5 Etablering av en ombudsordning for eldre
5.1 Høringsforslaget
I høringsnotatet ble det foreslått at det etableres et eldreombud som kan fremme eldres interesser på samme måte som Barneombudet skal fremme barns interesser. For å kunne fremme eldres interesser, ble det i høringsnotatet vist til at forvaltningsorganet ikke bør kunne styres eller instrueres av departement eller andre når det gjelder de faglige sidene av virksomheten, men bør kunne uttale seg fritt om eldrepolitiske saker på alle samfunnsområder.
Det går frem av Granavolden-plattformen at regjeringen vil etablere et eget eldreombud etter modell av Barneombudet. Etableringen vil være en del av arbeidet med å ivareta den eldre delen av befolkningen og å sette de utfordringene som er knyttet til det å bli eldre på dagsorden. Sett sammen med de gode erfaringene med barneombudsordningen og behovet for en uavhengig samfunnsrøst for eldresaker, foreslo derfor departementet i høringsnotatet at et eldreombud etableres etter modell av Barneombudet. Etableringen av en ombudsordning innebærer at det må utnevnes en ombudsperson som skal være selve personen eldreombudet. Det ble foreslått at forvaltningsorganet får navnet Eldreombudet, og at dette består av det personlige eldreombudet og en organisatorisk enhet, et sekretariat, som sammen skal arbeide med ombudets saker. Forvaltningsorganets øverste leder vil være den personen som er utnevnt til eldreombud.
Etablering av en lov er bare en del av grunnlaget for virksomheten. I tillegg til det rettslige grunnlaget og rammene for Eldreombudet, er det en rekke praktiske og administrative forhold som må på plass før Eldreombudet faktisk kan starte sin virksomhet, herunder lokalisering, budsjett, utnevnelse, ansettelser mv. Lovforslaget vil ikke regulere disse forholdene ved virksomheten, og det ble derfor ikke foreslått noe nærmere om dette i høringsnotatet.
5.2 Høringen
Høringen viser at det er stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet. Flertallet av instansene støtter etableringen og peker på behovet for et ombud som kan ivareta eldres interesser, særlig fremover når det er ventet en økning i antall eldre. Blant annet gir flere av de kommunale eldrerådene, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudsmannen og Pasient- og brukerombudene sin uttrykkelige støtte til opprettelsen. Råd for et aldersvennlig Norge og Røde Kors ønsker Eldreombudet velkomment, og Pensjonistforbundet er svært tilfreds med forslaget.
Selv om flertallet av høringsinstansene støtter opprettelsen stilles det spørsmål fra blant annet Sarpsborg kommune om eldres behov ikke allerede ivaretas gjennom andre ordninger. Et mindretall av høringsinstansene er kritiske til at det opprettes et eget eldreombud. Blant annet mener Norsk forbund for utviklingshemmede at gruppen eldre, i likhet med resten av befolkningen, er en heterogen gruppe med svært ulike behov, og uttrykker bekymring for at opprettelse av et eget eldreombud kan medføre at andre som har behov i lignende saker blir glemt og ikke får nødvendig hjelp. Videre er Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser bekymret for at det å lovfeste et eldreombud tar oppmerksomheten bort fra andre grupper som i minst like stor grad har behov for at noen er pådriver for og følger med på at deres interesser blir ivaretatt.
Seniorgruppen i Nordre Aal, Lillehammer mener det er behov for et eldreombud i hvert fylke og Jernbanepensjonistenes forening Hamar mener fylkesvise eldreombud kan sikre kvalitet og oppfølging i de offentlige tjenestene innen eldreomsorg.
I høringsnotatet var det også omtalt at Eldreombudet skal lokaliseres i Ålesund, sammen med Senter for et aldersvennlig Norge. Flere av høringsinstansene uttaler seg positive til dette. Blant annet vurderer Formannsskapet i Lillehammer både mulighetene samlokaliseringen gir for et bredt fagmiljø og plasseringen utenfor Oslo-regionen, som positive. Pensjonistforbundet påpeker at det er viktig at samlokaliseringen følges opp med en klar rollefordeling slik at man kan oppnå de ønskede synergieffektene. Stord kommune er enig i lokalisering utenom det sentrale Østlandet og de store byene, da det viser at Eldreombudet skal gjelde for hele landet. Kommunalt råd for eldre i Kåfjord kommune mener derimot at Eldreombudet kunne vært lokalisert i nord, for eksempel i Hammerfest, Vardø eller Narvik og viser til at det er noe ulike problemstillinger som er aktuelle for Eldreombudet sett fra eldre i nord sammenlignet med eldre i sør. Norges Døveforbund er ikke enige i at Eldreombudet skal lokaliseres i Ålesund og mener at heller Oslo, Bergen eller Trondheim har kompetanse om døve og hørselshemmede.
Sametinget viser til at Eldreombudet må ha særskilt kompetanse i samiske forhold, og videre viser Kommunalt råd for eldre i Kåfjord kommune til utfordringer for både innvandrere, urbefolkning, minoriteter og andre grupper. Hedmark fylkes flerkulturelle råd savner tydeligere omtale av integreringsperspektivet. Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser savner omtale av utfordringene eldre med nedsatt funksjonsevne møter.
Flere av høringsinstansene tar til orde for at ombudsordningen for eldre må evalueres etter noe tid, blant annet oppfordrer Osterøy eldreråd til evaluering etter første åremålsperiode og Eldrerådet i Bamble kommune ber om at det legges inn en evaluering av funksjon og måloppnåelse for ombudsordningen halvveis i åremålet.
5.3 Departementets vurdering
Departementet mener det er behov for en uavhengig samfunnsrøst for eldre og fastholder forslaget om å etablere et nasjonalt eldreombud. Det store flertallet av høringsinstansene er positive til etableringen. Selv om man allerede har ordninger som ivaretar spesifikke områder, vurderer departementet at det er behov for et eget ombud for eldre. Etableringen av et eldreombud og reguleringen av ombudet i lov om Eldreombudet skal bidra til at eldre blir hørt og at Eldreombudet kan fungere som et talerør som setter eldres interesser på dagsorden. Eldreombudet skal ikke være en erstatning for, men et supplement til allerede eksisterende ordninger, som for eksempel Pasient- og brukerombudene eller Likestillings- og diskrimineringsombudet. Se nærmere om Eldreombudets forhold til andre ordninger i kapittel 11.
Norsk forbund for utviklingshemmede og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser uttrykte bekymring for at et eget eldreombud kan medføre at andre grupper blir glemt. Departementet ser denne utfordringen, men vurderer likevel at et eldreombud ikke vil komme til fortrengsel for andre grupper.
Departementet fastholder forslaget om at Eldreombudet etableres etter modell av Barneombudet, og dermed som et nasjonalt organ. Departementet har forståelse for innspillene om behovet for fylkesvise ombud, men mener at et ombud for eldre bør være nasjonalt, slik som Barneombudet er. Erfaringene med barneombudsordningen tilsier at den har bidratt til å sette barns interesser på dagsorden, og Barneombudets rolle og arbeid er godt kjent og akseptert i befolkningen. På bakgrunn av den godt etablerte barneombudsordningen og befolkningens kjennskap til den, antar departementet at befolkningen vil ha en god forståelse av hva Eldreombudet vil være, slik at ordningen kan bli godt kjent og fungere etter hensikten.
Et velfungerende ombud forutsetter både utnevnelse av et personlig ombud og opprettelse av et sekretariat, som sammen med ombudet jobber for eldres interesser og utfører de oppgavene som ligger til ombudet. Loven som foreslås i denne proposisjonen vil danne rammen for etableringen av og virksomheten til Eldreombudet. Den praktiske etableringen vil det arbeides med i parallelle prosesser. Selv om noen av høringsinstansene er kritiske til avgjørelsen om lokalisering i Ålesund, merker departementet seg at flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om lokalisering støtter avgjørelsen, og at Eldreombudet samlokaliseres i Ålesund med Senter for et aldersvennlig Norge.
Departementet har også merket seg innspillene om behovet for evaluering av ombudsordningen etter en viss tid. Departementet vurderer at dette spørsmålet egner seg som del av oppfølgingen etter etableringen og når Eldreombudet har virket en tid.