4 Annen tilleggsprotokoll til den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker

Medlemsstatene i Europarådet som har undertegnet denne protokoll,

som tar i betraktning sine forpliktelser i henhold til Europarådets vedtekter,

som ønsker å bidra ytterligere til å beskytte menneskerettighetene, opprettholde rettssikkerheten og støtte samfunnets demokratiske oppbygning,

som derfor mener det er ønskelig å styrke den enkeltes og den kollektive evne til å bekjempe forbrytelser,

som har besluttet å forbedre og supplere enkelte sider ved den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker undertegnet i Strasbourg 20. april 1959 (heretter kalt ”konvensjonen”) samt konvensjonens tilleggsprotokoll undertegnet i Strasbourg 17. mars 1978,

som tar i betraktning konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter undertegnet i Roma 4. november 1950 og konvensjonen om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger undertegnet i Strasbourg 28. januar 1981,

er blitt enige om følgende:

Kapittel I

Artikkel 1

Virkeområde

Artikkel 1 i konvensjonen skal erstattes med følgende bestemmelser:

• ”1. Partene påtar seg, i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon, omgående å yte hverandre størst mulig gjensidig hjelp ved forfølgning av straffbare handlinger, som på det tidspunkt anmodningen om bistand fremsettes hører under jurisdiksjonen til de judisielle myndigheter i den anmodende stat.

• 2. Konvensjonen får ikke anvendelse ved iverksetting av pågripelsesbeslutninger eller ved fullbyrdelse av dommer eller når det gjelder militære forbrytelser som ikke er straffbare etter alminnelig straffelovgivning.

• 3. Gjensidig hjelp kan også gis ved rettslig forfølgning av forhold som etter nasjonal rett i den anmodende eller den anmodede stat kan straffes som overtredelser av bestemmelser som kan forfølges rettslig av forvaltningsmyndigheter hvis avgjørelse kan bringes inn for en domstol som har kompetanse i straffesaker.

• 4. Gjensidig hjelp skal ikke kunne avslås utelukkende av den grunn at en juridisk person i den anmodende stat eventuelt kan holdes ansvarlig for handlingene det gjelder.”

Artikkel 2

Offentlige tjenestemenns tilstedeværelse i den anmodende stat

Artikkel 4 i konvensjonen skal suppleres med følgende tekst, idet den opprinnelige teksten i konvensjonens artikkel 4 blir nr. 1 og bestemmelsene nedenfor blir nr. 2:

• ”2. Anmodninger om at slike offentlige tjenestemenn eller interesserte privatpersoner skal være til stede, bør ikke avslås når slik tilstedeværelse trolig vil bidra til at gjennomføringen av anmodningen om hjelp bedre ivaretar den anmodende stats behov og man derved vil unngå behov for supplerende anmodninger om hjelp.”

Artikkel 3

Midlertidig overføring av fengslede personer til den anmodende stats territorium

Artikkel 11 i konvensjonen skal erstattes med følgende bestemmelser:

• ”1. Hvis den anmodende stat ber om fremstilling av en fengslet person for andre bevisformål enn som tiltalt i straffesak, skal vedkommende midlertidig overføres til anmodende stats territorium, forutsatt at han eller hun vil bli sendt tilbake innen en frist fastsatt av den anmodede stat og i henhold til bestemmelsene i artikkel 12 i denne konvensjon, i den utstrekning disse får anvendelse.

  Overføring kan nektes dersom:

• a. den fengslede person ikke samtykker,

• b. hans eller hennes tilstedeværelse er nødvendig ved en strafferettslig forfølgning som pågår på den anmodede stats territorium,

• c. overføring er egnet til å forlenge den tid han eller hun holdes fengslet, eller

• d. det foreligger andre tungtveiende grunner til ikke å overføre ham eller henne til den anmodende stats territorium.

• 2. I tilfeller som faller inn under nr. 1 i denne artikkel, skal en tredjestat som er part i denne konvensjon, med forbehold for bestemmelsene i artikkel 2, etter søknad tillate transitt av den fengslede person over sitt territorium; justisdepartementet i den anmodende stat skal oversende søknaden sammen med alle nødvendige dokumenter til justisdepartementet i den stat over hvis territorium det søkes om transitt. En part kan motsette seg transitt av sine egne borgere.

• 3. Den overførte person skal holdes fengslet på den anmodende stats territorium, og eventuelt også på transitt-territoriet, med mindre den part som har mottatt anmodningen om overføring, ber om at han eller hun løslates.”

Artikkel 4

Kommunikasjonskanaler

Artikkel 15 i konvensjonen skal erstattes med følgende bestemmelser:

• ”1. Anmodninger om gjensidig hjelp, så vel som opplysninger som formidles uoppfordret, skal av justisdepartementet i den anmodende stat oversendes skriftlig til justisdepartementet i den anmodede stat, og skal sendes tilbake gjennom de samme myndigheter. Slike anmodninger kan imidlertid oversendes direkte fra de judisielle myndigheter i den anmodende stat til de judisielle myndigheter i anmodede stat, og sendes tilbake gjennom de samme myndigheter.

• 2. Anmodninger omhandlet i artikkel 11 i denne konvensjon og i artikkel 13 i annen tilleggsprotokoll til denne konvensjon skal i alle tilfeller oversendes av justisdepartementet i den anmodende stat til justisdepartementet i den anmodede stat og skal sendes tilbake gjennom de samme myndigheter.

• 3. Anmodninger om gjensidig hjelp som gjelder rettslig forfølgning nevnt i artikkel 1 nr. 3 i denne konvensjon kan også oversendes direkte fra forvaltningsmyndighetene eller de judisielle myndigheter i den anmodende stat til forvaltningsmyndighetene eller de judisielle myndigheter i den anmodede stat, avhengig av det enkelte tilfelle, og sendes tilbake gjennom de samme myndigheter.

• 4. Anmodninger om bistand i henhold til artikkel 18 og 19 i annen tilleggsprotokoll til denne konvensjon kan også oversendes direkte fra de kompetente myndigheter i den anmodende stat til de kompetente myndigheter i den anmodede stat.

• 5. Anmodninger i henhold til artikkel 13 nr. 1 i denne konvensjon kan oversendes av vedkommende judisielle myndigheter direkte til vedkommende myndigheter i den anmodede stat, og svar kan returneres direkte av disse myndighetene. Anmodninger i henhold til artikkel 13 nr. 2 i denne konvensjon skal oversendes av justisdepartementet i den anmodende stat til justisdepartementet i den anmodede stat.

• 6. Anmodninger om kopier av straffedommer og vedtak nevnt i artikkel 4 i tilleggsprotokollen til denne konvensjon, kan oversendes direkte til de kompetente myndigheter. En kontraherende stat kan til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær oppgi hvilke myndigheter den anser som kompetente myndigheter etter denne bestemmelsen.

• 7. I hastesaker, når denne konvensjon gir adgang til direkte oversendelse, kan slik oversendelse finne sted gjennom Den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen (Interpol).

• 8. En part kan til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær forbeholde seg retten til å stille ett eller flere av følgende vilkår for gjennomføringen av anmodninger, eller særlige typer anmodninger, om gjensidig hjelp:

  • a. at en kopi av anmodningen skal oversendes til den sentrale myndighet som er utpekt i erklæringen,

  • b. at anmodninger, unntatt i hastetilfeller, skal oversendes til den sentrale myndighet utpekt i erklæringen,

  • c. at ved direkte oversendelse i hastetilfeller skal en kopi oversendes samtidig til partens justisdepartement,

  • d. at enkelte eller alle anmodninger om gjensidig hjelp skal sendes til parten gjennom andre myndigheter enn de som er fastsatt i denne artikkel.

• 9. Anmodninger om gjensidig hjelp og alle andre meddelelser etter denne konvensjon eller konvensjonens protokoller kan oversendes elektronisk eller med andre telekommunikasjonsmidler, forutsatt at den anmodende stat til enhver tid etter anmodning er rede til å legge fram utskrift av den og originalen. En kontraherende stat kan imidlertid til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær fastslå på hvilke vilkår den er villig til å godta og å gjennomføre anmodninger mottatt elektronisk eller med andre telekommunikasjonsmidler.

• 10. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke bestemmelsene i gjeldende bilaterale avtaler eller ordninger mellom partene som gir adgang til direkte oversendelse av anmodninger om gjensidig hjelp mellom deres respektive myndigheter.”

Artikkel 5

Kostnader

Artikkel 20 i konvensjonen skal erstattes med følgende bestemmelser:

• ”1. Partene skal seg imellom ikke kreve refundert kostnader som følger av anvendelsen av denne konvensjon eller konvensjonens protokoller, unntatt:

  • a. kostnader som er påløpt ved sakkyndiges tjenestegjøring på den anmodede stats territorium,

  • b. kostnader som er påløpt ved overføring av en fengslet person i henhold til artikkel 13 eller 14 i annen tilleggsprotokoll til denne konvensjon eller artikkel 11 i denne konvensjon,

  • c. spesielt omfattende eller ekstraordinære utgifter.

• 2. Den anmodende stat skal imidlertid refundere til den anmodede stat kostnader for etablering av en video- eller telefonforbindelse, kostnader i forbindelse med betjening av en video- eller telefonforbindelse i den anmodede stat, godtgjørelse til tolker som den har stilt til rådighet og godtgjørelser til vitner og deres reiseutgifter i den anmodede stat, med mindre partene avtaler noe annet.

• 3. Partene skal konsultere hverandre med sikte på å inngå avtaler om betaling av kostnader som kan kreves refundert i henhold til nr. 1 bokstav c) ovenfor.

• 4. Bestemmelsene i denne artikkel får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i artikkel 10 nr. 3 i denne konvensjon.”

Artikkel 6

Judisielle myndigheter

Artikkel 24 i denne konvensjon skal erstattes med følgende bestemmelser:

”En stat skal ved undertegning eller deponering av sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, angi hvilke myndigheter den anser som judisielle myndigheter i forbindelse med denne konvensjon. Staten kan til enhver tid og på samme måte endre ordlyden i sin erklæring.”

Kapittel II

Artikkel 7

Utsatt gjennomføring av anmodninger

• 1. Den anmodede stat kan utsette gjennomføringen av en anmodning dersom det kan skade etterforskning, strafforfølgning eller berørte rettsforhandlinger, som gjennomføres av dens myndigheter.

• 2. Den anmodede stat skal, før den avslår eller utsetter sin hjelp og eventuelt etter å ha rådført seg med den anmodende stat, vurdere om anmodningen kan etterkommes delvis eller på de vilkår den anser nødvendig.

• 3. Dersom anmodningen utsettes, skal grunnene til slik utsettelse oppgis. Den anmodede stat skal også informere den anmodende stat om eventuelle grunner som gjør det umulig å gjennomføre anmodningen eller som trolig kan forsinke gjennomføringen betraktelig.

Artikkel 8

Fremgangsmåte

Uansett bestemmelsene i konvensjonens artikkel 3 skal den anmodede stat etterkomme en anmodning som spesifiserer formkrav eller fremgangsmåter som er nødvendige etter den anmodende stats rett, selv om den anmodede stat ikke er kjent med disse, i den utstrekning tiltaket det bes om ikke strider mot den anmodede stats grunnleggende rettsprinsipper, med mindre annet er bestemt i denne protokoll.

Artikkel 9

Avhør ved videokonferanse

• 1. Dersom en person befinner seg på en parts territorium og skal avhøres som vitne eller sakkyndig av en annen parts judisielle myndigheter, kan sistnevnte part, dersom det ikke er ønskelig eller mulig at den som skal avhøres møter personlig på dens territorium, anmode om at avhøret foretas ved videokonferanse som fastsatt i nr. 2 til 7.

• 2. Den anmodede stat skal gi sitt samtykke til avhør ved videokonferanse forutsatt at bruk av videokonferanse ikke er i strid med dens grunnleggende rettsprinsipper, og at den har de tekniske hjelpemidler som er nødvendige for å foreta avhøret. Dersom den anmodede stat ikke har tilgang til de tekniske hjelpemidlene som er nødvendige for en videokonferanse, kan den anmodende stat stille dem til rådighet etter nærmere avtale mellom partene.

• 3. Anmodninger om avhør ved videokonferanse skal i tillegg til opplysningene nevnt i artikkel 14 i konvensjonen angi hvorfor det ikke er ønskelig eller mulig for vitnet eller den sakkyndige å møte personlig, samt navnet til den judisielle myndighet og til de personer som skal foreta avhøret.

• 4. Den anmodede stats judisielle myndighet innkaller den som skal møte i samsvar med de formkrav som er fastsatt i statens lovgivning.

• 5. For avhør ved videokonferanse skal følgende regler gjelde:

  • a. En judisiell myndighet fra den anmodede stat skal være til stede under avhøret, om nødvendig bistått av en tolk, og skal også være ansvarlig både for å kontrollere identiteten til den som skal avhøres, og for at den anmodede stats grunnleggende rettsprinsipper overholdes. Dersom den judisielle myndighet fra den anmodede stat er av den oppfatning at den anmodede stats grunnleggende rettsprinsipper krenkes under avhøret, skal den omgående treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at avhøret fortsetter i samsvar med de nevnte prinsipper.

  • b. Den anmodende og den anmodede stats kompetente myndigheter skal om nødvendig avtale tiltak for å beskytte den som skal avhøres.

  • c. Avhøret skal foretas direkte av eller under ledelse av den anmodende stats judisielle myndighet, i samsvar med denne parts nasjonale rett.

  • d. Etter anmodning fra den anmodende stat eller den som skal avhøres, skal den anmodede stat sørge for at den som skal avhøres om nødvendig bistås av en tolk.

  • e. Den som skal avhøres kan påberope seg den rett til ikke å avgi forklaring som han eller hun måtte ha i henhold til enten den anmodede eller den anmodende stats nasjonale rett.

• 6. Med forbehold for eventuelle tiltak som er avtalt med sikte på å beskytte personer, skal den anmodede stats judisielle myndighet ved avhørets slutt utarbeide et referat med opplysning om tid og sted for avhøret, den avhørte personens identitet, identiteten til alle de øvrige personer i den anmodede stat som har deltatt i avhøret og deres funksjoner, eventuelle edsavleggelser og de tekniske omstendigheter avhøret fant sted under. Dette dokumentet skal av den kompetente myndighet i den anmodede stat oversendes til den kompetente myndighet i den anmodende stat.

• 7. Hver part skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at dens nasjonale rett får anvendelse på samme måte som om avhøret fant sted innenfor rammen av en nasjonal rettslig forfølgning, for tilfeller der vitner eller sakkyndige avhøres på dens territorium i samsvar med denne artikkel og nekter å avgi forklaring selv om de har plikt til det, eller avgir falsk forklaring.

• 8. Partene kan etter eget skjønn, dersom det er hensiktsmessig og med de kompetente judisielle myndigheters samtykke, også anvende bestemmelsene i denne artikkel på avhør ved videokonferanse av den siktede eller mistenkte person. I så fall skal beslutningen om å holde videokonferanse og om hvordan den skal gjennomføres, gjøres til gjenstand for avtale mellom de berørte parter i samsvar med deres nasjonale rett og med relevante internasjonale instrumenter. Avhør av den siktede eller mistenkte person skal bare gjennomføres med vedkommendes samtykke.

• 9. Enhver kontraherende stat kan til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær opplyse at den ikke vil benytte seg av muligheten fastsatt i nr. 8 til også å anvende bestemmelsene i denne artikkel til avhør ved videokonferanse av den siktede eller mistenkte person.

Artikkel 10

Avhør ved telefonkonferanse

• 1. Dersom en person befinner seg på en parts territorium og skal avhøres som vitne eller sakkyndig av de judisielle myndigheter i en annen part, kan sistnevnte, dersom dens nasjonale rett gir hjemmel for det, anmode om bistand fra den førstnevnte part slik at avhøret kan finne sted ved telefonkonferanse som fastsatt i nr. 2 til 6.

• 2. Avhør kan foretas ved telefonkonferanse bare dersom vitnet eller den sakkyndige gir sitt samtykke til at avhøret foregår på den måten.

• 3. Den anmodede stat skal gi sitt samtykke til avhør ved telefonkonferanse dersom dette ikke er i strid med dens grunnleggende rettsprinsipper.

• 4. En anmodning om avhør ved telefonkonferanse skal i tillegg til opplysningene omhandlet i artikkel 14 i konvensjonen inneholde navnet til den judisielle myndighet og til de personer som skal foreta avhøret, samt opplysning om at vitnet eller den sakkyndige er villig til å delta i et avhør foretatt ved telefonkonferanse.

• 5. De praktiske forhold vedrørende avhøret skal fastsettes i fellesskap av de berørte parter. Ved slik avtale, skal den anmodede stat påta seg:

  • a. å underrette vitnet eller den sakkyndige om tid og sted for avhøret,

  • b. å kontrollere vitnets eller den sakkyndiges identitet,

  • c. å kontrollere at vitnet eller den sakkyndige samtykker til avhør ved telefonkonferanse.

• 6. Den anmodede stat kan gi sitt samtykke under forutsetning av at de relevante bestemmelsene i artikkel 9 nr. 5 og 7 helt eller delvis får anvendelse.

Artikkel 11

Spontan informasjonsutveksling

• 1. Uten å berøre sin egen etterforskning eller rettslige forfølgning kan en parts kompetente myndigheter uoppfordret oversende til den annen parts kompetente myndigheter opplysninger de har mottatt i forbindelse med sin egen etterforskning, når de anser at kjennskap til slike opplysninger kan hjelpe mottakerparten til å innlede eller gjennomføre etterforskning eller rettslig forfølgning, eller kan føre til at denne parten fremsetter en anmodning i henhold til konvensjonen eller dens protokoller.

• 2. Parten som oversender slike opplysninger kan i henhold til sin nasjonale rett fastsette vilkår for mottakerpartens bruk av slike opplysninger.

• 3. Mottakerparten skal være bundet av slike vilkår.

• 4. En kontraherende stat kan imidlertid når som helst ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær opplyse at den forbeholder seg retten til ikke å være bundet av vilkårene fastsatt av den part som har gitt opplysningene i henhold til nr. 2 ovenfor, med mindre den mottar forhåndsvarsel om opplysningenes art og godtar at opplysningene oversendes.

Artikkel 12

Tilbakelevering

• 1. Etter anmodning fra den anmodende stat og uten at godtroende tredjemanns rettigheter berøres, kan den anmodede stat stille ulovlig ervervede gjenstander til rådighet for den anmodende stat med sikte på tilbakelevering til de rettmessige eierne.

• 2. Ved anvendelse av artikkel 3 og 6 i konvensjonen kan den anmodede stat, enten før eller etter at gjenstandene overleveres til den anmodende stat, frafalle kravet om at gjenstandene skal returneres, dersom dette kan lette tilbakeleveringen av gjenstandene til den rettmessige eieren. Godtroende tredjemanns rettigheter skal ikke berøres.

• 3. Dersom den anmodede stat, før gjenstandene overleveres til den anmodende stat, frafaller kravet om at de skal returneres, skal den anmodede stat ikke påberope seg panterett eller annen regressrett i medhold av sin skatte- eller tollovgivning med hensyn til disse gjenstandene.

• 4. En frafallelse som nevnt i nr. 2 skal ikke berøre den anmodede stats rett til å kreve skatter eller avgifter fra den rettmessige eieren.

Artikkel 13

Midlertidig overføring av fengslede personer til den anmodede stat

• 1. Dersom det foreligger en avtale mellom de berørte parters kompetente myndigheter, kan en part som har anmodet om et etterforskningsskritt som krever nærvær av en person som er fengslet på denne stats territorium, midlertidig overføre vedkommende til territoriet til den part der etterforskningen skal finne sted.

• 2. Avtalen skal fastsette de nærmere vilkår for den midlertidige overføringen av vedkommende og fristen for å sende ham eller henne tilbake til den anmodende stats territorium.

• 3. Dersom det kreves at vedkommende gir sitt samtykke til overføringen, skal en samtykkeerklæring eller en gjenpart av erklæringen omgående legges fram for den anmodede stat.

• 4. Den overførte person skal holdes fengslet på den anmodede stats territorium, og eventuelt også på transitt-territoriet, med mindre den stat han eller hun er overført fra, anmoder om at vedkommende løslates.

• 5. Det tidsrom vedkommende holdes fengslet på den anmodede stats territorium, skal trekkes fra det tidsrom vedkommende er eller kommer til å være fengslet på den anmodende stats territorium.

• 6. Bestemmelsene i artikkel 11 nr. 2 og artikkel 12 i konvensjonen får tilsvarende anvendelse.

• 7. Enhver part kan til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær erklære at det forut for inngåelsen av en avtale i henhold til nr. 1 i denne artikkel kreves samtykke i henhold til nr. 3 i denne artikkel eller samtykke på visse vilkår som angis i erklæringen.

Artikkel 14

Fremstilling av domfelte personer som er overført

Bestemmelsene i artikkel 11 og 12 i konvensjonen får tilsvarende anvendelse også på personer som er fengslet i den anmodede stat, etter å ha blitt overført for soning av en dom avsagt i den anmodende stat, dersom den anmodende stat ber om at de fremstilles for gjenopptakelse av dommen.

Artikkel 15

Språk benyttet i dokumenter og rettsavgjørelser som skal forkynnes

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel gjelder enhver anmodning om forkynnelse i henhold til artikkel 7 i konvensjonen eller artikkel 3 i tilleggsprotokollen til konvensjonen.

• 2. Dokumenter og rettsavgjørelser skal i alle tilfelle oversendes på det eller de språk som de er blitt utferdiget.

• 3. Dersom myndigheten som har utferdiget dokumentene er kjent med eller har grunn til å tro at mottakeren bare forstår et annet språk, skal dokumentene, eller i det minste de viktige avsnittene i det, oversendes sammen med en oversettelse til dette annet språk, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 16 i konvensjonen.

• 4. Dokumentene og rettsavgjørelsene skal, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 16 i konvensjonen, oversendes til myndighetene i den anmodede stat sammen med et kort sammendrag av innholdet oversatt til denne partens språk eller ett av denne partens språk.

Artikkel 16

Forkynning per post

• 1. De kompetente judisielle myndigheter i en part kan oversende rettsdokumenter og rettsavgjørelser per post direkte til personer som befinner seg på territoriet til en annen part.

• 2. Rettsdokumenter og rettavgjørelser skal oversendes sammen med en melding som opplyser at mottakeren kan innhente informasjon hos den myndighet som er angitt i meldingen om sine rettigheter og plikter med hensyn til forkynnelsen av dokumentene. Bestemmelsene i artikkel 15 nr. 3 ovenfor får anvendelse på denne meldingen.

• 3. Bestemmelsene i artikkel 8, 9 og 12 i konvensjonen får tilsvarende anvendelse ved forkynnelse per post.

• 4. Bestemmelsene i artikkel 15 nr. 1, 2 og 3 ovenfor får også anvendelse ved forkynnelse per post.

Artikkel 17

Observasjon over landegrensene

• 1. Dersom polititjenestemenn fra en part som ledd i etterforskningen av en straffesak i denne stat holder under oppsikt en person som mistenkes for å ha deltatt i en straffbar handling som kan medføre utlevering, eller en person som det er stor grunn til å tro vil føre til identifisering eller lokalisering av den ovennevnte person, kan de fortsette observasjonen på en annen parts territorium når denne part har gitt tillatelse til slik observasjon på grunnlag av en anmodning om gjensidig bistand som er fremsatt på forhånd. Det kan knyttes vilkår til tillatelsen.

  Observasjonen skal på anmodning overlates til polititjenestemenn i den part på hvis territorium observasjonen finner sted.

  Anmodninger om bistand nevnt i første ledd skal rettes til den myndighet som hver part har utpekt til å gi eller videreformidle en slik tillatelse.

• 2. Dersom det av særlig presserende årsaker ikke lar seg gjøre å be den annen part om tillatelse på forhånd, kan tjenestemenn som, innenfor rammen av en strafferettslig etterforskning, holder under oppsikt en person som mistenkes for å ha begått en av de straffbare handlinger angitt i nr. 6, fortsette denne observasjonen på den andre siden av grensen på følgende vilkår:

  • a. Myndighetene som er nevnt i nr. 4, i den stat på hvis territorium observasjonen fortsetter, skal umiddelbart, mens observasjonen pågår, underrettes om grensepasseringen.

  • b. Det skal uten opphold oversendes en anmodning om gjensidig bistand i samsvar med nr. 1, med begrunnelse for hvorfor grensen ble passert uten tillatelse på forhånd.

  Observasjonen skal innstilles så snart den part på hvis territorium den finner sted krever det, etter å ha mottatt underretning som nevnt i bokstav a) eller anmodning som nevnt i bokstav b), eller dersom det ikke foreligger en tillatelse innen fem timer etter at grensen ble passert.

• 3. Observasjon etter nr. 1 og 2 kan bare finne sted på følgende alminnelige vilkår:

  • a. Tjenestemennene som foretar observasjonen skal overholde bestemmelsene i denne artikkel og lovgivningen i den part på hvis territorium de opererer; de skal rette seg etter pålegg fra ansvarlige lokale myndigheter.

  • b. Med forbehold for de situasjoner som er omhandlet i nr. 2, skal tjenestemennene under observasjonen medbringe et dokument som bekrefter at tillatelse er gitt.

  • c. Tjenestemennene som foretar observasjonen skal til enhver tid kunne dokumentere at de opptrer i embets medfør.

  • d. Tjenestemennene som foretar observasjonen kan bære tjenestevåpen under observasjonen, med mindre den anmodede stat uttrykkelig har motsatt seg dette; bruk av tjenestevåpen er forbudt unntatt i lovlige nødvergesituasjoner.

  • e. Det er forbudt å ta seg inn i private boliger og på steder der det ikke er adgang for allmennheten.

  • f. Tjenestemennene som foretar observasjonen skal verken stoppe og utspørre eller pågripe den som holdes under oppsikt.

  • g. Enhver operasjon skal rapporteres til myndighetene i den stat på hvis territorium observasjonen fant sted; det kan kreves at tjenestemennene som foretok observasjonen møter personlig.

  • h. Myndighetene i den part der tjenestemennene som foretok observasjonen er hjemmehørende, skal på anmodning fra myndighetene i den part på hvis territorium observasjonen fant sted, yte bistand under den påfølgende etterforskningen i forbindelse med oppdraget de deltok i, herunder rettslig forfølgning.

• 4. Partene skal ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, angi både de tjenestemenn og de myndigheter som de utpeker for formålene i nr. 1 og 2 i denne artikkel. De kan senere til enhver tid og på samme måte endre ordlyden i sin erklæring.

• 5. Partene kan bilateralt utvide denne artikkelens virkeområde og vedta ytterligere tiltak for å gjennomføre den.

• 6. Observasjon etter nr. 2 kan bare finne sted i forbindelse med følgende straffbare handlinger:

  • overlagt drap,

  • drap,

  • voldtekt,

  • brannstifting,

  • pengefalsk,

  • væpnet ran og heleri,

  • utpressing,

  • bortføring og gisseltaking,

  • menneskehandel,

  • ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer,

  • overtredelse av lovbestemmelser om våpen og sprengstoff,

  • ødeleggelse med sprengstoff,

  • ulovlig transport av giftig og farlig avfall,

  • smugling av utlendinger,

  • seksuelt misbruk av barn.

Artikkel 18

Kontrollerte leveranser

• 1. Hver part skal etter anmodning fra en annen part påta seg å sørge for at kontrollerte leveranser kan tillates på dens territorium innenfor rammen av etterforskning av straffbare handlinger som kan medføre utlevering.

• 2. Beslutninger om å gjennomføre kontrollerte leveranser treffes i hvert enkelt tilfelle av de kompetente myndigheter i den anmodede stat i samsvar med denne parts nasjonale rett.

• 3. Kontrollerte leveranser skal gjennomføres i samsvar med den anmodede stats prosedyrer. Myndigheten til å handle samt til å lede operasjonene og føre kontroll med dem, skal være tillagt de kompetente myndigheter i denne part.

• 4. Partene skal ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, angi de myndigheter som er kompetente i henhold til denne artikkel. De kan senere til enhver tid og på samme måte endre ordlyden i sin erklæring.

Artikkel 19

Hemmelige undersøkelser

• 1. Den anmodende og den anmodede stat kan avtale å bistå hverandre ved gjennomføring av strafferettslig etterforskning foretatt av tjenestemenn som opptrer under hemmelig eller falsk identitet (hemmelige undersøkelser).

• 2. De kompetente myndigheter i den anmodede stat skal i hvert enkelt tilfelle avgjøre hvorvidt anmodningen skal etterkommes, idet det tas behørig hensyn til nasjonal rett og nasjonale prosedyrer. Den hemmelige undersøkelsens varighet, de nærmere vilkår og de berørte tjenestemennenes rettslige stilling skal avtales partene imellom, idet det tas behørig hensyn til nasjonal rett og nasjonale prosedyrer.

• 3. Hemmelige undersøkelser skal gjennomføres i samsvar med nasjonal rett og nasjonale prosedyrer i den part på hvis territorium den hemmelige undersøkelsen foregår. De berørte parter skal samarbeide for å sikre at den hemmelige undersøkelsen forberedes og overvåkes, og for å treffe tiltak vedrørende sikkerheten til de tjenestemenn som opptrer under hemmelig eller falsk identitet.

• 4. Partene skal ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, angi de myndigheter som er kompetente i henhold til nr. 2 i denne artikkel. De kan senere til enhver tid og på samme måte endre ordlyden i sin erklæring.

Artikkel 20

Felles etterforskningsgrupper

• 1. For bestemte formål og for et begrenset tidsrom, som kan forlenges etter nærmere avtale mellom partene, kan de kompetente myndigheter i to eller flere parter opprette en felles etterforskningsgruppe for å etterforske straffesaker i en eller flere av de parter som oppretter gruppen. Gruppens sammensetning skal fastsettes i avtalen.

  En felles etterforskningsgruppe kan særlig opprettes:

  • a) dersom en parts etterforskning av straffbare handlinger nødvendiggjør en vanskelig og krevende etterforskning som har forbindelse til andre parter,

  • b) dersom flere parter er i ferd med å etterforske straffbare handlinger og sakens omstendigheter krever samordnede, felles tiltak i de berørte parter.

  En anmodning om opprettelse av en felles etterforskningsgruppe kan fremsettes av en hvilken som helst av de berørte parter. Gruppen opprettes i en av de parter der etterforskningen forventes å finne sted.

• 2. I tillegg til opplysningene nevnt i de relevante bestemmelser i artikkel 14 i konvensjonen, skal anmodninger om opprettelse av en felles etterforskningsgruppe inneholde forslag til sammensetning av gruppen.

• 3. En felles etterforskningsgruppe skal utføre oppdrag på territoriet til de parter som oppretter gruppen, på følgende generelle vilkår:

  • a. gruppens leder skal være en representant for den kompetente myndighet som deltar i etterforskning av straffesaker i den stat som gruppen utfører oppdrag i. Gruppens leder skal handle innenfor rammen av sin kompetanse i henhold til nasjonal rett.

  • b. gruppen skal utføre sine oppdrag i samsvar med nasjonal rett i den part den utfører oppdrag i. Gruppens medlemmer og utlånte medlemmer skal utføre sine oppgaver under ledelse av personen nevnt i bokstav a), idet det tas hensyn til de vilkår som er fastlagt av deres egne myndigheter i avtalen om opprettelse av gruppen.

  • c. den part gruppen utfører oppdrag i, skal treffe de organisatoriske tiltak som er nødvendige for at gruppen skal kunne utøve sin virksomhet.

• 4. Medlemmer av den felles etterforskningsgruppen som kommer fra den part gruppen utfører oppdrag i, betegnes i denne artikkel som medlemmer, mens medlemmer fra andre parter enn den part gruppen utfører oppdrag i, betegnes som «utlånte medlemmer» til gruppen.

• 5. Utlånte medlemmer til den felles etterforskningsgruppen skal ha rett til å være til stede når det foretas etterforskningsskritt i den stat gruppen utfører oppdrag i. Når særlige grunner tilsier det, kan gruppens leder i samsvar med nasjonal rett i den part gruppen utfører oppdrag i, likevel treffe annen avgjørelse.

• 6. Utplasserte medlemmer av den felles etterforskningsgruppen kan i samsvar med nasjonal rett i den stat gruppen utfører oppdrag i, få til oppgave av gruppens leder å foreta visse etterforskningsskritt dersom dette er blitt godkjent av de kompetente myndigheter i den stat gruppen utfører oppdrag i og av den stat som utlåner medlemmet.

• 7. Dersom den felles etterforskningsgruppen har behov for å få foretatt etterforskningsskritt i en av de parter som har opprettet gruppen, kan medlemmer som er utplassert i gruppen av den aktuelle parten, anmode sine kompetente myndigheter om å foreta etterforskningsskrittene. Etterforskningsskrittene skal i den aktuelle parten vurderes i henhold til de vilkår som ville få anvendelse dersom det ble anmodet om slike skritt i forbindelse med en nasjonal etterforskning.

• 8. Dersom den felles etterforskningsgruppen har behov for bistand fra en annen part enn de parter som har opprettet gruppen, eller fra en tredjestat, kan anmodningen om bistand fremsettes av de kompetente myndigheter i den stat gruppen utfører oppdrag i, til de kompetente myndigheter i den annen berørte stat, i samsvar med de relevante instrumenter eller ordninger.

• 9. Et utplassert medlem av den felles etterforskningsgruppen kan, i samsvar med sin nasjonale rett og innenfor rammen av sin kompetanse, gi gruppen opplysninger som er tilgjengelige i den part som har utplassert ham eller henne i forbindelse med den strafferettslige etterforskningen gruppen utfører.

• 10. Opplysninger som et medlem eller et utplassert medlem rettmessig har mottatt mens vedkommende deltok i en felles etterforskningsgruppe, og som ellers ikke er tilgjengelige for de kompetente myndigheter i de berørte parter, kan brukes for følgende formål:

  • a. for de formål gruppen er opprettet for,

  • b. for å avdekke, etterforske og rettslig forfølge andre straffbare handlinger, under forutsetning at den part der opplysningene ble innhentet, på forhånd gir sitt samtykke. Et slikt samtykke kan bare nektes dersom slik bruk kan sette etterforskningen av en straffesak i den berørte part i fare, eller dersom parten i et slikt tilfelle ville kunne avslå å gi gjensidig hjelp,

  • c. for å forebygge en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet og, uten at bokstav b) berøres, dersom en strafferettslig etterforskning senere skulle bli innledet,

  • d. for andre formål i den utstrekning dette er avtalt mellom partene som har opprettet gruppen.

• 11.Denne artikkel berører ikke andre eksisterende bestemmelser eller ordninger angående opprettelse av felles etterforskningsgrupper eller disse gruppenes virksomhet.

• 12. I den utstrekning de berørte parters nasjonale rett, eller bestemmelsene i eventuelle rettslige instrumenter som får anvendelse på forholdet dem imellom, tillater det, kan det avtales at andre personer enn representanter for de kompetente myndigheter i partene som oppretter den felles etterforskningsgruppen, kan delta i gruppens virksomhet. De rettigheter som gis medlemmene eller de utplasserte medlemmene av gruppen etter denne artikkel, får ikke anvendelse på slike personer, med mindre noe annet uttrykkelig fastsettes i avtalen.

Artikkel 21

Tjenestemenns strafferettslige ansvar

Med mindre annet avtales mellom de berørte parter, skal tjenestemenn fra en annen part enn den part som oppdraget utføres i, under de oppdrag som er omhandlet i artikkel 17, 18, 19 eller 20, sidestilles med denne partens egne tjenestemenn med hensyn til straffbare handlinger som de blir utsatt for eller begår selv.

Artikkel 22

Tjenestemenns erstatningsansvar

• 1. Dersom en parts tjenestemenn utfører oppdrag i en annen part i samsvar med artikkel 17, 18, 19 eller 20, skal den førstnevnte parten ha ansvaret for skade de forvolder under oppdraget, i samsvar med nasjonal rett i den part på hvis territorium tjenestemennene utfører oppdraget.

• 2. Den part på hvis territorium det forvoldes skade som nevnt i nr. 1, skal yte erstatning for disse skader på de samme vilkår som dem som gjelder for skader forvoldt av dens egne tjenestemenn.

• 3. Den part hvis tjenestemenn har forvoldt skade på en person på en annen parts territorium, skal gi denne part full refusjon for de beløp den har utbetalt i skadeserstatning til skadelidte eller deres rettsetterfølgere.

• 4. Med forbehold for utøvelse av sine rettigheter overfor tredjemann og med unntak av bestemmelsen i nr. 3 skal hver part i de tilfeller som er omhandlet i nr. 1, gi avkall på å kreve tilbakebetaling av beløp for skader den er påført, fra en annen part.

• 5. Bestemmelsene i denne artikkel får anvendelse med forbehold for annen avtale inngått mellom partene.

Artikkel 23

Beskyttelse av vitner

Når en part anmoder om gjensidig hjelp i henhold til konvensjonen eller en av konvensjonens protokoller i forbindelse med et vitne som risikerer å bli utsatt for trusler eller som trenger beskyttelse, skal de kompetente myndigheter i den anmodende og anmodede stat gjøre sitt ytterste for å bli enige om tiltak for å beskytte den berørte person, i samsvar med sin nasjonale rett.

Artikkel 24

Midlertidige tiltak

• 1. Etter anmodning fra den anmodende stat kan den anmodede stat treffe midlertidige tiltak i samsvar med sin nasjonale rett for å bevare bevis, opprettholde en foreliggende situasjon eller beskytte rettslige interesser som er truet.

• 2. Den anmodede stat kan etterkomme anmodningen delvis eller på bestemte vilkår, herunder tidsbegrensning.

Artikkel 25

Fortrolig behandling

Den anmodende stat kan kreve at den anmodede stat holder anmodningens fakta og innhold fortrolig, med unntak av det som er nødvendig for å gjennomføre anmodningen. Dersom den anmodede stat ikke kan oppfylle kravet om fortrolig behandling, skal den umiddelbart underrette den anmodende stat.

Artikkel 26

Personvern

• 1. Personopplysninger som oversendes fra en part til en annen som ledd i gjennomføringen av en anmodning i henhold til konvensjonen eller konvensjonens protokoller, kan av den part de er oversendt til, bare brukes

  • a. i forbindelse med de saker som konvensjonen eller en av dens protokoller får anvendelse på,

  • b. i forbindelse med andre rettslige prosedyrer eller forvaltningsprosedyrer som er direkte knyttet til sakene nevnt i bokstav a),

  • c. for å avverge en overhengende og alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet.

• 2. Slike opplysninger kan imidlertid brukes for andre formål dersom den part som har oversendt opplysningene eller den registrerte personen på forhånd har gitt sitt samtykke til det.

• 3. En part kan nekte å oversende personopplysninger den har mottatt som ledd i gjennomføringen av en anmodning i henhold til konvensjonen eller en av dens protokoller dersom:

  • slike opplysninger er beskyttet etter partens nasjonale rett, og

  • den parten opplysningene skulle oversendes til, ikke er bundet av konvensjonen om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger undertegnet i Strasbourg 28. januar 1981, med mindre sistnevnte part forplikter seg til å gi opplysningene det vern som den førstnevnte part krever.

• 4. En part som oversender personopplysninger den har innhentet som ledd i gjennomføringen av en anmodning i henhold til konvensjonen eller en av dens protokoller, kan kreve at parten som opplysningene er oversendt til, skal informere om hvordan de er blitt brukt.

• 5. En part kan ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, og innenfor rammen av prosedyrene som gir adgang til å nekte eller begrense oversendelse eller bruk av personopplysninger i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen eller en av dens protokoller, kreve at personopplysninger oversendt til en annen part ikke skal brukes av denne parten for formålene i nr. 1, uten å innhente dens samtykke på forhånd.

Artikkel 27

Forvaltningsmyndigheter

Partene kan til enhver tid ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær oppgi hvilke myndigheter som de anser som forvaltningsmyndigheter for formålet i konvensjonens artikkel 1 nr. 3.

Artikkel 28

Forholdet til andre traktater

Bestemmelsene i denne protokoll får ingen innvirkning på mer vidtgående regler i bilaterale eller multilaterale avtaler inngått mellom partene i henhold til konvensjonens artikkel 26 nr. 3.

Artikkel 29

Minnelig løsning

Den europeiske komité for kriminalitetsspørsmål skal holdes informert om fortolkningen og gjennomføringen av konvensjonen og dens protokoller, og skal gjøre alt som er nødvendig for å fremme en minnelig løsning av problemer som måtte oppstå som følge av gjennomføringen av dem.

Kapittel III

Artikkel 30

Undertegning og ikrafttredelse

• 1. Denne protokoll skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemsstater som er part i konvensjonen eller har undertegnet den. Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. En signatar kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne denne protokoll med mindre signataren tidligere eller samtidig har ratifisert, godtatt eller godkjent konvensjonen. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.

• 2. Denne protokoll skal tre i kraft på den første dagen i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra det tidspunkt det tredje ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentet er deponert.

• 3. For en signatarstat som senere deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument skal protokollen tre i kraft på den første dagen i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra deponeringsdagen.

Artikkel 31

Tiltredelse

• 1. En stat som ikke er medlem og som har tiltrådt konvensjonen, kan tiltre denne protokoll etter at den er trådt i kraft.

• 2. Slik tiltredelse gjennomføres ved å deponere et tiltredelsesdokument hos Europarådets generalsekretær.

• 3. For en tiltredende stat skal protokollen tre i kraft på den første dagen i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra den dag tiltredelsesdokumentet ble deponert.

Artikkel 32

Territorial anvendelse

• 1. En stat kan ved undertegning eller deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, nærmere angi det eller de territorier som denne protokoll får anvendelse på.

• 2. En stat kan på ethvert senere tidspunkt ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær utvide denne protokollens anvendelse til ethvert annet territorium som angis i erklæringen. For slikt territorium skal protokollen tre i kraft på den første dagen i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra den dag Generalsekretæren mottok slik erklæring.

• 3. En erklæring avgitt i henhold til de to foregående numre kan trekkes tilbake for et territorium angitt i slik erklæring ved underretning til Generalsekretæren. Tilbaketrekkingen får virkning på den første dagen i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra den dag Generalsekretæren mottok slik underretning.

Artikkel 33

Forbehold

• 1. Forbehold som en part har tatt med hensyn til en bestemmelse i konvensjonen eller dens protokoll får også anvendelse på denne protokoll, med mindre vedkommende part avgir erklæring om noe annet ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument. Det samme gjelder for en erklæring avgitt med hensyn til eller i henhold til en bestemmelse i konvensjonen eller dens protokoll.

• 2. En stat kan ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, avgi erklæring om at den forbeholder seg retten til ikke å godta en eller flere av artiklene 16, 17, 18, 19 og 20 i sin helhet eller delvis. Det kan ikke tas andre forbehold.

• 3. En stat kan trekke tilbake i sin helhet eller delvis et forbehold den har tatt i samsvar med foregående numre ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, som får virkning fra den dag den mottas.

• 4. En part som har tatt forbehold til en av artiklene i denne protokoll nevnt i nr. 2 ovenfor, kan ikke forlange at en annen part anvender vedkommende artikkel. Dersom den har gitt et delvis eller betinget forbehold, kan den imidlertid kreve at vedkommende bestemmelse anvendes i samme utstrekning som parten selv har godtatt den.

Artikkel 34

Oppsigelse

• 1. En kontraherende stat kan for sitt vedkommende si opp denne protokoll ved underretning rettet til Europarådets generalsekretær.

• 2. Slik oppsigelse får virkning på den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder regnet fra den dag Generalsekretæren mottok underretningen.

• 3. Oppsigelse av konvensjonen medfører automatisk oppsigelse av denne protokoll.

Artikkel 35

Underretninger

Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater samt enhver stat som har tiltrådt denne protokoll om:

• a. enhver undertegning

• b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument,

• c. enhver ikrafttredelsesdato for denne protokoll i samsvar med artikkel 30 og 31,

• d. enhver annen handling, erklæring, underretning eller meddelelse som gjelder denne protokoll.

Til bekreftelse på dette har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i Strasbourg, 8. november 2001, i ett eksemplar på engelsk og fransk, med samme gyldighet for hver av tekstene, som oppbevares i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær oversender bekreftede kopier til Europarådets medlemsstater og til stater som ikke er medlem av Europarådet som har tiltrådt konvensjonen.

4 Second additional Protocol to the European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters

The member States of the Council of Europe, signatory to this Protocol,

Having regard to their undertakings under the Statute of the Council of Europe;

Desirous of further contributing to safeguard human rights, uphold the rule of law and support the democratic fabric of society;

Considering it desirable to that effect to strengthen their individual and collective ability to respond to crime;

Decided to improve on and supplement in certain aspects the European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters done at Strasbourg on 20 April 1959 (hereinafter referred to as “the Convention”), as well as the Additional Protocol thereto, done at Strasbourg on 17 March 1978;

Taking into consideration the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, done at Rome on 4 November 1950, as well as the Convention for the Protection of Individuals with regard to Automatic Processing of Personal Data, done at Strasbourg on 28 January 1981,

Have agreed as follows:

Chapter I

Article 1

Scope

Article 1 of the Convention shall be replaced by the following provisions:

• “1. The Parties undertake promptly to afford each other, in accordance with the provisions of this Convention, the widest measure of mutual assistance in proceedings in respect of offences the punishment of which, at the time of the request for assistance, falls within the jurisdiction of the judicial authorities of the requesting Party.

• 2. This Convention does not apply to arrests, the enforcement of verdicts or offences under military law which are not offences under ordinary criminal law.

• 3. Mutual assistance may also be afforded in proceedings brought by the administrative authorities in respect of acts which are punishable under the national law of the requesting or the requested Party by virtue of being infringements of the rules of law, where the decision may give rise to proceedings before a court having jurisdiction in particular in criminal matters.

• 4. Mutual assistance shall not be refused solely on the grounds that it relates to acts for which a legal person may be held liable in the requesting Party.”

Article 2

Presence of officials of the requesting Party

Article 4 of the Convention shall be supplemented by the following text, the original Article 4 of the Convention becoming paragraph 1 and the provisions below becoming paragraph 2:

• “2. Requests for the presence of such officials or interested persons should not be refused where that presence is likely to render the execution of the request for assistance more responsive to the needs of the requesting Party and, therefore, likely to avoid the need for supplementary requests for assistance.”

Article 3

Temporary transfer of detained persons to the territory of the requesting Party

Article 11 of the Convention shall be replaced by the following provisions:

• “1. A person in custody whose personal appearance for evidentiary purposes other than for standing trial is applied for by the requesting Party shall be temporarily transferred to its territory, provided that he or she shall be sent back within the period stipulated by the requested Party and subject to the provisions of Article 12 of this Convention, in so far as these are applicable.

  Transfer may be refused if:

  • a. the person in custody does not consent;

  • b. his or her presence is necessary at criminal proceedings pending in the territory of the requested Party;

  • c. transfer is liable to prolong his or her detention, or

  • d. there are other overriding grounds for not transferring him or her to the territory of the requesting Party.

• 2. Subject to the provisions of Article 2 of this Convention, in a case coming within paragraph 1, transit of the person in custody through the territory of a third Party, shall be granted on application, accompanied by all necessary documents, addressed by the Ministry of Justice of the requesting Party to the Ministry of Justice of the Party through whose territory transit is requested. A Party may refuse to grant transit to its own nationals.

• 3. The transferred person shall remain in custody in the territory of the requesting Party and, where applicable, in the territory of the Party through which transit is requested, unless the Party from whom transfer is requested applies for his or her release.”

Article 4

Channels of communication

Article 15 of the Convention shall be replaced by the following provisions:

• “1. Requests for mutual assistance, as well as spontaneous information, shall be addressed in writing by the Ministry of Justice of the requesting Party to the Ministry of Justice of the requested Party and shall be returned through the same channels. However, they may be forwarded directly by the judicial authorities of the requesting Party to the judicial authorities of the requested Party and returned through the same channels.

• 2. Applications as referred to in Article 11 of this Convention and Article 13 of the Second Additional Protocol to this Convention shall in all cases be addressed by the Ministry of Justice of the requesting Party to the Ministry of Justice of the requested Party and shall be returned through the same channels.

• 3. Requests for mutual assistance concerning proceedings as mentioned in paragraph 3 of Article 1 of this Convention may also be forwarded directly by the administrative or judicial authorities of the requesting Party to the administrative or judicial authorities of the requested Party, as the case may be, and returned through the same channels.

• 4. Requests for mutual assistance made under Articles 18 and 19 of the Second Additional Protocol to this Convention may also be forwarded directly by the competent authorities of the requesting Party to the competent authorities of the requested Party.

• 5. Requests provided for in paragraph 1 of Article 13 of this Convention may be addressed directly by the judicial authorities concerned to the appropriate authorities of the requested Party, and the replies may be returned directly by those authorities. Requests provided for in paragraph 2 of Article 13 of this Convention shall be addressed by the Ministry of Justice of the requesting Party to the Ministry of Justice of the requested Party.

• 6. Requests for copies of convictions and measures as referred to in Article 4 of the Additional Protocol to the Convention may be made directly to the competent authorities. Any Contracting State may, at any time, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, define what authorities it will, for the purpose of this paragraph, deem competent authorities.

• 7. In urgent cases, where direct transmission is permitted under this Convention, it may take place through the International Criminal Police Organisation (Interpol).

• 8. Any Party may, at any time, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, reserve the right to make the execution of requests, or specified requests, for mutual assistance dependent on one or more of the following conditions:

  • a. that a copy of the request be forwarded to the central authority designated in that declaration;

  • b. that requests, except urgent requests, be forwarded to the central authority designated in that declaration;

  • c. that, in case of direct transmission for reasons of urgency, a copy shall be transmitted at the same time to its Ministry of Justice;

  • d. that some or all requests for assistance shall be sent to it through channels other than those provided for in this article.

• 9. Requests for mutual assistance and any other communications under this Convention or its Protocols may be forwarded through any electronic or other means of telecommunication provided that the requesting Party is prepared, upon request, to produce at any time a written record of it and the original. However, any Contracting State, may by a declaration addressed at any time to the Secretary General of the Council of Europe, establish the conditions under which it shall be willing to accept and execute requests received by electronic or other means of telecommunication.

• 10. The provisions of this article are without prejudice to those of bilateral agreements or arrangements in force between Parties which provide for the direct transmission of requests for assistance between their respective authorities.”

Article 5

Costs

Article 20 of the Convention shall be replaced by the following provisions:

• “1. Parties shall not claim from each other the refund of any costs resulting from the application of this Convention or its Protocols, except:

  • a. costs incurred by the attendance of experts in the territory of the requested Party;

  • b. costs incurred by the transfer of a person in custody carried out under Articles 13 or 14 of the Second Additional Protocol to this Convention, or Article 11 of this Convention;

  • c. costs of a substantial or extraordinary nature.

• 2. However, the cost of establishing a video or telephone link, costs related to the servicing of a video or telephone link in the requested Party, the remuneration of interpreters provided by it and allowances to witnesses and their travelling expenses in the requested Party shall be refunded by the requesting Party to the requested Party, unless the Parties agree otherwise.

• 3. Parties shall consult with each other with a view to making arrangements for the payment of costs claimable under paragraph 1 (c) above.

• 4. The provisions of this article shall apply without prejudice to the provisions of Article 10, paragraph 3, of this Convention.”

Article 6

Judicial authorities

Article 24 of the Convention shall be replaced by the following provisions:

“Any State shall at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, define what authorities it will, for the purpose of the Convention, deem judicial authorities. It subsequently may, at any time and in the same manner, change the terms of its declaration.”

Chapter II

Article 7

Postponed execution of requests

• 1. The requested Party may postpone action on a request if such action would prejudice investigations, prosecutions or related proceedings by its authorities.

• 2. Before refusing or postponing assistance, the requested Party shall, where appropriate after having consulted with the requesting Party, consider whether the request may be granted partially or subject to such conditions as it deems necessary.

• 3. If the request is postponed, reasons shall be given for the postponement. The requested Party shall also inform the requesting Party of any reasons that render impossible the execution of the request or are likely to delay it significantly.

Article 8

Procedure

Notwithstanding the provisions of Article 3 of the Convention, where requests specify formalities or procedures which are necessary under the law of the requesting Party, even if unfamiliar to the requested Party, the latter shall comply with such requests to the extent that the action sought is not contrary to fundamental principles of its law, unless otherwise provided for in this Protocol.

Article 9

Hearing by video conference

• 1. If a person is in one Party’s territory and has to be heard as a witness or expert by the judicial authorities of another Party, the latter may, where it is not desirable or possible for the person to be heard to appear in its territory in person, request that the hearing take place by video conference, as provided for in paragraphs 2 to 7.

• 2. The requested Party shall agree to the hearing by video conference provided that the use of the video conference is not contrary to fundamental principles of its law and on condition that it has the technical means to carry out the hearing. If the requested Party has no access to the technical means for video conferencing, such means may be made available to it by the requesting Party by mutual agreement.

• 3. Requests for a hearing by video conference shall contain, in addition to the information referred to in Article 14 of the Convention, the reason why it is not desirable or possible for the witness or expert to attend in person, the name of the judicial authority and of the persons who will be conducting the hearing.

• 4. The judicial authority of the requested Party shall summon the person concerned to appear in accordance with the forms laid down by its law.

• 5. With reference to hearing by video conference, the following rules shall apply:

  • a. a judicial authority of the requested Party shall be present during the hearing, where necessary assisted by an interpreter, and shall also be responsible for ensuring both the identification of the person to be heard and respect for the fundamental principles of the law of the requested Party. If the judicial authority of the requested Party is of the view that during the hearing the fundamental principles of the law of the requested Party are being infringed, it shall immediately take the necessary measures to ensure that the hearing continues in accordance with the said principles;

  • b. measures for the protection of the person to be heard shall be agreed, where necessary, between the competent authorities of the requesting and the requested Parties;

  • c. the hearing shall be conducted directly by, or under the direction of, the judicial authority of the requesting Party in accordance with its own laws;

  • d. at the request of the requesting Party or the person to be heard, the requested Party shall ensure that the person to be heard is assisted by an interpreter, if necessary;

  • e. the person to be heard may claim the right not to testify which would accrue to him or her under the law of either the requested or the requesting Party.

• 6. Without prejudice to any measures agreed for the protection of persons, the judicial authority of the requested Party shall on the conclusion of the hearing draw up minutes indicating the date and place of the hearing, the identity of the person heard, the identities and functions of all other persons in the requested Party participating in the hearing, any oaths taken and the technical conditions under which the hearing took place. The document shall be forwarded by the competent authority of the requested Party to the competent authority of the requesting Party.

• 7. Each Party shall take the necessary measures to ensure that, where witnesses or experts are being heard within its territory, in accordance with this article, and refuse to testify when under an obligation to testify or do not testify according to the truth, its national law applies in the same way as if the hearing took place in a national procedure.

• 8. Parties may at their discretion also apply the provisions of this article, where appropriate and with the agreement of their competent judicial authorities, to hearings by video conference involving the accused person or the suspect. In this case, the decision to hold the video conference, and the manner in which the video conference shall be carried out, shall be subject to agreement between the Parties concerned, in accordance with their national law and relevant international instruments. Hearings involving the accused person or the suspect shall only be carried out with his or her consent.

• 9. Any Contracting State may, at any time, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, declare that it will not avail itself of the possibility provided in paragraph 8 above of also applying the provisions of this article to hearings by video conference involving the accused person or the suspect.

Article 10

Hearing by telephone conference

• 1. If a person is in one Party's territory and has to be heard as a witness or expert by judicial authorities of another Party, the latter may, where its national law so provides, request the assistance of the former Party to enable the hearing to take place by telephone conference, as provided for in paragraphs 2 to 6.

• 2. A hearing may be conducted by telephone conference only if the witness or expert agrees that the hearing take place by that method.

• 3. The requested Party shall agree to the hearing by telephone conference where this is not contrary to fundamental principles of its law.

• 4. A request for a hearing by telephone conference shall contain, in addition to the information referred to in Article 14 of the Convention, the name of the judicial authority and of the persons who will be conducting the hearing and an indication that the witness or expert is willing to take part in a hearing by telephone conference.

• 5. The practical arrangements regarding the hearing shall be agreed between the Parties concerned. When agreeing such arrangements, the requested Party shall undertake to:

  • a. notify the witness or expert concerned of the time and the venue of the hearing;

  • b. ensure the identification of the witness or expert;

  • c. verify that the witness or expert agrees to the hearing by telephone conference.

• 6. The requested Party may make its agreement subject, fully or in part, to the relevant provisions of Article 9, paragraphs 5 and 7.

Article 11

Spontaneous information

• 1. Without prejudice to their own investigations or proceedings, the competent authorities of a Party may, without prior request, forward to the competent authorities of another Party information obtained within the framework of their own investigations, when they consider that the disclosure of such information might assist the receiving Party in initiating or carrying out investigations or proceedings, or might lead to a request by that Party under the Convention or its Protocols.

• 2. The providing Party may, pursuant to its national law, impose conditions on the use of such information by the receiving Party.

• 3. The receiving Party shall be bound by those conditions.

• 4. However, any Contracting State may, at any time, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, declare that it reserves the right not to be bound by the conditions imposed by the providing Party under paragraph 2 above, unless it receives prior notice of the nature of the information to be provided and agrees to its transmission.

Article 12

Restitution

• 1. At the request of the requesting Party and without prejudice to the rights of bona fide third parties, the requested Party may place articles obtained by criminal means at the disposal of the requesting Party with a view to their return to their rightful owners.

• 2. In applying Articles 3 and 6 of the Convention, the requested Party may waive the return of articles either before or after handing them over to the requesting Party if the restitution of such articles to the rightful owner may be facilitated thereby. The rights of bona fide third parties shall not be affected.

• 3. In the event of a waiver before handing over the articles to the requesting Party, the requested Party shall exercise no security right or other right of recourse under tax or customs legislation in respect of these articles.

• 4. A waiver as referred to in paragraph 2 shall be without prejudice to the right of the requested Party to collect taxes or duties from the rightful owner.

Article 13

Temporary transfer of detained persons to the requested Party

• 1. Where there is agreement between the competent authorities of the Parties concerned, a Party which has requested an investigation for which the presence of a person held in custody on its own territory is required may temporarily transfer that person to the territory of the Party in which the investigation is to take place.

• 2. The agreement shall cover the arrangements for the temporary transfer of the person and the date by which the person must be returned to the territory of the requesting Party.

• 3. Where consent to the transfer is required from the person concerned, a statement of consent or a copy thereof shall be provided promptly to the requested Party.

• 4. The transferred person shall remain in custody in the territory of the requested Party and, where applicable, in the territory of the Party through which transit is requested, unless the Party from which the person was transferred applies for his or her release.

• 5. The period of custody in the territory of the requested Party shall be deducted from the period of detention which the person concerned is or will be obliged to undergo in the territory of the requesting Party.

• 6. The provisions of Article 11, paragraph 2, and Article 12 of the Convention shall apply mutatis mutandis.

• 7. Any Contracting State may at any time, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, declare that before an agreement is reached under paragraph 1 of this article, the consent referred to in paragraph 3 of this article will be required, or will be required under certain conditions indicated in the declaration.

Article 14

Personal appearance of transferred sentenced persons

The provisions of Articles 11 and 12 of the Convention shall apply mutatis mutandis also to persons who are in custody in the requested Party, pursuant to having been transferred in order to serve a sentence passed in the requesting Party, where their personal appearance for purposes of review of the judgement is applied for by the requesting Party.

Article 15

Language of procedural documents and judicial decisions to be served

• 1. The provisions of this article shall apply to any request for service under Article 7 of the Convention or Article 3 of the Additional Protocol thereto.

• 2. Procedural documents and judicial decisions shall in all cases be transmitted in the language, or the languages, in which they were issued.

• 3. Notwithstanding the provisions of Article 16 of the Convention, if the authority that issued the papers knows or has reasons to believe that the addressee understands only some other language, the papers, or at least the most important passages thereof, shall be accompanied by a translation into that other language.

• 4. Notwithstanding the provisions of Article 16 of the Convention, procedural documents and judicial decisions shall, for the benefit of the authorities of the requested Party, be accompanied by a short summary of their contents translated into the language, or one of the languages, of that Party.

Article 16

Service by post

• 1. The competent judicial authorities of any Party may directly address, by post, procedural documents and judicial decisions, to persons who are in the territory of any other Party.

• 2. Procedural documents and judicial decisions shall be accompanied by a report stating that the addressee may obtain information from the authority identified in the report, regarding his or her rights and obligations concerning the service of the papers. The provisions of paragraph 3 of Article 15 above shall apply to that report.

• 3. The provisions of Articles 8, 9 and 12 of the Convention shall apply mutatis mutandis to service by post.

• 4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 of Article 15 above shall also apply to service by post.

Article 17

Cross-border observations

• 1. Police officers of one of the Parties who, within the framework of a criminal investigation, are keeping under observation in their country a person who is presumed to have taken part in a criminal offence to which extradition may apply, or a person who it is strongly believed will lead to the identification or location of the above-mentioned person, shall be authorised to continue their observation in the territory of another Party where the latter has authorised cross-border observation in response to a request for assistance which has previously been submitted. Conditions may be attached to the authorisation.

  On request, the observation will be entrusted to officers of the Party in whose territory it is carried out.

  The request for assistance referred to in the first sub-paragraph must be sent to an authority designated by each Party and having jurisdiction to grant or to forward the requested authorisation.

• 2. Where, for particularly urgent reasons, prior authorisation of the other Party cannot be requested, the officers conducting the observation within the framework of a criminal investigation shall be authorised to continue beyond the border the observation of a person presumed to have committed offences listed in paragraph 6, provided that the following conditions are met:

  • a. the authorities of the Party designated under paragraph 4, in whose territory the observation is to be continued, must be notified immediately, during the observation, that the border has been crossed;

  • b. a request for assistance submitted in accordance with paragraph 1 and outlining the grounds for crossing the border without prior authorisation shall be submitted without delay.

  Observation shall cease as soon as the Party in whose territory it is taking place so requests, following the notification referred to in (a) or the request referred to in (b) or where authorisation has not been obtained within five hours of the border being crossed.

• 3. The observation referred to in paragraphs 1 and 2 shall be carried out only under the following general conditions:

  • a. The officers conducting the observation must comply with the provisions of this article and with the law of the Party in whose territory they are operating; they must obey the instructions of the local responsible authorities.

  • b. Except in the situations provided for in paragraph 2, the officers shall, during the observation, carry a document certifying that authorisation has been granted.

  • c. The officers conducting the observation must be able at all times to provide proof that they are acting in an official capacity.

  • d. The officers conducting the observation may carry their service weapons during the observation, save where specifically otherwise decided by the requested Party; their use shall be prohibited save in cases of legitimate self-defence.

  • e. Entry into private homes and places not accessible to the public shall be prohibited.

  • f. The officers conducting the observation may neither stop and question, nor arrest, the person under observation.

  • g. All operations shall be the subject of a report to the authorities of the Party in whose territory they took place; the officers conducting the observation may be required to appear in person.

  • h. The authorities of the Party from which the observing officers have come shall, when requested by the authorities of the Party in whose territory the observation took place, assist the enquiry subsequent to the operation in which they took part, including legal proceedings.

• 4. Parties shall at the time of signature or when depositing their instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, indicate both the officers and authorities that they designate for the purposes of paragraphs 1 and 2 of this article. They subsequently may, at any time and in the same manner, change the terms of their declaration.

• 5. The Parties may, at bilateral level, extend the scope of this article and adopt additional measures in implementation thereof.

• 6. The observation referred to in paragraph 2 may take place only for one of the following criminal offences:

  • – assassination;

  • – murder;

  • – rape;

  • – arson;

  • – counterfeiting;

  • – armed robbery and receiving of stolen goods;

  • – extortion;

  • – kidnapping and hostage taking;

  • – traffic in human beings;

  • – illicit traffic in narcotic drugs and psychotropic substances;

  • – breach of the laws on arms and explosives;

  • – use of explosives;

  • – illicit carriage of toxic and dangerous waste;

  • – smuggling of aliens;

  • – sexual abuse of children.

Article 18

Controlled delivery

• 1. Each Party undertakes to ensure that, at the request of another Party, controlled deliveries may be permitted on its territory in the framework of criminal investigations into extraditable offences.

• 2. The decision to carry out controlled deliveries shall be taken in each individual case by the competent authorities of the requested Party, with due regard to the national law of that Party.

• 3. Controlled deliveries shall take place in accordance with the procedures of the requested Party. Competence to act, direct and control operations shall lie with the competent authorities of that Party.

• 4. Parties shall at the time of signature or when depositing their instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, indicate the authorities that are competent for the purposes of this article. They subsequently may, at any time and in the same manner, change the terms of their declaration.

Article 19

Covert investigations

• 1. The requesting and the requested Parties may agree to assist one another in the conduct of investigations into crime by officers acting under covert or false identity (covert investigations).

• 2. The decision on the request is taken in each individual case by the competent authorities of the requested Party with due regard to its national law and procedures. The duration of the covert investigation, the detailed conditions, and the legal status of the officers concerned during covert investigations shall be agreed between the Parties with due regard to their national law and procedures.

• 3. Covert investigations shall take place in accordance with the national law and procedures of the Party on the territory of which the covert investigation takes place. The Parties involved shall co-operate to ensure that the covert investigation is prepared and supervised and to make arrangements for the security of the officers acting under covert or false identity.

• 4. Parties shall at the time of signature or when depositing their instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, indicate the authorities that are competent for the purposes of paragraph 2 of this article. They subsequently may, at any time and in the same manner, change the terms of their declaration.

Article 20

Joint investigation teams

• 1. By mutual agreement, the competent authorities of two or more Parties may set up a joint investigation team for a specific purpose and a limited period, which may be extended by mutual consent, to carry out criminal investigations in one or more of the Parties setting up the team. The composition of the team shall be set out in the agreement.

  A joint investigation team may, in particular, be set up where:

  • a. a Party’s investigations into criminal offences require difficult and demanding investigations having links with other Parties;

  • b. a number of Parties are conducting investigations into criminal offences in which the circumstances of the case necessitate co-ordinated, concerted action in the Parties involved.

  A request for the setting up of a joint investigation team may be made by any of the Parties concerned. The team shall be set up in one of the Parties in which the investigations are expected to be carried out.

• 2. In addition to the information referred to in the relevant provisions of Article 14 of the Convention, requests for the setting up of a joint investigation team shall include proposals for the composition of the team.

• 3. A joint investigation team shall operate in the territory of the Parties setting up the team under the following general conditions:

  • a. the leader of the team shall be a representative of the competent authority participating in criminal investigations from the Party in which the team operates. The leader of the team shall act within the limits of his or her competence under national law;

  • b. the team shall carry out its operations in accordance with the law of the Party in which it operates. The members and seconded members of the team shall carry out their tasks under the leadership of the person referred to in sub-paragraph (a), taking into account the conditions set by their own authorities in the agreement on setting up the team;

  • c. the Party in which the team operates shall make the necessary organisational arrangements for it to do so.

• 4. In this article, members of the joint investigation team from the Party in which the team operates are referred to as “members”, while members from Parties other than the Party in which the team operates are referred to as “seconded members”.

• 5. Seconded members of the joint investigation team shall be entitled to be present when investigative measures are taken in the Party of operation. However, the leader of the team may, for particular reasons, in accordance with the law of the Party where the team operates, decide otherwise.

• 6. Seconded members of the joint investigation team may, in accordance with the law of the Party where the team operates, be entrusted by the leader of the team with the task of taking certain investigative measures where this has been approved by the competent authorities of the Party of operation and the seconding Party.

• 7. Where the joint investigation team needs investigative measures to be taken in one of the Parties setting up the team, members seconded to the team by that Party may request their own competent authorities to take those measures. Those measures shall be considered in that Party under the conditions which would apply if they were requested in a national investigation.

• 8. Where the joint investigation team needs assistance from a Party other than those which have set up the team, or from a third State, the request for assistance may be made by the competent authorities of the State of operation to the competent authorities of the other State concerned in accordance with the relevant instruments or arrangements.

• 9. A seconded member of the joint investigation team may, in accordance with his or her national law and within the limits of his or her competence, provide the team with information available in the Party which has seconded him or her for the purpose of the criminal investigations conducted by the team.

• 10. Information lawfully obtained by a member or seconded member while part of a joint investigation team which is not otherwise available to the competent authorities of the Parties concerned may be used for the following purposes:

  • a. for the purposes for which the team has been set up;

  • b. subject to the prior consent of the Party where the information became available, for detecting, investigating and prosecuting other criminal offences. Such consent may be withheld only in cases where such use would endanger criminal investigations in the Party concerned or in respect of which that Party could refuse mutual assistance;

  • c. for preventing an immediate and serious threat to public security, and without prejudice to sub-paragraph (b) if subsequently a criminal investigation is opened;

  • d. for other purposes to the extent that this is agreed between Parties setting up the team.

• 11. This article shall be without prejudice to any other existing provisions or arrangements on the setting up or operation of joint investigation teams.

• 12. To the extent that the laws of the Parties concerned or the provisions of any legal instrument applicable between them permit, arrangements may be agreed for persons other than representatives of the competent authorities of the Parties setting up the joint investigation team to take part in the activities of the team. The rights conferred upon the members or seconded members of the team by virtue of this article shall not apply to these persons unless the agreement expressly states otherwise.

Article 21

Criminal liability regarding officials

During the operations referred to in Articles 17, 18, 19 or 20, unless otherwise agreed upon by the Parties concerned, officials from a Party other than the Party of operation shall be regarded as officials of the Party of operation with respect to offences committed against them or by them.

Article 22

Civil liability regarding officials

• 1. Where, in accordance with Articles 17, 18, 19 or 20, officials of a Party are operating in another Party, the first Party shall be liable for any damage caused by them during their operations, in accordance with the law of the Party in whose territory they are operating.

• 2. The Party in whose territory the damage referred to in paragraph 1 was caused shall make good such damage under the conditions applicable to damage caused by its own officials.

• 3. The Party whose officials have caused damage to any person in the territory of another Party shall reimburse the latter in full any sums it has paid to the victims or persons entitled on their behalf.

• 4. Without prejudice to the exercise of its rights vis-à-vis third parties and with the exception of paragraph 3, each Party shall refrain in the case provided for in paragraph 1 from requesting reimbursement of damages it has sustained from another Party.

• 5. The provisions of this article shall apply subject to the proviso that the Parties did not agree otherwise.

Article 23

Protection of witnesses

Where a Party requests assistance under the Convention or one of its Protocols in respect of a witness at risk of intimidation or in need of protection, the competent authorities of the requesting and requested Parties shall endeavour to agree on measures for the protection of the person concerned, in accordance with their national law.

Article 24

Provisional measures

• 1. At the request of the requesting Party, the requested Party, in accordance with its national law, may take provisional measures for the purpose of preserving evidence, maintaining an existing situation or protecting endangered legal interests.

• 2. The requested Party may grant the request partially or subject to conditions, in particular time limitation.

Article 25

Confidentiality

The requesting Party may require that the requested Party keep confidential the fact and substance of the request, except to the extent necessary to execute the request. If the requested Party cannot comply with the requirement of confidentiality, it shall promptly inform the requesting Party.

Article 26

Data protection

• 1. Personal data transferred from one Party to another as a result of the execution of a request made under the Convention or any of its Protocols, may be used by the Party to which such data have been transferred, only:

  • a. for the purpose of proceedings to which the Convention or any of its Protocols apply;

  • b. for other judicial and administrative proceedings directly related to the proceedings mentioned under (a);

  • c. for preventing an immediate and serious threat to public security.

• 2. Such data may however be used for any other purpose if prior consent to that effect is given by either the Party from which the data had been transferred, or the data subject.

• 3. Any Party may refuse to transfer personal data obtained as a result of the execution of a request made under the Convention or any of its Protocols where:

  • – such data is protected under its national legislation, and

  • – the Party to which the data should be transferred is not bound by the Convention for the Protection of Individuals with regard to Automatic Processing of Personal Data, done at Strasbourg on 28 January 1981, unless the latter Party undertakes to afford such protection to the data as is required by the former Party.

• 4. Any Party that transfers personal data obtained as a result of the execution of a request made under the Convention or any of its Protocols may require the Party to which the data have been transferred to give information on the use made with such data.

• 5. Any Party may, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, require that, within the framework of procedures for which it could have refused or limited the transmission or the use of personal data in accordance with the provisions of the Convention or one of its Protocols, personal data transmitted to another Party not be used by the latter for the purposes of paragraph 1 unless with its previous consent.

Article 27

Administrative authorities

Parties may at any time, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, define what authorities they will deem administrative authorities for the purposes of Article 1, paragraph 3, of the Convention.

Article 28

Relations with other treaties

The provisions of this Protocol are without prejudice to more extensive regulations in bilateral or multilateral agreements concluded between Parties in application of Article 26, paragraph 3, of the Convention.

Article 29

Friendly settlement

The European Committee on Crime Problems shall be kept informed regarding the interpretation and application of the Convention and its Protocols, and shall do whatever is necessary to facilitate a friendly settlement of any difficulty which may arise out of their application.

Chapter III

Article 30

Signature and entry into force

• 1. This Protocol shall be open for signature by the member States of the Council of Europe which are a Party to or have signed the Convention. It shall be subject to ratification, acceptance or approval. A signatory may not ratify, accept or approve this Protocol unless it has previously or simultaneously ratified, accepted or approved the Convention. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.

• 2. This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the deposit of the third instrument of ratification, acceptance or approval.

• 3. In respect of any signatory State which subsequently deposits its instrument of ratification, acceptance or approval, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of deposit.

Article 31

Accession

• 1 Any non-member State, which has acceded to the Convention, may accede to this Protocol after it has entered into force.

• 2. Such accession shall be effected by depositing with the Secretary General of the Council of Europe an instrument of accession.

• 3. In respect of any acceding State, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of the instrument of accession.

Article 32

Territorial application

• 1. Any State may at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, specify the territory or territories to which this Protocol shall apply.

• 2. Any State may, at any later date, by declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Protocol to any other territory specified in the declaration. In respect of such territory the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such declaration by the Secretary General.

• 3. Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to the Secretary General. The withdrawal shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date or receipt of such notification by the Secretary General.

Article 33

Reservations

• 1. Reservations made by a Party to any provision of the Convention or its Protocol shall be applicable also to this Protocol, unless that Party otherwise declares at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession. The same shall apply to any declaration made in respect or by virtue of any provision of the Convention or its Protocol.

• 2. Any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, declare that it avails itself of the right not to accept wholly or in part any one or more of Articles 16, 17, 18, 19 and 20. No other reservation may be made.

• 3. Any State may wholly or partially withdraw a reservation it has made in accordance with the foregoing paragraphs, by means of a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, which shall become effective as from the date of its receipt.

• 4. Any Party which has made a reservation in respect of any of the articles of this Protocol mentioned in paragraph 2 above, may not claim the application of that article by another Party. It may, however, if its reservation is partial or conditional, claim the application of that provision in so far as it has itself accepted it.

Article 34

Denunciation

• 1. Any Party may, in so far as it is concerned, denounce this Protocol by means of a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe.

• 2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the notification by the Secretary General.

• 3. Denunciation of the Convention entails automatically denunciation of this Protocol.

Article 35

Notifications

The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe and any State which has acceded to this Protocol of:

• a. any signature;

• b. the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;

• c. any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 30 and 31;

• d. any other act, declaration, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done at Strasbourg, this 8th day of November 2001, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe and to the non-member States which have acceded to the Convention.