10 Tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel

10.1 Dagens regler

Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-5 første ledd. Studenten opprettholder sin status som student med de rettighetene som følger av universitets- og høyskoleloven og tilhørende forskrifter. Studenter i fødselspermisjon kan velge om de vil betale semesteravgift og dermed ha mulighet til å benytte seg av studentsamskipnadens velferdstjenester under permisjonstiden. Dette følger av forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsforskriften) § 17 tredje ledd. Studenter som ikke har behov for å benytte studentvelferdstjenestene under permisjonen, kan velge å ikke betale semesteravgift.

Det fremgår av universitets- og høyskoleloven § 4-5 første ledd tredje punktum at en student som venter barn, har rett til utsatt eksamen i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Dette ble presisert i loven i 2014. I særmerknaden i Prop. 59 L (2013–2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven side 59 ble det blant annet vist til at lovbestemmelsen

[a]ngir en minimumsrettighet for studentene, men institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig bidra til å legge studiesituasjonen til rette for studenter som har særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ved søknad om utsettelse ut over det § 4-5 fastsetter, må vurdere om studenten kan gis utvidet utsettelse fordi det er mulig og rimelig sett hen til studentens særskilte behov.

Retten til utsatt eksamen er forskjellig for mor og far, grunnet deres ulike biologiske funksjon i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel. Bestemmelsen tar utgangspunkt i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) som gir mor rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden fra tre uker før termin til seks uker etter fødsel, jf. arbeidsmiljøloven § 12-4 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 14-9 sjette ledd. For fars rett til utsatt eksamen tar universitets- og høyskoleloven også utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, jf. §12-3 første ledd, som gir far rett til to uker fri etter fødsel. Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 4a tredje ledd at regler i lov eller forskrift som gjelder for en far, også gjelder for en medmor. Ellers gjelder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 så langt de passer. Det betyr for eksempel at ved adopsjon har studenten rett til to uker permisjon i forbindelse med overtakelse av omsorgen for barnet, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 andre ledd.

Som omtalt i særmerknadene til universitets- og høyskoleloven § 4-5 i Prop. 59 L (2013–2014) angir lovbestemmelsen en minimumsrettighet for studentene. Institusjonene står derfor fritt til å gi fedre (eller mødre) bedre rettigheter, for eksempel lengre utsettelse av eksamen. Institusjonen må se bestemmelsen om rett til foreldrepermisjon i sammenheng med bestemmelsen om individuell tilrettelegging i universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Dette innebærer at dersom utdanningsinstitusjonen for eksempel mottar en søknad om utsettelse av eksamen begrunnet i personlige forhold som går utover det studenten har krav på etter § 4-5, må institusjonen samtidig vurdere om studenten eventuelt kan gis utvidet utsettelse med hjemmel i tilretteleggingsbestemmelsen. Dette skyldes at situasjonen og behovene til en gravid student også vil kunne falle inn under kategorien «særskilte behov» i § 4-3 femte ledd.

Studentens rett til utsatt eksamen gjelder uansett eksamensform. En student som ønsker utsatt eksamen, må varsle utdanningsinstitusjonen i god tid. Institusjonen kan fastsette frist for når en søknad om utsettelse må fremmes i sitt lokale regelverk.

10.2 Høringsforslaget

For å tydeliggjøre at institusjonenes plikt til tilrettelegging ved graviditet og fødsel må ses i sammenheng med den generelle regelen om tilrettelegging, foreslo departementet at § 4-5 må ses i sammenheng med tilretteleggingsbestemmelsen i dagens § 4-3 femte ledd. Dette innebar ingen endring av dagens regler, bare en tydeliggjøring.

Universitets- og høyskoleloven § 4-5 lovfester en særskilt form for tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel. Departementet viste i høringsforslaget til at denne bestemmelsen skal sikre at institusjonene tilrettelegger for at studentene kan få barn under studiet, men likevel komme tilbake og fullføre på best mulig måte.

Det ble også foreslått å endre ordlyden i § 4-5 når det gjelder barnets andre forelder for å gjøre den kjønnsnøytral, slik at det vises til barnets andre «forelder» uten å knytte dette opp mot et bestemt kjønn. Den språklige endringen endrer ikke den materielle rettigheten som i dag følger av loven. Bestemmelsen fastsetter at en student har rett til utsatt eksamen ved fødsel, men at rettighetene er forskjellige for mor og den andre forelderen, som både kan være en far eller en medmor, jf. barneloven § 4 a tredje ledd. Rettigheten gjelder også for adopsjonsforeldre så langt det passer. Dette samsvarer med bestemmelsene om permisjon i arbeidsmiljøloven. Dette fremgår også av gjeldende § 4-5 og ble foreslått videreført av departementet.

Endringene i § 4-5 omfatter også et forslag om nytt tredje ledd hvor det presiseres at rettighetene etter første og andre ledd må ses i sammenheng med den generelle tilretteleggingsbestemmelsen i § 4-3 c. Første og andre ledd er også en omstrukturering i forhold til dagens regler. Nytt fjerde ledd er en videreføring av dagens første ledd femte punktum.

10.3 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser har kommentert dette forslaget. De fleste var positive til omstruktureringen og presiseringen. Enkelte ønsket imidlertid at departementet må se nærmere på det som ble foreslått i bestemmelsen om individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse, fordi den bestemmelsen også omhandler tilrettelegging ved omsorg for barn.

Vestfold og Telemark fylkeskommune, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Norges forskningsråd, Høyskolen Kristiania, Nord universitet, Norges handelshøyskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Akademikerne og Norsk studentorganisasjon støtter forslaget uten nærmere kommentarer.

Likestillings- og diskrimineringsombudet synes at departementet har gjort et godt arbeid med å presisere studenters rettigheter ved graviditet og fødsel, at bestemmelsen om tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel må ses i sammenheng med tilretteleggingsbestemmelsen i § 4-3 c, og at ordlyden for barnets andre forelder ikke er knyttet opp til et bestemt kjønn. Ombudet ønsker videre at ordet adopsjon burde vært direkte nevnt i § 4-5 fjerde ledd, og at retten til individuell tilrettelegging ved adopsjon bør fremgå tydeligere av lovteksten.

Universitetet i Agder støtter forslaget, men mener overskriften på paragrafen er misvisende. Grunnen er at innholdet bare omhandler studenter som er gravide eller studenter som får barn under studiene, og ikke generelt studenter med omsorg for barn.

Universitetet i Oslo (UiO) støtter de foreslåtte omformuleringene i § 4-5. De peker imidlertid på en problemstilling som gjelder mødre som ønsker å ta eksamen i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel for ikke å bli forsinket, det vil si når de i henhold til loven har krav på utsatt eksamen. UiO viser til at institusjonene skal bruke arbeidsmiljøloven § 12-4 så langt den passer. Denne bestemmelsen sier at mor etter fødselen skal ha permisjon de første seks ukene, med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. UiO ber departementet vurdere om studentmødrene har den samme plikten til permisjon de første seks ukene etter fødsel, samt rekkevidden av institusjonenes tilretteleggingsplikt i disse tilfellene.

VID vitenskapelige høyskole (VID) støtter forslaget, men mener at bestemmelsene om tilrettelegging og permisjon blir oppstykket. VID mener at det ville være mer oversiktlig om alle bestemmelser knyttet til permisjon og tilrettelegging enten ble samlet i § 4-3 eller at permisjonsrettigheter samles i egen paragraf

Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget, men presiserer at permisjonen ikke må være kortere enn «vanlig» permisjon, for eksempel slik at de som føder prematurt, også må kunne tilbys utsatt eksamen etter individuell vurdering. NSF mener at retten til permisjon også må gjelde i forbindelse med adopsjon og foreslår at dette presiseres i lovbestemmelsen.

Studenttinget på Vestlandet stiller spørsmål ved at institusjonene skal få velge sine egne regler, da dette ikke fører til likebehandling av studentene. De mener også at studenter som ammer, skal ha samme rettigheter som ammende i jobb har.

10.4 Departementets vurdering

Gravide og de som nylig har født, har en særlig rett til tilrettelegging etter dagens universitets- og høyskolelov § 4-5. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med tilretteleggingsbestemmelsen i dagens § 4-3 femte ledd. For eksempel er det i strid med retten etter § 4-5 å nekte en student utsatt eksamen når eksamensdatoen faller innenfor 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel. En rigid holdning til tidsfrister kan også være i strid med kravet om en individuell vurdering av tilrettelegging etter gjeldende § 4-3 femte ledd. En student som føder for tidlig og må tilbringe tid på sykehus og derfor ikke har mulighet til å ta eksamen hvis datoen kommer 6 uker etter fødsel, kan følgelig ha rettigheter som også følger av § 4-3 femte ledd.

Departementet mener det er hensiktsmessig og ryddig å ha en egen bestemmelse som gjelder tilrettelegging for studenter som har barn. Dette gjelder både forhold knyttet direkte til mor og den andre forelderen, og det som indirekte påvirker studentforeldre i forbindelse med omsorg for barn under en viss alder. Dette foreslås i ny § 4-3 d. Bestemmelsen inneholder også forslaget om presisering i høringsforslagets § 4-3 b. Denne nye samlebestemmelsen om studenter som får barn, inneholder ingen materiell endring fra dagens regler i § 4-3 femte ledd og § 4-5, men er en omstrukturering som er ment å virke oppklarende. Departementet opprettholder også forslaget om å tydeliggjøre i lovbestemmelsen at institusjonenes plikt til å tilrettelegge for studenter som får barn og har omsorg for barn, må ses i sammenheng med bestemmelsen i § 4-3 c om individuell tilrettelegging. Dette gjøres ved at det eksplisitt fremgår av loven at studenter med omsorg for barn også kan ha rett til individuell tilrettelegging etter bestemmelsen som gjelder individuell tilrettelegging.

Departementet viser til at bestemmelsene om permisjon og individuell tilrettelegging gjelder persongrupper med forskjellige rettigheter. Å samle bestemmelsene knyttet til permisjon i en egen bestemmelse, uavhengig om det gjelder permisjon ved graviditet og fødsel, permisjon fra studiet på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller andre tungtveiende grunner, kan føre til en mer uoversiktlig bestemmelse. Det samme gjelder om man skulle ha én bestemmelse om individuell tilrettelegging, siden det er forskjellige rettigheter avhengig av hvilken persongruppe man tilhører. Dette er også noe som Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommentert.

Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norsk sykepleieforbund mener det bør presiseres i selve lovbestemmelsen at retten til permisjon også må gjelde i forbindelse med adopsjon. Departementet ser ikke at dette er nødvendig, da det er presisert i loven at de samme reglene som gjelder for arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, også gjelder for studenter (som adopterer).

Departementet viderefører også forslaget i høringen om å endre ordlyden i bestemmelsen for barnets andre forelder for å gjøre den kjønnsnøytral, slik at det vises til barnets andre «forelder» uten å knytte dette opp mot et bestemt kjønn. Den språklige endringen endrer ikke den materielle rettigheten som i dag følger av loven. Forslaget ble også støttet i høringen.

10.5 Departementets forslag

Departementet foreslår at det i bestemmelsen om rett til tilrettelegging for gravide studenter og studenter med barn (rett til permisjon og utsatt eksamen), skal fremgå at de samme studentene også kan ha rett til individuell tilrettelegging. Tilretteleggingsbestemmelsen foreslås flyttet til ny § 4-3 c. Dagens § 4-5 om rett til permisjon og utsatt eksamen foreslås flyttet og plassert etter tilretteleggingsbestemmelsen som ny § 4-3 d. Endringen er ikke en materiell endring, men en omstrukturering som skal gjøre rettighetene tydeligere. I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om tilrettelegging for gravide studenter og studenter med barn gjøres kjønnsnøytral i omtalen av den andre forelderen.

Departementet viser til forslag til ny universitets- og høyskolelov § 4-3 d.