2 Bakgrunn og forslag

2.1 Omorganisering av Kunnskapsdepartementets underliggende organer innenfor høyere utdanning – flytting av oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning

Regjeringen Solberg besluttet i 2021 å omorganisere Kunnskapsdepartementets underliggende organer med ansvar for høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk, jf. Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler og Innst. 425 S (2020–2021). Omorganiseringen innebærer at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet fra 1. juli 2021, ved at Kompetanse Norge og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) ble slått sammen. I tillegg er oppgaver fra det tidligere Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning – og Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) flyttet til HK-dir. Universell, pådriverenheten for inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg i høyere utdanning, er også lagt inn i det nye direktoratet. HK-dir skal ha forvaltningsoppgaver for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, i tillegg til oppgaver knyttet til andre deler av kompetansesektoren.

1. januar 2022 ble det etablert et nytt tjenesteleveranseorgan som har overtatt oppgaver fra Uninett AS, NSD og Unit. Tjenesteleveranseorganet har fått navnet Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Omorganiseringen er omtalt i Meld. St. 19 (2020–2021).

Regjeringen Solberg varslet i denne meldingen at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, vil bli berørt av omorganiseringen. I forbindelse med opprettelse av HK-dir ble det besluttet at NOKUT skal videreføres og rendyrkes som et tilsyns-, akkrediterings- og kvalitetssikringsorgan. Departementet har sammen med NOKUT kartlagt NOKUTs oppgaver, og også sett på om det er oppgaver som kan overføres til de nye direktoratene. Departementet har, ut fra dette arbeidet, vurdert det slik at de oppgavene som er knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning med fordel kan flyttes til HK-dir. Departementet anser disse oppgavene for å være ordinære forvaltningsoppgaver som ikke må utføres av et faglig uavhengig organ. Oppgavene knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning foreslås derfor tatt ut av NOKUTs portefølje.

Forslaget om endring av NOKUTs oppgaver gjelder oppgaver knyttet til generell godkjenning av utenlandsk utdanning, godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og godkjenning av fag- og yrkesopplæring fra utlandet, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 2-1 første ledd, jf. § 2-1 tredje og fjerde ledd og § 3-4, lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 7 og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) § 3-4 a. Ansvaret for disse oppgavene, som i dag er lagt til NOKUT, føres tilbake til Kunnskapsdepartementet.

Endringene som departementet foreslår, skal både gjøre regelverket tydeligere for brukerne av lovene og legge til rette for omorganiseringen av høyere utdannings- og kompetansesektoren. De foreslåtte endringene legger til rette for at oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning kan overføres til et annet organ etter delegasjon fra Kunnskapsdepartementet. Departementet tar sikte på at disse oppgavene kan bli delegert til HK-dir og samorganisert med øvrige oppgaver om utenlandsk utdanning som i dag ligger i HK-dir.

Dette er behandlet i kapittel 5 i proposisjonen.

2.2 Klage over godkjenningsvedtak

Departementet legger til grunn at godkjenning av utenlandsk utdanning er en ordinær forvaltningsoppgave. I forlengelse av departementets vurdering mener departementet at klagebehandlingen kan gjøres i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler om klage. Dette innebærer at klageorganet skal kunne prøve alle sider av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 34. Departementet foreslår også å endre opplæringsloven og fagskoleloven slik at det i disse lovene gis en hjemmel for å opprette en klagenemnd for slike saker.

Dette temaet er behandlet i kapittel 6 i proposisjonen.

2.3 Studentrettigheter og læringsmiljø

Læringsmiljø – endret struktur i bestemmelsene

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo en strukturell endring slik at gjeldende bestemmelse om læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven § 4-3 deles opp i flere bestemmelser. Målet er at studentenes rettigheter skal fremgå tydeligere av lovteksten. Departementet foreslår i denne proposisjonen at utvalgets forslag følges opp, slik at reglene om studentenes læringsmiljø og studentenes rettigheter presenteres i loven på en mer oversiktlig måte. Dette skal gjøre bestemmelsene både enklere å forstå og finne frem i for brukerne av loven. Dette temaet er ikke behandlet i et eget kapittel i proposisjonen, men flere av endringene er omtalt under og i ulike kapitler i proposisjonen, blant annet i kap. 7, 8, 11 og 12. Departementet viser til forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven § 4-3 og til forslag til nye §§ 4-3 bokstavene a–g i lovforslaget.

Utdanningsplan – tydeliggjøre formålet

Universitets- og høyskolelovutvalget viste i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler punkt 21.3.2.1 til at utdanningsplanens hovedformål er å være et virkemiddel for gjennomføring av utdanning og at dette bør fremgå av lovbestemmelsen. Departementet foreslår i tråd med dette at formålet må fremgå tydeligere av lovteksten. I tillegg foreslår departementet å presisere institusjonenes ansvar overfor studentene når det gjelder faglig oppfølging. Departementet foreslår også at studentenes ansvar overfor medstudenter ikke videreføres. I tillegg foreslås enkelte språklige endringer. Temaet er behandlet i kapittel 7 i proposisjonen.

Universell utforming

Universell utforming, og særlig universell utforming av IKT, er krav som følger av likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Disse bestemmelsene gjør det nødvendig å omformulere universitets- og høyskoleloven § 4-3 slik at denne loven er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven på området. Temaet er behandlet i kapittel 8 i proposisjonen.

Flere læringsmiljøutvalg

I Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon) ble det i forbindelse med lovendringen gjort en feil ved at forslaget omtalt i høringen og i lovproposisjonen om muligheten til å opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg, ikke kom tydelig nok frem i selve ordlyden til lovbestemmelsen. Dette foreslås endret nå. Temaet er behandlet i kapittel 12 i proposisjonen.

Permisjon

De siste årene har departementet fått flere henvendelser om institusjonenes tilrettelegging og innvilgelse av permisjon. De ulike henvendelsene har gjort det tydelig at det er ulik praksis i sektoren. I dag er det ingen regler om rett til permisjon i universitets- og høyskoleloven, selv om de fleste universiteter og høyskoler har egne regler om rett til permisjon fra studiet i sine lokale forskrifter. Departementet ser det som hensiktsmessig at permisjonsretten også fremgår av loven, slik at studentenes permisjonsadgang sees i sammenheng med lovens alminnelige bestemmelse om tilrettelegging. For å sikre likebehandling og at studentenes rettigheter blir ivaretatt, mener departementet at det også er behov for å presisere sammenhengen mellom den generelle bestemmelsen om individuell tilrettelegging (dagens § 4-3 femte ledd, lovforslagets § 4-3 c) og den særskilte bestemmelsen om tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel (dagens § 4-5, lovforslagets § 4-3 d). Temaet er behandlet i kapittel 11 i proposisjonen.

Plikt til å tilby eksamen på bokmål og nynorsk

I NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler ble det foreslått å lovfeste studentenes rett til å få eksamensoppgavene på den målformen de ønsker. Statlige institusjoner er allerede pålagt et slikt krav gjennom forskrift til målloven, men kravet gjelder ikke for private høyskoler. Anmodning om endring av denne regelen ble også fremsatt i anmodningsvedtak nr. 1016 (2020–2021) fra Stortinget ved behandling av Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon).

Departementet foreslår å innføre en plikt for universiteter og høyskoler til å gi skriftlig eksamen på det norske språket studenten ønsker. Studenter vil da kunne velge bokmål eller nynorsk til skriftlig eksamen uavhengig av om de studerer ved en statlig eller en privat institusjon. Temaet er behandlet i kapittel 15 i proposisjonen.

Utsatt ikraftsettelse av krav om to sensorer ved alle eksamener der vurderingsuttrykket er karakterene A til F

Ved Stortingets behandling av Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon) ble det vedtatt en ny regel i universitets- og høyskoleloven § 3-9 andre ledd tredje og fjerde punktum med krav om to sensorer ved alle eksamener med vurderingsuttrykk A til F, og der minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor. Departementet ønsker at ikraftsettelsen av denne regelen utsettes frem til ny universitets- og høyskolelov trer i kraft. På denne måten kan de ulike bestemmelsene om sensur, vurdering og klage vurderes og utformes i sammenheng i lovproposisjonen med forslag til ny universitets- og høyskolelov. Temaet er behandlet i kapittel 3 i proposisjonen.

2.4 Mulighet til å opprette flere klagenemnder og regulering av saksbehandlingen ved klage på formelle feil ved eksamen

Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren, som har gitt store institusjoner som favner over større geografiske områder og med flere studenter, kan gjøre det utfordrende å behandle saker om fusk, skikkethet og klager innen rimelig tid fordi antallet saker øker. I dag er det bare én klagenemnd ved hver institusjon som behandler både klagesaker og andre saker som berører studentene. Departementet mener at institusjonene bør ha større handlingsrom og mulighet for å organisere denne saksbehandlingen på en best mulig måte og sikre kapasitet for behandling av sakene innen rimelig tid. Departementet foreslår derfor at det i loven åpnes opp for at institusjoner som ønsker det, kan endre klagenemndstrukturen og etablere flere nemnder til behandling av klagesaker og andre saker som berører studentene. Temaet er behandlet i kapittel 13 i proposisjonen.

Departementet foreslår å endre universitets- og høyskoleloven § 5-2 slik at det går klart frem at det ved formelle feil ved eksamen bare er institusjonen som første instans som kan treffe vedtak om å annullere eksamen og pålegge ny sensurering eller eksamen med virkning også for studenter som ikke har klaget. Bakgrunnen for forslaget er at det har vært eksempler på at klageinstansen i enkeltsaker og på eget initiativ har fattet vedtak om at det skal avholdes ny eksamen eller sensur for alle studenter, også i saker hvor dette ikke er vedtatt av institusjonen selv. Dette skaper utfordringer for studenter som ikke selv har klaget over formelle feil på eksamen. Praksisen innebærer at klageinstansen for disse studentene treffer vedtak som første instans, og at departementet er klageinstans i slike tilfeller. Dette gir en uhensiktsmessig og komplisert saksbehandling. Departementet foreslår derfor at klageinstansen ikke skal ha myndighet til på eget initiativ å fatte et vedtak med virkning for studenter som ikke selv har klaget. Temaet er behandlet i kapittel 14 i proposisjonen.