13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Politikere som går over til stilling utenfor statsforvaltningen

13.1.1 Økonomiske konsekvenser

Etter at retningslinjene om karantene og saksforbud trådte i kraft i oktober 2005 og frem til 1. juni 2012 har det vært 201 avganger fra politiske stillinger til stillinger utenfor departementene. Karanteneutvalget har i perioden 2005–2013 behandlet 141 saker. Det vil være størst økning av saker i forbindelse med et regjeringsskifte. Det fremgår av regjeringen.no at Karanteneutvalget har behandlet totalt 61 saker i året etter at regjeringen Stoltenberg gikk av i 2013. To av disse sakene gjaldt statssekretærer for regjeringen Solberg. Se punkt 5.3 for en nærmere omtale.

Etter dagens retningslinjer kan en politiker som går til stilling utenfor statsforvaltningen, gis en karantene på seks måneder og et saksforbud på inntil 12 måneder. Under karantenen har den tidligere politikeren rett til stillingens nettolønn ved fratreden i inntil seks måneder inkludert feriepenger. Staten dekker pensjonskostnadene i denne perioden, tilsvarende ordinært medlemskap i Statens Pensjonskasse/pensjonsordningen for statsråder. Det gis ikke kompensasjon for ilagt saksforbud. Det gis heller ikke kompensasjon for tilfeller der den tidligere politikeren ikke kan tiltre styreverv.

Det er Statsministerens kontor som er ansvarlig for å utbetale kompensasjon for den karanteneperioden som er ilagt av Karanteneutvalget. En fratredelsesytelse forutsetter at politikeren ikke har annen lønns- eller næringsinntekt eller lignende i karanteneperioden. Det er en forutsetning at politikeren sender informasjon/erklæring om inntekt til Statsministerens kontor.

Regler om fratredelsesytelser for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere fastsettes av Stortinget, jf. vedtak av 8. desember 2011. I de tilfeller der fratredelsesytelse ikke tilståes automatisk, er kompetansen til å treffe vedtak om fratredelsesytelse delegert til statsministeren. Dette gjelder for eksempel for statsråder med kortere funksjonstid enn ett år, for statssekretærer og politiske rådgivere, samt fratredelsesytelse for til sammen tre måneder for den som ikke har annen inntekt. Statsministerens kontor har utarbeidet en «Håndbok for politisk ledelse», hvor det gis orientering om disse reglene.

Departementet foreslår å videreføre ordningen med maksimalt seks måneder karantene for tidligere statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Departementet foreslår ikke innført ordninger med kompensasjon for saksforbud og heller ikke for at vedkommende ikke kan tiltre styreverv.

Karanteneutvalget har de senere år hatt samlede utgifter på om lag kr 170 000,- pr. år. I 2013 var kostnadene totalt 220 000,- grunnet økningen i antallet saker som følge av regjeringsskiftet. I dette er kostnadene knyttet til sekretariatets arbeid ikke medregnet. Fordi lovforslaget legger opp til å videreføre dagens retningslinjer, vurderer departementet at lovforslaget som sådan ikke vil innebære vesentlige endringer av økonomisk karakter.

13.1.2 Saksbehandlingen – administrative konsekvenser

Karanteneutvalget er allerede etablert som et faglig uavhengig organ. Karanteneutvalget blir finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og får administrativ støtte fra et sekretariat i departementet. Departementet foreslår å videreføre ordningen. Departementet har i dag den kompetansen som er nødvendig for å ivareta lovforvaltningen. Departementet anser det ikke som administrativt lønnsomt å etablere et sekretariat som et eget forvaltningsorgan. Dette innebærer at de administrative kostnadene som følger av forvaltningen av den del av loven som omfatter statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, ikke vil øke vesentlig som følge av lovfestingen. En lovfesting vil kunne innebære noe økt behov for rådgivning, men et forenklet og mer klargjørende regelverk kan også medføre besparelser.

Etter gjeldende retningslinjer har Karanteneutvalget en frist på to uker, inkludert et møte med politikeren, til å treffe beslutning om å ilegge karantene og saksforbud. Fristen regnes fra det tidspunkt vedkommende har gitt de nødvendige opplysninger om arbeidsforholdet. Etter at politikeren er orientert om Karanteneutvalgets beslutning, har vedkommende en frist på fire dager til å uttale seg. Etter at politikeren har uttalt seg, må Karanteneutvalget foreta en ny vurdering innen fem dager. Saksbehandlingen skjer normalt godt innenfor disse fristene. Karanteneutvalget kan gi sekretariatet fullmakt til å behandle kurante saker, noe som korter ned saksbehandlingstiden.

Departementet foreslår at politikeren skal gi varsel til Karanteneutvalget om alle overganger som faller inn under reglene innen ett år etter fratreden fra embetet eller stillingen som politiker. Den økte saksmengden vil medføre administrative tilleggskostnader. For de meldingene hvor overgangen er uproblematisk, må det gis umiddelbar tilbakemelding til politikeren. Kurante overganger vil ikke kreve ressurser av betydning, men det må påregnes noe økt behov for veiledning.

Departementet foreslår også å videreføre ordningen med ny vurdering, som ut fra erfaring viser seg å ha vært benyttet i liten grad. Heller ikke her kan departementet se at lovfestingen i seg selv vil medføre økte administrative kostnader.

13.2 Overgang fra politisk stilling til departementsstilling

I departementene er det nå om lag 870 embetsmenn som departementsråd, ekspedisjonssjef, avdelingsdirektør og underdirektør. Pr. 1. mars 2014 er det ansatt 3 800 tjenestemenn i departementene

Departementet viser til at lovforslaget er en videreføring av gjeldende retningslinjer for bruk av restriksjoner ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling. Opplysninger om praksis, som er innhentet av Evalueringsutvalget, viser at det er svært få tilfeller hvor politikeren har fått permisjon fra en departementsstilling eller embete. Det vises til kapittel 9.1.1.1.

Den som underlegges restriksjoner, skal stå til rådighet for departementet og utføre de oppgavene han eller hun er pålagt av departementet. Ved gjeninntreden i embetet eller i stillingen vil vedkommende ha krav på stillingens lønn. Regelverket innebærer at man fastslår at arbeidsgiver gis en utvidet styringsrett for å sikre det som ligger i intensjonen med karantenen. Av hensyn til like regler når det gjelder saksbehandlinge, foreslås det at vedkommende kan be om ny vurdering.

I utgangspunktet har departementet vurdert det slik at lovforslaget har minimale økonomiske og administrative konsekvenser. Departementets vurdering er at en lovfesting av disse retningslinjene, sammen med de øvrige reglene for karantene, kan bidra til en mer effektiv forvaltning og gi bedre forståelse av innholdet i reglene. Klart og forutsigbart regelverk kan således medføre administrative gevinster og dermed innsparing.

13.3 Overgang til stilling utenfor statsforvaltningen for embets- og tjenestemenn

I det statlige tariffområdet er det om lag 160 400 ansatte, hvorav ca. 1800 er embetsmenn.

I det statlige tariffområdet er det i enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene registrert 3 619 organisasjonsenheter/bedriftsenheter, som tilhører 422 foretak. De store virksomhetene i staten er Arbeids- og velferdsetaten (ca. 14 000 ansatte), forsvaret (ca. 17 000 ansatte), Politi- og lensmannsetaten (ca. 13 000 ansatte), universitetene (ca. 27 000 ansatte), høgskolene (ca. 12 000 ansatte) og Statens vegvesen (ca. 7 000 ansatte). Størrelsen på virksomhetene vil i seg selv ikke kunne gi noen indikasjon på bruken av karantene og saksforbud, men det har større betydning hvilke type virksomhet det er snakk om og hvilke rolle virksomheten har. Tilsynsvirksomheter, så vel som virksomheter som har kontrakter med private virksomheter, kan være aktuelle med tanke på bruken av karantene og saksforbud.

Departementet viser til at Evalueringsutvalgets arbeid har gitt kunnskap om at det er store variasjoner mellom de forskjellige departementene og de underliggende virksomhetene i hvor stor grad de er kjent med reglene om karantene og saksforbud for overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. Det er også stor variasjon mellom de forskjellige virksomhetene hvordan de praktiserer regelverket overfor sine ansatte.

De som har lederlønnskontrakt i departementene har en klausul om karantene, og saksforbud i sine kontrakter. Dette gjelder departementsråder og ekspedisjonssjefer. Evalueringsutvalgets kartlegging viser at bildet er noe mer usikkert når det gjelder de underliggende virksomhetene. Bruken av karantene for embets- og tjenestemenn synes i liten grad å ha vært benyttet ved overganger til stillinger utenfor statsforvaltningen.

I lovutkastet som ble sendt på høring foreslo departementet en bestemmelse om at man skulle kunne ilegge karantene og saksforbud for embets- og tjenestemenn som ikke har karanteneklausul i sin arbeidskontrakt. Karantene og saksforbud skulle kunne ilegges dersom tungtveiende hensyn til tilliten til forvaltningen tilsier det og lovens øvrige vilkår er oppfylt. Departementet foreslo opprinnelig at bestemmelsen bare skulle gjelde for departementsstillinger. Departementet har på bakgrunn av tilbakemeldingene på høringsforslaget foreslått at bestemmelsen også skal gjelde utenfor departementsstillingene. Departementet foreslår at det må foreligge tungtveiende hensyn for å kunne ilegge karantene i slike tilfeller. De overgangene som kan bli omfattet av denne bestemmelsen vil være overganger til stillinger i virksomheter eller bransjer som vedkommende forvaltningsorgan regulerer, fører tilsyn med, yter tilskudd til eller inngår avtale med.

Etter departementets vurdering, vil denne utvidelsen kunne få økonomiske og administrative konsekvenser som er vanskelig å anslå. Det foreslås her, som for de øvrige overgangene, en mulighet for ny behandling i samme virksomhet. Dette vil kunne øke kostnadene til forvaltningen av regelverket og medføre behov for kompetanseutvikling i forvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bistå i veiledning av loven, og en samlet lov vil også kunne innebære forbedret kvalitet i forvaltningen av regelverket. Økt rettssikkerhet anses å være en viktig positiv effekt av lovfestingen.

Etter departementets samlede vurdering må det, på tross av en utvidelse av virkeområdet for sikkerhetsventilen, antas at konsekvensene av lovfestingen av regelverket blir moderate. Ikke minst sett i forhold til at erfaringene med gjeldende retningslinjer er at karantene og saksforbud benyttes i begrenset grad for denne type overganger.