19 Merknader til de enkelte bestemmelsene

19.1 Merknader til endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

Til § 1-3 nytt annet ledd:

Forslaget er omtalt i kapittel 14.

Flere av bestemmelsene i alkoholloven gjelder kun for alkoholholdig drikk som inneholder over eller under angitt volumprosent alkohol. Endringen i bestemmelsen innebærer at alkoholholdig drikk defineres i ulike grupper basert på drikkens alkoholinnhold, og disse gruppebetegnelsene er i lovforslaget innarbeidet i de relevante bestemmelsene i loven. Avhengig av alkoholinnhold, vil drikker være definert som enten alkoholfri drikk, alkoholsvak drikk, alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 2 eller alkoholholdig drikk gruppe 3. Definisjonene er i samsvar med definisjonene som anvendes i forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften).

Til § 1-5:

Forslaget til endring i første ledd er omtalt i kapittel 8.2 og endringer i tredje ledd er omtalt i kapittel 8.1.

Det presiseres i første ledd at salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak drikk ikke må skje til noen som er under 18 år, jf. også lovens § 1-3 første ledd.

Det gis i tredje ledd hjemmel for departementet til å fastsette i forskrift unntak fra aldersgrensebestemmelsene for personer med fagbrev som selger eller skjenker alkoholholdig drikk. Hvilke fagbrev som gir grunnlag for unntak for alderskravene, vil dermed reguleres i forskrift og ikke direkte i loven som tidligere. Det går fram av bestemmelsen at det er en forutsetning for å kunne gjøre unntak for et fagbrev at fagbrevet har en naturlig sammenheng med salgs- og skjenkevirksomhet og at utdanningen i tilstrekkelig grad må inneholde krav om opplæring i alkohollovgivningen.

Til § 1-7a annet ledd nytt annet punktum:

Endringsforslaget er omtalt i kapittel 5, se særlig kapittel 5.5.3. Forslaget innebærer at kommunen bare kan gi tillatelse til tilvirkning for salg i egen virksomhet dersom slik tilvirkning og salg vil være en del av salgsstedets helhetlige karakter og salgstilbud. Det er med andre ord et krav at tilvirkning og salg skjer innenfor en helhetlig ramme. Dette innebærer både at det må være fysisk nærhet mellom lokalene der tilvirkning og salg skjer, og at gjestene gis tilbud om en totalopplevelse knyttet til sammenhengen mellom råvarer, produksjonsmetode og det komplette tilbudet. Også ved vurdering av om en salgsbevilling skal utvides til å gjelde tilvirkning for salg i egen virksomhet, står kommunen fritt til å vektlegge andre saklige hensyn, på samme måte som ved vurdering av om salgsbevilling skal gis.

Følgende avsnitt fra Ot.prp. nr. 42 (2001-2002) om ny ordning for utvidet skjenkebevilling vil være veiledende for vurderingen så langt det passer:

«Begrepet helhetlig tilbud og karakter har ikke et gitt meningsinnhold. Hva som skal til for at vilkåret er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, kan bevillingsmyndigheten for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen av drikk er egenprodusert, for eksempel at produksjon av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved vurderingen av helheten i tilbudet. Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre må kommunen legge betydelig vekt på at stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produksjon mv. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistingen av vurderingsmomenter er ikke uttømmende. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at produksjon og skjenking av øl og vin kan skje på samme sted. Ordningen er ikke ment å omfatte barer/restauranter hvor en bevillingshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk, og dermed tilby eget «brygg» som en kuriositet, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.

I tillegg til at kommunene skal vurdere helheten i stedets tilbud og karakter, vil alkohollovens alminnelige prinsipper om kommunenes skjønnsutøvelse gjelde også ved vurdering av søknad om slikt tillegg til skjenkebevillingen. En kommune kan på samme måte som ved vurdering av om skjenkebevilling skal gis, legge vekt på andre lovlige hensyn og foreta alkoholpolitiske vurderinger.»

Til § 1-11:

Se nærmere om endringsforslaget i kapittel 12.

Endringene innebærer at bestemmelsene om saksbehandlingsfrister og virkningen av oversittelse av fristen, som i dag er fastsatt i alkoholforskriften § 1-2, tas direkte inn i denne bestemmelsen i alkoholloven. Endringen innebærer derfor ingen endret rettstilstand i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsene ble tatt inn i alkoholregelverket 28. desember 2009 som følge av innføringen av tjenestedirektivet i norsk rett og innebar ingen praktiske endringer i forhold til det som gjaldt før innføring av tjenestedirektivet.

I bestemmelsens første ledd første punktum fastslås at saksbehandlingsfristen for tillatelser etter alkoholloven er fire måneder. Fristen begynner å løpe når all nødvendig dokumentasjon har kommet inn til ansvarlig myndighet. Ved komplekse saker kan fristen forlenges en gang, jf. tjenesteloven § 1-11 første ledd. Saksbehandlingsfristen er en maksimumsfrist (med en viss mulighet for forlengelse) og søknader skal uansett «forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11a.

Første ledd annet punktum fastslår at en oversittelse av saksbehandlingsfristen ikke medfører at tillatelsen skal anses innvilget, slik hovedregelen ellers er etter tjenesteloven § 11 annet ledd.

Til § 1-14 første ledd:

Endringsforslaget er omtalt i kapittel 10. Bestemmelsen endres slik at hjemmelen også omfatter mulighet til å gi forskrifter om plikt for bevillingsmyndighetene, herunder kommunene, og den som har tillatelse til avgiftsfritt salg på flyplass til å avgi statistiske opplysninger til SIRUS.

Til § 1-16 nytt tredje ledd:

Endringsforslaget er nærmere omtalt i kapittel 9. Bestemmelsen var i høringsnotatet foreslått som ny § 1-17.

Endringen innebærer at søksmål om gyldigheten av enkeltvedtak etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3, 4 og 7, hvor Fylkesmannen har fattet vedtak etter klage i henhold til § 1-16, kan rettes enten mot den kommunen som har fattet vedtak i første instans og dette vedtaket eller mot vedtak fattet av Fylkesmannen som klageinstans.

Det kan ikke rettes søksmål mot begge vedtakene. Dersom det rettes søksmål mot kommunenes vedtak og dette kjennes ugyldig, må kommunen fatte nytt vedtak i saken og Fylkesmannens vedtak vil falle bort. Dersom det rettes søksmål mot Fylkesmannens vedtak og dette kjennes ugyldig, vil Fylkesmannen enten måtte fatte nytt vedtak om at kommunens vedtak opprettholdes og hvor feil repareres, eller oppheve kommunens vedtak og sende det tilbake for helt eller delvis ny behandling. Fylkesmannen skal i bevillingssaker som hovedregel oppheve vedtaket og sende tilbake til kommunen for ny behandling.

Adgangen til å rette søksmål mot kommunen gjelder bare gyldighetsspørsmålet, erstatningssøksmål må rettes mot den instans som har foretatt den påstått erstatningsbetingende handlingen.

Endringen innebærer at rettstilstanden mht. hvem søksmål kan rettes mot blir som tidligere, dvs. før ny tvistelov trådte i kraft.

Til § 2-1 første ledd:

Endringsforslaget er omtalt i kapittel 5. Bestemmelsens ordlyd endres for å presisere at en utvidelse av salgsbevilling til å gjelde tilvirkning, ikke automatisk gir rett til innførsel. Utvidelse av salgsbevilling til å gjelde innførsel må gis eksplisitt.

Til § 3-1:

Bestemmelsen er endret både for å åpne for tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk gruppe 1 for salg i egen virksomhet og for at Vinmonopolet kan besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av slik drikk. Se nærmere om endringsforslagene i henholdsvis kapittel 5 og 6.

I tredje ledd tas hovedbestemmelsen om tillatelse til tilvirkning for salg i egen virksomhet inn. Bestemmelsen gir adgang til å utvide en kommunal salgsbevilling til også å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk. Kommunal salgsbevilling gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 tredje ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til tilvirkning for salg i egen virksomhet. Alkoholholdig drikk som tilvirkes i henhold til tillatelse etter dette ledd, kan kun selges ved det salgssted som har den salgsbevilling tilvirkningstillatelsen er knyttet til. Slik drikk kan ikke omsettes på annen måte.

Utvidelsen skal knyttes til det samme lokalet som salgsbevillingen, jf. alkoholloven § 3-1 annet ledd tredje punktum. Tilvirkning etter utvidet salgsbevilling kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som eller i naturlig forbindelse med salgsstedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård. Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere tilvirkning og salg under ett og mulighetene for kontroll med at alt det som tilvirkes selges i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningssted og salgssted. Også dette speiler ordningen med utvidet skjenkebevilling.

Lovens alminnelige bestemmelser i kapittel 1 og de særlige bestemmelsene om kommunale salgsbevillinger i kapittel 3 gis anvendelse så langt de passer. Dette gjelder uavhengig av om det er sagt eksplisitt i den enkelte bestemmelsen at den kommer til anvendelse på saker om tillatelse til tilvirkning for salg i egen virksomhet. Det er ikke fastsatt noen andre eller strengere krav til vandel for bevillingshaver eller styrer og stedfortreder i forbindelse med søknad om tilvirkningstillatelse som tillegg til salgsbevillingen, enn det som gjelder for salgsbevillingen alene. Det er imidlertid en forutsetning at bevillingshaver til enhver tid fyller vilkårene for å inneha salgsbevillingen. Av dette følger blant annet at bevillingsmyndigheten når som helst i løpet av bevillingsperioden kan foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver. Bevillingsmyndigheten kan også undersøke om andre vilkår for den gitte bevilling er i orden, og i denne forbindelse innhente uttalelse fra politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene. Se også alkoholloven § 1-15 om opplysnings- og meldeplikt. En søknad om tillatelse til tilvirkning, som ikke mottas samtidig med søknad om salgsbevilling, kan være en god anledning for kommunen til å foreta en ny undersøkelse og vurdering av om vandelskrav mv. er oppfylt. Loven pålegger imidlertid ikke bevillingsmyndigheten noen plikt til å gjøre dette.

At tillatelsen til tilvirkning er knyttet til salgsbevillingen, betyr bl.a. at den vil følge salgsbevillingen ut bevillingsperioden, med mindre en alminnelig bevilling bare er utvidet for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6. Videre betyr det at inndragning av en salgsbevilling også omfatter en eventuell tillatelse til tilvirkning. Overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning i forbindelse med tilvirkningen må med andre ord vurderes i forhold til bestemmelsene i § 1-8 om inndragning av salgsbevilling og eventuelt sanksjoneres med slik inndragning. Tilsvarende vil en inndragning av salgsbevillingen, uavhengig av årsak, også omfatte tilvirkningsdelen. Det ligger videre i alkohollovens system at kommunen etter utløp av bevillingsperioden står fritt til å vurdere også den del av bevillingen som gjelder tilvirkning, på nytt ved søknad om ny (fortsatt) bevilling. Det er ingen automatikk i at en virksomhet som har hatt utvidet bevilling i en periode, også skal ha det i den neste.

Det er ikke knyttet særskilte gebyrer til ordningen. Alminnelige bestemmelser knyttet til omsetningsgebyr og avgifter for tilvirkning og salg vil gjelde.

Det vil, som for øvrige bevillingstyper og tillegg, være opp til bevillingsmyndigheten å vurdere om en slik bevillingskombinasjon er ønskelig i kommunen. Videre vil kommunen i det konkrete tilfellet vurdere om kontrollhensyn er godt nok ivaretatt (om de har et opplegg som godt nok skiller mellom salg og skjenking slik at kontrollen kan ivaretas).

Det går fram av bestemmelsens sjette ledd første punktum at det bare kan selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har rett til dette. Endringen innebærer at den som har fått tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk som tillegg til salgsbevilling, også kan selge alkoholholdig drikk som er tilvirket i henhold til tillatelsen.

I sjette ledd annet punktum åpnes det for at Vinmonopolet kan besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av og mellom aktører uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. Rett til omsetning omfatter alle bevillinger og tillatelser etter alkoholloven. Med begrepet «personer» menes både fysiske og juridiske personer, dvs. privatpersoner og virksomheter av ulike slag, men altså begrenset i forhold til alkoholnæringen. Vinmonopolet kan la seg bistå av auksjonshus i forbindelse med auksjonen, jf. begrepet «besørge».

Det kan utarbeides en katalog over produktene som skal auksjoneres bort, og denne kan også legges ut på auksjonshusets hjemmesider. Katalogen må inneholde nødvendig informasjon om varen, slik som navn, årgang m.m., lik den informasjon som legges ut på Vinmonopolets internettsider om produktene der.

Vinmonopolet kan ikke besørge auksjon på vegne av og mellom næringen (dvs. som har produksjon og/eller omsetning av alkohol som en del av sin virksomhet). Det åpnes ikke for auksjon som har til formål å øke omsetningen og/eller oppmerksomheten rundt produkter. Vinmonopolet kan ikke auksjonere bort egne varer. Selskapet skal påse at sosial kontroll i forbindelse med auksjon er tilstrekkelig ivaretatt.

Det går fram av sjette ledd tredje punktum at departementet kan gi nærmere forskrift om slik auksjon. Forskrift kan f.eks. omfatte hva slags type alkoholholdig drikk som kan auksjoneres bort. Videre kan det fastsettes at Vinmonopolet kan ta gebyr for å besørge slik auksjon.

Syvende ledd presiserer at det ikke kan være knyttet både statlig tilvirkningsbevilling og kommunal tillatelse til tilvirkning for salg i egen virksomhet til samme produksjonsanlegg. Det presiseres at bestemmelsen ikke innebærer forbud mot samproduksjon etter utvidet skjenkebevilling og utvidet salgsbevilling.

Til § 6-1 første ledd:

Endringen er omtalt i kapittel 5.

Bestemmelsen regulerer på hvilket grunnlag tilvirkning av alkoholholdig drikk kan skje. Endringen foretas for å presisere at tilvirkning kan skje også på grunnlag av tillatelse gitt av kommunen som utvidelse av salgsbevilling.

Til § 8-6 tredje ledd:

Auksjonsbestemmelsene er omtalt i kapittel 6.

Første punktum åpner for at det kan auksjoneres bort alkoholholdig drikk mellom fysiske eller juridiske personer som har rett til omsetning av alkoholholdig drikk.

Det vil ikke være anledning til å auksjonere bort alkoholholdig drikk til forbruker. Auksjonen kan ikke avholdes av private eller utenforstående. Innehaveren av den alkoholholdige drikken må selv foreta auksjonen, noe som innebærer at andre, for eksempel auksjonshus m.m., ikke kan arrangere auksjonen. Den som auksjonerer bort alkoholdig drikk plikter å overholde alkohollovens reklamebestemmelser, slik at kun informasjon til andre bevillinghavere og grossister vil være tillatt.

Annet punktum åpner for at Vinmonopolet kan besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av fysiske og juridiske personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. For nærmere om auksjon i regi av Vinmonopolet, se merknadene til § 3-1 sjette ledd annet og tredje punktum.

Til § 10-3:

Endringsforslaget omtales i kapittel 15 og innebærer at begrepet «opptrukket flaske» endres til «åpnet beholder» for å klargjøre at bestemmelsen omfatter all alkoholholdig drikk uavhengig av hva slags emballasje den alkoholholdige drikken er levert i.

19.2 Merknader til endringer i lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet

Til § 12:

Endringsforslaget er nærmere beskrevet i kapittel 13. Annet punktum oppheves. Dette innebærer at det ikke lenger er plikt til å forelegge regnskap og årsberetning for Kongen.