12 Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil føre til en forenkling og effektivisering av det internasjonale samarbeidet i straffesaker, for eksempel ved at rettsanmodninger i større grad sendes direkte, mulighet for elektronisk oversendelse av rettsanmodninger med mer. Det må antas at dette vil medføre mindre bruk av ressurser. Samtidig kan det muligens forventes at implementeringen av konvensjonsbestemmelsene kan føre til at det oftere enn før vil bli anmodet om bistand fra norske myndigheter. Endringene åpner også for nye former for bistand. Det er likevel sannsynlig at en økning i tilfelle like gjerne kan kyttes til for eksempel økende internasjonalisering og endring av kriminalitetsmønster. Samtidig er det forventet at lovendringene også vil gjøre det enklere, mer effektivt og mindre kostnadskrevende for norsk politi- og påtalemyndighet å anmode utenlandske myndigheter om bistand. Totalt sett antas det at lovendringene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
12.1 Særlig om ekomtilbydernes kostnader
I gjeldende norsk rett dekkes ekomtilbyderne eller tjenesteyternes driftskostnader ved gjennomføring av kommunikasjonskontroll og uthenting av trafikkdata av politiet. Investeringskostnadene dekkes av tilbyderne selv. Det inngås i praksis avtaler om kostnadsfordeling med hjemmel i ekomloven § 2-8 andre ledd.
2000-konvensjonen artikkel 21 regulerer ansvaret for tjenesteyternes eller tjenestetilbydernes kostnader forbundet med den form for bistand som foreskrives i artikkel 18. Bestemmelsen fastsetter at kostnadene skal bæres av den staten som har anmodet om kontrollen.
I høringsnotatet tok en utgangspunkt i gjeldende regelverk for dekning av kostnader. Om mulige merkostnader for eier og tilbyder av nett og telekommunikasjon het det:
”Gjennomføringen av konvensjonsforpliktelsene kan ikke utelukke at tilbydere av nett og telekommunikasjon vil bli påført merkostnader ved uttak av kommunikasjon.
Konvensjonen løser imidlertid ikke spørsmålet om hvordan refusjon for merkostnader i forbindelse med uttak av telekommunikasjon skal skje. Departementet ser for seg at gjeldende regler for dekning av kostnader knyttet til norske myndigheters gjennomføring av kommunikasjonskontroll og uthenting av trafikkdata anvendes tilsvarende. Tilbydernes driftskostnader/uthentingskostnader dekkes av politiet i henhold til avtaler jf. ekomloven § 2-8, andre ledd.”
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslagene.
Departementet fastholder synspunktet i høringsnotatet om at det ikke er behov for lovendring for å bringe norsk rett i samsvar med forpliktelsen etter artikkel 21. Departementet mener imidlertid at tilbyders krav på kostnadsdekning ved teknisk bistand til en fremmed stat, bør reguleres nærmere i forskrift. Slik forskriftshjemmel foreslås nedfelt i ekomloven § 2-8 tredje ledd nytt annet punktum, jf. lovforslaget og merknader til denne bestemmelsen.
Spørsmålet om beregning og fordeling av kostnader mellom ekomtilbydere og justismyndighetene etter ekomloven § 2-8, er for øvrig til vurdering, jf. Prop. 49 L (2010-2011) punkt 16.6 side 130:
”Departementet er av den oppfatning at eventuelle kostnader for politimyndighetene på årsbasis bør ligge innenfor rammen av kostnadsnivået i årene 2001-2007. Post- og teletilsynets eventuelle økte kostnader foreslås dekket gjennom en kostnadsriktig justering av tilsynets gebyrer. Datatilsynets og domstolenes økte kostnader som følge av datalagringsdirektivet foreslås dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Dersom arbeidet viser seg å bli av et slikt omfang at det ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme, vil behov for styrking av Datatilsynets budsjett og domstolsbudsjettet vurderes i samband med de årlige budsjettproposisjoner. Departementet foreslår at det utarbeides en modell for hvordan kostnader skal beregnes og fordeles mellom ekomtilbyderne og justismyndighetene. Arbeidet med denne modellen skal starte umiddelbart etter at saken er oversendt Stortinget. Det tas sikte på å utarbeide en forskrift om datalagring hvor denne modellen inngår.”
Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet arbeider med en ny modell for fordeling av kostnadene mellom staten (ved politiet) og ekombransjen. Nærmere regler om tilbyders beregning av kostnader ved teknisk bistand til en fremmed stat, tas naturlig i den forbindelse.