10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Innledning
Moderniseringsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen under forutsetning av Stortingets samtykke til innlemmelse. Norge er derfor forpliktet til å opprettholde eller innføre nasjonale regler som svarer til direktivets regler. Departementet har vurdert lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet, forbrukere og det offentlige. Lovforslaget er for det meste en kodifisering av gjeldende rett og dermed lovfesting av krav som næringsdrivende allerede må forholde seg til i dag. Konsekvensene og kostnadene for virksomheter som følger dagens regler vil derfor være begrenset. Reglene i moderniseringsdirektivet er for det meste fullharmonisert, det vil si at de samme reglene vil gjelde også i andre EU/EØS-medlemsstater og gir kun begrenset nasjonalt handlingsrom.
EU-kommisjonen gjennomførte en konsekvensanalyse av forslaget til moderniseringsdirektiv og forslaget til direktiv om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser (COM(2018)184). I denne analysen antok EU-kommisjonen at moderniseringsdirektivet ville ha følgende virkninger:
For næringsdrivende som etterlever forbrukerregelverket antas reglene å medføre reduserte kostnader som følge av mer harmoniserte regler og økt transparens på internettplattformer. Strengere håndheving og avhjelpende tiltak for forbrukere kan også redusere negative effekter fra urimelig konkurranse fra næringsdrivende som ikke følger regelverket.
For næringsdrivende som ikke etterlever regelverket vil forslaget få større økonomiske konsekvenser. Strengere sanksjoner kombinert med bedrede muligheter for forbrukerne til å fremme krav gjør det mer kostbart for næringsdrivende å bryte forbrukervernreglene.
Nye regler for digitale gratistjenester og økte opplysningskrav for nettbaserte markedsplasser vil gi tilbyderne økte kostnader i forbindelse med tilpasningene av plattformene. Samtidig kan mer harmoniserte regler og rettsavklaring også kunne føre til reduserte kostnader, særlig for de aktørene som driver virksomhet i flere europeiske land.
For øvrig vises det til EU-kommisjonens konsekvensanalyse. Departementet deler disse vurderingene.
10.2 Konsekvenser for næringsdrivende
De nye reglene i moderniseringsdirektivet er i stor grad en konkretisering og presisering av forbrukerrettigheter som allerede følger av norsk rett. Lovforslaget er dermed for det meste en kodifisering av allerede gjeldende rett, og de nye reglene vil samlet sett ikke føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringsdrivende. Av det som krever noen form for endring fra den næringsdrivendes side kan nevnes følgende:
Tilbydere av nettbaserte markedsplasser er en gruppe aktører som pålegges nye ytterligere opplysningskrav som kommer i tillegg til de kravene som forbrukerrettigetsdirektivet og angrerettloven allerede i dag pålegger dem. I tillegg kommer nye regler etter direktivet om urimelig handelspraksis, som forplikter dem til å opplyse om tredjeparten som selger er næringsdrivende eller ikke. Disse tjenesteyterne må også informere om at felleseuropeiske forbrukerrettigheter ikke gjelder dersom selger er forbruker og eventuelt hvilke forpliktelser markedsplassen har etter avtalen. Som det fremgår av punkt 7.4.6, 8.2.5 og 8.6.5 er spørsmålet om et nettsted er en nettbasert markedsplass noe som må vurderes konkret fra sak til sak. Derfor er det utfordrende å tallfeste norske tilbydere av nettbaserte markedsplasser.
Endringene gjelder for det meste opplysningskrav. Måten opplysningene skal gis og den tekniske og visuelle gjennomføringen er opp til de næringsdrivende. Det antas derfor at de endringene som må foretas i den forbindelse ikke er teknisk vanskelige og at disse vil kunne gjøres av de som driver nettsiden. Hovedsakelig vil det være snakk om engangskostnader for å få tilpasset markedsplassene til de nye opplysningskravene som moderniseringsdirektivet stiller. I forbindelse med høringen av forslaget til A New Deal For Consumers var tilbakemeldingen fra virksomhetene at kostnadene vil kunne variere mellom EUR 1 000 to EUR 30 000, det vil si mellom kr. 10 000 og 300 000, jf. EU-kommisjonens konsekvensanalyse del 2/3 side 116. Det er usikkert om dette estimatet også vil gjøre seg gjeldende for norske virksomheter.
For næringsdrivende som markedsfører produktene sine ved å vise til brukeromtaler, innføres det en plikt til å informere om hvorvidt og hvordan den næringsdrivende sikrer seg at omtalene faktisk kommer fra forbrukere som har brukt eller kjøpt produktet. Dette vil trolig kreve tekniske løsninger og det må påregnes engangskostnader for å få på plass opplysningene som vil være lovpålagt å gi.
Aktører som bruker dørsalg som aktiv salgskanal vil kunne berøres av lovforslaget. Noen av reglene som departementet foreslår i forbindelse med dørsalg er kun kodifisering av allerede gjeldende rett og vil dermed ikke få større økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette gjelder forbudet mot dørsalg til visse tider og til personer som klart har reservert seg mot dette samt påbudet om å presentere seg. Betalingsutsettelsen for varer eller tjenester der kontraktssummen overstiger 1 500 kroner, samt 14 dagers angrefrist for denne typen avtaler også der tjenesten er levert eller varen er spesialtilvirket, er noe nytt. Dette vil kunne føre til at aktører som tilbyr varer og tjenester som er omfattet, vil kunne ha behov for internopplæring, endring av rutiner og andre driftsmessige tilpasninger til det nye regelverket. Endringen vil motvirke svart arbeid ved at det sannsynligvis i større grad blir brukt elektroniske betalingsmidler, i tillegg til at det vil gi forbrukerne økt beskyttelse mot håndverkertjenester av lav kvalitet. For næringsdrivende som uanmodet selger dyrere varer og tjenester ved hjemmebesøk, vil forslaget innebære noe svakere likviditet i og med at de må vente 14 dager på å motta vederlaget. Det vises for øvrig til punkt 5.
Bestemmelsen om avhjelpende tiltak, jf. punkt 7.5, kan gjøre forbrukerne mer bevisste, noe som kan føre til flere klager overfor næringsdrivende og til Forbrukertilsynet. Dette er kun en henvisning til allerede gjeldende rett og har ingen rettsvirkning.
Aktører som driver med salgsmarkedsføring, jf. punkt 6, må sette seg inn i den nye bestemmelsen i prisopplysningsforskriften § 9a om å angi førpris og kravet om 30 dagers referanseperiode. Det at det innføres egne regler for salgsmarkedsføring vil kunne skape rettssikkerhet, forutsigbarhet og vil være en klargjøring av rettstilstanden, noe som vil komme næringslivet til gode.
Departementet har ikke vurdert særskilt hvordan lovforslaget berører små og middelsstore bedrifter. Det vises til at EU-kommisjonens konsekvensanalyse har undersøkt grundig hvordan reglene treffer næringslivet, og særlig små og middelsstore bedrifter. Se EU-kommisjonens konsekvensanalyse del 2/3. Departementet viser til at det ikke er handlingsrom i moderniseringsdirektivet til å gjøre tilpasninger eller unntak for små og mellomstore virksomheter.
Forbrukertilsynet vil kunne informere om og gi veiledning til næringsdrivende om de nye reglene. I tillegg har EU-kommisjonen kommet med nye reviderte veiledninger om direktivet om urimelig handelspraksis, forbrukerrettighetsdirektivet og prismerkingsdirektivet der moderniseringsdirektivets krav er innarbeidet. Veilederne er vist til i lovproposisjonen der det er relevant.
Moderniseringsdirektivet vil klart også medføre fordeler for næringsdrivende. Som også EU-kommisjonens konsekvensanalyse er inne på vil mer harmoniserte regler og rettsavklaring også kunne føre til reduserte kostnader, særlig for de aktørene som driver virksomhet i flere europeiske land. Det at reglene i EU/EØS-medlemsstatene harmoniseres i større grad vil føre til en bedre og tryggere handel på tvers av grensene.At de nye reglene for det meste er en kodifisering av allerede gjeldende rett vil ha en viss rettsavklarende effekt som kan bidra til en viss reduksjon av juridiske kostnader. Næringsdrivende får også en ny rettighet i forbindelse med moderniseringsdirektivet, nemlig at forbrukeren må avstå fra å bruke det digitale innholdet eller den digitale tjenesten etter at vedkommende har brukt angreretten og den næringsdrivende kan hindre ytterligere bruk fra forbrukerens side, jf. punkt 8.8.
Mer effektiv håndheving av forbrukervernreglene vil være en fordel for de næringsdrivende som opptrer i tråd med regelverket. De vil i mindre grad møte konkurranse fra aktører som for eksempel benytter seg av lovstridig markedsføring eller aggressiv handelspraksis. Disse endringene vil bare ramme de virksomhetene som gjentatte ganger eller vesentlig overtrer gjeldende forbrukervernregler.Nivået på overtredelsesgebyr som Forbrukertilsynet og Markedsrådet ilegger, kan bli høyere enn i dag ved gjennomføringen av moderniseringsdirektivet i norsk rett. Særlig foretak med høy omsetning som grovt overtrer forbrukervernreglene risikerer strenge økonomiske sanksjoner. Departementet antar at dette vil ha en sterk preventiv effekt og sikre bedre etterlevelse av regelverket. Samtidig vil det også innebære en økt kostnad for de næringsdrivende som i dag ikke følger regelverket. Prinsippene for utmålingen av gebyr og mulkt vil også bli mer detaljert. Som et nytt element i vurderingen skal Forbrukertilsynet og Markedsrådet legge vekt på om den næringsdrivende har truffet tiltak for å begrense skaden som forbrukerne har lidt.
10.3 Konsekvenser for det offentlige
Effektive mekanismer for å håndheve forbrukervernreglene er en viktig funksjon i markedet og forventes å bidra til mer velfungerende markeder. Moderniseringsdirektivet stiller krav til at sanksjoner som ilegges skal være avskrekkende, effektive, forholdsmessige og ikke-diskriminerende. For forbrukere, næringsdrivende og samfunnet for øvrig, er det viktig at håndhevingsorganene har det verktøyet de trenger for å kunne avdekke overtredelser, og for å kunne handle raskt og effektivt når de avdekker en overtredelse. Dette bidrar til konkurranse på like vilkår ved at ulovlige praksiser raskt fjernes fra markedet.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med regelverket som endres i forbindelse med gjennomføringen av moderniseringsdirektivet. Endringene vil bare ramme de virksomhetene som gjentatte ganger eller vesentlig overtrer gjeldende forbrukervernregler. Nivået på overtredelsesgebyr som Forbrukertilsynet og Markedsrådet ilegger, kan bli høyere enn i dag ved gjennomføringen av moderniseringsdirektivet i norsk rett, noe som vil ha en sterk preventiv effekt og sikre bedre etterlevelse av regelverket.
Det at det eksplisitt lovfestes at forbrukere kan ha krav på avhjelpende tiltak, jf. punkt 7.5, kan antas å føre til noe mer oppmerksomhet om forbrukeres rettigheter i slike kontraktsforhold, noe som igjen kan medføre en viss økt interesse for å fremme krav. Dette kan gjøre forbrukerne mer bevisste, noe som kan føre til flere klager overfor næringsdrivende og til Forbrukertilsynet.
Etter departementets vurdering vil lovforslaget samlet sett ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for håndhevingsorganene. Det vises til at de nye reglene i moderniseringsdirektivet i stor grad er en konkretisering og presisering av forbrukerrettigheter som allerede har et vern etter norsk rett. Det legges til grunn at Forbrukertilsynet og Markedsrådet vil utøve sin kompetanse innenfor gjeldende budsjettrammer.
10.4 Konsekvenser for forbrukere
Moderniseringsdirektivet fører med seg en nødvendig forbedring og oppdatering av forbrukervernet i EU og i Norge. Reglene som foreslås ved gjennomføringen av moderniseringsdirektivet i norsk rett vil ha positive konsekvenser for forbrukere.
Forbrukere får en del nye rettigheter ved kjøp av digitalt innhold, digitale tjenester og varer med digitale elementer. I tillegg får forbrukere angrerett der de gir fra seg eller påtar seg å gi fra seg personopplysninger. Det kreves at sanksjoner som ilegges skal være avskrekkende, noe som vil kunne sette insentiver for næringsdrivende til å overholde forbrukervernregelverket. Dette vil komme forbrukerne til gode.
De nye opplysningskravene som innføres vil kunne legge til rette for at forbrukere tar bedre og informerte valg. Dette vil kunne føre til mindre misnøye etter et eventuelt kjøp blant forbrukerne og færre etterfølgende tvister mellom forbrukeren og den konkrete næringsdrivende. Dette vil kunne være tids- og kostnadsbesparende for forbrukerne som slipper å ta sin sak til et klageorgan eller domstolene for å få den kompensasjon de har krav på. Det vil også kunne ivareta interessene til forbrukere som ikke har ressurser eller kapasitet til å forfølge kravet på egenhånd.
Det blir mer synlig at forbrukere kan ha krav på avhjelpende tiltak overfor næringsdrivende. Dette kan føre til at flere forbrukere enn i dag tar saken videre til Forbrukertilsynet, forliksrådet eller domstolene. Betalingsutsettelsen for varer eller tjenester der kontraktssummen overstiger 1 500 kroner ved dørsalg vil gi forbrukerne økt beskyttelse mot håndverkertjenester av lav kvalitet, jf. punkt 5.