4 Høring

4.1 Høringsnotatet av 18. januar 2010

Utkast til endringer i reglene om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning ble sendt på høring 18. januar 2010. Notatet ble sendt til i alt 50 høringsinstanser. Av disse mottok departementet svar fra 32 instanser, hvorav 11 hadde synspunkter til høringsnotatet. I tillegg fikk departementet uttalelser med synspunkter fra 11 instanser som ikke stod på høringslisten.

Følgende instanser har avgitt uttalelse med synspunkter:

• Advokatfirmaet Hjort DA

• Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS

• Advokatfirmaet Harboe & Co AS

• Akademikerne

• Brønnøysundregistrene

• Coop Norge SA

• Deloitte Advokatfirma AS

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Finansnæringens Fellesorganisasjon

• HSH

• Justisdepartementet

• KPMG Law Advokatfirma DA

• Langmyrgrenda Garasjelag AS

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Professor Frederik Zimmer

• Samvirkesenteret

• Sentralskattekontoret for utenlandssaker

• Skattedirektoratet

• Storbedriftenes skatteforum

Høringsnotatet inneholdt i hovedsak de samme endringsforslagene som fremmes i denne proposisjonen, med enkelte avvik. Det vises til oversikten i punkt 2.2 over de viktigste avvikene mellom forslagene i denne proposisjonen og forslagene i høringsnotatet.

Høringsnotatet inneholdt også en bred gjennomgang av blant annet kontinuitetsprinsippet og hensynene som ligger bak skattefri omorganisering. Høringsnotatet følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

4.2 Høringsinstansenes generelle synspunkter

I dette punktet redegjøres det for hovedtrekkene i høringsinstansenes synspunkter på forslagene i høringsnotatet. Enkeltuttalelser, og uttalelser som gjelder mer avgrensede eller spesielle forhold, blir omtalt nærmere i tilknytning til behandlingen av de aktuelle spørsmålene i de etterfølgende kapitlene.

Instansene som uttaler seg er i hovedsak positive til forslagene i høringsnotatet. Det vises særlig til at forslagene om lovfesting av skatteregler for skattefrie grenseoverskridende omorganiseringer bidrar til forenkling og økt forutberegnelighet på praktisk viktige områder. Det samme gjelder forslaget om å oppheve skattefritaksvilkåret om at omorganiseringen må være selskaps- og regnskapsrettslig lovlig gjennomført, jf. kapittel 11 i høringsnotatet. Høringsinstansene uttaler seg videre gjennomgående positivt til forslaget i notatets kapittel 7, om å klargjøre at vilkåret om skattemessig kontinuitet ved omdanning gjelder både inngangsverdi og ervervstidspunkt.

Forslaget i høringsnotatet punkt 16.5.1, om å åpne for at fusjonslignende transaksjoner (aksjebytte) mellom et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap og ett eller flere selskaper hjemmehørende utenfor EØS kan skje skattefritt, får bred støtte. Enkelte instanser uttaler imidlertid at det også bør åpnes for slike transaksjoner med selskap hjemmehørende innenfor EØS, herunder også mellom selskap hjemmehørende i Norge.

Mange instanser støtter også forslaget om å utvide anvendelsesområdet for reglene i skatteloven § 14-90 om oppgjør eller bortfall av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner, slik at de gjelder for alle omorganiseringer etter skatteloven kapittel 11. Flere instanser er imidlertid kritiske til forslaget om å lovfeste et aktivitetskrav i denne bestemmelsen. Det anføres blant annet at en slik lovfesting trolig ikke vil innebære noen klargjøring og forenkling, og at den i tillegg kan reise nye problemstillinger.

Flere instanser uttaler at forslaget om å innskrenke anvendelsesområdet for skatteloven § 11-22 vil være uheldig. Det vises blant annet til at det ikke alltid vil være hensiktsmessig å gjennomføre en omorganisering innenfor rammene av de skattefrie løsningene som er lovregulert, selv om det er teknisk gjennomførbart.

Noen instanser er også negative til forslaget i høringsnotatet om at gevinst og tap ved realisasjon av fisjons- og fusjonsfordring skal føres på gevinst- og tapskonto, blant annet fordi dette anses som en unødvendig innstramning, som også kan ha en innlåsningseffekt.

Det blir også reist spørsmål ved vurderingene i høringsnotatet om forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen og skatteavtaler. Det argumenteres for at vurderingene i større grad bør knyttes opp mot de generelle forpliktelsene etter EØS-avtalen, herunder de fire friheter, og i mindre grad mot særskilte EU-direktiver (sekundærlovgivning). Det anføres at enkelte av de foreslåtte løsningene kan være i strid med disse forpliktelsene.