15 Rett til å velge eksamensoppgaver på bokmål eller nynorsk

15.1 Dagens regler

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) inneholder i dag ingen regel om studenters rett til å få eksamen på ønsket målform. Universitets- og høyskoleloven § 1-7 har bestemmelser om universiteters og høyskolers ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Det innebærer blant annet å utvikle termer både på bokmål og nynorsk, og sørge for at det utarbeides oppdaterte termlister på begge målformer, såkalt parallell terminologi.

Forskrift 7. juli 1987 nr. 4148 om målform i eksamensoppgåver er fastsatt med hjemmel i tidligere lov 11. april 1980 nr. 5 lov om målbruk i offentleg teneste (målloven) § 4. Bestemmelsen gjelder for eksamen «ved statlege lærestader som ikkje kjem inn under grunnskolelova eller lov om vidaregående opplæring», og angir at som «hovudregel skal eksamensoppgåver i andre fag enn norsk, gitt på norsk mål, liggje føre i begge målformer». I forskriften §§ 3 og 4 er det gitt regler om unntak fra denne retten i nærmere angitte tilfeller.

Forskrift om målform i eksamensoppgåver gjelder bare for statlige høyere utdanningsinstitusjoner. De private høyskolene har i dag ikke plikt til å tilrettelegge for eksamen på begge målformer.

Målloven ble 1. januar 2022 erstattet av lov 21. mai 2021 nr. 42 lov om språk (språkloven). Loven forvaltes av Kulturdepartementet. Det er lagt til grunn at forskrifter fastsatt med hjemmel i målloven videreføres inntil nye er fastsatt med hjemmel i språkloven.

15.2 Høringsforslaget

Dette forslaget er ikke del av høringen som ble sendt fra departementet 2. juli 2021. Forslaget ble hørt i forbindelse med høringen av NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler våren 2020. I NOU 2020: 3 foreslo universitets- og høyskolelovutvalget å innføre en plikt for institusjonene til å tilby eksamen på den målformen studenten ønsker, ved å legge til dette som et nytt andre ledd i nåværende universitets- og høyskolelov § 1-7.

I forbindelse med universitets- og høyskolelovutvalgets arbeid med forslag til ny lov mottok utvalget et innspill fra Noregs Mållag, som skrev: «Den nye lova må slå klårt fast at høgare utdanning har ansvar for å ta vare på og vidareutvikla norsk fagspråk på begge målformar …». Videre tok Noregs Mållag opp studentenes rettigheter til å bruke ønsket målform:

Det er viktig å hegna om retten til å få eksamen på eige språk. I dag er dette sikra i ei forskrift til mållova og i nokre av eksamensforskriftene til einskilde UH-institusjonar. I dag er ikkje private høgskular omfatta av denne retten, det bør dei bli, og den nye lova må slå denne retten klårare fast.

Mållaget foreslo også at det skulle innføres sanksjoner mot de institusjonene som ikke imøtekom denne plikten.

Lovutvalget mente at det ville være hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse om studenters rett til å få eksamensoppgavene på den målformen de ønsker. Utvalget viste til at forskriften om målform i eksamensoppgaver ikke gjelder for private høyskoler. Det innebærer at studenter ved private høyskoler ikke har den samme retten som studenter ved statlige institusjoner til å velge om de vil avlegge eksamen på bokmål eller nynorsk. Utvalget foreslo derfor å endre dette slik at det ble inntatt en ny regel som hjemlet en slik rett i ny universitets- og høyskolelov.

15.3 Høringsinstansenes syn

21 høringsinstanser har kommentert universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om valgfri målform ved eksamen. De fleste høringsinstansene som kommenterer forslaget, støtter dette.

Kulturdepartementet ber i sitt høringssvar til NOU 2020: 3 om å bli involvert i den videre prosessen med oppfølging av utvalgets forslag, der det har betydning for områder som departementet har ansvar for.

Språkrådet, Noregs Mållag, Norsk Målungdom, Nynorsk forum, Studentforeningen ved Norges handelshøyskole og Studentdemokratiet i Sørøst-Norge støtter alle forslaget.

NTNU støtter forslaget og mener det er fornuftig at hjemmelen for en slik plikt fremgår av universitets- og høyskoleloven.

OsloMet støtter forslaget, og skriver:

Våre erfaringer tilsier imidlertid at det ikke bør være noe studenten må be om, men noe som automatisk er tilgjengelig. Det er en fare for at studentene ikke melder at de ønsker eksamen på nynorsk, i områder hvor bokmål er de flestes hovedmål. Vi foreslår derfor en noe strengere ordlyd.

Forslaget til OsloMet lyder: «Institusjonen skal tilby eksamen på bokmål og nynorsk».

Noregs Mållag støtter forslaget og kommenterer:

Det er viktig å hegna om retten til å få eksamen på eige språk, og Noregs Mållag meiner det er svært gledeleg at denne retten no vert lovfest og også skal gjelda studentar ved private høgskular. Me vil likevel peika på at denne retten må utvidast til ikkje berre å gjelda eksamen, men òg obligatoriske kvalifiseringsoppgåver. […] Retten til eksamen på eige skriftspråk er ein rett som er under press. Vår ungdomsorganisasjon Norsk Målungdom hjelper studentar å senda inn klager på manglande eksamensoppgåver på nynorsk, og får kvart år inn klager på eksamenar ved nær alle dei store utdanningsinstitusjonane i Noreg. Klagene er på eksamenar som ikkje kjem i nynorskutgåve eller er fulle av feil. Dei siste åra har NMU sendt inn 200 klager, og det er grunn til å tru at det er store mørketal. Dette kan tyda på at det er mangel på rutinar for å sikra gode eksamensoppgåver på nynorsk ved dei norske universiteta og høgskulane. Trass i klager er det lite som tyder på at situasjonen blir betre. Utdanningsinstitusjonane må difor ha eit ansvar for å utarbeida rutinar som sikrar gode eksamensoppgåver på nynorsk. I dag er dette eit ansvar som ofte blir liggjande på enkeltførelesarar og -institutt. Utdanningsinstitusjonane må sikra hjelp til omsetjing og språkleg kvalitetssikring, og vera tydelege på at kravet er absolutt.

Høyskolen Kristiania og VID vitenskapelige høgskole (VID) påpeker at forslaget vil medføre økte kostnader for dem.

MF vitenskapelige høyskole og Universitetet i Oslo støtter ikke forslaget. Universitetet i Oslo mener at:

Reglene om målform i eksamensoppgaver er et viktig språkpolitisk virkemiddel, men UiO støtter ikke utvalgets forslag til ny bestemmelse om målform i uh-loven. Dette er regulert i mållova (og i forslaget til ny språklov) med tilhørende forskrifter, og vi har behov for de forutsetningene og vilkårene som finnes der. Dersom hensikten er å inkludere private institusjoner, bør endringen avgrenses til det, eventuelt bør all regulering av dette temaet flyttes inn under uh-loven.

15.4 Departementets vurdering

Alle studenter ved statlige høyere utdanningsinstitusjoner kan i dag få eksamen på bokmål eller nynorsk etter ønske, jf. forskrift om målform i eksamensoppgåver. For studenter ved private høyere utdanningsinstitusjoner er det ingen tilsvarende rett. Departementet mener at studenter ved statlige og private institusjoner skal ha mest mulig like faglige rettigheter. I dette bør det også ligge den samme retten til å få eksamensoppgave på enten nynorsk eller bokmål. Departementet foreslår derfor å innføre en bestemmelse om dette som et nytt andre ledd i universitets- og høyskoleloven § 1-7, tilsvarende det forslaget som ble lagt frem i NOU 2020: 3. Rett til å få eksamensoppgave på nynorsk eller bokmål, etter eget ønske, blir da likt regulert for studenter ved statlige og private institusjoner.

Departementet legger vekt på at forslaget hadde bred støtte blant de høringsinstansene som uttalte seg. Også de private institusjonene som uttalte seg, var positive til forslaget, med unntak av to private institusjoner som pekte på at forslaget vil medføre økte kostnader knyttet til å utarbeide eksamensoppgaver på to målformer. Departementet erkjenner at forslaget vil innebære noen økte kostnader, men mener at disse ikke vil være større enn at institusjonene selv kan dekke dem innenfor egen ramme.

Departementet legger også vekt på at Noregs Mållag og Norsk Målungdom peker på at svært mange studenter opplever at dagens tilretteleggingsplikt ikke blir fulgt opp av de statlige studiestedene på riktig måte. Dette rammer som regel de studentene som ber om nynorsk eksamensoppgave, og medfører i sin tur et press mot nynorsk som språk i akademia. Departementet mener det er problematisk at mange studenter opplever dette, og forutsetter at universitets- og høyskolesektoren i fremtiden etterlever plikten den har til å tilby eksamen på både nynorsk og bokmål.

Departementet kan gi forskrift om hvordan plikten skal etterleves og om hvordan det kan gis unntak fra plikten.

15.5 Departementets forslag

Departementet foreslår å innføre en plikt i universitets- og høyskoleloven § 1-7 nytt andre ledd for både statlige og private institusjoner til å gi skriftlig eksamen på bokmål eller nynorsk etter studentens eget ønske. Forslaget har bare materiell betydning for private institusjoner. For statlige institusjoner gjelder allerede en slik plikt i forskrift om målform i eksamensoppgaver § 2. Departementet foreslår videre i samme bestemmelse å innføre en hjemmel til å fastsette forskrift om retten til å velge bokmål eller nynorsk på skriftlig eksamen. I språkloven benevnes bokmål og nynorsk som språk og skriftspråk, ikke som målformer, jf. for eksempel § 4 andre ledd. Dette er nytt sammenlignet med målloven. Begrepsbruken er tilsvarende oppdatert i dette lovforslaget.

Departementet viser til forslaget til nytt andre ledd i universitets- og høyskoleloven § 1-7.