7 Lovens formål

7.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det foreslått en formålsbestemmelse i lovens § 1. Det ble foreslått en relativt vid angivelse av lovens formål slik at loven vil legge til rette for at Eldreombudets virksomhet kan bidra til at eldres interesser ivaretas på ulike områder og samfunnsarenaer.

Departementet viste i høringsnotatet til at lovens formål og utforming må reflektere at Eldreombudet, i likhet med Barneombudet, hovedsakelig vil være et interesseorgan. I høringsnotatet ble det derfor foreslått at begrepet «fremme» interesser mv. anvendes i formålsbestemmelsen. Dette er det samme begrepet som er brukt i barneombudslovens formålsbestemmelse.

I høringsnotatet ble det foreslått at formålet formuleres som å fremme både «interesser, rettigheter og behov», og dermed mer utdypende enn i barneombudsloven som kun viser til «interesser». Det ble reist spørsmål om det vil være tilstrekkelig at lovteksten viser til «interesser» og at det i stedet presiseres i merknadene til bestemmelsen at begrepet interesser også dekker rettigheter og behov. Høringsinstansene ble derfor bedt om å gi sitt syn på om det er hensiktsmessig at lovens bestemmelser viser til «rettigheter og behov» i tillegg til «interesser» eller om det i likhet med barneombudslovens formålsbestemmelse vil være tilstrekkelig at loven viser til «interesser».

7.2 Høringen

Flere av høringsinstansene uttaler seg om formuleringen i formålsbestemmelsen og er positive til at formålet formuleres vidt. Når det gjelder spørsmålet om formålsbestemmelsen skal vise til «interesser, rettigheter og behov» eller bare «interesser», er høringsinstansene noe delt.

Flere av instansene, blant annet Røde Kors og Sametinget mener at formålsbestemmelsen også må anvende begrepet «rettigheter», og Sametingets eldreråd viser til at eldres rettigheter kan følge av annet regelverk og mener det er viktig at begrepet «rettigheter» anvendes i formålsbestemmelsen. Forskningsgruppen USN EldreForsk viser til at lovens anvendelse av både «interesser, rettigheter og behov» vil tydeliggjøre Eldreombudets følge med-rolle.

Eldrerådet i Bamble kommune mener at det er mer presist å anvende «rettigheter og behov» i tillegg til «interesser», og Stavanger kommune viser til at systemet og innholdet i de øvrige lovbestemmelsene klargjør at formuleringen ikke gir eldre ytterligere rettigheter. Sivilombudsmannen har ingen innvendinger til formålsbestemmelsen slik den ble foreslått og viser til at det fremgår klart av lovforslaget § 4 at Eldreombudet ikke skal ha myndighet til å avgjøre enkeltsaker og ikke skal være et klageorgan.

Siden Eldreombudet ikke vil ha noen konkret konvensjon som Barneombudet, vurderer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet at det gir god mening at lov om Eldreombudet har en mer omfattende formulert formålsbestemmelse enn barneombudsloven.

Oslo kommune og Helsedirektoratet mener at det kan være formålstjenlig og burde være tilstrekkelig å bruke «interesser» som i barneombudsloven, slik at det er tydelig at mandatene til ombudene er omtrent like.

Stord kommune vurderer det som uheldig å anvende begrepet «rettigheter» da Eldreombudet ikke skal behandle enkeltsaker. Både Pasient- og brukerombudene i Norge, Rådet for et aldersvennlig Norge, Halden kommune og Sarpsborg kommune mener at begrepet «interesser» er tilstrekkelig og at bruken av «rettigheter» kan skape forventninger om eller gi feilaktig inntrykk av at Eldreombudet skal involvere seg i enkeltsaker eller har en mer omfattende rolle.

Horten kommune påpeker at det heller i merknadene bør presiseres at «interesser» også dekker rettigheter og behov.

Sametingets eldreråd mener det bør komme frem av ordlyden i formålsbestemmelsen at loven også gjelder de «samiske eldre».

7.3 Departementets vurdering

En formålsbestemmelse vil være av rettskildemessig betydning ved fortolkning av de øvrige bestemmelsene i loven og departementet fastholder forslaget om at lov om Eldreombudet § 1 regulerer lovens formål.

Formålet med å etablere et eldreombud vil være å legge til rette for at eldre blir hørt og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike områder og samfunnsarenaer. En lov om Eldreombudet vil måtte sette rammer for dette ombudets arbeidsområde og virksomhet. Formålet med en lov om Eldreombudet er dermed både å bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet og å etablere og regulere Eldreombudets oppgaver og virksomhet slik at Eldreombudet kan ivareta dette formålet. Departementet fastholder forslaget om en relativt vid formålsbestemmelse, slik at begge disse aspektene kommer fram i formålsbestemmelsen.

Departementet vil understreke at forvaltningsmessig kontroll med at regelverk som ivaretar eldres interesser etterleves, fremdeles vil ligge hos andre organer som i dag.

Departementet ser at høringsinstansene er noe delt i sine vurderinger når det gjelder spørsmålet om formålsbestemmelsen bør vise til både «interesser, rettigheter og behov», eller om lovteksten kun bør vise til «interesser» og at det gis nærmere presiseringer i merknadene til bestemmelsen. Departementet ser at det er gode argumenter for og imot begge løsninger.

Etter departementets vurdering vil begrepet «rettigheter» uansett dekkes av det videre begrepet «interesser», og dette påpekes også av flere av høringsinstansene. Videre ser departementet at bruken at «rettigheter» i lovteksten kan by på utfordringer. Som påpekt av flere av høringsinstansene, blant annet Rådet for et aldersvennlig Norge og Pasient- og brukerombudene i Norge, kan bruken av begrepet «rettigheter» i selve loven gi et feilaktig inntrykk av at Eldreombudet skal involvere seg i enkeltsaker og ivareta enkeltpersoners rettigheter. Eldreombudet skal arbeide på systemnivå og i stor grad fylle den samme rollen for eldre som Barneombudet gjør for barn. Departementet mener dette taler for at reguleringene av de to ombudene er relativt like. Barneombudsloven viser til barns interesser, og Barneombudets arbeidet for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder. Samlet sett vurderer departementet at det er mest hensiktsmessig at loven kun viser til «interesser». Som for Barneombudet, mener departementet at begrepet «interesser» må forstås vidt, og at det dermed også vil omfatte rettigheter og behov. Lovens henvisning til «interesser» vil dermed også innebære at Eldreombudet kan sette søkelys på de rettighetene eldre allerede er sikret i andre deler av regelverket eller påpeke behov for nye rettigheter. Departementet foreslår at dette også presiseres i merknadene til bestemmelsen.

Eldreombudets virksomhet skal gjelde alle eldre i Norge uavhengig av bakgrunn. Eldreombudet må imidlertid være oppmerksom på at noen eldre møter særlige utfordringer. Når det gjelder forslaget om å vise spesifikt til «samiske eldre» i formålsbestemmelsen vurderer departementet at det ikke er hensiktsmessig med en slik konkretisering direkte i loven. Eldreombudet må blant annet være oppmerksom på at det i samfunnet generelt er noe begrenset kompetanse om samenes rettigheter som urfolk, og om samisk språk, kultur og samfunnsforhold. I samsvar med både nasjonal rett og internasjonale konvensjoner har samer som urfolk en særlig stilling. Eldreombudet skal være et ombud for alle eldre i Norge, og i sitt arbeid må Eldreombudet derfor sikre at ombudsordningen også er relevant for samiske eldre. Departementet viser i denne sammenheng til at merknadene til lovbestemmelsen gjengir behovet for oppmerksomhet og kunnskap om samiske eldres interesser.