11 Merknader til de enkelte paragrafene

11.1 Til endringene i markedsføringsloven

Til § 3

Overskriften endres som følge av at kravene til presentasjon av markedsføring flyttes.

Gjeldende annet ledd blir førsteledd. Gjeldende første ledd flyttes til § 8 første ledd annet punktum med noe endret ordlyd, og til § 28 i sin opprinnelige ordlyd. Justeringen gjøres for at Forbrukertilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om skjult reklame, og for at ordlyden skal være i tråd med direktivet om urimelig handelspraksis. Det vises til merknaden til § 8 første ledd annet punktum og § 28. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.1.

Til § 7

Gjeldende tredje ledd blir annet leddbokstava. Annetledd bokstav b er ny og innebærer at det vil være villedende å markedsføre en vare som identisk med en vare som markedsføres i andre EU/EØS-medlemsstater, når disse varenes sammensetning eller egenskaper skiller seg vesentlig fra hverandre. Uttrykket «andre EU/EØS-stater» forutsetter at varen også markedsføres i mer enn en EU/EØS-stat. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 3 og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 6 nr. 2 ny bokstav c. Bestemmelsen er nærmere omtalt i moderniseringsdirektivets fortale punkt 51 til 53. Bestemmelsen får kun anvendelse på varer. Tjenester og digitalt innhold reguleres dermed ikke av bestemmelsen. Om markedsføringen er «identisk» må vurderes ut ifra hvordan varen er presentert og oppfattet av gjennomsnittsforbrukeren. Det at det kreves at varene «skiller seg vesentlig fra hverandre», innebærer at identisk markedsføring av varer med uvesentlige forskjeller ikke er villedende. Identisk markedsføring av varer som skiller seg vesentlig fra hverandre er likevel ikke villedende dersom forskjellene er begrunnet ut fra «berettigede og objektive faktorer». I moderniseringsdirektivets fortale punkt 53 er det gitt eksempler på hva som kan være berettigede og objektive faktorer. Det kan for eksempel være nasjonal rett, råvarers tilgjengelighet eller sesongavhengighet eller frivillige strategier for å forbedre tilgangen til sunne og næringsrike næringsmidler, samt den næringsdrivendes rett til å tilby varer av samme merke i forpakninger med ulik vekt eller volum på forskjellige geografiske markeder. Eksemplene er ikke uttømmende. Dersom et slikt unntak foreligger og det finnes «berettigede og objektive faktorer» som rettferdiggjør at varer markedsføres som identiske når varenes sammensetning eller egenskaper skiller seg vesentlig fra hverandre, må forbrukeren få informasjon om disse forskjellene. Denne informasjonen kan gis på ulike måter. Den næringsdrivende bør imidlertid gi denne informasjonen på andre måter enn via vareetiketten, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 53. I lovteksten er «berettigede» byttet ut med «legitime». Dette for å sikre et mer treffende ordvalg som også tar hensyn til den danske, engelske og tyske direktivteksten, uten at det er tilsiktet materielle endringer. Se de generelle merknadene punkt 7.3.

Gjeldende annet ledd blir tredje ledd. Påvirkningsvilkåret i tredje ledd omfatter både første og annet ledd. Se de generelle merknadene punkt 7.3.

Til § 8

Førsteleddannet punktum er nytt og lovfester at det er villedende å ikke opplyse om at handelspraksisen har et kommersielt formål. Bestemmelsen gjennomfører direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 nr. 2. Bestemmelsen viderefører i hovedsak § 3 første ledd, men med noe annen språklig utforming og materielt innhold. Se også merknaden der. Justeringen gjøres for at Forbrukertilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om skjult reklame. I tillegg klargjøres vilkårene for når reklamen anses som skjult og dermed villedende. Det vil si når det ikke er tydelig opplyst om det kommersielle formålet og det kommersielle formålet ikke fremgår tydelig av sammenhengen, jf. ordlyden. Flytting av kravet fra § 3 til § 8 innebærer også at vilkåret i § 8 annet ledd får anvendelse. Det vil si at skjult reklame kun er villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum. I tredje punktum foretas det kun en språklig endring som ikke innebærer materielle endringer. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.2.

I tredje ledd bokstavene a til c endres tegnsettingen ved at kommaene fjernes.Bokstav c endres ved at opplysningskravet om klagebehandling tas ut. Endringen følger opp moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav a i) og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 nr. 4 bokstav d. I bokstav d endres tegnsettingen som følge av at det settes inn en ny bokstav e. Bokstav e er ny og viderefører gjeldende tredje ledd annet til fjerde punktum. Endringen er kun av pedagogisk natur og innebærer ingen materielle endringer. Bokstav f er ny og innfører et nytt opplysningskrav for ytelser som tilbys på nettbaserte markedsplasser. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivets artikkel 4 bokstav a ii) og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 nr. 4 bokstav f. Moderniseringsdirektivets ordlyd «produkter» er erstattet med «ytelser» for å tilpasse dette til begrepsbruken i markedsføringsloven. Dette innebærer ingen realitetsendring. Definisjon av «ytelse» i § 5 bokstav c tilsvarer moderniseringsdirektivets definisjon av «produkt» i artikkel 3 nr. 1 bokstav a. Begrepet «nettbaserte markedsplasser» er definert i moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 2 første ledd ny bokstav n som «enhver tjeneste som bruker programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller en applikasjon, som drives av eller på vegne av en næringsdrivende, og som gir forbrukere mulighet til å inngå fjernsalgsavtaler med andre næringsdrivende eller forbrukere.» Tilsvarende definisjon er tatt inn i angrerettloven § 5 ny bokstav k. Se også merknaden der. Bokstav f innebærer at opplysninger om selger eller tjenesteyter som tilbyr produkter på markedsplassen er næringsdrivende eller ikke, vil være vesentlige opplysninger ved oppfordring til kjøp etter tredje ledd. Tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen trenger ikke foreta egne undersøkelser om selgers status, men kan legge til grunn opplysninger (erklæringen) mottatt fra selger, jf. formuleringen i moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav a ii) og fortalen punkt 27 samt formuleringen i direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 nr. 4 bokstav f. Se de generelle merknadene punkt 7.4.

Nytt femteleddførstepunktum slår fast at dersom forbrukere i et nettbasert grensesnitt gis mulighet til å søke etter ytelser som tilbys av ulike næringsdrivende eller forbrukere, anses generelle opplysninger om hovedparametrene som avgjør rangeringen av produktene som presenteres for forbrukeren som et resultat av søket, som vesentlige etter første ledd. Med «søk» menes her søk i form av et nøkkelord, en setning eller andre data, uavhengig av hvor transaksjonene til slutt gjennomføres. Begrepet «rangering» er definert i moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav b og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 2 første ledd ny bokstav m som «den relative framhevingen av produkter som blir presentert, organisert eller formidlet av den næringsdrivende, uavhengig av hvilke teknologiske hjelpemidler som benyttes for slik presentasjon, organisering eller formidling.» Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav b og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 ny nr. 4a. Bestemmelsen er nærmere omtalt i moderniseringsdirektivets fortale punkter 18, 20, 22 og 23. Se også ny nr. 11a i forskrift om urimelig handelspraksis § 1 (den såkalte «svartelisten») der det fremgår at det å levere søkeresultater som svar på en forbrukers nettbaserte søk uten klart å tilkjennegi eventuell betalt reklame eller betaling spesifikt for å oppnå en høyere rangering av ytelser i søkeresultatene, under alle omstendigheter vil anses som urimelig handelspraksis. Etter annetpunktum anses også opplysninger om den relative betydningen av disse parametrene i forhold til andre parametrer som vesentlige etter første ledd. Tredjepunktum slår fast at opplysningene etter første punktum skal gjøres tilgjengelig i en særskilt del av det nettbaserte grensesnittet som er direkte og lett tilgjengelig fra siden der søkeresultatene presenteres. Fjerde punktum slår fast at første, annet og tredje punktum ikke gjelder for leverandører av nettbaserte søkemotorer som definert i artikkel 2 nr. 6 i forordning (EU) 2019/1150. Der lyder definisjonen i dansk ordlyd: ««udbyder af onlinesøgemaskine»: enhver fysisk eller juridisk person, der leverer, eller tilbyder at levere, onlinesøgemaskiner til forbrugere». Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav b og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 ny nr. 4a. Se de generelle merknadene punkt 7.7.

Nytt sjetteledd presiserer at visse opplysninger om brukeromtaler er vesentlige etter første ledd. Bestemmelsen krever at det må opplyses om hvorvidt og hvordan den næringsdrivende sikrer at brukeromtaler stammer fra forbrukere som har brukt eller kjøpt ytelsene. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 4 bokstav c og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 7 ny nr. 6. Alle næringsdrivende som benytter brukeromtaler i markedsføringen må ha rutiner for å sikre seg at brukeromtaler er reelle, i tillegg til å gi informasjon om disse rutinene. Bestemmelsen er nærmere omtalt i moderniseringsdirektivets fortale punkter 47 til 49. Se de generelle merknadene punkt 7.8.

Til § 10

Tredje ledd annet punktum bokstav b avsluttes med et komma istedenfor et punktum på grunnen av at det foreslås en ny bokstav c. Det tas inn en ny bokstav c som gir departementet hjemmel til å gi forskrift som krever at det opplyses om førpris der prisen på varer markedsføres som nedsatt. Se de generelle merknadene punkt 6.

Gjeldende fjerde ledd er overflødig og oppheves. Bestemmelsen hjemler unntak fra innsyn etter offentleglova for prisopplysninger som er gitt til den nedlagte Dagligvareportalen.

Til § 16 a

Første ledd bokstav a første punktum endres for å tydeliggjøre at forbrukerens reservasjonsmulighet mot frivillige organisasjoners innsamlinger som ikke skjer i næringsvirksomhet bare gjelder ved telefonmarkedsføring og adressert post, og ikke ved for eksempel dørsalg etter forslag til ny § 17 a første ledd. Endringen gjøres for å tydeliggjøre gjeldende rett, og det tilsiktes ingen realitetsendring. Se de generelle merknadene punkt 5.

Til § 17 a

Bestemmelsen er ny og gjør begrensninger i adgangen til uanmodet dørsalg. Moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 2 og direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 3 nr. 5 åpner for slike nasjonale begrensninger. Se de generelle merknadene punkt 5.

Etter førsteledd er det forbudt å drive med dørsalg i næringsvirksomhet til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. Dørsalg er definert som «markedsføringshenvendelser ved hjemmebesøk». Bestemmelsens formål er å forhindre at dørsalg drives overfor forbrukere som ikke ønsker dette. Dette innebærer at bedriftsbesøk, det vil si dørsalg mot næringsdrivende, faller utenfor. Formuleringen er noe annerledes enn det som fremgår av moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 2, men innholdet er det samme. Det stilles ingen formkrav til hvordan forbrukere skal gi uttrykk for at de ikke ønsker dørsalg. Det må imidlertid gis tydelig beskjed til potensielle dørselgere før de ringer på eller banker på, jf. begrepet «klart». Dette innebærer at meldingen må være gitt på en slik måte at den er konstaterbar for den næringsdrivende eller den som foretar dørsalget. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha et skilt, klistremerke eller en håndskrevet lapp på inngangsdøren eller et annet egnet sted hvor det står «nei takk til dørsalg». Forbrukeren kan også reservere seg direkte hos den næringsdrivende som driver dørsalg.

Bestemmelsen gjelder kun dørsalg som skjer i næringsvirksomhet eller på vegne av noen som driver næringsvirksomhet. Innsamlingsaksjoner fra frivillige organisasjoner omfattes derfor ikke. Heller ikke dørsalg til inntekt for skoleturer eller idrettslag som ikke skjer på vegne av en næringsdrivende kan anses omfattet. På samme måte som for de øvrige reglene i markedsføringsloven vil frivillige organisasjoners salg omfattes av bestemmelsen ettersom de i slike tilfeller anses som næringsdrivende, se Prop. 43 L (2016–2017) punkt 3.5 og definisjonen av begrepet «næringsdrivende», jf. § 5 bokstav b.

Bestemmelsen stenger ikke for at næringsdrivende kontakter forbrukeren i vedkommendes bolig der markedsføringshenvendelsen er avtalt på forhånd, for eksempel der det er avtalt på telefon at håndverker skal komme på befaring for å gi et prisoverslag.

Annetledd gir tidsmessige begrensninger for uanmodet dørsalg. «Uanmodet» innebærer at begrensningene ikke gjelder dersom forbrukeren har bedt om å få et hjemmebesøk. Etter første punktum er det forbudt å drive uanmodet dørsalg i næringsvirksomhet til forbrukere i tidsrommet fra kl. 21 til 09. Etter annet punktum er det også forbudt med uanmodet dørsalg i næringsvirksomhet til forbrukere på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager. «Helgedager» må forstås på samme måte som «helligdager», jf. lov om helligdager og helligdagsfred § 2. Dager som er likestilt med helgedager er blant annet 1. og 17. mai, jf. lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Tilsvarende begrensninger gjelder for telefonsalg, jf. § 14 og § 16. Tredjepunktum regulerer at forbudet etter annet punktum ikke gjelder for frivillige organisasjoner når disse driver med salg og anses som næringsdrivende. Frivillige organisasjoner som driver med salg og som anses som næringsdrivende, kan dermed drive dørsalg også på lørdager og helgedager innenfor de tidsmessige begrensningene etter første punktum.

Tredjeledd pålegger den næringsdrivende en presentasjons- og opplysningsplikt. Informasjonen skal gis innledningsvis i samtalen og før et eventuelt salgsfremstøt. Informasjonsplikten gjelder ikke dersom forbrukeren har bedt om hjemmebesøk fra den næringsdrivende, jf. formuleringen «uanmodet dørsalg». Etter første punktum skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Etter annetpunktum skal den næringsdrivende, der det er relevant, informere om retten til å motsette seg dørsalg etter første ledd samt om retten til å reservere seg mot dørsalg direkte hos den næringsdrivende.

Fjerdeledd oppstiller en regel om utsatt betalingsfrist på 14 dager ved avtaler inngått etter uanmodet dørsalg. «Uanmodet» innebærer at begrensningene ikke gjelder dersom forbrukeren har bedt om å få et hjemmebesøk. Kravet om obligatorisk betalingsutsettelse gjelder kun der den totale kontraktssummen er over 1 500 kroner. Løpende tjenesteavtaler er omfattet dersom forbrukeren er forpliktet til å betale over 1 500 kroner i etablering og andre oppstartskostnader samt løpende kostnader før det er gått 14 dager. Betalingsfristen begynner å løpe etter at tjenesten eller varen er levert. «Betaling» skal tolkes vidt og skal omfatte samtlige betalingsmidler som kontanter, vipps, faktura osv. Dersom det er avtalt kontant betaling, vil det ikke kunne kreves kontant betaling før 14 dager etter at tjenesten eller varen er levert. Ved utstedelse av faktura på tidspunktet for salget/leveringen, må det gis minst 14 dager betalingsfrist. Betalingsutsettelsen gjelder i tillegg til en eventuell angrerett som forbrukeren har etter angrerettloven. I de tilfeller der bestemmelsen finner anvendelse, vil utsatt betalingsfrist være omfattet av opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav g, jf. ordlyden «ordningene for betaling». Brukes angreretten, må forbrukeren betale for verdien av den delen av tjenesten som er levert dersom vilkårene i angrerettloven § 26 er oppfylt.

Til § 22

Første ledd første punktum endres som konsekvens av at det legges opp til at det kan ilegges overtredelsesgebyr for brudd på forbudet mot urimelige avtalevilkår. Endringene gjøres på bakgrunn av moderniseringsdirektivet artikkel 1 og direktivet om urimelige avtalevilkår ny artikkel 8b nr. 1, som sier at tilsynsmyndigheten skal kunne ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av direktivet. Det er nå statuert i bestemmelsen at det i næringsvirksomhet overfor forbrukere ikke skal nyttes eller tilsiktes å nytte urimelige avtalevilkår, med andre ord at urimelige avtalevilkår er forbudt. Den tidligere ordlyden om at urimelige avtalevilkår «kan forbys» er tatt ut. Endringen vil medføre at Forbrukertilsynet får hjemmel til raskt å kunne sanksjonere klare tilfeller av urimelige avtalevilkår med overtredelsesgebyr, uten først å måtte fatte et vedtak som konstaterer at det aktuelle vilkåret er urimelig. Bestemmelsen i § 22 er tatt inn i listen over hvilke bestemmelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr i § 42 første ledd. Vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr i § 42 gjelder, dvs. at overtredelsen må være forsettlig eller uaktsom, og at overtredelsen må være vesentlig eller ha skjedd gjentatte ganger. Det foreligger videre retts- og forvaltningspraksis som klargjør hva som utgjør urimelige avtalevilkår. Videre er «allmenne hensyn» tatt ut. Dette fordi det er dekkende med «forbrukerhensyn» i § 35 annet ledd. Begge vilkårene gir Forbrukertilsynet frihet til å kunne prioritere hvilke saker de vil ta opp. Endringene innebærer ingen forandring i urimelighetsvurderingen etter annet ledd. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.4.

Til § 28

Bestemmelsen viderefører forbudet mot skjult reklame i gjeldende § 3. Ordlyden er uforandret, men i og med at bestemmelsen er flyttet til kapittel 6 om beskyttelse av næringsdrivendes interesser, gjelder den kun mellom næringsdrivende. I forbrukerforhold er forbudet mot skjult reklame flyttet til § 8 første ledd annet punktum, se merknaden til denne bestemmelsen. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.2.

Til § 42

I første ledd første punktum tas det inn en henvisning til § 17 a i oppramsingen over bestemmelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Se de generelle merknadene punkt 5.2.5.4. Det tas videre inn en henvisning til § 22 som innebærer at et eventuelt brudd på forbudet mot urimelige avtalevilkår kan medføre overtredelsesgebyr. Se merknader til § 22. Øvrige vilkår etter bestemmelsen må være oppfylt, det vil si overtredelsen må være vesentlig eller ha skjedd gjentatte ganger. Endringen skjer som følge av moderniseringsdirektivet artikkel 1, jf. ny artikkel 8b nr. 2 og 4 i direktivet om urimelige avtalevilkår. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.4. Det er også foretatt noen endringer i ordlyden for å forenkle og klargjøre hvem et vedtak om overtredelsesgebyr kan rettes mot, jf. ordlyden «den ansvarlige».

Gjeldende annet og tredje ledd oppheves. Utmålingsmomentene i gjeldende annet ledd er erstattet med forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, se forskriftens § 2. Gjeldende tredje ledd første punktum, som sier at overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, er i tråd med normalordningen i forvaltningsloven § 44 femte ledd første punktum og derfor overflødig. Gjeldende tredje ledd annet punktum, som sier at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, er allerede hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 og § 7-2 bokstav d. Nåværende fjerde ledd blir annet ledd.

Til § 48 c

Bestemmelsen er ny og er tatt inn av pedagogiske hensyn. Bestemmelsen gir ikke forbrukerne nye rettigheter, men presiserer at forbrukerne kan ha privatrettslige avhjelpende tiltak etter kontraktsrettslige, avtalerettslige og erstatningsrettslige regler der den næringsdrivende overtrer forbrukervernbestemmelsene i markedsføringslovens bestemmelser i kapittel 1 til 5 eller bestemmelser gitt i medhold av § 35. Med «kontraktsrettslige, avtalerettslige og erstatningsrettslige» regler menes både spesiell kontraktslovgivning, avtaleloven, skadeserstatningsloven og annen lovgivning samt sedvanerettslige prinsipper utledet fra rettspraksis og analogier fra spesiallovgivningen. Vilkårene for og virkningen av disse tiltakene reguleres av de alminnelige reglene og ikke i denne bestemmelsen. Dette innebærer at de grunnleggende vilkårene for erstatning, inkludert kravet om økonomisk tap, vil gjelde. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 3 nr. 5 og direktivet om urimelig handelspraksis ny artikkel 11a som er nærmere omtalt i moderniseringsdirektivets fortale punkt 16. I motsetning til moderniseringsdirektivet, får bestemmelsen også anvendelse på andre brudd på markedsføringsloven enn brudd på reglene om urimelig handelspraksis samt brudd på tilhørende forskrifter og annet forbrukervernregelverk. Dette er synliggjort ved henvisningen til kapittel 1 til 5 og § 35, jf. formuleringen i § 35 som sier «bestemmelsen gitt i medhold av denne loven». Se de generelle merknadene punkt 7.5.

11.2 Til endringene i angrerettloven

Til § 1

Førsteleddførstepunktum endres ved at det tydeliggjøres at angrerettloven i utgangspunktet gjelder for alle avtaler mellom næringsdrivende og forbruker som inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler der forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris. Med andre ord omfatter dette tilfeller der forbrukeren betaler «med penger». Dette skal tolkes vidt og kan blant annet omfatte gavekort, lojalitetspoeng og digital valuta. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 2 bokstav a som endrer forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 3 nr. 1. Nytt annet punktum gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 2 bokstav b som innfører forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 3 ny nr. 1a. Bestemmelsen presiserer at loven også gjelder der forbrukeren gir fra seg eller påtar seg å gi fra seg personopplysninger til den næringsdrivende. Det presiseres altså at forbrukerens motytelse kan være at vedkommende gir fra seg eller påtar å gi fra seg personopplysninger. Sistnevnte alternativ innebærer at angrerettloven også vil få anvendelse før forbrukeren faktisk har avgitt personopplysninger, nemlig allerede på det tidspunktet forbrukeren påtar seg å avgi personopplysninger. Forutsetningen for at angrerettloven får anvendelse, er at det er en gjensidig bebyrdende avtale. Nytt tredjepunktum oppstiller et unntak fra annet punktum, slik at loven likevel ikke gjelder. For det første gjelder loven ikke dersom personopplysningene utelukkende behandles av den næringsdrivende for å levere varen, det digitale innholdet som ikke leveres på et fysisk medium eller den digitale tjenesten. For det andre gjelder loven heller ikke dersom personopplysningene utelukkende behandles for å overholde lovpålagte plikter, og den næringsdrivende ikke behandler disse opplysningene til noe annet formål. Se de generelle merknadene punkt 8.3.

Til § 2

Bokstav j er ny og gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 2 bokstav c ii) som endrer forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 3 nr. 3 ved at det innføres ny bokstav n som unntar fra virkeområdet til forbrukerrettighetsdirektivet avtaler «om varer som selges på tvangsauksjon eller på annen måte tvangsmessig i henhold til lov». Se også tilsvarende bestemmelse i avtaleloven § 38 b annet ledd ny nr. 9. Se de generelle merknadene punkt 8.3. I Prop. 53 L (2022-2023) Endringer i angrerettloven (pengespill) er det foreslått ny bokstav i som unntar pengespill fra angrerettlovens virkeområde.

Til § 5

Bokstav i definerer begrepet «digitalt innhold». Digitalt innhold er i moderniseringsdirektivet definert på samme måte som i direktivet om digitalt innhold og digitale tjenester (EU) 2019/770 (digitalytelsesdirektivet) artikkel 2 nr. 1. Der er digitalt innhold definert som «data som blir framstilt og levert i digital form». Dette er samme definisjon som i gjeldende angrerett og innebærer derfor ingen materielle endringer. Definisjonen som tas inn i bokstav i bruker den samme ordlyden som brukes i den nasjonale gjennomføringen av digitalytelsesdirektivet i digitalytelsesloven § 1 annet ledd annet punktum, med unntak av at «bruker» i digitalytelsesloven er erstattet med «forbruker» i angrerettloven, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav d som endrer forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 11. Etter moderniseringsdirektivets fortale punkt 30 omfatter begrepet digitalt innhold en enkelt levering, en rekke enkeltstående leveringer eller kontinuerlig levering over et visst tidsrom. Kontinuerlig levering bør ikke nødvendigvis kreve levering i lang tid. Tilfeller som for eksempel nettstrømming av videoklipp bør anses som kontinuerlig levering over et visst tidsrom, uavhengig av den faktiske varigheten på den audiovisuelle filen. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom visse typer av digitalt innhold og digitale tjenester, jf. bokstav j, ettersom begge kan innebære at den næringsdrivende leverer kontinuerlig i hele avtalens varighet. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Bokstav j er ny og definerer «digital tjeneste». Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e som innfører forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 16. Digitale tjenester er i moderniseringsdirektivet definert på samme måte som direktivet om digitalt innhold og digitale tjenester (EU) 2019/770 (digitalytelsesdirektivet) artikkel 2 nr. 2. I digitalytelsesdirektivet er «digital tjeneste» definert som «a) en tjeneste som gjør at forbrukeren kan skape, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller b) en tjeneste som muliggjør deling eller annen interaksjon med data i digital form som er lastet opp eller opprettet av forbrukeren eller andre brukere av denne tjenesten». Definisjonen som tas inn i bokstav j er den samme som er brukt i den nasjonale gjennomføringen av direktivet i digitalytelsesloven § 1 annet ledd annet punktum, med unntak av at «bruker» i digitalytelsesloven er erstattet med «forbruker» i angrerettloven, uten at dette innebærer noen realitetsendring. Etter moderniseringsdirektivets fortale punkt 30 er eksempler på digitale tjenester video- og lyddelingstjenester og annen fillagring, tekstbehandling eller spill som tilbys i skyen, skylagring, webbasert e-post, sosiale medier og skyapplikasjoner. Dersom det er tvil om hvorvidt avtalen er en tjenesteavtale eller en avtale om levering av digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium, bør reglene om angrerett for tjenester få anvendelse, jf. samme sted. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Bokstav k er ny og definerer hva som skal anses som en «nettbasert markedsplass». Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e, som innfører i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 17. Se også tilsvarende definisjon i direktivet om urimelig handelspraksis artikkel 2 ny bokstav n. Definisjonen avviker noe fra øvrige EU-rettsakter som bruker dette begrepet i og med at definisjonen ikke begrenser seg til nettsteder, men også inkluderer programvare og applikasjoner, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 25. Dette gjøres for at definisjonen skal være mer teknologisk nøytral, jf. samme sted. For at tjenesten skal omfattes av definisjonen, må den gi forbrukeren mulighet til å inngå direkte avtaler i selve tjenesten. Nettbaserte rubrikkannonser som ikke gir forbrukeren mulighet til å inngå direkte avtale i selve tjenesten, faller dermed utenfor definisjonen. Eksempler på tjenester som i utgangspunktet omfattes av definisjonen, er Uber og Airbnb. Se de generelle merknadene punkt 8.2 og 8.6.5.

Bokstav l er ny og definerer «tilbyder av en nettbasert markedsplass» som «enhver næringsdrivende som stiller til rådighet en nettbasert markedsplass for forbrukerne». Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e som innfører i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 18. Se også definisjonen av «nettbasert markedsplass» i bokstav k. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Bokstav m er ny og definerer «kompatibilitet». Kompatibilitet er i moderniseringsdirektivet definert på samme måte som direktivet om digitalt innhold og digitale tjenester (EU) 2019/770 (digitalytelsesdirektivet) artikkel 2 nr. 10. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e som innfører i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 19. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Bokstav n er ny og definerer «funksjonalitet». Funksjonalitet er i moderniseringsdirektivet definert på samme måte som direktivet om digitalt innhold og digitale tjenester (EU) 2019/770 (digitalytelsesdirektivet) artikkel 2 nr. 11. Etter moderniseringsdirektivets fortale punkt 36 viser begrepet til hvordan digitalt innhold eller en digital tjeneste kan brukes. For eksempel kan fravær eller forekomst av eventuelle tekniske begrensninger, eksempelvis beskyttelse i form av digital rettighetsforvaltning eller regionkoding, ha innvirkning på det digitale innholdets eller den digitale tjenestens mulighet til å utføre alle sine funksjoner, idet det tas hensyn til deres formål. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e som innfører i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 20. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Bokstav o er ny og definerer «samvirkningsevne». Samvirkingsevne er i moderniseringsdirektivet definert på samme måte som i direktivet om digitalt innhold og digitale tjenester (EU) 2019/770 (digitalytelsesdirektivet) artikkel 2 nr. 12. Etter moderniseringsdirektivets fortale punkt 36 omhandler begrepet «samvirkingsevne» hvorvidt og i hvilken grad digitalt innhold eller en digital tjeneste er i stand til å fungere sammen med annen maskinvare eller programvare enn den som digitalt innhold eller digitale tjenester av samme type vanligvis brukes sammen med. Tilfredsstillende funksjonalitet kan for eksempel omfatte det digitale innholdets eller den digitale tjenestens evne til å utveksle informasjon med slik annen programvare eller maskinvare og til å bruke utvekslet informasjon. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e som innfører i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 ny nr. 21. Se de generelle merknadene punkt 8.2.

Til § 8

Det gjøres en del endringer i opplysningskravene i førsteledd for å være i tråd med de nye kravene som moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 stiller. Kravene gjelder for avtaler inngått via fjernkommunikasjonsmidler eller utenom faste forretningslokaler.

Bokstav b endres ved at «digitalt innhold» i gjeldende bestemmelse erstattes med «varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester». Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a iv) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav r som krever at det må gis tilsvarende informasjon for «digitale tjenester» og «varer med digitale elementer» som det gis for digitalt innhold i dag. Begrepet «vare med digitale elementer» er regulert i det nye forbrukerkjøpsdirektivet (EU) 2019/771 artikkel 2 nr. 5 bokstav b. For definisjonene av «digitalt innhold» og «digitale tjenester», se henholdsvis angrerettloven § 5 bokstav i og j. For definisjonen av «funksjonalitet», se angrerettloven § 5 ny bokstav n. Se de generelle merknadene punkt 8.5.4.

Bokstav c endres tilsvarende som bokstav b ved at det kreves at det må gis tilsvarende informasjon for «digitale tjenester» og «varer med digitale elementer» som det gis for digitalt innhold i dag. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a iv) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav s. Det gjøres noen språklige justeringer for å tilpasse ordlyden til ordlyden i direktivet. For definisjonene av «kompatibilitet» og «samvirkningsevne», se henholdsvis angrerettloven § 5 nye bokstaver m og o. Det tas videre inn forbeholdet «der dette er relevant». Forbrukerrettighetsdirektivets bestemmelse har med dette forbeholdet, men det ble ikke tatt inn i forbindelse med den nasjonale gjennomføringen i angrerettloven. Se generelle merknadene punkt 8.5.4.

Bokstav d endres ved at kravet om å oppgi telefaksnummer fjernes. Samtidig tas det inn et nytt krav om å opplyse om nettbaserte kommunikasjonsmidler. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a i) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav c. Opplysningsplikten gjelder imidlertid kundersom den næringsdrivende faktisk tilbyr nettbaserte kommunikasjonsmidler som oppfyller kravene i direktivet. Disse kravene er at forbrukeren skal kunne lagre all skriftlig korrespondanse, det vil si innholdet, datoen og tidspunktet for slik kommunikasjon på et varig medium. «Varig medium» er definert i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 10. Med nettbaserte kommunikasjonsmidler menes for eksempel nettskjema, chat eller app. I likhet med de øvrige kommunikasjonsformene som blant annet telefonnummer og e-postadresse, kreves det også her at forbrukeren må kunne kommunisere raskt og effektivt med den næringsdrivende. Om en næringsdrivende tilbyr nettbaserte kommunikasjonsmidler som ikke tilfredsstiller kravene, er disse ikke omfattet av denne opplysningsplikten. Det å tilby nettbaserte kommunikasjonsmidler som ikke tilfredsstiller kravene vil ikke være en praksis som er forbudt etter denne bestemmelsen. Praksisen vil imidlertid kunne være urimelig etter markedsføringsloven §§ 6 til 9. Se de generelle merknadene punkt 8.5.2.

Bokstav h førstepunktum endres ved at kravet om å informere om angreskjema tas ut og flyttes til nytt annet punktum. Nytt annetpunktum presiserer at den næringsdrivende plikter å gi forbrukeren et angreskjema og ikke bare opplyse om at det eksisterer et slikt skjema. Kravet om å gi angreskjema før avtaleinngåelsen kan tilpasses informasjonsbegrensninger i fjernkommunikasjonsmiddelet, se § 15 og merknaden der. Før avtaleinngåelse kan angreskjemaet gis ved å lenke til skjemaet i en e-post eller SMS. Etter avtaleinngåelse må angreskjemaet gis på et varig medium, jf. § 18. Se de generelle merknadene punkt 8.7.3.

Bokstav l endres slik at det fremgår at det må informeres om den rettslige forpliktelsen til ikke bare å levere varer, men også digitalt innhold og digitale tjenester. Tidligere var bestemmelsen slått sammen med gjennomføringsbestemmelsen i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav m (ettersalgsservice og kommersielle garantier). Sistnevnte del er nå flyttet ut av bokstav l og inn i ny bokstav r. Se merknaden der. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a iii) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav l. Se de generelle merknadene punkt 8.5.4.

Bokstav p avsluttes med et komma istedenfor et punktum på grunn av at det foreslås en ny bokstav q.

Bokstav q er ny og gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a ii) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav ea. Bestemmelsen krever at det gis tydelig informasjon om at prisen er personalisert basert på grunnlag av en automatisert beslutningsprosess. Opplysningsplikten utløses der forbrukerne får «personaliserte priser», det vil si at enkeltforbrukere eller grupper av forbrukere får egne tilpassede priser, se moderniseringsdirektivets fortale punkt 45. Opplysningskravet gjelder ikke der næringsdrivende anvender teknikker som «dynamisk prising» eller «prising i sanntid», som innebærer endring av prisen på en svært fleksibel og rask måte som svar på markedsetterspørsel, når disse teknikkene ikke innebærer personalisering basert på automatiserte beslutninger, jf. samme sted. Opplysningsplikten berører ikke personvernforordningen (EU) 2016/679, jf. samme sted. Opplysninger må gis på en tydelig og individuell måte og ikke kun gis i generell informasjon som for eksempel i avtalevilkårene eller en personvernerklæring. I lovforslaget er «personalisert» byttet ut med «personlig tilpasset». Dette er kun en språklig justering og innebærer ingen materielle endringer. Se de generelle merknadene punkt 8.5.3.

Bokstav r er ny og en konsekvens av at tidligere bokstav l deles opp. Den delen som gjennomfører forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav m er nå flyttet til ny bokstav r og videreføres her. Dette fordi forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav l er utvidet til å omfatte også digitalt innhold og digitale tjenester, jf. moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 4 bokstav a iii). Se de generelle merknadene punkt 8.5.4.

Til § 9 a

Bestemmelsen er ny og gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 5, som innfører artikkel 6a i forbrukerrettighetsdirektivet. Se de generelle merknadene punkt 8.6.

Førsteledd angir opplysninger som tilbydere av nettbaserte markedsplasser må gi til forbrukeren før det blir inngått en avtale om fjernsalg på nettbaserte markedsplasser, se bokstavene a til d. Opplysningene må gis før avtaleinngåelse og på en klar og forståelig måte. Opplysningene må videre gis på en måte som er egnet for fjernkommunikasjonsmiddel. At opplysningene må gis på en klar og forståelig måte innebærer at opplysningene ikke bare kan gis i standardvilkår og lignende avtaledokumenter, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 27. Disse opplysningene kommer i tillegg til de opplysningene som selger skal gi etter forbrukerrettighetsdirektivet, dvs. særlig angrerettloven § 8 og markedsføringsloven, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 27. Til tross for ordlyden i direktivet som i oversatt versjon lyder «[f]ør forbrukeren er bundet», anses bestemmelsen i første punktum å gjelde tidspunktet opplysningene skal gis. Bestemmelsen er ikke et gyldighetsvilkår. For definisjon av begrepet «tilbyder av en nettbasert markedsplass», jf. moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 1 bokstav e og ny artikkel 2 nr. 18 i forbrukerrettighetsdirektivet, se definisjon i ny § 5 bokstav l og merknaden til denne. For definisjon av begrepet «nettbaserte markedsplasser», se ny § 5 bokstav k og merknaden til denne.

Bokstav a pålegger tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen å informere om kriteriene for produktrangeringen i søkeresultatet. Bestemmelsen tilsvarer ny artikkel 6a nr. 1 bokstav a i forbrukerrettighetsdirektivet. Begrepet «rangering» må forstås vidt og omfatter ikke bare rekkefølgen produktene presenteres i, se også legaldefinisjon i urimelig handelspraksisdirektivet artikkel 2 første ledd ny bokstav m. Det må informeres om den relative betydningen som de ulike kriteriene gis i søkeresultatet. Dette innebærer at det også må gis informasjon om kriteriene for å fremheve produkter på andre måter enn høy plassering i søkeresultatet, eksempelvis ved større skrifttyper. Opplysningene etter bestemmelsen må gis i en særskilt del av det nettbaserte grensesnittet som er direkte og enkelt tilgjengelig fra siden der tilbudene presenteres, jf. annet ledd.

Bokstav b pålegger tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen å opplyse om at selger er næringsdrivende eller ikke. Bestemmelsen tilsvarer ny artikkel 6a nr. 1 bokstav b i forbrukerrettighetsdirektivet. Tilbyderen kan basere seg på selgers informasjon og trenger ikke foreta egne undersøkelser av om opplysningene er korrekt eller ikke, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 27 og 28.

Bokstav c pålegger tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen å gi opplysninger om at forbrukervernreglene ikke gjelder for avtalen. Det vil være tilfellet dersom selger ikke er næringsdrivende, jf. bokstav b. Bestemmelsen tilsvarer ny artikkel 6a nr. 1 bokstav c i forbrukerrettighetsdirektivet. Det er ikke nødvendig å oppgi hvilke regler som ikke gjelder, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 27.

Bokstav d pålegger tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen å gi opplysninger om hvilke forpliktelser henholdsvis selger og tilbyder av markedsplassen har i henhold til avtalen. Det er ikke nødvendig å gi slike opplysninger der det kun er selger som har forpliktelser etter avtalen, jf. ordlyden «der det er relevant». Slike opplysninger berører ikke et eventuelt ansvar som tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen eller selgeren har etter avtalen i henhold til unionsretten eller nasjonal rett. Bestemmelsen tilsvarer ny artikkel 6a nr. 1 bokstav d i forbrukerrettighetsdirektivet. Opplysningsplikten innebærer ingen plikt for tilbyderen til å ha forpliktelser, kun å gi informasjon om de forpliktelsene tilbyderen eventuelt har, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 27.

Annet ledd stiller krav til hvordan opplysningene om rangeringskriteriene etter første ledd bokstav a skal gis.Opplysningene kan gis på nettsiden eller applikasjonen der resultatet presenteres, men dette er ikke et krav. Bestemmelsen krever at opplysningene må gis i en særskilt del av det nettbaserte grensesnittet som er direkte og enkelt tilgjengelig fra siden der tilbudene presenteres, jf. forbrukerrettighetsdirektivet ny artikkel 6a nr. 1 bokstav a.

Tredjeledd innfører en forskriftshjemmel for ytterligere opplysningskrav. Forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6a nr. 2 åpner for at det stilles ytterligere nasjonale krav til tilbydere av nettbaserte markedsplasser. Eventuelle tilleggskrav må være i overensstemmelse med ehandelsdirektivet (2000/31/EF), og være forholdsmessige, ikke-diskriminerende og begrunnet i hensynet til forbrukervern.

Til § 12

Endringene som gjøres gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 6 og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 7 nr. 3. Tilsvarende endringer gjøres også i § 19 som regulerer krav til fjernsalgsavtaler.

Første ledd første punktum endres ved at det tas inn en forutsetning om at avtalen forplikter forbrukeren til å betale. Med dette presiseres det at reglene rundt samtykke til umiddelbar oppstart av tjenestelevering kun gjelder der forbrukeren skal betale med penger. Nytt annetpunktum stiller krav om at den næringsdrivende også skal be forbrukeren om å erkjenne at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt fullt ut av den næringsdrivende. Tilsvarende krav stilles for at angreretten ikke skal gjelde, jf. § 22 første ledd bokstav c. Se de generelle merknadene punkt 8.7.2.

Til § 15

Endringen i førsteledd innebærer at næringsdrivende ikke må gi angreskjema før avtaleinngåelse der avtalen inngås via et fjernkommunikasjonsmiddel som har begrenset plass eller tid til å vise opplysninger. Forpliktelsen til å gi angreskjema er flyttet til § 8 bokstav h nytt annet punktum, og henvisningen i § 15 første ledd gjelder kun § 8 bokstav h første punktum. Det vises til endringene i § 8 første ledd bokstav h. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 7 bokstav a og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 8 nr. 4. Dette unntaket får blant annet anvendelse der avtalen inngås muntlig via telefon, stemmestyrt innkjøpsassistent eller SMS, jf. moderniseringsdirektivets fortale punkt 41. Næringsdrivende må i slike tilfeller gi opplysningene i angreskjema på en annen måte, som er tilpasset fjernkommunikasjonsmiddelet, jf. § 15 annet ledd. Det kan blant annet henvises til den næringsdrivendes nettsted, jf. forbrukerrettighetsdirektivets fortale punkt 36. Angreskjema må uansett gis etter at avtale er inngått, jf. § 18 annet ledd. Se de generelle merknadene punkt 8.7.3.

Til § 19

Endringene som gjøres gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 7 bokstav b og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 8 nr. 8. Tilsvarende endringer gjøres også i § 12 som regulerer krav til avtaler utenfor fast utsalgssted.

Første ledd første punktum endres ved at det tas inn en forutsetning at avtalen forplikter forbrukeren til å betale. Med dette presiseres det at reglene rundt samtykke til umiddelbar oppstart av tjenestelevering kun gjelder der forbrukeren skal betale med penger. Nytt annetpunktum stiller krav om at den næringsdrivende også skal be forbrukeren om å erkjenne at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt fullt ut av den næringsdrivende. Tilsvarende krav stilles for at angreretten ikke skal gjelde, jf. § 22 første ledd bokstav c. Se de generelle merknadene punkt 8.7.2.

Til § 22

Første ledd bokstav c endres slik at unntaket for tjenester som er levert kun gjelder avtaler der forbrukeren må betale et pengebeløp. Unntaket får derfor ikke anvendelse på tjenesteavtaler der forbrukeren gir fra seg eller påtar seg å gi fra seg personopplysninger. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 12 bokstav a i) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 første ledd bokstav a. Det er også tatt inn en presisering av at den næringsdrivende må ha oppfylt alle forpliktelsene sine etter avtalen for at forbrukerens angrerett skal kunne gå tapt, slik direktivet gir uttrykk for, jf. ordlyden «oppfylt fullt ut av den næringsdrivende». Det stilles i tillegg et krav om at forbrukeren må ha erkjent at angreretten vil gå tapt etter at den næringsdrivende har oppfylt alle sine forpliktelser etter avtalen. Se de generelle merknadene punkt 8.9.

I bokstav n tas inn en tilsvarende forutsetning at avtalen forplikter forbrukeren til å betale et pengebeløp som i bokstav c første punktum, se merknad til bokstav c. Det stilles visse tilleggsvilkår for unntak fra angrerett ved levering av digitalt innhold. Vilkårene er kumulative. For det første må avtalen innebære en betalingsforpliktelse for forbrukeren, jf. nr. 1. For det andre må forbrukeren ha gitt et forutgående samtykke til at levering påbegynnes før angrefristen utløper, jf. nr. 2. For det tredje må forbrukeren ha erkjent at angreretten går tapt, jf. nr. 3. For det fjerde må den næringsdrivende ha gitt forbrukeren en undertegnet avtale eller en bekreftelse på inngått avtale etter § 11 og § 18, jf. nr. 4. Av avtalen eller bekreftelsen må det blant annet fremgå at forbrukeren har samtykket til nedlastning og erkjent at angreretten bortfaller. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 12 bokstav a ii) og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 første ledd bokstav m. Se de generelle merknadene punkt 8.9.

Etter nytt annetledd gjelder ikke unntakene fra angreretten i første ledd bokstavene c og e ved uanmodet dørsalg. Dette innebærer at forbrukeren har angrerett der tjenesten er levert, eller der varen er fremstilt etter forbrukernes spesifikasjoner. Betalingsfristen utsettes i disse tilfellene med 14 dager dersom kontraktsbeløpet overstiger kr 1 500, se markedsføringsloven ny § 17 a fjerde ledd og merknaden der. Selv om forbrukeren gjør angreretten gjeldende, må vedkommende betale for den utførte delen av tjenesten dersom den næringsdrivende oppfyller vilkårene etter angrerettloven § 26. Se de generelle merknadene punkt 5.3 og 8.9.

Til § 24 a

Bestemmelsen er ny og pålegger den næringsdrivende særskilte forpliktelser ved avtaler om digitalt innhold eller digitale tjenester etter at forbrukeren har benyttet seg av angreretten. Samtidig gir bestemmelsen forbrukeren nye rettigheter. Begrepene «digitalt innhold» og «digitale tjenester» er definert i henholdsvis § 5 bokstav i og j, se merknaden til disse bestemmelsene. Bestemmelsen utelukker ikke at forbrukere har mange av de samme rettighetene også etter at angrefristen er utløpt. Dersom den næringsdrivende opererer med vilkår eller handelspraksis som ikke gir forbrukerne disse rettighetene også etter at angrefristen er utløpt, kan dette være en urimelig handelspraksis eller et urimelig avtalevilkår etter markedsføringsloven § 6 og § 22. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 10, som innfører nye nr. 4 til 8 i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13. Når det gjelder personopplysninger, er den næringsdrivende forpliktet til å overholde personvernforordningen, jf. moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 10 og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13 nr. 4. Etter personopplysningsloven gjelder EUs personopplysningsforordning (GDPR) som norsk lov, og etter denne forordningen har forbrukerne mange av de samme rettighetene som etter angrerettloven § 24 a første og annet ledd, jf. forordningen artikkel 19 og 20. I den grad det inngår personopplysninger i det digitale innholdet forbrukeren har lastet opp eller laget, reguleres partenes plikter og rettigheter av personopplysningsloven. Se de generelle merknadene punkt 8.8.

Etter første ledd første punktum skal den næringsdrivende ikke bruke innhold, som forbrukeren har laget ved hjelp av det digitale innholdet eller den digitale tjenesten eller lastet opp, etter at forbrukeren har brukt angreretten. Dette gjelder ikke for personopplysninger. Unntakene fra denne hovedregelen er regulert i annetpunktum i bokstavene a til d som tilsvarer bokstavene a til d i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13 ny nr. 5.

Etter annet ledd skal den næringsdrivende på forbrukerens anmodning stille innhold som forbrukeren har laget eller lastet opp, til forbrukerens rådighet. Dette gjelder imidlertid ikke for innhold som den næringsdrivende kan fortsette å bruke etter at angreretten er gjort gjeldende, jf. første ledd bokstav a til c. Det vil si at innhold som fanges opp av bokstavene a, b og c ikke kan kreves stilt til rådighet for forbrukeren. Det følger forutsetningsvis av dette at innhold som nevnt i bokstav d (i tillegg til annet innhold) kan kreves stilt til rådighet.

Tredjeledd presiserer nærmere hvordan innholdet skal tilgjengeliggjøres.

Til § 26

Tredjeledd er nytt og regulerer forbrukerens forpliktelser ved avtaler om digitalt innhold eller digitale tjenester etter forbrukeren har brukt angreretten. Etter bestemmelsen skal forbrukeren i dette tilfellet avstå fra å bruke det digitale innholdet eller den digitale tjenesten og fra å gjøre den tilgjengelig for tredjeparter. Begrepene «digitalt innhold» og «digitale tjenester» er definert i henholdsvis § 5 bokstav i og j, se merknadene til disse bestemmelsene. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 11 bokstav a som innfører forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 14 ny nr. 2a. Se de generelle merknadene punkt 8.8.

Fjerdeledd er nytt og slår fast at den næringsdrivende ved avtaler om digitalt innhold eller digitale tjenester, kan hindre ytterligere bruk av det digitale innholdet eller den digitale tjenesten fra forbrukerens side, dersom forbrukeren bruker sin angrerett. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 10 som innfører forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13 ny nr. 8. Som eksempler nevner forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13 ny nr. 8 særlig at dette kan gjøres ved å gjøre det digitale innholdet eller den digitale tjenesten utilgjengelig for forbrukeren eller deaktivere forbrukerens brukerkonto. Dette gjelder imidlertid ikke for innhold etter § 24 a annet ledd som den næringsdrivende på anmodning fra en forbruker skal gjøre tilgjengelig for vedkommende jf. ordlyden i direktivet «med forbehold for». Se merknaden der. Dette er synliggjort i bestemmelsen ved formuleringen «så langt det er forenlig med § 24 a annet ledd». Se de generelle merknadene punkt 8.8.

Til § 29

Første ledd første punktum endres ved at listen med bestemmelser der det kan ilegges overtredelsesgebyr utvides til blant annet å omfatte §§ 8 til 24 a, § 25 annet ledd annet punktum og 27. Dette fordi moderniseringsdirektivet stiller et generelt krav om overtredelsesgebyr eller bøter ved utbredte brudd på alle kravene i forbrukerrettighetsdirektivet, jf. moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 13 og forbrukerrettighetsdirektivet ny artikkel 24. Kravet om at overtredelsen må være vesentlig eller ha skjedd gjentatte ganger, videreføres. Det er også foretatt noen endringer i ordlyden for å klargjøre hvem et vedtak om overtredelsesgebyr kan rettes mot. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.3. Gjeldende annet punktum oppheves som konsekvens av at markedsføringsloven § 42 annet og tredje ledd oppheves. Se merknaden til markedsføringsloven § 42. Dette innebærer ingen materielle endringer.

Annetledd endres ved at forskriftshjemmelen til å gi nærmere regler om «ileggelse av tvangsmulkt» tas ut av bestemmelsen. Dette fordi henvisningen i § 28 annet punktum til markedsføringsloven § 41 gir tilstrekkelig forskriftshjemmel.

11.3 Til endringene i avtaleloven

Til § 38 b

Endringene i bestemmelsen gjøres i tråd med moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 3 og forbrukerrettighetsdirektivets artikkel 5 nr. 1 som innebærer at den næringsdrivende pålegges nye informasjonsplikter ved kjøp av varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester i en fysisk butikk. For definisjonen av «digitalt innhold» og «digitale tjenester» vises det til henholdsvis angrerettloven § 5 bokstav i og j. Se de generelle merknadene punkt 8.4.

Første ledd nr. 2 endres ved at kravet om å oppgi telefaksnummer fjernes. Samtidig tas det inn et nytt krav om å oppgi andre nettbaserte kommunikasjonsmidler som gir forbrukeren mulighet til å lagre innholdet på et varig mediumdersom den næringsdrivende faktisk tilbyr nettbaserte kommunikasjonsmidler som oppfyller kravene i direktivet. Endringen gjøres for å oppdatere kravene i avtaleloven på samme måte som kravene i angrerettloven. Det vises til merknaden til angrerettloven § 8 første ledd bokstav d.

Nr. 5 endres ved at opplysningsplikten utvides til også å gjelde ved salg av digitalt innhold og digitale tjenester. Endringen gjøres fordi digitalt innhold som lastes ned over internett anses å falle utenfor varebegrepet, jf. Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) punkt 3.8.11. Digitale tjenester er heller ikke omfattet av varebegrepet i avtaleloven. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 3 bokstav a og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 5 nr. 1 bokstav e.

Nr. 7 utvider opplysningsplikten om funksjonaliteten og kompatibiliteten til også å omfatte varer med digitale elementer og digitale tjenester. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 3 bokstav b og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 5 nr. 1 bokstav g. Den delen av bestemmelsen som tidligere gjennomførte forbrukerrettighetsdirektivets artikkel 5 bokstav h (opplysninger om evnene til å virke sammen med maskinvare og programvare) er flyttet ut av nr. 7 og inn i ny nr. 8.

Nr. 8 er ny og viderefører delvis gjeldende nr. 7 som utvides til å også gjelde for varer med digitale elementer og digitale tjenester. Bestemmelsen regulerer at det skal opplyses om kompatibilitet og samvirkningsevne til en vare med digitale elementer, digitalt innhold eller en digital tjeneste har til å virke sammen med maskinvare og programvare. Opplysningsplikten gjelder bare der dette er relevant og så langt den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til dette. For definisjon av «kompatibilitet» og «samvirkningsevne, se definisjonen i angrerettloven § 5 henholdsvis bokstavene m og o. Se også tilsvarende bestemmelse i angrerettloven § 8 første ledd bokstav c og merknaden der. Bestemmelsen gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 3 bokstav b og forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 5 nr. 1 bokstav h.

Nr. 9 er også ny og innfører en ny opplysningsplikt dersom prisen er personlig tilpasset basert på automatiserte beslutninger. Også denne informasjonsplikten gjelder kun der dette er relevant. Se tilsvarende bestemmelse i angrerettloven § 8 første ledd ny bokstav q og merknaden der.Se generelle merknadene punkt 8.4.5 og 8.5.3.

Annet ledd nr. 8 avsluttes med et komma istedenfor et punktum på grunn av at det foreslås en ny nr. 9. Nr. 9 er ny og gjennomfører moderniseringsdirektivet artikkel 4 nr. 2 bokstav c som endrer forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 3 nr. 3 og innfører ny bokstav n som unntar fra virkeområdet til forbrukerrettighetsdirektivet avtaler «om varer som selges på tvangsauksjon eller på annen måte tvangsmessig i henhold til lov». Se også tilsvarende bestemmelse i angrerettloven § 2 ny bokstav j. Se de generelle merknadene punkt 8.3.

Til § 38 c

Bestemmelsen er ny og regulerer Forbrukertilsynets og Markedsrådets myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsen i § 38 b. Dette er en kodifisering av lovstridsprinsippet. Bakgrunnen for kodifiseringen er direktivgjennomføring, og man søker ikke å fravike gjeldende rett når det gjelder lovstridsprinsippet. Se de generelle merknadene punkt 4.2.5.4.3.

Førsteledd første punktum tydeliggjør at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med bestemmelsen i § 38 b. Annet punktum viser til at tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Dette innebærer blant annet adgang til å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd.

Etter annetledd kan det ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen i § 38 b, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, ilegges den ansvarlige et overtredelsesgebyr.

Etter tredjeledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr. Med dette får Barne- og familiedepartementet forskriftskompetanse.

11.4 Til endringene i ehandelsloven

Til § 20 a

Bestemmelsen er ny og regulerer Forbrukertilsynets og Markedsrådets myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsen §§ 8 til 12 i ehandelsloven. Dette er en kodifisering av lovstridsprinsippet. Bakgrunnen for kodifiseringen er direktivgjennomføring, og man søker ikke å fravike gjeldende rett når det gjelder lovstridsprinsippet. Se generelle merknadene punkt 4.2.5.4.3.

Første ledd første punktum tydeliggjør at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med bestemmelsen i §§ 8 til 12. Annet punktum viser til at tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Dette innebærer blant annet adgang til å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd.

Etter annet ledd kan det ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, ilegges den ansvarlige et overtredelsesgebyr.

Etter tredjeledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr. Med dette får Barne- og familiedepartementet forskriftskompetanse.

11.5 Til endringene i forbrukerkjøpsloven

Til § 61 a

Bestemmelsen er ny og regulerer Forbrukertilsynets og Markedsrådets myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i § 6 første ledd, § 14 fjerde ledd og § 23 i forbrukerkjøpsloven. Dette er en kodifisering av lovstridsprinsippet. Bakgrunnen for kodifiseringen er direktivgjennomføring, og man søker ikke å fravike gjeldende rett når det gjelder lovstridsprinsippet. Se generelle merknadene punkt 4.2.5.4.3.

Første ledd første punktum tydeliggjør at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med bestemmelsene i § 6 første ledd, § 14 fjerde ledd og § 23. Annet punktum viser til at tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Dette innebærer blant annet adgang til å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd.

Etter annet ledd kan det ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd første punktum, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, ilegges den ansvarlige et overtredelsesgebyr.

Etter tredjeledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr. Med dette får Barne- og familiedepartementet forskriftskompetanse.

11.6 Til endringene i digitalytelsesloven

Til § 55

Førsteleddannetpunktum endres ved at henvisningen til markedsføringsloven § 42 annet til fjerde ledd tas ut. Dette er en konsekvensjustering av at enkelte bestemmelser i markedsføringsloven som det vises til (§ 42 annet til fjerde ledd) oppheves. Markedsføringsloven § 42 annet og tredje ledd oppheves, se merknadene til markedsføringsloven § 42. Henvisningen til forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 fjerde ledd fjernes fordi henvisningen anses overflødig ved siden av henvisningen til markedsføringsloven § 42 første ledd annet punktum. Det vil derfor fremdeles være adgang til å benytte forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 for å gi regler om utmåling av overtredelsesgebyr som ilegges etter § 42 første ledd annet punktum. Henvisningen til reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c innebærer blant annet adgang til å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd.

11.7 Til endringene i forsikringsavtaleloven

Til § 22-3

Annet ledd første punktum endres ved at henvisningen til markedsføringsloven § 42 annet til fjerde ledd tas ut. Dette er en konsekvensjustering av at enkelte bestemmelser i markedsføringsloven som det vises til (§ 42 annet til fjerde ledd) oppheves. Markedsføringsloven § 42 annet og tredje ledd oppheves, se merknadene til markedsføringsloven § 42. Henvisningen til forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 fjerde ledd fjernes fordi henvisningen anses overflødig ved siden av henvisningen til markedsføringsloven § 42 første ledd annet punktum. Det vil derfor fremdeles være adgang til å benytte forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 for å gi regler om utmåling av overtredelsesgebyr som ilegges etter § 42 første ledd annet punktum. Henvisningen til reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c innebærer blant annet adgang til å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd.

11.8 Til endringene i finansavtaleloven

Til § 3-55

Annet ledd tredje punktum oppheves. Dette er en konsekvensjustering av at enkelte bestemmelser i markedsføringsloven som det vises til (42 annet til fjerde ledd) oppheves. Markedsføringsloven § 42 annet og tredje ledd oppheves, se merknadene til markedsføringsloven § 42. Henvisningen til forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 fjerde ledd fjernes fordi henvisningen anses overflødig ved siden av henvisningen til markedsføringsloven § 42 første ledd annet punktum. Det vil derfor fremdeles være adgang til å benytte forskriftshjemmelen i markedsføringsloven § 42 for å gi regler om utmåling av overtredelsesgebyr som ilegges etter § 42 første ledd annet punktum.

Fjerdeleddannetpunktum er nytt og regulerer at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr, jf. annet ledd.

11.9 Til endringene i tjenesteloven

Til § 19

Fjerde ledd fjerde punktum oppheves. Dette er en konsekvensjustering av at bestemmelsene i markedsføringsloven som det vises til (§ 42 annet og tredje ledd) oppheves. Se merknadene til markedsføringsloven § 42. Dette innebærer ingen materielle endringer.

11.10 Til endringene i yrkestransportloven

Til § 32 a

Åttende ledd tredje punktum oppheves. Dette er en konsekvensjustering av at bestemmelsene i markedsføringsloven som det vises til (§ 42 annet og tredje ledd) oppheves. Se merknadene til markedsføringsloven § 42. Dette innebærer ingen materielle endringer.