3 Kort om returdirektivet

3.1 Systematikken i direktivet

Direktivet skal sikre rettssikkerhet og verdighet i forbindelse med prosessen knyttet til retur av tredjelandsborgere. Samtidig skal direktivet bidra til å løse utfordringen Europa står overfor i forbindelse med ulovlig migrasjon og ulovlig opphold. Systematikken i direktivet kan for overblikkets skyld skisseres som følger: Når en medlemsstat oppdager en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig, skal vedkommende stat utstede et returvedtak. Dette vedtaket skal i utgangspunktet inneholde en periode på mellom sju og tretti dager for frivillig utreise, da det skal tilstrebes at tredjelandsborgere forlater EU eller Schengen-området frivillig. Erfaring tilsier imidlertid at mange tredjelandsborgere ikke reiser frivillig, og direktivet har tatt høyde for dette. Tredjelandsborgeren skal, dersom han ikke reiser frivillig eller hvis han på grunn av fare for unndragelse ikke får muligheten til å reise frivillig, uttransporteres av medlemsstaten. Vedkommende skal samtidig utvises og det skal settes et innreiseforbud som i utgangspunktet gjelder for hele Schengen-området. Endelig regulerer direktivet fengsling av tredjelandsborgere i returøyemed. Direktivet sikrer også prosessuelle rettigheter ved retur. Returvedtak og vedtak om innreiseforbud skal være skriftlige, begrunnede og inneholde informasjon om klageadgangen. Vedtakene kan påklages og medlemsstatene skal sørge for nødvendig rettshjelp. Endelig etablerer direktivet en plikt for medlemsstatene til å ha en nasjonal tilsynsordning i forbindelse med tvangsreturer.

3.2 Kort gjennomgang av direktivet

Returdirektivet består av 5 kapitler med totalt 23 artikler. Kapitlenes hovedinnhold er som følger:

Kapittel I – Generelle bestemmelser

Kapitlet omhandler formålet, anvendelsesområdet, definisjoner og forrangsbestemmelser. Barnets beste, retten til familieliv, helse og vernet mot retur er fremhevet som særlig viktige prinsipper. Direktivet kommer utelukkende til anvendelse hvor en utlending har ulovlig opphold i riket.

Kapittel II – Opphør av ulovlig opphold

Kapitlet omhandler de materielle bestemmelsene som knytter seg til retur. Det skalsom utgangspunkt fattes et vedtak om retur. Det skal videregis en frist for frivillig utreise. Dersom vedkommende ikke reiser frivillig skal det som hovedregel fattes et utvisningsvedtak. Det påhviler også medlemsstatene å sørge for retur av personer som ikke reiser frivillig. Endelig presiseres rutinene foruttransportering av enslige mindreårige.

Kapittel III – Rettssikkerhetsgarantier

Kapitlet stadfester viktige rettssikkerhetsgarantier, rettsmidler og hva som skjer i perioden frem til retur. Vedtakene skal være skriftlige og det er egne regler om adgang til fri rettshjelp.

Kapittel IV – Frihetsberøvelse med henblikk på retur

Direktivet gir, på nærmere bestemte vilkår, adgang til å frihetsberøve utlendinger med ulovlig opphold som skal returneres. Blant annet er den totale lengden på frihetsberøvelsen begrenset oppad til 18 måneder. Forholdene under selve oppholdet reguleres og utlendingens rettigheter defineres. Videre begrenses fengslingsadgangen i saker som omhandler familier og mindreårige.

Kapittel V – Avsluttende bestemmelser

Kapitlet omhandler blant annet rapportering fra Europakommisjonen om overholdelsen av direktivet, implementeringen og ikrafttredelsen.