11 Forholdet til andre ordninger

11.1 Høringsforslaget

Etableringen av Eldreombudet innebærer ikke endringer i eksisterende ombuds-, tilsyns- eller klageordninger eller i regelverk som berører eldre. Eldreombudet vil kunne uttale seg på alle samfunnsområder og om alle forhold som berører eldre, også forhold som følges opp under de andre ordningene.

De eksisterende ombudene har tradisjon for å avklare overlappinger og samarbeid mellom seg. I høringsnotatet ble det derfor lagt til grunn at forholdet til de andre ombudenes arbeidsområder ikke anses som problematisk. Videre har ombudene etablert et nettverk hvor de møtes jevnlig for faglige diskusjoner, og i høringsnotatet ble det forutsatt at det nye Eldreombudet vil delta i det faglige fellesskapet.

Som omtalt i kapittel 4.8 er det nedsatt et rådgivende utvalg for Norges institusjon for menneskerettigheter, og i høringsnotatet viste departementet til at det kan være aktuelt at Eldreombudet er representert i utvalget og at det kunne vurderes å justere instruksen for NIM for å tydeliggjøre dette.

I høringsnotatet viste departementet til at samarbeidet med det kommende Senter for et aldersvennlig Norge blir viktig for Eldreombudet. For å utnytte synergier mellom Eldreombudet og Senter for et aldersvennlig Norge og å bidra til å styrke et samlet fagmiljø, vil departementet samlokalisere de to ordningene, men slik at Eldreombudets uavhengighet sikres.

11.2 Høringen

I høringen påpeker noen av høringsinstansene at det er viktig med både samarbeid og grenser mellom de ulike ombudsordningene. Blant annet oppfordrer Fylkeseldrerådet for eldre i Sogn og Fjordane til å ha nær dialog og dele erfaringer med andre ombud og Norsk sykepleierforbund ser det som svært viktig å etablere et tett og nært samarbeid mellom pasient- og brukerombudene og Eldreombudet. Videre foreslår Helsedirektoratet at det formaliseres et samarbeid mellom ombudsordningene, slik at man kan dra nytte av hverandres erfaringer på overlappende områder. Norsk forbund for utviklingshemmede uttrykker bekymring for at en gruppe mennesker får svekket beskyttelse og en annen får økt, og mener derfor at arbeidet mellom de ulike ombudene må sikres.

Samtidig viser Likestillings- og diskrimineringsombudet til at Eldreombudet skal arbeide med problemstillingene på systemnivå og mener da at skillet mellom de to ombudene blir tilstrekkelig tydelig.

I høringen påpeker Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at uavhengig av om instruksen om NIM endres for å inkludere Eldreombudet som en av utvalgets deltakere, så ønskes Eldreombudet hjertelig velkommen til det rådgivende utvalget og NIM ser frem til ombudets deltakelse.

Noen av høringsinstansene påpeker uklarheter i grensene mellom Eldreombudet og Rådet og Senter for et aldersvennlig Norge. Blant annet etterspør Rådet for et aldersvennlig Norge en tydeliggjøring og presisering av grensen mellom de tre sine roller, oppgaver og saksområde. Samtidig er høringsinstansene positive til samarbeid og blant annet uttrykker Hedmark fylkeskommunale eldreråd tilfredshet med en samlokalisering av Eldreombudet og Senter for et aldersvennlig Norge. Formannskapet i Lillehammer påpeker at samlokalisering av Eldreombudet og Senteret kan gi et bredt fagmiljø og dermed positive muligheter.

11.3 Departementets vurdering

Eldreombudets arbeidsområde vil inkludere temaer som også omfattes av andre ombuds eller etaters arbeidsområder, men etableringen av Eldreombudet innebærer ikke endringer i eksisterende ombuds-, tilsyns- eller klageordninger eller i regelverk som berører eldre. Der det finnes etablerte ordninger som håndterer særlige sakstyper, vil det være naturlig at Eldreombudet henviser enkelthenvendelser dit (se nærmere om henvisning i kapittel 9). Departementet vil understreke at Eldreombudet ikke skal erstatte eksisterende ombuds- og tilsynsordninger, og muligheten for henvisning til relevante aktører må også ses i sammenheng med Eldreombudets rolle som tilrettelegger for samarbeid (se nærmere om arbeidsområde og oppgaver i kapittel 8). Departementet er enig i høringsinnspillene om viktigheten av erfaringsutveksling, dialog og tett samarbeid med øvrige ombud, som for eksempel pasient- og brukerombudene. Departementet vurderer at det ikke er behov for ytterligere føringer for hvorvidt Eldreombudet formaliserer samarbeidet eller hvordan Eldreombudet finner det hensiktsmessig å samarbeide med de øvrige ombudsordningene.

Departementet ser ikke grunn for bekymring når det gjelder forholdet til andre ombuds arbeidsområder. Departementet mener ombudene selv er best egnet til sammen å finne løsninger for hensiktsmessig samarbeid, og dermed også sikre at ikke ulike grupper får svekkede muligheter for råd eller hjelp fra ombud. I departementets arbeid med høringsnotatet har de øvrige ombudene i dialog med departementet gitt uttrykk for at rolle- og arbeidsdeling mellom ombudene håndteres godt. Som Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker vil ombudene ha noe ulike oppgaver, og det at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå bidrar til en tydeligere grense mellom Eldreombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

For Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er det nedsatt et rådgivende utvalg. NIMs instruks § 6 regulerer det rådgivende utvalget og viser konkret til Sivilombudsmannen, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte offentlige institusjoner. Det er ikke nødvendig med endring av instruksen for at Eldreombudet skal kunne delta, og NIM har i sitt høringsinnspill selv ønsket Eldreombudet hjertelig velkommen til det rådgivende utvalget. For å likestille de ulike ombudene kan det vurderes om instruksen bør justeres slik at også Eldreombudet nevnes konkret.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser støtter samlokaliseringen av Eldreombudet og Senter for et aldersvennlig Norge. Samtidig etterspørres det tydeliggjøring av grensen mellom roller, oppgaver og saksområde for Eldreombudet, Senter for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge.

Som omtalt i kapittel 2 skal både Senter for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge arbeide for å gjennomføre Program for et aldersvennlig Norge, som er en av fem hovedoppgaver i eldrereformen Leve hele livet (Meld.St. 15 (2017 – 2018)), og som konkretiserer Flere år – Flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig Norge (2016). Programmet skal blant annet bidra til å skape et samfunn som tilrettelegger bedre for eldres deltakelse og tar eldres ressurser i bruk. Arbeidet med programmet er i oppstartsfasen ledet av en prosjektgruppe i Helsedirektoratet. Senteret vil bli etablert som en enhet underlagt Helsedirektoratet og det tas sikte på lokalisering i Ålesund fra høsten 2020. Senterets og rådets arbeid med gjennomføring av programmet skal bygge på partnerskap og skal bidra til konkrete endringer gjennom samarbeid mellom eldre selv og ulike samfunnsaktører. Å involvere og være til støtte for de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene inngår i mandatet for både rådet og senteret.

Senterets og rådets arbeid for å gjennomføre programmet vil være et utviklings- og endringsarbeid. Senteret skal også bidra med kunnskap og bidra til bedre forståelse om konsekvenser av aldringen og hvilke muligheter et mer aldersvennlig samfunn kan gi. Samtidig skal rådet gjennom sitt arbeid spre kunnskap, være en pådriver for nødvendige endringer og bidra til å forankre programmet og et aldersvennlige samfunn i sine organisasjoner og i et partnerskap med for eksempel organisasjoner, forskningsinstitusjoner og kommuner. Som et faglig uavhengig organ vil Eldreombudet være en viktig stemme på vegne av eldrebefolkningen inn i senterets og rådets arbeid for å gjennomføre programmet og utvikle løsninger for et mer aldersvennlig samfunn. Det nåværende rådet har en virkeperiode ut 2021, og programmet skal gjennomføres over fem år (2019 – 2023).

Det vil være oppgaver der rådets, senterets og Eldreombudets virke vil være overlappende, særlig når det gjelder å peke på utfordringer og være en stemme for å fremme økt forståelse for konsekvenser av aldringen av befolkningen. Mens Eldreombudet vil ha en uavhengig rolle for å fremme eldres interesser, vil rådets og senterets arbeid med Program for aldersvennlig Norge bygge på å finne nye løsninger, og konkret kunne foreslå og iverksette endringer. Rådet har fått et mandat fra regjeringen og senteret vil arbeide etter oppdrag fra departementet og Helsedirektoratet. I likhet med at Eldreombudet må avklare samarbeidsflater med de andre ombudene, forventes det at rådet, senteret og Eldreombudet etter etablering avklarer samarbeid, og samtidig legger til rette for at de kan dra nytte av hverandres kunnskap og bidra til å forsterke innsatsen for et mer aldersvennlig samfunn.