11 Norsk ratifikasjon av Tilknytningsavtalen og Annen tilleggsprotokoll

Tilknytningsavtalen – Avtale mellom Den Europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om anvendelsen av visse bestemmelser i konvensjonen av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater og i protokollen av 2001 til denne konvensjon, ble undertegnet 19. desember 2003.

Annen tilleggsprotokoll av 8. november 2001 til Den europeiske konvensjon av 20. april 1959 om gjensidig hjelp i straffesaker, ble undertegnet 8. november 2001.

Begge avtaler ble undertegnet med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingets samtykke er nødvendig da gjennomføring av avtalene krever lovendring, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Den grenseoverskridende kriminaliteten øker og det er derfor behov for at Norge slutter seg til nye, internasjonale avtaler om strafferettslig samarbeid som kan bidra til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Tilknytningsavtalen og Annen tilleggsprotokoll bygger videre på og supplerer konvensjoner og avtaler Norge allerede er tilsluttet, herunder 1959-konvensjonen og dens tilleggsprotokoll av 17. mars 1978, samt Schengen-konvensjonen.

Om formålet med norsk tilslutning til Tilknytningsavtalen og Annen tilleggsprotokoll het det blant annet følgende i høringsnotatet (punkt 1 side 6):

”Det felles reisefrihetsområde innen Schengen gjør at det er et økende behov for å fjerne rettslige og faktiske hindringer for etterforskning og straffeforfølgning på tvers av landegrensene. Det er viktig at flest mulig land deltar i et slikt samarbeid, slik at ingen stater får karakter av fristed for forbrytere.

Formålet med 2000-konvensjonen, 2001-protokollen og Annen tilleggsprotokoll er å fremme et tettere internasjonalt samarbeid i kampen mot kriminalitet, for å effektivt kunne straffeforfølge og forebygge kriminalitet på tvers av landegrenser. Det rettslige samarbeidet gjøres enklere og mer fleksibelt, eksempelvis ved regler om direkte oversendelse av dokumenter til forkynning og anmodninger om bevisopptak mv. Avtalene regulerer videre enkelte former for rettslig samarbeid som ikke tidligere har vært konvensjonsregulert, som for eksempel avhør ved video- og telefonkonferanse, avlytting av telekommunikasjon og opplysninger om og overvåkning av banktransaksjoner. De har også enkelte bestemmelser om politisamarbeid i form av bl.a. felles etterforskningsteam og hemmelig etterforskning mv.”

Ingen høringsinstanser går mot norsk ratifikasjon av nevnte internasjonale avtaler. Kripos, Politidirektoratet, Riksadvokaten og ØKOKRIM støtter norsk ratifikasjon. Riksadvokaten uttaler:

”I en situasjon hvor kriminaliteten i økende grad er grenseoverskridende og organisert, er det åpenbart behov for at Norge slutter seg til nye internasjonale avtaler om strafferettslig samarbeid som kan bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.”

ØKOKRIM utdyper fordelene slik:

”ØKOKRIM er generelt svært positiv til de internrettslige endringene som foreslås i høringsnotatet. Flere av dem har klar og praktisk betydning for vårt arbeid med straffesaker hvor det etterforskes i andre europeiske land. Særlig gjelder dette kommunikasjonskanaler og elektronisk fremsendelse (høringsnotatet pkt 4 og 5), avhør ved video- og telefonkonferanse (pkt 10) og informasjon om bankkonti, transaksjoner mv (pkt 12). Utenlandsetterforsking og bevisopptak er svært tid- og ressurskrevende, og det er viktig å forbedre det rettslige rammeverket.”

Departementet anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke til ratifikasjon av avtalene. Etterforskning og strafforfølgning av saker med forgreiniger til utlandet er ofte tid- og ressurskrevende. Innen Schengen-samarbeidet er det i dag enklere regler om rettslig samarbeid i straffesaker. Tilknytningsavtalen og Annen tilleggsprotokoll effektiviserer og videreutvikler gjeldende regelverk og er viktige redskaper innen EU og Europarådet for å bekjempe kriminalitet over landegrensene.

Avtalene, og i sær Tilknytningsavtalen, søker å ta høyde for den teknologiske utviklingen når det gjelder bekjempelse av slik kriminalitet, og legger etter departementets syn opp til et balansert regelverk på dette området. Det vil være viktig for Norge å kunne delta i et slikt utvidet samarbeid, også av hensyn til samarbeidet med de øvrige nordiske land.

Avtalene gir kun anledning til å avgi erklæringer og ta forbehold der dette er spesifikt angitt. Tilknytningsavtalen åpner for at det kan tas forbehold mot bestemmelsen om hemmelige undersøkelser. Til Annen tilleggsprotokoll kan det tas forbehold mot bestemmelsene om politisamarbeid og bestemmelsen om postforkynning. Det kan ikke tas andre forbehold enn de som fremgår av avtalene. Avtalene åpner også for at det avgis erklæringer til enkelte av bestemmelsene. Det fremgår av vurderingene under punktene 6 til og med 9 hvilke erklæringer og forbehold departementet foreslår å avgi til avtalene.