13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil etablere et nytt rettslig fundament for utøvelsen av sivil grensekontroll av personer for å ivareta forpliktelsene som følger av Schengen-regelverket og Norges folkerettslige forpliktelser for øvrig. Så vel utvalgets som departementets lovforslag bygger på den grunnleggende forutsetning at gjeldende ansvar og ordninger for gjennomføring av grensekontroll av personer videreføres. I det alt vesentlig bygger derfor lovforslaget på gjeldende rett og ansvar, som blant annet nedfelt i utlendingsloven. Tilsvarende er de elementer av lovforslaget som vil erstatte gjeldende riksgrenselov av 1950 basert på videreføring av reguleringer som følger av Norges forpliktelser etter grenseregimeavtalen med Russland. De økonomiske konsekvensene av lovforslaget som sådan er derfor, som utvalget også har påpekt, begrensede. Eventuelle merutgifter forutsettes dekket innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Schengen-regelverket forutsetter tydelig overordnet styring og en aktiv rolle fra politiet som ansvarlig etat i relasjon til grenseovervåkingen. Den foreslåtte omstruktureringen og oppdateringen av regelverket kan utløse behov for administrative tilpasninger i organiseringen av grensekontrollarbeidet for å bedre måloppnåelsen, men utløser ikke på generelt grunnlag behov for økt ressursbruk i politidistrikter som allerede har dette ansvaret. Lovforslaget pålegger ikke intensivering av politiets tilstedeværelse og opplæringsfunksjon i relasjon til militære mannskapers grenseovervåking. Det er gjennomgående enighet om at samarbeidet mellom politiet og Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger fungerer godt. Departementet har per i dag ingen indikasjon på at lovforslaget må følges opp med tiltak som innebærer merutgifter knyttet til grenseovervåkingen under Finnmark politidistrikts ansvar. Forbedringspunktene under siste Schengen-landgrenseevaluering i daværende Østfinnmark politidistrikt i 2011 gjaldt i hovedsak politiets fasiliteter for gjennomføring av inn- og utreisekontroll på grenseovergangsstedet Storskog, og følges opp uavhengig av lovforslaget.

Lovforslaget vil ha administrative konsekvenser for departementet, direktoratet og politidistriktene, ettersom ny lovstruktur vil kreve korresponderende revisjon av det nokså omfattende forskrifts-, instruks- og avtaleverket om grensekontroll. Gjennomgangen vil kreve en del arbeid både i utførelse og oppfølging internt og eksternt overfor publikum og andre myndigheter. Eventuelle merutgifter forutsettes dekket innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Forslaget til § 25 nr. 3 gir hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om grenseovergangsstedene, herunder om godkjenning og om innretting av kontrollen på grenseovergangsstedene. Departementet legger til grunn at slike nærmere regler bør angi visse grunnleggende standarder som både politidistriktene og eier/driver av luft- og sjøhavner kan forholde seg til ved forhandlinger om etablering eller endring av arealer som stilles til rådighet for politiet. Utfordringer knyttet til grenseovergangsstedenes utforming, størrelse og beliggenhet som forutsetning for optimal gjennomføring av politiets grensekontroll vil alltid være der, men regelverket bør synliggjøre behovet for adekvate løsninger og gi forutsigbarhet for eier eller driver. Disse skal vurdere arealbehovene også i forhold til utleie til betalende aktører. Det etterfølgende forskriftsarbeidet vil kunne klargjøre kommersielle grenseovergangssteders ansvar for å tilrettelegge for politiets virksomhet i tråd med Schengen-regelverket. I utgangspunktet legges det til grunn at eventuelle merutgifter som følge av dette dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. I den grad slike klargjøringer viser seg å kunne få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser, vil disse bli vurdert i det ordinære arbeidet med statsbudsjettet.

Forslagene til endringer i kystvaktloven innebærer materielle endringer som i noen grad reiser spørsmål om økonomiske og administrative konsekvenser for berørte aktører. Den foreslåtte endringen i kystvaktloven § 3 annet ledd, jf punkt 8.2.4, innebærer at kystvaktloven ikke (lenger) vil være til hinder for at Kystvakten kan utføre inn- og utreisekontroll også av personer som nettopp er gått i land fra eller ennå ikke har gått om bord i, fartøyer som ligger til kai. Som det fremgår av punkt 8.2.3, er de av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget i stor grad enige om at det fremstår som hensiktsmessig å legge til rette for en slik utvidelse av kontrollområdet. Lovendringen innebærer imidlertid ikke i seg selv en plikt for Kystvakten til å utføre kontroll av personer også på land. Gjeldende samarbeidsavtale 11. mai 2011 mellom politidirektøren og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter vedrørende Kystvaktens kontroll på Schengen yttergrense må under enhver omstendighet endres som følge av at hjemmelsgrunnlaget overføres fra utlendingsloven til ny grenselov. Det vil i den forbindelse være naturlig å foreta en nærmere vurdering av hvordan samarbeidet mellom politiet og Kystvakten skal innrettes for slike situasjoner og innenfor gjeldende budsjettrammer.