4 Gjeldende rett
4.1 Innledning
Regjeringen har lagt til grunn at Eldreombudet skal utformes etter modell av Barneombudet. Hvordan Barneombudet er regulert er dermed av særlig interesse ved regulering av Eldreombudet. Reguleringen av andre ombud og andre ordninger som er etablert for å ivareta særlige interesser er også relevante når rammene for Eldreombudet skal legges. I det følgende omtales noen av ordningene som er av betydning for etableringen av Eldreombudet og som kan ha tilgrensende arbeidsområde med Eldreombudet. Omtalen er ikke ment å være uttømmende, også andre ordninger og funksjoner vil ha betydning for å fremme eldres interesser og dermed for etableringen av Eldreombudet, for eksempel folkevalgte i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget.
4.2 Regelverk som særlig berører eldre
De fleste regelverk retter seg mot hele befolkningen, herunder også den eldre delen av befolkningen, og de samme rettighetene og pliktene gjelder uavhengig av alder.
Det finnes imidlertid noe regelverk som er direkte knyttet opp mot alder. Dette gjelder for eksempel bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-1 som forbyr både direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder, regelverk om alderspensjon og regelverk om øvre aldergrenser for visse typer yrker.
En del regelverk berører i praksis eldre som gruppe i større grad enn andre deler av befolkningen. Dette gjelder for eksempel regelverket om universell utforming, som kan få en større betydning for eldrebefolkningen siden behovet for tilrettelegging øker med alderen for de fleste. En høyere andel av eldrebefolkningen har større og mer sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester og annen bistand enn øvrige aldersgrupper i samfunnet. Regelverket for helse- og omsorgssektoren og i annen velferdssektor har derfor større betydning for denne gruppen. Eldre som gruppe vil i tilsvarende større grad være berørt av klage- og tilsynsordningene som er tilknyttet de ulike regelverkene.
4.3 Generelt om ombudsordninger
I Norge har vi flere ombud og det er både fellestrekk og store ulikheter mellom ombudene. Betegnelsen ombud anvendes først og fremst om et organ som er forholdsvis uavhengig av politiske myndigheter, forvaltning, domstoler mv. Det grunnleggende for ombudsrollen er imidlertid at de skal ivareta enkeltpersoners eller gruppers interesser på ulike områder.
Fellestrekk ved ombudene er at de
har en uavhengig stilling i forhold til den øvrige forvaltningen.
er åpne for henvendelser og klager fra enkeltpersoner som mener sine interesser eller rettigheter tilsidesatt, men fatter ikke vedtak i enkeltsaker eller klager.
er personifisert i langt større grad enn resten av forvaltningen.
Når det gjelder ulikheter mellom ombudsordningene, er det blant annet en tydelig forskjell på Sivilombudsmannen og de såkalte interesse- og forvaltningsombudene, som for eksempel Barneombudet. Sivilombudsmannen skal være upartisk og kontrollere at forvaltningen ikke gjør urett, mens Barneombudet skal ivareta barns særlige interesser og har derfor preg av å være mer som en interesseorganisasjon. Barneombudet har også funksjoner som innebærer utadrettet aktivitet og holdningsskapende arbeid.
4.4 Barneombudet
Barneombudet er organisert som et uavhengig forvaltningsorgan under Barne- og familiedepartementet. Personen som har stillingen som barneombud åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.
Lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud med instruks setter rammer for Barneombudets virksomhet, organisasjon og saksbehandling. Loven lister opp noen av Barneombudets oppgaver, men i praksis skal Barneombudet være både selvstendig og uavhengig, og avgjør dermed selv hva Barneombudet skal arbeide med.
Barneombudet skal i første rekke virke som et frittstående interesseorgan og skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder. Gjennom rådgivning, informasjon, kommunikasjon i media, kontakt med både barn, politikere og myndigheter, og som fast høringsinstans, arbeider Barneombudet for å påvirke beslutningstakere til å skape et bedre samfunn for barn og unge.
Enhver kan henvende seg til Barneombudet, og Barneombudet kan ta opp saker både av eget tiltak og etter henvendelser. Barneombudet fatter ikke avgjørelser og behandler ikke enkeltsaker, men veileder om regelverk og muligheter og henviser eventuelt videre. Barneombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker eller omgjøre forvaltningens vedtak, men har rett til å uttale seg om alle forhold som omfattes av ombudet arbeidsområde.
4.5 Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og Kulturdepartementet. Likestillings- og diskrimineringsombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.
Lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) kapittel 2 setter rammer for ombudets organisering og oppgaver.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder, samt arbeide for å fremme likebehandling i arbeidslivet. I tillegg til å skulle være en pådriver for likestilling og mangfold, har Likestillings- og diskrimineringsombudet en lovpålagt plikt til å gi veiledning om konkret angitt regelverk, herunder lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Ombudet avgjør ingen saker i motsetning til Diskrimineringsnemnda som behandler konkrete klagesaker.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvar for å føre tilsyn med at norske myndigheter overholder forpliktelsene etter FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). De rapporterer jevnlig til FN og skal sørge for at norske myndigheter følger opp forpliktelsene konvensjonene gir.
4.6 Pasient- og brukerombudene
Det skal være et pasient- og brukerombud i hvert fylke, og ombudene skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) kapittel 8 setter rammer for ombudenes virksomhet. Pasient- og brukerombudenes arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Pasient- og brukerombudene er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Ombudene skal ivareta eldre pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudene er opptatt av at eldre skal motta helse- og omsorgstjenester av god kvalitet og det er tilrettelagt for en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Ombudenes arbeid dreier seg ofte om enkeltsaker der ombudet handler etter fullmakt fra pasienten eller er kontaktskapende mellom pasienten og helse- og omsorgstjenesten slik at saker kan løses utenom de formelle klageordningene.
4.7 Sivilombudsmannen
I samsvar med Grunnloven § 75 bokstav l kan Stortinget oppnevne en person til å føre kontroll med forvaltningen og sikre den enkelte borgers rett. Sivilombudsmannen oppnevnes for fire år med adgang til gjenoppnevning. Sivilombudsmannen utfører sitt verv selvstendig og uavhengig.
Lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gir rammer for valg av Sivilombudsmannen og ombudsmannens virksomhet. Ombudsmannens formål er å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Sivilombudsmannen kan undersøke de fleste typer saker og klager som offentlige myndigheter har behandlet og avgjort, mens tvister om privatrettslige forhold faller utenfor ombudsmannens arbeidsområde. Enhver kan henvende seg til Sivilombudsmannen og selv om flertallet av sakene grunner i klager fra borgerne, kan Sivilombudsmannen også ta opp saker av eget tiltak. Sivilombudsmannen kan ikke treffe bindende avgjørelser, omgjøre forvaltningens avgjørelser eller gi rettslig bindende instrukser, men kan peke på eventuelle feil, urimeligheter eller mangler i praktiseringen av lover og regler.
Sivilombudsmannen er også nasjonal forebyggende mekanisme i tilknytning til FNs torturkonvensjon, jf. loven § 3a. Sivilombudsmannen skal besøke steder der mennesker er fratatt friheten for å undersøke hvordan deres rettigheter ivaretas, herunder forebygge tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling.
4.8 Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) opprettet i 2015 som et uavhengig organ som jobber for å sikre menneskerettighetene nasjonalt. NIMs daglige virksomhet ledes av en direktør som oppnevnes av Stortinget for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning.
Lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter med tilhørende instruks setter rammer for NIMs virksomhet. Formålet med NIM er ikke å drive tilsvarende virksomhet som øvrige ombud. NIM skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene ved å sette menneskerettighetsspørsmål på dagsorden, bidra med kunnskap, rådgivning og veiledning innenfor sitt område slik at myndighetene på en best mulig måte ivaretar sitt menneskerettslige ansvar.
NIM er uavhengig i sin virksomhet og avgir uttalelser. I tillegg rapporterer NIM jevnlig til FNs ulike menneskerettighetskomiteer. NIM arbeider på systemnivå og er ikke et klageorgan, men kan veilede om nasjonale og internasjonale klageordninger. Tilknyttet NIM er det oppnevnt et rådgivende utvalg der blant annet Sivilombudsmannen, Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet deltar.
4.9 Kommunale og fylkeskommunale eldreråd
I lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) går det frem at alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. Forskrift 17. juni 2019 nr. 727 om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger) trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019 – 2023. Forskriften skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra eldre gjennom eldrerådet i alle saker som gjelder dem. Eldrerådene skal være rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen. Rådene har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder eldre og relevante saker skal forelegges rådene. Rådene skal ikke behandle saker som gjelder avgjørelser overfor enkeltpersoner.