir rettsansvenderen større mulighet til å se bort fra treårsregelen i første punktum i de tilfeller igangsetting av en gjeldsordningsprosess kan antas å være et viktig ledd i rehabiliteringen av en tidligere lovbryter. Bestemmelsen vil for eksempel kunne komme til anvendelse for en nylig løslatt person som ønsker å komme seg vekk fra sin kriminelle fortid og etablere seg på bolig- eller arbeidsmarkedet, men som hindres av en uordnet gjeldssituasjon.

Nytt § 1-4 fjerde ledd inneholder særvilkårene for søkere fra utlandet. Hvorvidt skyldneren skal regnes som bosatt i utlandet i forhold til gjeldsordningsloven må i tvilstilfelle avgjøres av namsmannen. Det sentrale vilkåret vil være at skyldneren har sin faste bopel og sitt faste oppholdssted utenfor Norges grenser. Folkeregistrering, skatte- eller trygdemessig bopel vil være momenter ved denne vurderingen.

Hovedvilkåret, bokstav (a) er at saken må la seg betryggende opplyse når det gjelder skyldnerens økonomiske situasjon, herunder både inntekter, utgifter, gjeld og formue. Forholdene må dokumenteres i nødvendig grad etter namsmannens bestemmelse. Dersom det kreves oversettelse av dokumenter, for eksempel registerutskrifter, må skyldneren sørge for det.

Skyldneren skal som hovedregel ikke ha gjeld til utenlandske kreditorer. Dersom det foreligger slik gjeld av betydning, må denne således søkes innfridd før søknad leveres (bokstav b).

Skyldneren må som hovedregel heller ikke eie bolig eller andre formuesgoder av større verdi. Bare dersom forholdene er svært enkle og oversiktelige kan gjeldsforhandling likevel åpnes i slike tilfeller (bokstav c).

Til § 1-6

Bestemmelsen er endret som følge av endring i loven bestemmelsen viser til.

Til § 2-1

Hovedregelen i første punktum er en tilpasning av dagens bestemmelse til omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet 1. januar 2006. Med den alminnelige namsmannen siktes det til det lensmannskontoret, den politistasjonen eller den namsfogden som ivaretar de sivile rettspleiegjøremålene i kommunen. Tilknytningen til kommunen er dessuten nyttig i den nærmere reguleringen av hvilken tingrett namsmannen hører under. Det vil følge av bestemmelsen at det er skyldnerens bostedskommune som er avgjørende for hvilken «gjeldsordningsnamsmann» vedkommende skal fremsette søknaden for, også der gjeldsordningssakene er samlet hos én namsmann for flere namsmannsdistrikter.

Nytt annet punktum åpner for at én namsmann utpekes som rette vedkommende til å behandle søknader om gjeldsordning for flere namsmannsdistrikter. Kravet om at namsmannsdistriktene må høre til samme politidistrikt, er en naturlig følge av politi- og lensmannsetatens oppbygging. Forslaget legger myndigheten til Kongen. Det vil være naturlig at Kongen delegerer myndigheten til Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for politi- og lensmannsetaten og ikke til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig for gjeldsordningsloven. Justis- og beredskapsdepartementet vil kunne delegere myndigheten videre til Politidirektoratet.

Det er den namsmannen som søknaden skal fremsettes for, som skal stå for den videre saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven. I den forbindelse vil denne namsmannen kunne opptre i andre namsmannsdistrikter innenfor «gjeldsordningsdistriktet». Begrensningene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 i adgangen til å opptre i andre namsmannsdistrikter vil forutsetningsvis ikke gjelde. I hvilken grad namsmannen skal rekvirere bistand fra andre namsmenn i «gjeldsordningsdistriktet», må overlates til praksis, eventuelt til overordnet nivå i politi- og lensmannsetaten å gi nærmere retningslinjer for.

Etter dagens ordning er det som hovedregel samme namsmann som behandler søknader om gjeldsforhandling og begjæringer om utlegg og annen tvangsfullbyrdelse mot skyldneren. Da gjeldsordningsloven ble vedtatt i 1992, bidro dette til at namsmannen hadde nødvendig informasjon for å håndtere forholdet mellom gjeldsordningssaken og tvangsfullbyrdelse på riktig måte, jf. f.eks. gjeldsordningsloven § 3-4 første ledd bokstav d om at det ikke kan tas utlegg i gjeldsordningsperioden, og § 3-4 femte ledd, jf. § 3-3 annet ledd, om at lønnstrekk som hovedregel skal opphøre og eventuelt erstattes av et trekk til fordel for kreditorfellesskapet. I dag kan dette informasjonsbehovet ivaretas gjennom det felles, elektroniske saksbehandlingssystemet for Statens innkrevingssentral og de alminnelige namsmennene (SIAN).

I utgangspunktet bør en se hen til domssognene når en samler gjøremål innen den sivile rettspleien på grunnplanet for flere kommuner. Med domssogn siktes til landets inndeling i rettskretser for tingrettene, jf. domstolloven § 22. Dersom namsmannsdistriktene ligger i samme domssogn, kan både namsmannen og skyldneren forholde seg til tingretten for det domssognet som de omfattes av, når det gjelder tingrettens oppgaver i gjeldsordningssakene. Det vil imidlertid være uheldig å lovfeste et krav om at namsmannsdistriktene skal ligge i samme domssogn. Mange steder er forholdet mellom domssognene og politidistriktene slik at et slikt krav ville hindre en påkrevd samling av gjeldsordningssakene. Det trengs imidlertid en regel om hvilken tingrett som er rette vedkommende i tilfeller der en namsmann har gjeldsordningssaker for skyldnere som er bosatt i kommuner i forskjellige domssogn, jf. forslaget om en tilføyelse i § 2-7.

Nytt tredje punktum åpner for at en eller flere namsmenn kan utpekes til å behandle søknader fra skyldnere som på søknadstidspunktet ikke bor i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd.

Til § 2-7

I de fleste tilfeller vil skyldneren være bosatt i samme domssogn som namsmannen har kontor i. I så fall er det tingretten for dette domssognet som er rette vedkommende for tingrettens oppgaver etter gjeldsordningsloven.

Allerede i dag er det imidlertid namsmannsdistrikter som dekker kommuner som ligger i forskjellige domssogn, f.eks. Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor og Indre Vestfold lensmannskontor. Ved en samling av gjeldsordningssakene hos utpekte namsmenn vil det bli flere slike tilfeller. Valget står da mellom tingretten for den kommunen der skyldneren bor, og tingretten for den kommunen der namsmannen har kontor. Av hensyn til skyldneren er den førstnevnte løsningen valgt. I motsatt fall kan avstanden mellom bopel og tingrett bli meget stor.

Løsningen i § 2-7 vil forutsetningsvis også gjelde for hvilken tingrett som skal behandle et forslag om tvungen gjeldsordning, jf. § 5-1 annet ledd.

Til § 3-4 femte ledd

Bestemmelsen innebærer at utleggstrekk for skatte- og avgiftskrav som løper på tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling, vil opphøre på samme måte som trekk for annen gjeld.

Paragraf 3-4 femte ledd henviser til skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 4-8 bokstav c . Henvisningen var opprinnelig rettet mot de kravstyper som var opplistet i forskrift gitt med hjemmel i § 4-8 bokstav c, jf. forskrift 8. desember 1992 nr. 1083. Denne ble senere etterfulgt av forskrift 10. januar 1997 nr. 14 (begge fremmet av Finansdepartementet).

Da gjeldsordningsloven ble revidert med virkning fra 1. juli 2003, ble det under stortingsbehandlingen bestemt at skatte- og avgiftskrav ikke lenger skulle gis prioritet i forhold til andre krav. Forskriften fra 1997 (som inneholdt listen over skatte- og avgiftskrav) ble dermed opphevet i sin helhet. Den nevnte henvisningen i § 3-4 femte ledd ble ved en inkurie ikke endret etter stortingsbehandlingen. Det må likevel være klart at henvisningen i § 3-4 heller ikke kan anses å gjelde den type skatte- og avgiftskrav som nå er nevnt i § 4-8 første ledd bokstav c. Bestemmelsen i § 3- 4 femte ledd gjelder etter sin ordlyd utleggstrekk som bestod på åpningstidspunktet (jf. uttrykket «opphører å gjelde»), mens § 4-8 første ledd bokstav (c) omhandler krav som er oppstått etter åpning. Disse kan det ikke ha vært nedlagt trekk for før åpning. Ved at § 3-4 femte ledd ikke lenger skal omfatte skatte- og avgiftskrav, korrigeres denne feilen.

Til 3-4 sjette ledd

Det er tilføyd et nytt sjette ledd i § 3-4 som skal sikre at skyldnere som søker om gjeldsforhandling fra utlandet kommer i samme stilling overfor kreditorene som ordinære søkere. For gjeldsforhandlingsperiodens del medfører dette at kreditorene ikke kan kreve eller motta betaling, foreta motregning, tvangsrealisere eiendom osv., jf. gjeldsordningsloven § 3-4. Paragrafen gjelder riktignok generelt, og gjør intet unntak for skyldnere som bor utenfor Norge, men det vil være opplysende for kreditorene å klargjøre at § 3-4 også skal gjelde skyldnere i utlandet.

Til § 3-5

Det er foretatt en endring i bokstav (d), som overfører kompetansen til å gi samtykke til gjeldsstiftelse under gjeldsforhandlingene fra kreditorene til namsmannen. Slikt samtykke skal bare gis til særskilte formål nevnt i loven, og etter en vurdering av forsvarligheten av låneopptaket. Det skal herunder både vurderes om låneopptaket er forsvarlig i forhold til skyldnerens betalingsevne, og om det er forenlig med gjeldsordningen som er under etablering. Slikt låneopptak vil være mest aktuelt i forbindelse med anskaffelse, evt. bytte av bolig ved såkalt Startlån fra kommunen, når dette inngår som ledd i gjeldsordningen. Det kan også være aktuelt med lån til nødvendig reparasjon av bolig, eller bil som skal beholdes, anskaffelse av inventar eller andre strengt nødvendige varer eller tjenester som ikke kan utsettes. Typiske eksempler vil være strengt påkrevet reparasjon av bolig, erstatning av defekte hvitevarer etc.

Låneopptaket må iht. nytt annet ledd være forsvarlig i forhold til skyldnerens økonomiske situasjon. Namsmannen må således gjøre en vurdering av vedkommendes betalingsevne etter at lånet evt. er opptatt. Samtidig må det vurderes om låneopptaket er forenlig med gjeldsordningen, slik denne vil bli foreslått. Betjeningen av gjelden må medtas i forslaget, men da som en utgift, for eksempel boutgift. Lånet skal betjenes i henhold til avtalen, altså normalt gis full dekning. Namsmannens beslutning vil kunne påklages av skyldneren etter de alminnelige reglene om dette i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Det vil ikke være hensiktsmessig at kreditorene gis klageadgang. Disse kan evt. protestere på forslaget til gjeldsordning.

Til § 4-3

I nytt annet ledd første punktum foreslås det en hjemmel for å fastsette forskrift om satser for beregningen av nødvendige utgifter til livsopphold etter første ledd første punktum. Formålet med bestemmelsen er å sikre et felles grunnlag for skjønnsutøvelsen på dette området. Satser fastsatt med hjemmel i bestemmelsen vil være utgangspunkt for vurderingen av hva som med rimelighet trengs til livsopphold. I hver sak må det vurderes om det foreligger forhold som taler for å fravike satsene, opp eller ned.

Til § 4-8

Bestemmelsen i første ledd bokstav (a) tredje punktum medfører at visse krav som er sikret ved legalpant i bolig som skal beholdes, gis full dekning. Betalingsforslaget må i slike tilfeller tilpasses slik at det blir rom for å dekke kravet ved siden av rentebetjening av boliggjelden og andre boligutgifter.

I første ledd bokstav (c) reguleres behandlingen av skatte- og avgiftskrav oppstått etter åpning av gjeldsforhandling. Hovedregelen er at slike krav ikke inngår i gjeldsordningen og dermed må dekkes fullt ut. Dersom det har oppstått restskatt uten at skyldneren har hatt noen fordel av for lavt forskuddstrekk skal restskatten kunne betales fra midlene som er avsatt til dividende (annet bokstavledd).

Nedsettelse av straffebøter er regulert i første ledd bokstav (h) første punktum, hvoretter bøter ilagt ved dom må dekkes fullt ut eller i henhold til benådningsvedtak.

Til § 4-12

Første ledd tredje punktum er endret som følge av endringen i samme paragrafs fjerde ledd, hvor det presiseres at påtalemyndigheten som kreditor for bøter ikke kan anses å ha vedtatt en frivillig gjeldsordning ved passivitet.

Fjerde ledd annet punktum presiserer at det i forbindelse med en frivillig gjeldsordning må et aktivt samtykke til fra påtalemyndigheten før en bot kan anses helt eller delvis ettergitt. Bestemmelsen er ment som en klargjøring, og endrer ikke gjeldende rett. Påtalemyndigheten gir sitt samtykke ved opphevelse av det aktuelle forelegget, og eventuell utferdigelse av et nytt forelegg med redusert beløp.

Til § 5-2

Bestemmelsen forbyr norske kreditorer å søke dekning for bortfalt gjeld eller større dekning enn det gjeldsordningen går ut på hos gjeldsordningsskyldnere som bor i utlandet og som er underlagt en «norsk» gjeldsordning. En kreditor hjemmehørende i Norge vil være underlagt norsk jurisdiksjon også når det gjelder handlinger utført i utlandet eller fra utlandet. Formuleringen «søkes inndrevet» er også ment å skulle omfatte overdragelse en fordring som deltar i en gjeldsordning eller er bortfalt etter utløpet gjeldsordning til en samarbeidspartner i et annet land med sikte på inndrivelse.

Bestemmelsen i annet punktum skal sikre tilbakebetalingsplikt for kreditorer som i utlandet får inndrevet gjeld som er slettet i en norsk gjeldsordning. Den er også ment å skulle ha preventiv virkning.

Til § 6-2

Bestemmelsen i første ledd tredje og fjerde punktum regulerer hvordan tilgodebeløp ved skatteavregningen skal behandles under en gjeldsordning. Reglene er bygd på de samme prinsipper som tilsvarende regler for behandling av restskatt, jf. kommentarene foran til § 4-8 første ledd (c).

Til § 6-3

Bestemmelsen har fått en tilføyelse på bakgrunn av en inkurie ved lovendringen i 2002.

20.3 Merknader til lovforslagets del III om endring i forbrukertvistloven

Til § 11

Bestemmelsen om stevningsfrist for vedtak fra forbrukertvistutvalget i første ledd første punktum er endret fra fire uker til én måned for å bringe denne fristen i samsvar med den alminnelige ankefristen, jf. tvisteloven § 29-5 første ledd.

20.4 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

I lovforslagets del III nr. 1 er det foreslått at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet tar sikte på at loven kan tre i kraft 1. januar 2014.

I lovforslagets del III nr. 2 er det foreslått enkelte overgangsregler til endringene i gjeldsordningsloven. Som utgangspunkt og hovedregel skal endringene ikke gis tilbakevirkende kraft, og således bare gjelde i saker hvor gjeldsforhandling åpnes etter ikrafttredelsen. Det er foreslått enkelte unntak fra dette.

I henhold til a) vil endringene i § 3-4 femte ledd om at utleggstrekk for skatte- og avgiftskrav skal opphøre i gjeldsforhandlingsperioden, også gjelde for saker hvor denne perioden er kommet i gang når ikrafttredelse skjer. Trekket vil da måtte opphøre for den resterende del av gjeldsforhandlingsperioden. Samme prinsipp vil gjelde for bestemmelsen i § 3-5 (d), hvoretter namsmannen kan samtykke i låneopptak dersom ikrafttredelse har skjedd i forhandlingsperioden.

I henhold til b) vil enkelte bestemmelser om innholdet i forslaget til gjeldsordning gjelde også når ikrafttredelse skjer etter åpning, dersom forsalget ikke er utsendt, eller eventuell tvungen ordning ikke er begjært.

I henhold til c) vil enkelte forslag angående endring av gjeldsordning gjelde dersom ikrafttredelse skjer i løpet av gjeldsordningsperioden.

I lovforslagets del III nr. 3 er det foreslått at Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.