12 Institusjonens læringsmiljøutvalg

12.1 Dagens regler

Det følger av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-3 tredje ledd at alle universiteter og høyskoler skal ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven § 4-3 blir fulgt, og sikre studentenes medvirkning i prosessene som berører læringsmiljøet på institusjonen. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Dette gir studentene en tilsvarende representasjon i læringsmiljøutvalget som arbeidstakere har i arbeidsmiljøutvalgene, og skal sikre at studentene har en reell innflytelse i saker som angår deres læringsmiljø. Utvalget velger leder hvert år, vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Bestemmelsen som pålegger institusjonene å opprette et læringsmiljøutvalg, ble vedtatt for å sikre studentene kontroll og medbestemmelsesrett i saker som angår læringsmiljøet.

Bestemmelsen ble endret i 2021, jf. Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon). Her ble oppramsingen av læringsmiljøutvalgenes oppgaver fjernet. Bakgrunnen for dette var at loven i minst mulig grad burde detaljregulere hvordan institusjonene organiserer læringsmiljøutvalgene. I stedet ble det angitt i loven at utvalget skal arbeide med forhold som de øvrige bestemmelsene i forslagets kapittel om læringsmiljø omhandler.

Dette betyr likevel ikke at de oppgavene og forpliktelsene som tidligere var nevnt i bestemmelsen, for eksempel å rapportere til institusjonens styre, ikke lenger skal ivaretas av læringsmiljøutvalgene. Det er styret ved institusjonen som er ansvarlig for at institusjonen oppfyller sine forpliktelser etter loven på dette området. Dette følger av universitets- og høyskoleloven § 4-3 første ledd, som pålegger styret ansvaret for et forsvarlig læringsmiljø. Et godt samarbeid mellom styrene og læringsmiljøutvalgene er en forutsetning for å lykkes med læringsmiljøarbeidet.

12.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen å klargjøre i loven at institusjonene skal ha minst ett læringsmiljøutvalg, og at de ved behov kan opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Bestemmelsen om læringsmiljøutvalg i universitets- og høyskoleloven § 4-3 tredje ledd ble sist endret i 2021, jf. Prop. 111 L (2020–2021). Departementet skriver i proposisjonen at

[som] en løsning på utfordringen med at flere av læringsmiljøutvalgene ikke opplever å være tett nok på det faktiske arbeidet med læringsmiljøet, er det ved enkelte institusjoner etablert flere læringsmiljøutvalg på de ulike studiestedene. Disse jobber med tiltak rettet mot det geografiske stedet og rapporterer gjerne til et sentralt læringsmiljøutvalg. Departementet mener det kan være en god løsning dersom loven åpner for at institusjonene oppretter flere læringsmiljøutvalg der det er hensiktsmessig.

Ved en feil fremgikk ikke departementets intensjon klart nok i lovforslaget i Prop. 111 L (2020–2021). I høringen 2. juli 2021 foreslo derfor departementet å klargjøre i loven at institusjonene skal ha minst ett læringsmiljøutvalg, men at de også kan velge å opprette flere læringsmiljøutvalg eller opprette underutvalg til læringsmiljøutvalget.

12.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått bred støtte i høringen. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Norges forskningsråd, Høyskolen Kristiania, Norges handelshøyskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, UiT – Norges arktiske universitet, VID vitenskapelige høgskole (VID), Akademikerne, Organisasjon for Norske fagskolestudenter og Studentdemokratiet i Sørøst-Norge, støttet forslaget.

Norsk studentorganisasjon (NSO) støttet at loven tydeliggjør at det kan opprettes mer enn ett læringsmiljøutvalg, men mener samtidig at eventuelle nye utvalg må opprettes som underutvalg som rapporterer til det sentrale læringsmiljøutvalget.

Norges Blindeforbund Ungdom og Norges Blindeforbund stilte seg positive både til departementets forslag om at det kan opprettes flere læringsmiljøutvalg, og til at dagens ordning med lik fordeling av representanter i utvalget foreslås videreført. Disse høringsinstansene, sammen med Dysleksi Norge, tar imidlertid til orde for at det til enhver tid bør sitte minst én student med funksjonsnedsettelse i utvalget.

Både Norges Blindeforbund, Norges Blindeforbund Ungdom og NSO var kritiske til at bestemmelsen ikke sier noe om utvalgets mandat, oppgaver eller krav om rapportering til styret. Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbund Ungdom trakk også frem at utvalgenes viktigste oppgave er å ha en pådriverrolle for å få institusjonene universelt utformet, og at dette ansvaret spesielt bør presiseres i loven.

12.4 Departementets vurdering

I gjeldende universitets- og høyskolelov § 4-3 tredje ledd fremgår det at institusjonene skal ha et læringsmiljøutvalg. Departementet foreslo i høringen å presisere i lovteksten at institusjonene skal ha minst ett læringsmiljøutvalg og at det kan opprettes flere læringsmiljøutvalg, eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Etter en nærmere vurdering har departementet kommet frem til at det ikke er nødvendig å presisere i lovteksten at institusjonene kan opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg til læringsmiljøutvalget. Intensjonen med forslaget ivaretas ved at det presiseres at institusjonene skal ha minst ett læringsmiljøutvalg. Departementet mener dette forslaget bidrar til en forenklet og bedre lovtekst, samtidig som ordlyden ivaretar intensjonen i forslaget med å åpne for flere læringsmiljøutvalg og underutvalg til læringsmiljøutvalget. Etter departementets oppfatning trenger ikke disse alternativene fremkomme eksplisitt av ordlyden.

Forslaget endrer ikke dagens regler og er bare av språklig art. Ingen av høringsinstansene var negative til forslaget i høringen.

I høringen tar Norsk studentorganisasjon til orde for at nye utvalg bare bør opprettes som underutvalg til et sentralt læringsmiljøutvalg. Departementet mener at institusjonene kjenner læringsmiljøforholdene ved institusjonen best, og det bør være opp til den enkelte institusjonen å bestemme organiseringen av eventuelle nye utvalg.

Enkelte av høringsinstansene stiller seg kritiske til at bestemmelsen ikke nevner læringsmiljøutvalgets mandat eller oppgaver. Departementet viser til at dette ble fjernet fra loven i 2021 for å unngå detaljregulering av hvordan institusjonene organiserer læringsmiljøutvalgene, se kapittel 12.1.

Departementet har merket seg innspillet til Dysleksi Norge, Norges Blindeforbund Ungdom og Norges Blindeforbund om at det til enhver tid bør sitte minst én student med funksjonsnedsettelser i læringsmiljøutvalget. Departementet mener at et slikt forslag eventuelt må høres og tar det med videre i departementets arbeid med læringsmiljøbestemmelsene.

12.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen i loven om at institusjonene skal ha læringsmiljøutvalg, men gjør en språklig endring slik at det tydeligere fremkommer at institusjonene gis adgang til å opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Departementet viser til forslag til ny § 4-3 f i universitets- og høyskoleloven.