10 Eldreombudets uavhengige rolle

10.1 Høringsforslaget

Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en synlig stemme i det offentlige rom uavhengig av gjeldende politikk og samfunnsstrukturer. En viktig del av Eldreombudets rolle er å løfte saker og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er knyttet til alder. Dersom Eldreombudet skal kunne fylle sin oppgave med å være en samfunnskritisk røst som skal ta opp utfordringer og bidra til positiv endring, må Eldreombudet kunne uttale seg fritt. Departementet mener det er grunnleggende at Eldreombudet både faktisk og rettslig står fritt til å uttale seg om og arbeide med eldrerelaterte saker som trenger samfunnets oppmerksomhet.

De andre ombudsordningene er eksempler på at visse hensyn og formål bør forvaltes uavhengig av andre formål staten forvalter. Departementet mener at dette også bør gjelde for Eldreombudet som skal fremme eldres interesser. Eldreombudet bør derfor ha en særlig uavhengig rolle og ikke være underlagt instruksjonsmyndighet i faglige saker. Det følger av Grunnloven § 3 at Kongen og departementene kan instruere underliggende forvaltningsorganer med mindre uavhengigheten er særlig regulert. For de andre ombudsordningene er derfor uavhengigheten særlig regulert. På bakgrunn av dette ble det i høringsnotatet foreslått at det lovfestes i lovforslaget § 3 tredje ledd at Eldreombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig og at det presiseres i § 2 tredje ledd at Kongen eller departementet ikke kan instruere Eldreombudet når det gjelder den faglige virksomheten.

Øvrige ombud har fra tid til annen knyttet til seg rådgivende grupper. Hvordan Eldreombudet innhenter informasjon og eventuelt anvender rådgivere bør være del av Eldreombudets faglige vurderinger. I høringsnotatet ble det ikke foreslått noen regulering av opprettelse og bruk av rådgivende organ i loven.

10.2 Høringen

Høringsinstansene er svært positive til Eldreombudets uavhengige rolle. Blant annet påpeker Røde Kors, Molde eldreråd, Stavanger kommune, Bømlo kommune og Eldrerådet i Bamble kommune at det er viktig at Eldreombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig og at det ikke kan instrueres når det gjelder den faglige virksomheten. Pensjonistforbundet, Formannskapet i Lillehammer og Forskningsgruppen USN EldreForsk støtter spesifikt at dette lovfestes. Videre mener Seniornett at det bør vurderes å gi Eldreombudet en enda tydeligere og mer selvstendig rolle.

Fylkeseldrerådet i Hordaland mener det er en risiko for at Eldreombudet ikke faktisk blir uavhengig da departementet kan styre mer i rent økonomiske og administrative saker, og er bekymret for at departementet kan innskrenke Eldreombudets virksomhet og handlingsrom gjennom å gi for knappe ressurser og dermed gripe inn i virksomheten likevel.

Fylkeseldrerådet i Buskerud påpeker at Eldreombudet må ha god faglig bredde for å sikre at eldres rettigheter på alle samfunnsområder blir godt ivaretatt. Sametinget og Sametingets eldreråd viser til at det er viktig at Eldreombudet har stor kompetanse om samisk språk, kultur, historie og samfunnsliv, slik at det kan være et ombud på alle samfunnsområder og for alle eldre.

Pårørendealliansen oppfordrer til at det etableres et råd med eldre som ivaretar ulike perspektiver ved alderdommen, og Sametingets eldreråd foreslår at Eldreombudet har en ekspertgruppe, som også har samisk representasjon. Samtidig mener Seniornett at det ikke er avgjørende om Eldreombudet har et fast råd eller ekspertgrupper, men dialogen med eldre personer må sikres. Videre mener Eldres Råd i Inderøy kommune at Eldreombudet fortrinnsvis må forholde seg til de eldre gjennom de kommunale eldrerådene.

10.3 Departementets vurdering

For at Eldreombudet skal kunne utføre sine oppgaver, bør det ikke være noen faglige bindinger som påvirker eller regulerer ombudets synspunkter eller hvilke saker Eldreombudet ønsker å rette sin oppmerksomhet mot innenfor sitt arbeidsområde. Eldreombudet må kunne uttale seg kritisk til offentlige myndigheter, herunder overordnet departement, politiske organer, næringsliv, sivilt samfunn mv., i likhet med det private interesseorganisasjoner gjør på sine områder. Eldreombudet bør også kunne bruke varierte virkemidler og stå fritt til å velge de virkemidlene som Eldreombudet mener er mest hensiktsmessige til enhver tid.

Høringsinstansene er svært positive til Eldreombudets uavhengige rolle og flere støtter konkret at dette lovfestes. Departementet fastholder forslaget om at Eldreombudets plikt til å arbeide selvstendig og uavhengig lovfestes i lovforslaget § 3 tredje ledd, men foreslår å justere bestemmelsen slik at den i likhet med barneombudsloven viser til Eldreombudets «oppgaver» fremfor «virksomhet» som ble foreslått i høringen. Videre fastholder departementet forslaget om at det presiseres i § 2 tredje ledd at Kongen eller departementet ikke kan instruere Eldreombudet når det gjelder den faglige virksomheten.

Departementet ser ikke behov for å tydeliggjøre Eldreombudets selvstendige rolle ytterligere, og mener de foreslåtte lovbestemmelsene vil sikre Eldreombudets legitimitet som en uavhengig og reell forkjemper for eldres interesser og gi tillit til intensjonene bak ombudets arbeid og uttalelser.

Departementet vil presisere at Eldreombudets faglige uavhengighet kun vil være knyttet til aktiviteter som faller inn under dets faglige arbeidsområde og oppgaver, jf. lovforslaget § 3, sett i lys av formålsbestemmelsen. Dersom Eldreombudet opptrer på områder som klart ligger utenfor dets arbeidsområde, må overordnet organ kunne gripe inn og justere virksomheten enten gjennom den ordinære styringsdialogen eller ved å gi generelle presiseringer i en instruks. Se nærmere om hjemmel til å gi alminnelig instruks etter lovforslaget § 8 i kapittel 13.3.3.

Departementet vil videre presisere at det må skilles mellom faglig og administrativ uavhengighet. Selv om Eldreombudet er faglig uavhengig må det kunne styres når det gjelder de administrative sidene av virksomheten. Dette betyr at de alminnelige prinsippene for styring av forvaltningsorganer bør legges til grunn når det gjelder Eldreombudets administrative virksomhet, herunder spørsmål om anskaffelser, budsjett, regnskap mv. Eldreombudet vil som statlig forvaltningsorgan også være underlagt kontroll av de alminnelige kontrollorganene Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen, og departementet foreslår ikke noe unntak fra slik kontroll.

Selv om forvaltningsorganet Eldreombudet skal være et uavhengig forvaltningsorgan vil fremdeles regelverket for økonomistyring i staten gjelde for Eldreombudet, slik som for øvrige statlige etater. Departementets mulighet til administrativ og økonomisk styring gjelder for enhver statlig etat. Departementet kan ikke se at det er noen særlige forhold ved Eldreombudets organisering som begrunner bekymringen som ble påpekt i høringen om Eldreombudets uavhengighet ved at departementet kan innskrenke Eldreombudets virksomhet og handlingsrom gjennom å gi for knappe ressurser. Departementet viser til at Eldreombudets faglige uavhengighet er klart regulert i loven og mener det ikke er behov for noen særskilt løsning for Eldreombudet. Departementet vurderer derfor at det ikke er nødvendig med noen nærmere lovregulering av departementets administrative og økonomiske styring av Eldreombudet.

Det følger av reglementet for økonomistyring i staten at Eldreombudet må utarbeide en årsrapport til departementet og som departementet skal offentliggjøre. Departementet ser av den grunn ikke noe behov for å lovfeste særlig at Eldreombudet skal utarbeide en årsrapport som skal være offentlig.

Når det gjelder hvilken kompetanse de ansatte i Eldreombudet skal ha, henger dette tett sammen med hvordan Eldreombudet mener det på best mulig måte bør arbeide for å fylle sin rolle. Eldreombudet må naturlig nok prioritere og balansere mellom ulike oppgaver og virkemidler basert på det gjeldende utfordringsbildet når det gjelder de eldres situasjon, og basert på den ressurssituasjonen Eldreombudet til enhver tid har. Departementet er enig i innspillene om at Eldreombudet må ha den kompetansen som trengs for å bidra til at eldres interesser ivaretas på alle samfunnsområder og som dekker mangfoldet i eldrebefolkningen. Dette innebærer at Eldreombudet som en nasjonal ombudsordning også må ha kompetanse til å ivareta samiske eldres interesser. For samiske eldre som har samisk som sitt første språk kan det være vanskelig å ta opp saker som krever gode norskkunnskaper. For at Eldreombudet skal være et velfungerende ombud også for samiske eldre bør Eldreombudet ha tilstrekkelig kompetanse i samiske forhold, språk og kultur.

Samtidig mener departementet at Eldreombudet selv må foreta en vurdering av hvilken kompetanse Eldreombudets ansatte bør ha for å kunne utføre de oppgavene Eldreombudet mener bør prioriteres. Hvem som skal ansettes hos Eldreombudet og hvilken fagbakgrunn disse personene skal ha, vil ikke være noe Eldreombudet bør kunne instrueres om da dette er knyttet til Eldreombudets faglige virke. Departementet forutsetter imidlertid at det vide arbeidsområdet til Eldreombudet krever en viss tverrfaglighet i personalgruppen.

I tråd med Eldreombudets faglige uavhengige rolle må Eldreombudet selv vurdere hvordan det skal skaffe seg tilstrekkelig informasjon om forhold som berører eldres interesser i samfunnet. Noen av høringsinstansene mener Eldreombudet bør opprette en ekspertgruppe eller et råd som både ivaretar ulike perspektiver ved alderdommen og representerer eldre fra ulike områder eller grupper. Departementet mener det avgjørende er at Eldreombudet sikrer at det har kunnskap om og dialog med representanter for ulike eldre, ikke hvordan denne kontakten er organisert. Departementet mener blant annet at det må være opp til Eldreombudet selv å vurdere i hvilken grad de ønsker å knytte til seg rådgivende organer, et permanent råd eller råd opprettet for særlige saker. Barneombudet hadde for eksempel tidligere et permanent rådgivende organ, men dette ble opphevet. I stedet har Barneombudet ved behov oppnevnt ekspertpaneler hvor barn og unge deltar. Departementet fastholder at loven ikke regulerer opprettelse og bruk av rådgivende organ. Eldreombudets ansvar for å fremme eldres interesse og ha oversikt over sitt arbeidsområde innebærer blant annet at de må ha kontakt med og innhente informasjon hos andre kompetente organer. For eksempel vil det kommende Senter for et aldersvennlig Norge og organisasjoner som representerer eldre være viktige aktører.