1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (departementet) fremmer med dette forslag til ny lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn. Lovforslaget bygger på utkast til lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embetsmenn og tjenestemenn som ble sendt på høring 4. juli 2014. Lovforslaget innebærer en lovfesting av dagens tre retningslinjer for karantene og saksforbud for hhv. politikere og embets- og tjenestemenn.

Lovforslaget regulerer overgang fra politisk stilling til stilling mv. utenfor statsforvaltningen, overgang fra politisk stilling til departementsstilling og embets- og tjenestemenns overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen.

1.2 Sammendrag

Kapittel 2 redegjør for bakgrunnen til lovforslaget. Først omtales historikken bak dagens regelverk. Dernest følger en gjennomgang av Evalueringsutvalgets gjennomgang av erfaringene med regelverket, herunder utvalgets mandat samt Evalueringsutvalgets hovedkonklusjoner i NOU 2012: 12 Ventetid – et spørsmål om tillit. Så gjøres det rede for høringsprosessene i etterkant av Evalueringsutvalgets utredning og høringsnotatet av 4. juli 2014. Avslutningsvis presenteres de forslag fra Evalueringsutvalget som ikke blir fulgt opp.

I kapittel 3 gis det en kort redegjørelse for gjeldende rett. Dette omfatter de tre karanteneregelverkene fra 2005, for henholdsvis politikere, embetsmenn og tjenestemenn når de går over til stillinger eller verv utenfor statsforvaltningen eller utøver næringsvirksomhet, og for politikere som tiltrer eller gjeninntrer i departementsstillinger.

Kapittel 4 gir en fremstilling av annet regelverk som har som formål å fremme tillit og god forvaltningsskikk. Regler om taushetsplikt, habilitet og arbeidsgivers styringsrett er sentrale i denne sammenhengen, men også etiske retningslinjer for statstjenesten og lojalitetsplikten i arbeidsforhold er sentrale virkemidler til å styrke tilliten til forvaltningens integritet.

Kapittel 5 redegjør for det prinsipielle grunnlaget for lovforslaget. Først behandles rollefordelingen mellom embetsverk og politikere, herunder rollekonflikter som kan oppstå i forholdet mellom lojalitetskravet og kravet til nøytralitet, og i forholdet mellom lojalitetskravet og kravet til faglig uavhengighet. Kapitlet drøfter videre de hensyn som taler for og i mot å legge begrensninger på visse overganger, med særlig vekt på det grunnleggende hensynet til å opprettholde tilliten til forvaltningen og det politiske system. I tillegg kommer hensynene til et tilgjengelig regelverk, en transparent forvaltning og muligheter til å føre kontroll med forvaltningens avgjørelser og rekrutteringshensyn. Avslutningsvis presenteres erfaringer fra praktiseringen av retningslinjer av 2005, hvor særlig Karanteneutvalgets praksis er sentral. Behovet for lovfesting og valget av én felles lov for politikere, embets- og tjenestemenn blir drøftet her.

Kapittel 6 gir en fremstilling av internasjonale føringer og sammenlignbart utenlandsk regelverk. Av internasjonale føringer, omtales Europarådets rekommandasjon R (2000) 10. Av sammenlignbart utenlandsk regelverk gjøres det rede for forholdene i de nordiske landene, Storbritannia og USA.

Kapittel 7 gjelder lovens personelle, saklige og geografiske virkeområde. Departementet foreslår å videreføre dagens regler om hvilke persongrupper som er omfattet av loven og hvilke overganger loven gjelder for. Departementet omtaler særlig spørsmålet om overgang til utenlandske og internasjonale virksomheter.

Kapittel 8 omtaler politikernes overgang fra departementene til stillinger mv. utenfor statsforvaltningen. Her gis det en presentasjon av Karanteneutvalget, dens myndighet og sammensetning mv.

Informasjonsplikten er en nødvendig forutsetning for å vurdere om grunnlaget for karantene og saksforbud er til stede.

Departementet foreslår å videreføre innholdet i reglene om karantene og saksforbud med noen endringer, særlig når det gjelder varigheten. Det foreslås en mulighet for å ilegge inntil tolv måneders saksforbud i tillegg til inntil seks måneders karantene dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det.

Kapittel 9 omhandler overgang fra politisk stilling til ledende og andre embeter eller stillinger i departementene. Departementet foreslår automatiske restriksjoner der overgangen skjer til ledende departementsstillinger. Unntak fra disse kan besluttes bare særlig tungtveiende grunner tilsier det. Restriksjoner for overgang til andre stillinger i departementene vil etter lovforslaget måtte vurderes konkret. Restriksjonene for disse overgangene innebærer ikke at tiltredelse utsettes og politikeren må derfor i perioden stå til arbeidsgivers disposisjon.

Kapittel 10 tar for seg embets- og tjenestemenn som går til stillinger mv. utenfor statsforvaltningen. Departementet foreslår at det for de øverste embetene i departementene og øverste leder av statlig forvaltningsvirksomheter skal være en direkte hjemmel i lov til å ilegge karantene og saksforbud, uten en egen karanteneklausul i arbeidsavtalen. De fleste i denne gruppen vil allerede etter dagens regelverk ha en karanteneklausul i sine lederlønnskontrakter, og forslaget representerer derfor ingen vesentlig utvidelse.

For overganger fra andre embeter eller stillinger foreslår departementet at karantene og saksforbud som hovedregel bare kan ilegges dersom det er tatt forbehold om det i arbeidskontrakten, og dersom overgangen kan gi vedkommende virksomhet særlige fordeler eller kan svekke tilliten til forvaltningen generelt.

For de som ikke har slik karanteneklausul, foreslår departementet at det unntaksvis skal kunne ilegges karantene og saksforbud dersom tungtveiende hensyn til tilliten til forvaltningen tilsier det. Departementet foreslår at arbeidsgiver gis hjemmel til å kreve informasjon om overgangen dersom vedkommendes arbeidsoppgaver eller ansvarsområder kan gi grunnlag for karantene og saksforbud etter unntakshjemmelen.

I kapittel 11 omtales saksbehandlingsregler og forholdet til forvaltningsloven. Departementet legger til grunn at forvaltningsloven gjelder, men med enkelte unntak. Departementet foreslår unntak fra retten til klage. Det gis i stedet en rett til ny vurdering av saken fra samme organ som traff det opprinnelige vedtaket. I tillegg foreslås det kortere saksbehandlingsfrister enn de som følger av loven for vedtak om karantene, saksforbud samt for ny vurdering.

Kapittel 12 omtaler reaksjonsmuligheter ved overtredelse av loven. Lovforslaget tar først og fremst sikte på å rette opp virkningene av brudd på lovens bestemmelser. Departementet foreslår at Karanteneutvalget og tilsettingsmyndigheten gis myndighet til å gi pålegg om tiltak for å bringe ulovlige forhold til opphør. Det foreslås videre en hjemmel for å ilegge tvangsmulkt ved brudd på fristen, og administrativ inndragning av inntekt man har mottatt som følge av lovovertredelsen. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser, kan Karanteneutvalget og tilsettingsmyndigheten ilegge et overtredelsesgebyr.

I kapittel 13 gis det en omtale av de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Til Karanteneutvalget foreslår departementet at det settes av et årlig beløp til dekning av nemndas utgifter, i tråd med tidligere praksis for Karanteneutvalget. Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke vil føre til noen vesentlig økning i disse utgiftene. Det er ikke grunn til å anta at lovforslaget ellers innebærer økte utgifter for virksomhetene.

Kapittel 14 inneholder merknadene til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.