19 Økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvenser

Forslaget i § 1-3 om å begrense kravene til egenforsøk, kan føre til noe økt pågang på namsmyndighetene. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste dette nærmere.

Forslaget i § 3-4 femte ledd om fjerning av utleggstrekk for skatte- og avgiftskrav i gjeldsforhandlingsperioden vil medføre noe enklere saksbehandling og noe mindre arbeid for namsmannen i en del saker. For skatte- og avgiftsmyndighetene vil forslaget kunne bety noe mindre innbetalinger av skattegjeld i gjeldsforhandlingsperioden.

Forslaget om at namsmannen skal kunne tillate gjeldsopptak i gjeldsforhandlingsperioden vil kunne medføre noe merarbeid ved at hensiktsmessigheten av låneopptak må vurderes. Det er imidlertid grunn til tro at dette spørsmålet vil melde seg så vidt sjeldent at endringen ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for namsmannen. Endringen her vil også kunne lede til noen flere klager til tingrettene over avslag på søknad om gjeldsstiftelse.

Forslaget om å åpne for søknader fra utlandet vil mest sannsynlig få administrative og økonomiske konsekvenser som foranlediger behov for økte stillingsressurser dersom behandlingen av disse sakene blir lagt til en bestemt driftsenhet. Dersom saksbehandlingen spres på flere driftsenheter vil det neppe være behov for ekstra ressurstilgang, idet saksantallet når det gjelder åpnede saker må antas å bli moderat. Det er imidlertid vanskelig på det nåværende tidspunkt å anslå hvor mange saker som vil komme fra søkere utenfor Norge. Ressursbehovet har også sammenheng med hvor streng praktisering det legges opp til.

Innføring av standardiserte satser vil sannsynligvis føre til en viss forenkling av namsmennenes saksbehandling i utleggssaker, ved at det blir klart hvilket beløp man skal ta utgangspunkt i ved vurdering av hvor mye som skal trekkes. Etablering av standardiserte satser kan føre til en midlertidig økning av saker hvor en av partene begjærer om endring av utleggstrekket. Selv om satsene ikke gjøres bindende for etablerte trekk, er det mulig at namsmennene og domstolene vil se hen til de nye satsene i sin vurdering i endringssaker, ettersom det ikke gjelder noen bindende satser etter dagens regelverk. Dette kan føre til at det kan blir begjært endring i saker hvor trekket avviker mye fra nye satser.

Standardiserte satser vil gi større grad av forutberegnelighet for både skyldnere og kreditorer når det gjelder hvor stort trekk som vil bli pålagt ved utlegg. Alle namsmenn vil da benytte samme sats som utgangspunkt for skjønnsutøvelsen.

For gjeldsordningssakene vil det bli etablert en overgangsordning som gjør at de administrative konsekvensene blir minst mulig. Det er mulig at det kan bli en opphopning av saker forut for etablering av nye satser fordi skyldnere vil ønske å få en ordning etablert etter gamle satser.

En midlertidig økning av antall endringssaker og antall gjeldsordningssaker kan ha økonomisk betydning for namsmennene. Endringene antas imidlertid ikke å være større enn at kostnadene må dekkes innenfor hver institusjons budsjett.

Nivået på standardiserte satser vil ha innvirkning på skyldnerens økonomi, og på statens og andre kreditorers inntekter. Nye satser må gi en god balanse mellom skyldnerens behov for en forsvarlig levestandard, og hensynet til at kreditorene skal få dekket sine krav. Dette vil bli grundig vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrift.