14 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 66 nytt annet ledd

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 9.5. Annet ledd oppretter en skal-regel i forbindelse med utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse. I alle saker om utvisning, skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering i medhold av utlendingsloven § 70. Bestemmelsen gjennomfører returdirektivet artikkel 11 (1) (a) og (b). Utgangspunktet i § 90 sjette ledd er at vedtak iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en fastsatt frist. Dersom utlendingen ikke overholder denne fristen, skal han utvises i medhold av § 66 annet ledd. Etter bokstav b skal utlendinger likeledes utvises der vedkommende ikke er gitt en frist for frivillig retur i medhold av § 90 sjette ledd bokstav a, b eller c.

Til § 71 annet ledd annet punktum

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 9.5. Annet ledd annet punktum senker nedre grense for innreiseforbudets lengde fra to til ett år. Direktivet oppstiller en streng utvisningsregel for mindre oversittelser av en utreisefrist, og det kan således være rimelig å ilegge et innreiseforbud med ett års varighet.

Til § 90 sjette til ellevte ledd

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 6.5. Sjette ledd første punktum endrer gjeldende bestemmelse ved at vedtak iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en nærmere fastsatt frist. Gjeldende bestemmelse åpner i tillegg for iverksettelse med en gang. Dette alternativ er strøket for å synliggjøre retten til en periode for frivillig retur. Hovedregelen er således at alle utlendinger skal få en periode for frivillig retur. Annet punktum er ny og oppstiller tidsrammen for perioden som er sju til tretti dager. Tredje punktum åpner for at det kan settes en lengre periode enn tretti dager. For selve vurderingen av om perioden for frivillig retur bør forlenges, vises det til kapittel 6.5. I tillegg åpner bestemmelsen for å gjøre unntak fra retten til en periode for frivillig retur når ett av vilkårene i bokstav a til f kommer til anvendelse. Bokstav a gjelder når det er fare for at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket. Det må i denne sammenheng foretas en konkret helhetsvurdering med utgangspunkt i § 106 a. Bokstav b åpner for umiddelbar iverksetting når en søknad er avslått som åpenbar grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger. Det må her være en årsakssammenheng mellom de opplysninger utlendingen fremsetter og avslaget på søknaden. Bokstav c omhandler tilfeller hvor utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser. Bokstav d gjelder i saker som faller inn under Dublin II-forordningen, hvor utlendingen sendes til et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet. Bokstav e gjelder bortvisning og utvisning ved Schengen-yttergrense. Utlendingen må være stanset ved grensen eller i forlengelsen av den reisen hvor han faktisk krysset yttergrensen, for eksempel på den videre bussturen i etterkant av den ulovlige yttergrensepasseringen. Bokstav f omhandler utvisning som følge av ilagt straff eller særreaksjon. Utlendingsloven § 66 første ledd bokstav f er ikke nevnt, siden persongruppen allerede omfattes av bokstav c. I tillegg omfattes utvisning i medhold av nye § 66 annet ledd.

Sjuende ledd viderefører i all hovedsak gjeldende rett. Det tilføyes imidlertid en adgang for politiet til å uttransportere utlendinger som ikke er gitt en utreisefrist. Ordningen med at beslutninger som gjelder iverksettelse ikke anses å være enkeltvedtak videreføres.

Åttende ledd begrenser adgangen til å uttransportere enslige mindreårige til familiemedlemmer, utnevnt verge eller til et annet forsvarlig omsorgstilbud. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a, slik at alle de tre alternativene må utgjøre et forsvarlig omsorgstilbud. Bestemmelsen oppstiller en ekstra rettssikkerhetsgaranti for denne persongruppen. Åttende ledd gjennomfører direktivet artikkel 10 (2). Det åpnes for at det kan gis nærmere regler i forskrift.

Niende ledd gir en adgang til å gi regler i forskrift om fastsettelsen av en periode for frivillig retur. I tillegg kan det i forskrift gis nærmere regler om et system for kontroll av tvangsreturer. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 8 (6).

Tiende og ellevte ledd viderefører nåværende sjuende og åttende ledd i sin helhet.

Til § 92 første ledd annet punktum

I første ledd annet punktum inntas «første ledd» etter henvisningen til § 66. Endringen skjer på bakgrunn av at det opprettes et annet ledd i utvisningsbestemmelsen i utlendingsloven § 66. Det må således presiseres at retten til fritt rettsråd ikke gjelder i utvisningssaker i henhold til § 66 første ledd bokstav b og c.

Til § 103 første ledd bokstav c

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 4.3.4. Bestemmelsen gjelder undersøkelse av utlendingens person, bolig eller lignende. Det innføres en henvisning i bestemmelsens første ledd bokstav c til ny § 106 a, hvor fare for unndragelse presiseres nærmere.

Til § 104 annet ledd første punktum

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 4.3.4. Bestemmelsen gjelder beslag. Det innføres en henvisning i bestemmelsens annet ledd til ny § 106 a, hvor fare for unndragelse presiseres nærmere.

Til § 105 første ledd bokstav b

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 4.3.4. Bestemmelsen gjelder meldeplikt og bestemt oppholdssted. Det innføres en henvisning i bestemmelsens første ledd bokstav b til ny § 106 a, hvor fare for unndragelse presiseres nærmere.

Til § 106 første ledd bokstav b

Det vises til de alminnelige motivene kapittel 4.3.4. Bestemmelsen gjelder pågripelse og fengsling. Det innføres en henvisning i bestemmelsens første ledd bokstav b til ny § 106 a, hvor fare for unndragelse presiseres nærmere.

Til § 106 tredje ledd annet og tredje punktum

Det vises til de alminnelige motivene i kapittel 11.1.5. Annet og tredje punktum er nye. Annet punktum gjennomfører direktivet artikkel 15 (5) og (6). Bestemmelsen snevrer inn adgangen til å fengsle utover 12 uker i forhold til hovedregelen i første punktum, når fengslingen skjer for å forberede eller gjennomføre en utsendelse. Manglende samarbeid fra utlendingen vil kunne foreligge når utlendingen ikke bidrar til å klarlegge sin identitet eller når utlendingen for øvrig handler på en slik måte at utsendelsen vanskeliggjøres. Det vil i tillegg være adgang til å fengsle utover 12 uker når norske myndigheter må utsette en utsendelse på grunn av forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Forsinkelsen må skyldes forhold hos et annet land, og ikke unødig sen saksbehandling fra norske myndigheters side. Tredje punktum oppstiller en absolutt skranke for fengsling utover 18 måneder, med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon. Det må således være det straffbare forholdet som har dannet grunnlag for utvisningsvedtaket.

Til § 106 a

Det vises til de alminnelige motivene i kapittel 4.3.4. Bestemmelsen angir forhold og momenter som skal hensyntas i vurderingen av om det foreligger unndragelsesfare. Vurderingen er konkret og må bygge på forhold hos utlendingen. I tillegg må det foretas en helhetsvurdering. Bestemmelsen lister opp ulike alternative momenter som kan være relevante for å avgjøre om fare for unndragelse foreligger. Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. Eksemplene kan alene, eller samlet, utgjøre en fare for unndragelse, men også andre forhold kan ha betydning for vurderingen. Det sentrale er om det foreligger forhold i det konkrete tilfellet som samlet sett kan anses å utgjøre en fare for at utlendingen vil unndra seg. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 3 (7).