3 Bakgrunn og målsetninger

Bestemmelsene om skattefri omorganisering skal legge til rette for at næringsvirksomhet kan organiseres på en optimal måte. Det er viktig at virksomhet får organisatoriske rammer som sikrer best mulig avkastning og gir mest mulig andre positive effekter. I et næringsliv under rask utvikling og med stadig nye utfordringer og krav til omstilling og tilpasning, kan det variere over tid hva som er mest hensiktsmessig organisering av næringsvirksomheten. I mange tilfeller vil det være behov for å endre måten virksomheten er organisert på. Organisatoriske endringer kan medføre overføring av eiendeler og/eller selskapsandeler mellom aktørene. Som utgangspunkt vil slike overføringer anses som realisasjon og utløse realisasjonsbeskatning av eiendeler og andeler. Det vil være uheldig om en slik realisasjonsbeskatning hindrer hensiktsmessig endring av hvordan virksomheten er strukturert eller organisert. På denne bakgrunn er det utviklet bestemmelser om skattefri omorganisering.

Kontinuitetsprinsippet er sentralt ved skattefri omorganisering. Hovedpoenget i reglene er at de organisatoriske rammene for virksomheten kan endres uten at det utløser beskatning. Skattefriheten ved transaksjonen er ikke endelig, men er kun en utsettelse av beskatningen til det finner sted etterfølgende begivenheter som gir grunnlag for beskatning. Fraværet av realisasjonsbeskatning ved transaksjonen gjør det nødvendig å ha et utgangspunkt om at skatteposisjoner skal videreføres uendret (kontinuitet). Skattemessig kontinuitet er en direkte systemkonsekvens av at det ikke gjennomføres noen realisasjonsbeskatning ved transaksjonen. Ved senere skatteutløsende begivenheter vil derfor skatten som utgangspunkt bli den samme som den ville blitt om omorganiseringen ikke hadde funnet sted.

Skattemessig kontinuitet skal fortsatt være et hovedvilkår for å kunne gjennomføre skattefri omorganisering.

Kravet om skattemessig kontinuitet kommer direkte til uttrykk i skatteloven § 11-20 om skattefri omdanning av virksomhet. I denne bestemmelsen foreslås det en presisering for å få klart fram at kravet om kontinuitet omfatter både inngangsverdi og ervervstidspunkt for overførte eiendeler og andeler. Av gjeldende bestemmelse framgår det ikke at skattemessig kontinuitet også omfatter ervervstidspunkt. Det vises til kapittel 11. Kravet om skattemessig kontinuitet følger også av skatteloven § 11-7, som gjelder ved fusjon og fisjon. I denne bestemmelsen er det allerede presisert at kravet om skattemessig kontinuitet omfatter både inngangsverdi og ervervstidspunkt, og det er derfor ikke nødvendig med noen endring på dette punktet.

Det har lenge vært bestemmelser om skattefri omorganisering i norsk rett. Slike bestemmelser ble innført ved lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til skatteloven (”omdanningsloven”). Denne loven ga adgang til skattefri omdanning av virksomhet, skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper og skattefritak ved realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhet. Omdanningsloven er direkte forløper til de gjeldende bestemmelsene i skatteloven §§ 11-20 til 11-22. Et annet viktig punkt i utviklingen fram mot dagens regler om skattefri omorganisering, var lovfesting av bestemmelsene om skattefri fusjon og fisjon ved endringslov av 20. desember 1996, med ikrafttredelse fra og med inntektsåret 1997. Bestemmelser svarende til gjeldende skattelov §§ 11-1 til 11-11 ble da vedtatt. Før disse bestemmelsene ble vedtatt, var skattefri fusjon og fisjon ikke lovregulert. Det var likevel adgang til å gjennomføre skattefri fusjon og fisjon etter ulovfestet rett, utkrystallisert gjennom blant annet retts- og ligningspraksis. Innholdet i ulovfestet rett på dette området var uklart på enkelte punkter, men hovedinnholdet var langt på vei i samsvar med det som ble lovfestet i 1996.

Flere arbeidsgrupper og utvalg har påpekt nødvendigheten av å ha gode systemer for skattefri omorganisering av virksomhet og selskaper. Det gjelder blant annet Skatteutvalget i sin innstilling, jf. NOU 2003: 9. Skatteutvalget viste til at bestemmelsene om skattefri omorganisering i liten grad regulerer grenseoverskridende transaksjoner, og at dette er uheldig. Utvalget påpekte viktigheten av at også omorganiseringer over landegrensene kan skje etter så klare regler som mulig.

Det er redegjort nærmere for historikk og tidligere utredninger i høringsnotatet punkt 5.1.

Forslagene som fremmes i denne proposisjonen er i overensstemmelse med sentrale prinsipper i det norske skattesystemet, som ble lagt til grunn for skattereformene i 1992 og 2006. Det gjelder i særlig grad hensynet til nøytralitet og effektivitet. Et nøytralt skattesystem innebærer at skatt i minst mulig grad påvirker skattyternes økonomiske atferd, og at de investeringene som gir høyest avkastning før skatt, også vil gi størst avkastning etter skatt. Et slikt fravær av vridningseffekter i skattesystemet, legger til rette for maksimal samfunnsøkonomisk avkastning, og bidrar derfor til effektivitet i økonomien. Å legge grunnlag for at næringsvirksomhet kan ledes inn i optimale organisatoriske former, uten skattemessige hindre, er i samsvar med disse grunnprinsippene.

Ved i større grad å lovfeste vilkårene for skattefri omorganisering, og redusere behovet for å søke individuelt om fritak, sikres forutberegnelighet for skattyterne. Det blir mindre usikkerhet knyttet til den skattemessige behandlingen av konkrete transaksjoner, og transaksjoner vil kunne gjennomføres uten å avvente behandling av søknader om fritak. Også dette er et viktig bidrag til å sikre effektivitet i økonomien.

I en stadig mer åpen økonomi er det også viktig at skattereglene ikke legger unødvendige hindre for å gjennomføre forbedringer i organiseringen i grenseoverskridende tilfeller. I denne proposisjonen foreslås flere endringer for å legge til rette for omorganisering og omdanning over landegrenser. Det er blant annet ønskelig med tilpasning av skattereglene til endrede selskapsregler om fusjon og fisjon over landegrensene for europeisk selskap (SE-selskap) og europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak). Større grad av likebehandling av nasjonale og internasjonale transaksjoner bidrar også til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Behovet for å legge til rette for omdanning og omorganisering må avveies mot hensynet til å beskytte det norske skattefundamentet, slik at inntekt og formue som er opptjent i Norge også kommer til beskatning her. Forslagene som fremmes, ivaretar dette hensynet.