3 Høring
3.1 Alminnelig høring
Høringsnotat av 6. september 2019 om ny lov om Eldreombudet be sendt på offentlig høring med høringsfrist 6. desember 2019.
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Sámediggi – Sametinget
Landets fylkesmenn
Sysselmannen på Svalbard
Landets fylkeskommuner
Landets kommuner
Longyearbyen lokalstyre
Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir og NAV)
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for e-helse
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Jernbanedirektoratet
Kystverket
Landets pasient- og brukerombud
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Medietilsynet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Norges forskningsråd
Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sjøfartsdirektoratet
Statens ombudsmann for forvaltningen
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Trygderetten
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) (nå Digitaliseringsdirektoratet)
Vegdirektoratet
Akademikerne (inkl. Legeforeningen, Psykologforeningen, Tekna)
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Avinor
BaneNor
Bedriftsforbundet
Blå Kors
By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet
De fylkeskommunale eldrerådene /ved landets fylkeskommuner
De fylkeskommunale rådene for funksjonshemmede
De kommunale eldrerådene /ved landets kommuner
De kommunale rådene for funksjonshemmede
Den norske Advokatforening
Den Norske Dataforening
Design og arkitektur Norge (DOGA)
Distriktssenteret
FFO – Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Finans Norge
Folkehelseforeningen
Frelsesarmeen
FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Frivillighet Norge
Galdu kompetansesenter for urfolks rettigheter
Hovedorganisasjonen Virke
Husbanken
Hørselshemmedes Landsforbund
IKT-Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
IT-Funk
Kirkens bymisjon
Kirkens SOS
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Kompetanse Norge
Landets regionale helseforetak
Landets sentre for omsorgsforskning (Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, -Nord-Norge, -Sør, -Vest, -Øst)
Landets universiteter og høgskoler
LO (inkl. Fagforbundet)
Mediebedriftenes landsforening
Mental helse Norge
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
NHO
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Handikapforbund (NHF)
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk forening for slagrammede
Norsk Innvandrerforum
Norsk kulturråd
Norsk pasientforening
Norsk revmatikerforbund
Norsk rådmannsforum
Norsk selskap for aldersforskning
Norske Arkitekters landsforbund (NAL)
Norske kvinners sanitetsforening
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistforbundet
Pårørendealliansen
Pårørendesenteret
RO-Ressurssenteret for omstilling i kommunen
Ruter AS
Rådet for et aldersvennlig Norge, c/o Helsedirektoratet
SAFO Samarbeidsrådet for funksjonshemmedes organisasjoner
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Senior Norge
Seniornett Norge
Senter for seniorpolitikk
SIFO (Statens institutt for forbruksforskning)
Sintef
Skeiv verden
Teknologirådet
Trygg trafikk
Unio (Sykepleierforbundet, Fysio)
Velferdsforskningsinstituttet Nova ved OsloMet
Verdighetssenteret
YS
Departementet mottok 95 høringssvar. Av disse inneholdt 85 merknader til lovforslaget.
Følgende instanser hadde merknader til høringsforslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Sámediggi – Sametinget
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Pasient- og brukerombudene i Norge
Sivilombudsmannen
Fylkeseldrerådet i Buskerud
Fylkeseldrerådet i Hordaland
Fylkeseldrerådet i Troms
Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane
Hedmark fylkes flerkulturelle råd (HFFR)
Hedmark fylkeskommunale eldreråd
Oppland fylkes eldreråd
Rogaland fylkeskommune
Sysselmannen på Svalbard
Telemark fylkeskommunale eldreråd
Vestfold fylkeskommune
Austevoll eldreråd
Balestrand kommune, Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne
Bergen kommune
Bømlo kommune
Eidsvoll kommune
Eldrerådet i Bamble kommune
Eldrerådet i Eidsvoll kommune
Eldrerådet i Kragerø kommune
Eldrerådet i Kristiansund kommune
Eldrerådet i Møre og Romsdal fylkeskommune
Eldrerådet i Stjørdal kommune
Eldres Råd i Inderøy kommune
Fjell eldreråd (Fjell kommune)
Flora kommune
Formannsskapet i Lillehammer
Fredrikstad kommune
Grimstad kommune
Halden kommune
Hemsedal eldreråd
Horten kommune
Klepp kommune
Kommunalt råd for eldre i Kåfjord kommune
Kommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede i Målselv kommune
Lier kommunes eldreråd
Lyngen Råd for folkehelse
Meland eldreråd
Molde eldreråd
Nesset kommune
Nye Steinkjer kommunes Rådet for personer med funksjonsnedsettelse
Oslo kommune
Osterøy eldreråd
Roan eldreråd
Rødøy kommune
Råd for eldre og funksjonshemma i Nesset
Sametingets eldreråd
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Steinkjer eldreråd
Stord kommune
Sørreisa eldreråd
Forsvarets seniorforbund (FSF)
Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Jernbanepensjonistenes forening, Hamar
Kompetanse Norge
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
NHO Service og Handel
Norges Døveforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Optikerforbund
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)
Norsk psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Næringslivet Hovedorganisasjon, NHO
Pensjonistforbundet
Pårørendealliansen
Rettspolitisk forening
Seniorgruppen i Nordre Aal, Lillehammer
Seniornett
Standard Norge
Røde Kors
Råd for et aldersvennlig Norge
Stiftelsen Verdighetsenteret
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ved forskningsgruppen USN EldreForsk
Vestre Aker Seniorråd
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Ytre Kåfjord pensjonistforening
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringsforslaget eller at de ikke ønsker å avgi høringsuttalelse:
Forsvarsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Nordland eldreråd
Askvoll kommune
Fauske kommune
Hamar eldreråd
Bane NOR
3.2 Konsultasjoner med Sametinget
Det har vært avholdt konsultasjoner mellom Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet. Konsultasjonene har angått Sametingets ønske om presisering av samiske interesser i selve lovteksten og hvordan samiske interesser omtales i proposisjonen.
Det er ikke enighet om å ta inn konkrete henvisninger til samiske interesser i lovteksten, men departementet har tatt til følge Sametingets ønsker om å omtale samiske interesser i andre deler av proposisjonen. Sametinget er fremdeles av den oppfatning at samiske eldres interesser bør fremgå direkte av loven og har gitt følgende merknad til proposisjonen:
«Sametinget viser til lov om Eldreombudet hvor det fremgår at Eldreombudet skal etableres for å fremme eldres interesser, rettigheter og behov. Sametinget påpeker at samiske eldre som urfolk har rett til tilbud som tar utgangspunkt i deres språk og kultur. Dette følger av nasjonale lover og internasjonale konvensjoner som Norge har gitt sin tilslutning til.
Sametinget forutsetter at Eldreombudet også skal fremme samiske rettigheter og behov.
Sametinget påpeker at dersom Eldreombudet også skal ivareta for samiske eldres rettigheter og interesser, så forutsetter det særskilt kompetanse i samiske forhold, språk og kultur. Mangelen på en sådan kompetanse vil medføre at tilgjengeligheten til ombudet svekkes for samiske eldre.
Samiske eldre har et annet språk og kultur enn befolkningen for øvrig og henvendelser fra samiske eldre må forstås i en språklig og kulturelt kontekst. Samiske eldre har også en historie på fornorskning, språklig og kulturell undertrykking. Mange eldre har opplevd undertrykking og nedvurdering som enkeltmenneske på grunn av sitt opphav og sin bakgrunn som same. Bruk av eget morsmål var forbudt i skolesammenheng, som igjen førte til manglende utdanning. Andre som har opplevd fornorskningen har tapt eget språket og kultur, og har levd med fornektelse og skam. Dette har medført at tilliten til offentlige organer er liten. Samtidig har storsamfunnet generelt liten eller ingen kompetanse om samiske forhold.
Dersom en nasjonal ombudsordning også skal ivareta samiske eldre, er det nødvendig at ombudet har kompetanse i samisk språk, kultur, historie og samfunnsliv. Sametinget har derfor konsultert regjeringen på at samiske eldre må synliggjøres i lovteksten, og at kompetanse om samiske språk og kultur i ombudet som forvaltningsorgan lovfestes. Sametinget beklager at regjeringen ikke imøtekommer Sametingets posisjoner på noen av punktene.»
Departementet er enig med Sametinget i at Eldreombudet skal være et ombud også for samiske eldre. Videre er departementet enig i at dette bør komme tydelig frem i proposisjonen. I tråd med innspill fra Sametinget er det derfor gjort justeringer i proposisjonens omtale av dette, herunder i merknaden til lovens § 1 om formål. Slik gir proposisjonen en god omtale av samiske interesser og særskilte utfordringer for samiske eldre. Departementet er imidlertid ikke enig i at samiske interesser bør nevnes direkte i loven, da det vil bryte med lovens systematikk som en generell lov som skal bidra til å fremme interessene til alle eldre. En henvisning direkte i loven kan også skape inntrykk av at loven angir prioritering for Eldreombudets virksomhet, noe som strider mot hensynet til uavhengighet og at Eldreombudet selv skal gjøre vurderinger og prioritere sine ressurser. Loven skal være en generell lov slik at den kan sette en god ramme for Eldreombudet som et faglig uavhengig ombud for alle eldre i Norge. Departementet er derfor ikke enig med Sametinget i at det er nødvendig at lovteksten henviser til samiske interesser for at Eldreombudet skal være et ombud også for samiske eldre. Departementet mener at presiseringene som er tatt inn i proposisjonen er en mer hensiktsmessig løsning for å synliggjøre samiske eldres utfordringer og behov.