17 Merknader til de enkelte bestemmelsene i loven

Til § 1

Bestemmelsen definerer lovens formål.

Bestemmelsen slår fast at Eldreombudet er etablert for å fremme eldres interesser i samfunnet. Loven skal både bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet og regulere Eldreombudets oppgaver og virksomhet slik at Eldreombudet kan ivareta formålet. Loven setter rammer for Eldreombudets virksomhet, men Eldreombudet må selv utforme sin rolle innenfor formålet.

Bestemmelsen viser til eldres «interesser». Begrepet «interesser» skal forstås som interesser i vid forstand, og vil også omfatte rettigheter og behov. At Eldreombudet skal fremme eldres «interesser» innebærer blant annet at Eldreombudet kan belyse eldres behov eller rettigheter som er regulert i andre deler av regelverket.

Forvaltningsmessig kontroll med etterlevelse og håndhevelse av regelverket ligger hos andre tilsyns- og klageorganer.

«Eldre» er et flytende begrep og skal forstås vidt og fleksibelt uten noe definert aldersspenn. Se også merknad til § 3 første ledd.

Eldreombudet skal «fremme» eldres interesser. I dette ligger at Eldreombudet ikke vil ha myndighet til å behandle eller avgjøre enkeltsaker, men at Eldreombudet skal fremme eldres interesser på systemnivå og på ulike områder og samfunnsarenaer, jf. begrepet «i samfunnet».

Eldreombudet skal være et ombud for alle eldre i Norge, og skal da også fremme samiske eldres interesser. Eldreombudet bør være oppmerksom på at kunnskapen om samisk språk, kultur og historie, og særlig om fornorskning og undertrykkelse av samer som folk, er begrenset i samfunnet.

Se nærmere omtale i kapittel 7.

Til § 2

Første ledd regulerer hvilken type organ Eldreombudet er. Bestemmelsen fastsetter at Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Hva som ligger i at forvaltningsorganet Eldreombudet er uavhengig, går nærmere fram av bestemmelsens tredje ledd.

Andre ledd fastsetter at personen eldreombudet skal lede forvaltningsorganet Eldreombudet. Personen eldreombudet åremålsbeskikkes til stillingen for én periode på seks år. De ansatte ved Eldreombudet vil være formelt ansatt i forvaltningsorganet Eldreombudet. Dersom personen som er åremålsbeskikket til å være eldreombud ikke er i stand til å utføre sine oppgaver, eksempelvis er sykemeldt eller andre forhold oppstår, er det opp til forvaltningsorganet å vurdere hvordan situasjonen bør håndteres, for eksempel om det bør utpekes en stedfortreder eller lignende.

Tredje ledd presiserer at Kongen og departementet ikke har adgang til å instruere Eldreombudet i dets faglige virksomhet. Dette betyr at Eldreombudet innenfor sitt arbeidsområde ikke kan instrueres om hvilke type spørsmål det skal engasjere seg i eller hva det skal mene. Dette gjelder på samme måte som for Barneombudet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3 tredje ledd som pålegger Eldreombudet å utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig. Eldreombudets faglige uavhengighet vil være knyttet til aktiviteter som faller inn under dets faglige arbeidsområde og oppgaver sett i lys av formålsbestemmelsen. Selv om bestemmelsen fastslår at Eldreombudet er faglig uavhengig, innebærer ikke dette en administrativ uavhengighet, og Eldreombudet kan styres av departementet når det gjelder de administrative sidene av virksomheten.

Se nærmere omtale i kapittel 10 og 13.

Til § 3

Bestemmelsen fastsetter Eldreombudets oppgaver. Første ledd gir en overordnet ramme for Eldreombudets arbeidsområde og oppgaver og fastsetter Eldreombudets pådriver- og følge med-rolle. Andre ledd utfyller første ledd med oppgaver som vurderes som mest aktuelle for Eldreombudet. Tredje ledd understreker Eldreombudets uavhengighet.

I første ledd går det fram at Eldreombudet på alle samfunnsområder skal arbeide for å fremme eldres interesser og skal følge med på utviklingen i eldres situasjon. Eldreombudet kan engasjere seg i alle forhold av betydning for eldre. Dette kan være spørsmål som gjelder forhold hos både offentlige og private aktører. Eldreombudet kan engasjere seg i og arbeide med alle temaer som berører eldres interesser. Eldreombudet skal se helheten i samfunnet og hvordan de store linjene innvirker på eldres situasjon. Det er et vidt spenn i aktuelle temaer på flere samfunnsområder som typisk kan falle inn under Eldreombudets arbeidsområde, for eksempel arbeidsliv, velferdstjenester, helse- og omsorgstjenester, teknologi og digitalisering, universell utforming, samfunns- og arealplanlegging, tilrettelegging for deltakelse i samfunnet og en faktisk aktiv alderdom, psykisk helse og ensomhet, særskilte utfordringer for eldre med ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og vold og overgrep mot eldre. Eldreombudet kan engasjere seg både i forhold som gjelder dagens situasjon, men også på områder der det er nødvendig å være i forkant, og arbeide med et strategisk og langsiktig perspektiv.

At Eldreombudet skal «fremme» interesser innebærer både det å være pådriver for at eldres interesser og det å sørge for at Eldreombudets virksomhet er kjent og tilgjengelig. At Eldreombudet skal «følge med» på eldres situasjon, innebærer at ombudet skal ha oversikt over eldres interesser i samfunnet, herunder også eldres muligheter for deltakelse i samfunnet. Formuleringen at Eldreombudet skal følge med på «utviklingen» i eldres situasjon presiserer at ombudet ikke bare skal følge med på dagens situasjon for eldre, men også være oppmerksom på forhold som kan gi utfordringer fram i tid.

Med «eldres situasjon» menes blant annet eldres levevilkår og livskvalitet, og i dette inngår både økonomiske kår og andre forhold som har betydning for gode liv for eldre. «Eldre» er et flytende begrep og skal forstås vidt og fleksibelt uten noe definert aldersspenn. Eldreombudet må vurdere hva som er grunnlag for utfordringene i de forskjellige sakstypene. Det sentrale for vurderingen om det er en sak Eldreombudet kan engasjere seg i, bør være at eldres interesser er berørt og at det er alder som er grunnlag for utfordringer på det enkelte område.

I andre ledd trekker bestemmelsen fram en del oppgaver som vurderes som særlig viktige for Eldreombudet og som utfyller den generelle bestemmelsen i første ledd. Listen er ikke uttømmende og er ikke ment å legge noen føringer på Eldreombudets faglige prioriteringer når det gjelder aktiviteter og virkemiddelbruk. Bestemmelsen bidrar til å sette rammer for Eldreombudets virksomhet, men Eldreombudet må likevel selv utforme sin rolle innenfor formålet. Eldreombudet må til enhver tid vurdere sine innsatsområder og prioriteringer og vurdere hva som er effektivt og hensiktsmessig å foreta seg for å fremme eldres interesser, noe som antakelig vil variere over tid. Også oppgaver som ikke er spesifikt nevnt i bestemmelsen vil kunne være aktuelt at Eldreombudet arbeider med. For eksempel kan det være aktuelt at Eldreombudet arbeider med oppgaver knyttet til å redusere alderisme, som er stereotypier om og negative forventninger og holdninger til aldring og eldre i samfunnet og blant eldre selv. Andre eksempler er kompetanseutvikling for å muliggjøre at eldre står lenger i jobb eller utvikling av verktøy for å forebygge og håndtere mobbing i institusjoner der eldre bor. Lovbestemmelsen skal forstås slik at utviklingen i samfunnet over tid skal kunne hensyntas.

Bestemmelsen i bokstav a er knyttet til Eldreombudets pådriverrolle. Eldreombudets oppgaver omfatter å arbeide for at eldres interesser blir ivaretatt i planlegging og utredning innenfor alle samfunnsområder. Eldreombudet kan for eksempel gi innspill i høringer, arbeide rettspolitisk eller driver annen type holdningsskapende arbeid. Bestemmelsen legger til rette for at Eldreombudet kan komme tidlig inn i prosesser og arbeide med et langsiktig perspektiv. Ivaretakelse av eldres interesser i planlegging må også ses i sammenheng med planlegging etter plan- og bygningsloven, særlig plan- og bygningsloven § 1-1 femte ledd om universell utforming.

Bestemmelsen i bokstav b er knyttet til Eldreombudets følge med-rolle. Rollen innebærer å ha oversikt over om eldres interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. I dette ligger det også at Eldreombudet følger med på utviklingen i samfunnet, herunder eldres levekår og livskvalitet, tjenestetilbud, deltakelse og inkludering på ulike samfunnsområder.

Bestemmelsen i bokstav c er også knyttet til Eldreombudets pådriverrolle, og angir at en oppgave for Eldreombudet kan være å foreslå tiltak som kan styrke eldres interesser, eller som kan løse eller forebygge utfordringer. Oppgaven kan innebære tiltak for å styrke eldres «interesser» i vid forstand, herunder også forhold knyttet til rettssikkerhet, rettigheter og behov, og tiltak som kan løse eller forebygge både utfordringer som har oppstått eller som kan utvikle seg. Videre kan oppgaven innebærer å formidle kunnskap til relevante aktører og ha en utadrettet virksomhet. Oppgaven henger sammen med bokstav e og f om samarbeid, informasjon, råd og veiledning og bokstav a om ivaretakelse av eldres interesser i planlegging og utredning og komme tidlig inn i prosesser.

Bestemmelsen i bokstav d er også knyttet til Eldreombudets følge med-rolle. Formålet med oppgaven er å sikre at aktuelle offentlige organer og private aktører har tilstrekkelig informasjon for å kunne ivareta og tilrettelegge for eldre i samfunnet. Denne oppgaven henger også sammen med bokstav e og f om samarbeid og informasjonsflyt fra og mellom relevante aktører. Oppgaven innebærer å følge med på at offentlige organer og private aktører har tilstrekkelig informasjon og har kunnskap om eldres interesser og kjenner til behov for tiltak som kan være nødvendige for å bedre eldres situasjon og ivareta deres interesser.

Bestemmelsen i bokstav e er også knyttet til Eldreombudets pådriverrolle. Oppgaven går ut på å legge til rette for samarbeid med relevante aktører. Eksempler på aktuelle aktører Eldreombudet kan samarbeide med, er de lokale og regionale eldrerådene, Rådet for et aldersvennlig Norge, Senter for et aldersvennlig Norge, forsknings- og utdanningsmiljøer, andre ombud mv. Eldreombudet kan selv vurdere hvorvidt det finner det hensiktsmessig å etablere samarbeid gjennom brukerråd, kontaktgrupper, rådgivende utvalg eller lignende. Eldreombudets arbeid vil kunne gi bedre forståelse for eldres situasjon og mulige utfordringer, og dermed gi bedre grunnlag for å få gjennomført nødvendig holdningsendringer eller andre endringer for å fremme eldres interesser. Oppgaven henger også sammen med bokstav d og f om informasjonsflyt.

Bestemmelsen i bokstav f er knyttet til Eldreombudets pådriverrolle. Bestemmelsen fastslår at Eldreombudet i rimelig utstrekning skal gi informasjon, råd og veiledning om forhold som inngår i ombudets arbeidsområde. Hva som vil være rimelig utstrekning må Eldreombudet selv vurdere. Bestemmelsen innebærer ikke noen veiledningsplikt utover det som følger av forvaltningsloven § 11.

Tredje ledd fastslår at Eldreombudet skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 2 tredje ledd om at Eldreombudet ikke kan instrueres om sin faglige virksomhet. Dette innebærer at Eldreombudet selv bestemmer hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres og hvilken type kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene. Eldreombudet skal gjøre selvstendige vurderinger av hvilke oppgaver, tiltak og virkemidler som er effektive og hensiktsmessige for å fremme eldres interesser til enhver tid. Uavhengigheten gjelder i forhold til alle, ikke bare i forhold til overordnede organer. Bestemmelsen innebærer imidlertid ikke at Eldreombudet er administrativt og økonomisk uavhengig. Prinsippene for styring av forvaltningsorganer, særlig økonomiregelverket, vil også gjelde for Eldreombudet.

Se nærmere omtale i kapittel 8 og 10.

Til § 4

Første ledd fastsetter at Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Enhver, uansett alder, kan henvende seg skriftlig eller muntlig til Eldreombudet. Eldreombudet står fritt til å velge sine prioriterte områder og metoder, og skal selv bestemme hvilke temaer og saker som følges opp, enten på eget initiativ eller på bakgrunn av henvendelser.

Andre ledd fastsetter at Eldreombudet selv avgjør om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til oppfølging. Oppfølgingen kan være å ta i bruk egnede virkemidler som for eksempel nærmere utredning av typetilfeller, opparbeide kunnskap om det aktuelle saksfeltet, kontakte ansvarlige myndigheter, gi uttalelse etter § 5 eller lignende.

Eldreombudet kan ikke avgjøre enkeltsaker, men kan henvise saker videre til riktig instans dersom det er grunn til det, se § 6. Eldreombudet kan selv velge å ikke følge opp henvendelser av kapasitetsmessige hensyn eller velge å la enkeltsakene danne grunnlag for konkrete uttalelser. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å la et representativt utvalg av enkeltsaker være del av kunnskapsgrunnlaget for arbeid med temaer Eldreombudet vil ønske å ta opp på et mer generelt nivå.

På bakgrunn av Eldreombudets uavhengige stilling og av pedagogiske hensyn, presiserer bestemmelsen at Eldreombudets avgjørelse om en henvendelse skal følges opp eller ei, ikke kan påklages.

Tredje ledd gjør det klart at Eldreombudet ikke har myndighet til å avgjøre enkeltsaker og at ombudet er ikke klageorgan for vedtak fra forvaltningen. Dette innebærer at Eldreombudet ikke skal behandle enkeltsaker.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 5

Første ledd fastsetter at Eldreombudet har rett til å uttale seg om forhold som inngår i Eldreombudets arbeidsområde.

Uttalelsene kan være i ulike former og kan avgis i ulike fora, for eksempel til media, i rapporter eller lignende. I samsvar med § 4 tredje ledd kan ikke Eldreombudet avgjøre eller omgjøre noe som forvaltningen har bestemt. Heller ikke uttalelsene vil være vedtak som er rettslig bindende for forvaltningsorganer eller andre. Selv om det ikke er tale om enkeltvedtak, bør uttalelsene være så godt opplyst som mulig før de avgis.

Andre ledd første punktum angir begrensninger i hva Eldreombudet kan uttale seg om. Eldreombudet skal ikke uttale seg om lovligheten av forhold der Sivilombudsmannen allerede har avgitt en uttalelse, der forholdet er avgjort eller brakt inn for domstolene, eller tilfeller der forholdet er under politietterforskning og noen er mistenkt eller siktet i saken. Begrensningene avskjærer ikke Eldreombudets mulighet til å være partshjelp etter tvisteloven, se kapittel 8.3.3.

Andre ledd andre punktum fastsetter at Eldreombudet likevel kan engasjere seg i og omtale den faktiske og rettslige tilstanden i en sak selv om bestemmelsens første punktum i utgangspunktet begrenser Eldreombudets mulighet til å uttale seg. Også enkeltsaker som i utgangspunktet er omfattet av begrensningen i første punktum kan være relevante for Eldreombudets arbeidet ved at enkeltsakene kan avdekke ulike former for systemsvikt og dermed danne grunnlag for Eldreombudets arbeid.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 6

Første ledd pålegger Eldreombudet å henvise personer som kontakter Eldreombudet om forhold som hører inn under en annen instans til å kontakte riktig instans. Riktig instans kan være påtalemyndighet, tilsynsorgan eller annet forvaltningsorgan. Dette vil i hovedsak være konkrete saker med spørsmål som tilhører andre ombud, etater eller relevante aktører, som for eksempel Pasient- og brukerombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Sivilombudsmannen dersom ombudsmannen har kompetanse. Bestemmelsen innebærer ikke en plikt for Eldreombudet til selv å sende saken videre, men se likevel bestemmelsens andre ledd som gir Eldreombudet en mulighet til dette.

Andre ledd gir Eldreombudet adgang til å oversende en konkret sak til riktig instans dersom taushetsplikten ikke er til hinder for det. For eksempel kan Eldreombudet oversende en henvendelse som gjelder forhold som kan bringes inn for påtalemyndigheten eller et tilsynsorgan, dersom vilkårene i forvaltningsloven § 13b nr. 6 er oppfylt. Henvisningen til forvaltningslovens regler om taushetsplikt vil i de fleste tilfellene innebære at samtykke må innhentes fra den gjelder før saken oversendes.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 7

Første ledd første punktum slår fast at offentlige og private organer skal gi opplysninger til Eldreombudet. Dette gjelder også taushetsbelagte opplysninger fra for eksempel helsepersonell eller andre ansatte. Bestemmelsen forutsetter at ombudet kun kan be om opplysninger som er nødvendige. Dette innebærer for eksempel at personidentifiserende kjennetegn skal sladdes dersom Eldreombudet vurderer at opplysningene ikke er nødvendige. Videre skal ikke opplysningene lagres lenger enn nødvendig og behandling av opplysninger skal skje i tråd med personopplysningsloven. Videre gir første ledd andre punktum adgang for Eldreombudet til å sette en frist for å få tilgang til opplysninger.

Andre ledd første punktum henviser til tvisteloven §§ 22-1, 22-2, 22-4 til 22-11 og begrenser opplysningene Eldreombudet kan få etter første ledd. Dette innebærer at Eldreombudet ikke skal gis tilgang til opplysninger som omfattes av alminnelige regler om bevisforbud og bevisfritak i domstolene. Dette gjelder blant annet opplysninger om drøftelser i regjeringskonferanser, om rettsforhandlinger, om troverdighet, belastende personopplysninger og av hensyn til kildevern.

Andre ledd andre punktum innebærer et unntak fra tvisteloven § 22-5 og fastsetter at opplysninger fra pasientjournaler likevel kan innhentes dersom det foreligger samtykke eller dersom navn og fødselsnummer utelates. Samtykke må innhentes fra den opplysningene gjelder eller pårørende etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet pasient- og brukerrettighetslovens § 4-3 om hvem som har samtykkekompetanse. I tilfeller der det ikke er mulig å innhente samtykke skal Eldreombudet likevel kunne få tilgang til opplysninger fra pasientjournaler, men da begrenset til opplysninger uten navn og fødselsnummer. Tilgangen til opplysninger fra pasientjournaler innebærer et unntak fra begrensningen som følger av tvisteloven § 22-5 om unntak for opplysninger fra særlige yrkesutøvere, som for eksempel leger eller sykepleiere.

Tredje ledd fastsetter at Eldreombudet har adgang til offentlige og private institusjoner der Eldreombudet vurderer det som nødvendig med adgang. For at Eldreombudet skal kunne fylle ombudsrollen på en god måte kan det være nødvendig med adgang til for eksempel institusjoner der eldre oppholder seg. I dette ligger det at Eldreombudet skal gis adgang til institusjoner som typisk vil inngå i Eldreombudets arbeidsområde og som kan bidra med informasjon for at Eldreombudet kan utføre sine oppgaver på en god måte. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til private hjem. Eldreombudet har dermed ikke adgang til private hjem, med mindre det foreligger samtykke etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.

Fjerde ledd fastsetter at den enkelte som opplysningene gjelder, skal informeres om at Eldreombudet har fått tilgang til opplysninger. Den enkelte skal også informeres om på hvilken måte opplysningene behandles og hvor lenge opplysningene vil lagres. Behandling av opplysninger skal oppfylle kravene i personopplysningsloven.

Femte ledd slår fast at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for Eldreombudet. Videre slås det fast at i tilfeller der Eldreombudet mottar opplysninger som er underlagt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, vil opplysningene være underlagt de samme strengere reglene for taushetsplikt som følger av vedkommende særlov.

Se nærmere omtale i kapittel 12.

Til § 8

Bestemmelsen gir hjemmel til at Kongen i statsråd kan gi en alminnelig instruks om Eldreombudets virksomhet for å utfylle loven. En instruks kan gi generelle bestemmelser om Eldreombudets virksomhet, herunder om organisasjon, saksbehandling og administrasjon, men kan ikke gi bestemmelser om faglige forhold eller vurderinger, jf. § 2 tredje ledd. Bestemmelsen er ment å gi en mulighet for å ivareta behov for eventuelle presiseringer til lovteksten, og kan for eksempel anvendes hvis det viser seg behov for å klargjøre hva som faller inn under Eldreombudets arbeidsområde.

Se nærmere omtale i kapittel 13.

Til § 10

Bestemmelsen innebærer ingen materielle endringer, men retter opp to inkurier i atomenergiloven og smittevernloven.

Se nærmere omtale i kapittel 15 og 16.