1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven, ehandelsloven, digitalytelsesloven, finansavtaleloven, forbrukerkjøpsloven, forsikringsavtaleloven, tjenesteloven og yrkestransportloven.

Lovendringene gjennomfører i norsk rett Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2161 av 27. november 2019 om endring av rådsdirektiv 93/13/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 98/6/EF, 2005/29/EF og 2011/83/EU med hensyn til bedre håndheving og modernisering av Unionens forbrukervernregler, heretter kalt «moderniseringsdirektivet».

Moderniseringsdirektivet gjør endringer i fire forbrukerverndirektiver som allerede er gjennomført i norsk rett, se punkt 2.1.

Moderniseringsdirektivet har som formål å styrke forbrukervernet ved å gi forbrukerne flere rettigheter, særlig på det digitale området, og å styrke sanksjonene ved brudd på de felleseuropeiske forbrukervernreglene.

Direktivet er EØS-relevant og ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 69/2021 av 5. februar 2021 innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIX (forbrukervern). Siden beslutningen om å ta direktivet inn i EØS-avtalen krever lovendringer, ble den tatt med forbehold om Stortingets samtykke til godkjenning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Departementet foreslår derfor at Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, se punkt 9.

Direktivet foreslås gjennomført i norsk rett ved transformasjon, det vil si at nasjonale regler tilpasses i tråd med direktivets krav ved gjennomføringen, se punkt 3.1. Enkelte av bestemmelsene i moderniseringsdirektivet har allerede blitt gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Enkelte andre bestemmelser i moderniseringsdirektivet vil bli gjennomført gjennom endringer i prisopplysningsforskriften og forskriften om urimelig handelspraksis.

I punkt 2 omtales moderniseringsdirektivet og bakgrunnen for lovforslaget. Det redegjøres og for bakgrunnen for innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen og den alminnelige høringen i forbindelse med gjennomføringen av moderniseringsdirektivet.

Punkt 3 omhandler gjennomføringen i norsk rett, herunder hvilke regler i direktivet som transformeres i norsk rett.

Endringsforslag og begrunnelsen for disse fremgår av punkt 4 til 8.

Punkt 4 omhandler sanksjoner mv. Der behandles kravene til hvilke kriterier som skal tas med i vurderingen og utmåling av sanksjoner samt kravene til maksimalt bøtenivå. For å gjennomføre disse kravene har departementet allerede fastsatt en ny forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Der er det forskriftsfestet at det ved utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr skal tas hensyn til en rekke kriterier, tilsvarende de som følger av moderniseringsdirektivet og forvaltningsloven.

I tillegg er det forskriftsfestet at et eventuelt overtredelsesgebyr skal være på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årlige omsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes. Reglene skal gjelde i både grenseoverskridende og nasjonale saker, selv om moderniseringsdirektivet kun krever at reglene skal gjelde i visse grenseoverskridende saker.

Punkt 5 omhandler dørsalg og salgsutflukter. Moderniseringsdirektivet åpner for særskilte regler for disse salgsformene. Departementet foreslår at handlingsrommet benyttes til å gi regler om at dørsalg ikke kan rettes mot forbrukere som motsetter seg dette, for eksempel ved å ha et klistremerke på døren som sier «nei takk til dørsalg». Videre foreslås det et forbud mot dørsalg på visse tidspunkter, og det foreslås at dørselgere straks skal opplyse om formålet med henvendelsen. Det foreslås også en lovfestet betalingsutsettelse på 14 dager ved uanmodet dørsalg der avtalen overstiger 1 500 kroner, samt at forbrukeren skal ha angrerett i noen flere tilfeller enn i dag.

Punkt 6 omhandler salgsmarkedsføring. Departementet vil gjennomføre moderniseringsdirektivets krav til salgsmarkedsføring i en ny bestemmelse i prisopplysningsforskriften. Bestemmelsen slår fast at næringsdrivende som markedsfører varer som nedsatt, skal gi informasjon om varens førpris, det vil si den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet. Det er et unntak fra denne hovedregelen for prisnedsettelse som øker gradvis i en sammenhengende markedsføringskampanje. I disse tilfellene er førprisen den laveste prisen før første prisnedsettelse.

Punkt 7 omhandler ulike endringer i direktivet om urimelig handelspraksis og markedsføringsloven. I forskriften om urimelig handelspraksis § 1 (den såkalte «svartelisten») vil departementet innta fire nye punkter. Departementet foreslår blant annet et forbud mot at produkter markedsføres som identiske i ulike medlemsstater dersom det er betydelige forskjeller mellom produktene. Videre foreslås det at såkalte nettbaserte markedsplasser skal opplyse om selger er næringsdrivende eller ikke.

Det foreslås at det i nettbaserte grensesnitt skal opplyses om hva som ligger til grunn for rangeringen i søkeresultatet. Å gi et søkeresultat uten at det tydelig fremgår hva som er betalt reklame eller om det er betalt for å komme høyt opp på rangeringen, inntas i nytt punkt i svartelisten. Dette innebærer at denne formen for handelspraksis alltid vil være forbudt.

For næringsdrivende som markedsfører produktene sine ved å vise til brukeromtaler, foreslås det en plikt til å informere om hvorvidt og hvordan den næringsdrivende sikrer seg at omtalene faktisk kommer fra forbrukere som har brukt eller kjøpt produktet. Videre foreslås det lagt til i svartelisten et forbud mot å benytte brukeromtaler uten å treffe rimelige og forholdsmessige tiltak for å sikre at de stammer fra slike forbrukere, samt et forbud mot å bruke eller få noen til å sende inn falske brukeromtaler og mot å gi en villedende fremstilling av reelle brukeromtaler. Departementet foreslår også at forbrukernes privatrettslige rettigheter som følge av brudd på reglene i markedsføringsloven fremgår av en egen bestemmelse i markedsføringsloven. På visse vilkår inkluderer dette blant annet en rett til erstatning, prisavslag og heving.

Punkt 8 omhandler ulike endringer i forbrukerrettighetsdirektivet og angrerettloven. Her foreslår departementet blant annet at næringsdrivende skal gi informasjon om prisen som gis til forbrukeren dersom denne er basert på automatiserte beslutninger og at forbrukeren skal ha angrerett der forbrukerens motytelse er personopplysninger.

Videre foreslås det at nettbaserte markedsplasser blant annet må oppgi kriteriene for rangeringen mellom ulike tilbud i søkeresultatet. Disse tjenesteyterne må også informere om selger er næringsdrivende eller ikke, og at felleseuropeiske forbrukerrettigheter ikke gjelder dersom selger er forbruker, og eventuelt hvilke forpliktelser markedsplassen har etter avtalen.

Der det inngås avtale om levering av digitalt innhold og digitale tjenester, foreslås det flere nye rettigheter og plikter dersom forbrukeren gjør angreretten gjeldende. Digitalt innhold og digitale tjenester er blant annet sosiale medier, lagringstjenester, strømming av lyd eller bilde, mm. Næringsdrivende kan i så fall ikke lenger bruke innhold som er lagret av forbrukeren og må returnere dette innholdet gratis, innen rimelig tid og i et alminnelig format. Disse rettighetene får anvendelse selv om forbrukeren ikke betaler for tjenesten eller innholdet med penger.