2 Bakgrunn

2.1 Eldre i dagens samfunn

Vi blir flere eldre og vi lever lenger. Aldringen av befolkningen endrer samfunnet. I løpet av de siste 100 årene har befolkningssammensetningen endret seg betydelig og andelen eldre øker. Gjennomsnittlig forventet levealder er om lag 82,5 år, men stadig flere lever til de er over 90 og 100 år. Om lag 1,2 millioner nordmenn er i dag 60 år og eldre, det vil si 2 av 10. Andel og antall som er over 80 år vil dobles fram mot 2040. Alle kommuner får flere eldre innbyggere, og størst eldrebefolkning er i de største kommunene. Andelen eldre av samlet innbyggertall er høyest i distrikts- og utkantkommuner, som også skyldes at yngre generasjoner flytter ut. Mange kommuner har både 20 og 30 prosent eldre innbyggere (Framtidens eldre i by og bygd, SSB 2017/32).

Eldre er ingen ensartet gruppe, og representerer tre-fire generasjoner med ulike livshistorier, erfaringer og ressurser. Eldre mennesker vil kunne ha behov for bistand og få hjelp av familie og andre pårørende. De kan selv være pårørende til sine egne foreldre og eldre slektninger, i tillegg til å være foreldre og besteforeldre. Det er stor forskjell på førkrigs- og etterkrigsgenerasjoner når det gjelder utdanning. Utdanning har betydning for ressurser i eldre år. Stadig flere eldre vil ha lang utdanning, og stadig flere eldre kvinner vil ha utdanning og bedre økonomi. Men det vil fortsatt være sosial ulikhet blant eldre mennesker som påvirker levekår (se blant annet SSB 2017/32).

Samiske eldre har en egen språklig, kulturell og historisk bakgrunn og vil kunne oppleve særegne utfordringer på grunn av manglende kunnskaper i samfunnet. Samiske eldre som har opplevd fornorskningen har tapt eget språk og kultur og har levd med fornektelse og skam. Dette har påvirket både enkeltmenneskers selvfølelse, og forholdet mellom samer og nordmenn. Historien med fornorskning har medført at tilliten til offentlige organer er liten. I tillegg har mange samiske eldre samisk som sitt førstespråk og synes det er vanskelig å ta opp saker som krever gode norskkunnskaper.

I hovedsak har dagens eldre god økonomi, og er av de gruppene i befolkningen med best økonomi. Antall minstepensjonister går ned, og er høyest blant de aller eldste. Det er en høy og stigende sysselsetting blant personer mellom 55 – 70 år og gjennomsnittlig avgangsalder i arbeidslivet har gått opp med 1,9 år siden 2001 til 65,6 år i 2017. I 2018 mottok 933 400 personer alderspensjon, og antallet ventes å passere én million i løpet av 2021.

Helseundersøkelser og livsløpsstudier viser at eldre i dag har bedre funksjonsevne og har bedre selvopplevd helse enn tidligere, selv om de har kroniske sykdommer. En norsk 65-åring kan i gjennomsnitt i dag forvente å ha 15 – 20 funksjonsfriske år foran seg (OECD, Health at a Glance 2018). Tromsøundersøkelsen viser at menn på 80 år i dag har like god funksjonsevne, definert som ganghastighet og gripestyrke, som en 75-åring hadde for en generasjon siden (Folkehelseinstituttet, 19.10.18) Helse- og funksjonsproblemer øker med alderen, og med flere eldre som lever lenger må vi forvente flere med helseproblemer. Samtidig medfører den medisinske utviklingen, god tilgang på helse- og omsorgstjenester, bedre tilrettelegging og hjelpemidler at mange lever gode liv og mestrer hverdagen, også med kronisk sykdom. Legemiddelbruken er høy blant eldre. Nedsatt syn og hørsel er vanlig blant eldre, og kan redusere sosial kontakt og mulighetene til å fungere godt i hverdagen. Hoftebrudd, fallskader og tannhelseproblemer hos eldre får store konsekvenser for deres helse og livskvalitet. Når det gjelder psykiske helseproblemer, er depresjon og angst de vanligste lidelsene i den eldre befolkningen og det anslås at om lag 40 prosent av sykehjemspasienter har symptomer på psykiske lidelser. Risikoen for å få demens går ned, men med flere eldre vil antall eldre med demens øke.

Blant personer 80 år og eldre bor de fleste i privathusholdning (210 000 personer), mens 16 000 bor i omsorgsbolig og sykehjem. Over halvparten av privathusholdningene over 80 år er aleneboende. Ensomhet rapporteres mer blant de eldste i befolkningen enn yngre eldre. Rundt 4 av 10 over 80 år er ensomme, og nesten halvparten av de som bor alene eller har svekket helse, er plaget av ensomhet. Ensomhet kan forsterke både fysiske og psykiske vansker.

Eldre med innvandrerbakgrunn vil øke i årene fremover, i dag er fire prosent av innvandrerne over 70 år, som forventes økt til 25 prosent i 2060.

Blant eldre vil mange, som i resten av befolkningen, ha ulik seksuell legning. Flere er åpent såkalt skeive, mens andre ikke er åpne om det.

Fysiske barrierer, digitalisering og teknologiske og sosiokulturelle endringer som inntreffer stadig raskere kan oppleves som hindre for mange. Med økende digitalisering og en rask teknologisk utvikling opplever flere at digitalt utenforskap er en utfordring med økende alder og helseproblemer, men samtidig kan teknologi gi økte muligheter for deltakelse og selvstendighet. Negative stereotypier om eldre, aldersdiskriminering og manglende tilrettelegging eller andre hindre kan bidra til en følelse av å være uønsket og føre til tilbaketrekning fra samfunnsdeltakelse.

2.2 Regjeringens politikk på eldreområdet

Regjeringen prioriterer å styrke og fremme eldres situasjon og likeverd. Dette har kommet til uttrykk gjennom blant annet stortingsmeldinger og handlingsplaner for helse- og omsorgstjenestene, strategi og program for aldersvennlig Norge mv. Innsatsen innen andre politikkområder som velferdspolitikken, universell utforming og å bekjempe aldersdiskriminering har også betydning for eldres livssituasjon.

Regjeringen har tatt grep for å forberede at vi blir flere eldre ved å styrke grunnlaget for et robust velferdssamfunn også for fremtidige generasjoner. Viktige elementer er arbeidslinjen og høy sysselsetting, pensjonsreformen, og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

I helse- og omsorgssektoren er det utviklet gode og bærekraftige løsninger gjennom å utvikle en tverrsektoriell folkehelsepolitikk for fremme befolkningens helse og forebyggende tiltak. Det er satset systematisk på å øke kompetanse, kapasitet, kvalitet og innovasjon både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Det følger blant annet av de fireårige folkehelsemeldingene, sist Meld. St. 19 (2018 – 2019) Gode liv i eit trygt samfunn, de fireårige nasjonale helse- og sykehusplanene, sist Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023, og en rekke meldinger og planen innen kommunal helse- og omsorgstjeneste, Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Innen de kommunale omsorgstjenestene er handlingsplanene Kompetanseløft 2020, Omsorg 2020 og Demensplan og forsøk med statlig finansering fundamenter for å styrke kapasitet og kvalitet.

Gjennomføringen av de nevnte meldingene og planene danner grunnlaget for Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Med denne reformen, som startet 2019, har regjeringen som mål at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Leve hele livet skal bidra til at kommunene lærer av hverandre og implementerer gode løsninger på følgende områder hvor det svikter oftest; aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og et aldersvennlig samfunn. Det er etablert et nasjonalt og regionalt støtteapparat for å iverksette reformen i samarbeid med kommunene. Det er allerede aktivitet i alle landets fylker og mange kommuner. Et verktøy for kvalitetsutvikling i sykehjem, en trygghetsstandard, skal inngå i arbeidet med gjennomføringen av Leve hele livet. Videre satser regjeringen på å styrke matomsorgen og bidra til bedre ernæring for eldre og vil bidra til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger i sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Meldingens hovedmål er å skape et mer aldersvennlig Norge og program for et aldersvennlig Norge er en av fem hovedsaker i eldrereformen Leve hele livet.

Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, ble fremmet i 2016 og viser at eldrepolitikk angår alle sektorer og handler om mer enn pensjons- og omsorgspolitikk.

Et nasjonalt program for et aldersvennlig Norge er et av fem hovedområder i Leve hele livet, og er etablert for å konkretisere oppfølgingen av strategien. Programmet skal rette seg mot alle sektorer og vil bidra til å konkretisere hvordan den enkelte selv og samfunnet kan bidra til at eldre kan leve mer aktive og selvstendige liv. Mer aldersvennlig utforming av nærmiljø, boliger, næringsliv og teknologi er sentrale elementer i programmet.

Rådet for et aldersvennlig Norge er etablert for å bidra til å gjennomføre og forankre programmet i de ulike sektorene, spre kunnskap og bevisstgjøring om aldring og være en pådriver for nødvendige endringer. Involvering av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene vil være en viktig oppgave i programmet.

Senter for et aldersvennlig Norge vil fra 2020 være sekretariat for rådet og ha ansvar for gjennomføring av programmet. Senteret vil bli samlokalisert med Eldreombudet, men være administrativt organisert under Helsedirektoratet. Samlokaliseringen av senteret og Eldreombudet vil gi synergier og bidra til å utvikle mer kunnskap og et fagmiljø om aldersvennlige løsninger og eldres behov.

Regjeringen har bidratt til å bedre eldres situasjon på flere politikkområder. Blant annet er det innført vern mot diskriminering på grunn av alder i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljølovens generelle aldersgrense er hevet til 72 år. I regjeringens handlingsplan for universell utforming er det lagt vekt på å bedre tilgjengeligheten på alle samfunnsområder, særlig innen IKT og teknologi, noe som kan ha stor betydning for eldres deltakelse.

Regjeringen mener det er viktig å fortsette å styrke innsatsen for å sikre eldre menneskers interesser, rettigheter og behov. Som en del av arbeidet med å ivareta den eldre delen av befolkningen og å sette de utfordringene som er knyttet til det å bli eldre på dagsorden på alle arenaer, vil regjeringen etablere et eget eldreombud etter modell av Barneombudet. Et sentralt element er at et eldreombuds arbeid ikke skal være begrenset til noen samfunnsområder eller tjenester, men ha et vidt perspektiv. Ombudet skal være et talerør for de eldre på alle samfunnsområder hvor det viser seg behov for det.

2.3 Internasjonalt arbeid av betydning for eldre

Aldringen av befolkningen er global, og en aldrende befolkning preger nå stadig flere land, men det er store variasjoner i hvordan ulike land tilnærmer seg eldrepolitikk når det gjelder samfunnets og familiens ansvar. Ulike velferdspolitiske og juridiske systemer definerer eldre, deres rettigheter og plikter ulikt.

FNs Madrid International Plan of Action on Ageing (MIIPA) fra 2002, gir retning til de ulike FN-organisasjonenes arbeid for å bidra til å utvikle og styrke en tverrsektoriell eldrepolitikk i medlemslandene. I Europa følges arbeidet opp gjennom UN-ECE Standing Working Group on Ageing, som blant annet bidrar til faglig utveksling, bistand til politikkutvikling og jevnlige statusrapporter over eldrepolitikken i medlemslandene. Lisboa-erklæringen, A Sustainable Society for All Ages: Realizing the potential of living longer fra 2017, angir mål og retning på arbeidet og skal blant annet følges opp med å integrere aldringsperspektivet i landenes oppfølging av FN’s bærekraftsmål og 2030 Agendaen.

Det årlige møtet i FNs arbeidsgruppe, Open Ended Working Group on Ageing, har utviklet seg til en av de mest sentrale møteplassene for å drøfte aldring og eldrepolitikk internasjonalt. Gjennom møtene belyser arbeidsgruppen ulike sider ved eldrepolitikk og ulike temaer som har betydning for eldres rettigheter og deltakelse.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har igangsatt en global strategi og handlingsplan for sunn og aktiv aldring, lansert en kampanje mot alderisme, og etablert et globalt nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn. FN har lansert tiåret 2020–2030 som et Decade of Healthy Ageing.

Som del av EUs Horizon 2020 er det etablert et forskningsprogram om aldring og et innovasjonspartnerskap for aktiv aldring. I dette arbeidet stimuleres det til «silver economy», herunder velferdsteknologi, og arbeidet innebærer innovasjonsprosjekter for å stimulere til eldrevennlig turisme, boliger, lokalmiljø, forbrukerpolitikk samt innovasjon i helse og velferd.

Menneskerettighetene gjelder for enhver, og per i dag er det ingen menneskerettigheter som retter seg særskilt mot eldre. Når vi nå ser en økning i antall eldre, vil vi likevel kunne oppleve økt press på menneskerettigheter av betydning for de eldre. For å ivareta menneskerettighetene også for en økende aldrende befolkning har FN utpekt en uavhengig ekspert på feltet. Nasjonalt ser vi også økt oppmerksomhet om eldres menneskerettigheter, blant annet lanserte Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) en temarapport om eldres menneskerettigheter i mars 2019 der NIM identifiserer syv områder som krever særlig innsats fra myndighetenes side og gir konkrete anbefalinger til myndighetene.