17 Merknader til lovforslagene

17.1 Opplæringsloven

Til § 3-4 a Godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring

Første ledd: Godkjenningsmyndigheten flyttes fra NOKUT tilbake til departementet. Personer som har utenlandsk fag- og yrkesopplæring kan heretter søke departementet om godkjenning. Et vedtak om godkjenning er et enkeltvedtak, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningen (forvaltningsloven) § 2 første ledd b, og kan derfor påklages, se § 3-4 b.

Andre ledd: Det foreslås en mindre endring i forskriftshjemmelen. I dag kan departementet gi forskrift om vilkår for godkjenning, saksbehandling, klage og avgrensning i klageretten. Adgangen til å gi forskrift om avgrensning i klageretten fjernes slik at forvaltningslovens regler om hvem som kan klage vil gjelde. Etter forvaltningsloven § 28 kan enkeltvedtak påklages av den som er part i saken, eller annen med rettslig klageinteresse.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 5.

Til ny § 3-4 b Klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring

Bestemmelsen er ny. Departementet tar sikte på å opprette en felles nasjonal klagenemnd som skal behandle vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og fag- og yrkesopplæring som følge av at flere nasjonale oppgaver med godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring er blitt flyttet tilbake til departementet. Disse sakene kan på sikt delegeres fra departementet til underordnet organ. Frem til dette tidspunktet er departementet fortsatt klageinstans. Departementet tar også sikte på å opprette et eget sekretariat som forbereder sakene for nemnda.

Klagebehandlingen skal skje i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler om klagebehandling, jf. forvaltningsloven § 34. Det at klageorganet skal prøve alle sider av vedtaket, betyr at organet også må ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klageorganet plikter å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren ikke direkte har tatt opp dette i klagen. Klageorganet må normalt også være pliktig til prejudisielt å prøve gyldigheten av forskrifter og andre vedtak av betydning for saken. Adgangen til å prøve alle sider ved saken gjelder selv om klageren bare har påberopt seg visse forhold som klagegrunn. Klageorganet er ikke bundet av klagerens anførsler og kan også bygge sin avgjørelse på andre grunner enn dem klageren har anført. Klageorganet trenger ikke å bygge på at, eller ta stilling til om, det er begått feil for å gi klageren medhold. Det kan omgjøre vedtaket av rimelighets- eller hensiktsmessighetsgrunner.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 6.

Til ny § 3-4 c Behandling av søknad om godkjenning

Bestemmelsen er resultat av en omstrukturering og erstatter tidligere § 3-4 a andre, tredje og fjerde ledd. Det er foreslått språklige endringer som følge av at godkjenningskompetansen ikke lenger skal ligge hos NOKUT.

17.2 Universitets- og høyskoleloven

Til § 1-7

Første ledd: Punktnummerering er tilføyd som følge av at det foreslås et nytt andre ledd.

Andre ledd: Bestemmelsen er ny og innebærer at plikten for statlige institusjoner til å la studenten velge om eksamensoppgavene skal presenteres på bokmål eller nynorsk også hjemles i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). For statlige institusjoner følger dette i dag av forskrift 7. juli 1987 nr. 4148 om målform i eksamensoppgåver, jf. tidligere lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste (målloven), som nå er erstattet av lov 21. mai 2021 nr. 42 om språk (språkloven). Forskrifter gitt med hjemmel i målloven videreføres inntil videre, jf. språkloven § 21 andre ledd.

Plikten til å tilby skriftlig eksamen på bokmål eller nynorsk blir med dette utvidet til å gjelde for private utdanningsinstitusjoner som har akkreditering etter universitets- og høyskoleloven. Dette innebærer at studenten har en individuell rett til å få eksamensoppgaven på bokmål eller nynorsk etter eget ønske, og at institusjonen plikter å tilby dette.

Departementet kan gi forskrift om hvordan plikten skal etterleves og om hvordan det kan gis unntak fra plikten.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 15.

Til § 2-1 andre og tredje ledd

Det er gjort språklige endringer som følge av at godkjenningskompetansen ikke lenger skal ligge hos NOKUT.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 5.

Til § 3-4 Generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Første ledd: Regelen er endret slik at en søker som ønsker generell godkjenning av utenlandsk utdanning, nå skal søke departementet om dette. Departementet tar sikte på å delegere godkjenningsmyndigheten til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Tredje ledd: Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om at klager på vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal behandles av en nasjonal klagenemnd som oppnevnes av departementet, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-1 syvende ledd. Inntil slik forskrift eventuelt er gitt, vil det være forvaltningslovens regler som gjelder. Hvis godkjenningsmyndigheten delegeres til et underordnet organ, vil departementet være klageorgan frem til en nasjonal klagenemnd er oppnevnt. Et vedtak om godkjenning er bestemmende for rettighetene til den vedtaket gjelder, og kan derfor påklages.

Departementet tar sikte på å opprette en felles nasjonal klagenemnd som skal behandle vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og fag- og yrkesopplæring. Det vil også være et eget sekretariat som forbereder sakene for nemnda.

Klagebehandlingen skal skje i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler om klagebehandling, jf. forvaltningsloven § 34. Det at klageorganet skal prøve alle sider av vedtaket, betyr at organet også må ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klageorganet plikter å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren ikke direkte har tatt opp dette i klagen. Klageorganet må normalt også være pliktig til prejudisielt å prøve gyldigheten av forskrifter og andre vedtak av betydning for saken. Adgangen til å prøve alle sider ved saken gjelder selv om klageren bare har påberopt seg visse forhold som klagegrunn. Klageorganet er ikke bundet av klagerens anførsler og kan også bygge sin avgjørelse på andre grunner enn dem klageren har anført. Klageorganet trenger ikke å bygge på at, eller ta stilling til om, det er begått feil for å gi klageren medhold. Den kan omgjøre vedtaket av rimelighets- eller hensiktsmessighetsgrunner.

Dagens fjerde til sjette ledd er flyttet til ny § 3-4 a.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6.

Til ny § 3-4 a Behandling av søknader om godkjenning

Bestemmelsen viderefører dagens § 3-4 fjerde til sjette ledd. Det er gjort språklige endringer som følge av at godkjenningskompetansen ikke lenger skal ligge hos NOKUT.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6.

Til § 3-5 h Samordning av vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Første ledd: Departementet gis myndighet til å pålegge universiteter og høyskoler å samordne sin praksis om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Endringen betyr at NOKUT ikke lenger er omfattet av pålegg om samordning av praksis.

Andre ledd: Tidligere første ledd andre og tredje punktum om registrering av vedtak flyttes til nytt andre ledd.

Til § 3-7 syvende og åttende ledd

Det er bare gjort enkelte tekniske endringer i bestemmelsene som følge av endringene i NOKUTs oppgaver og i klagereglene, inkludert nemndas betegnelse. Endringene i NOKUTs oppgaver er omtalt i kapittel 5 og endringer i klagenemndas betegnelse er omtalt i kapittel 13.

Til § 4-2 Utdanningsplan

Bestemmelsen er omstrukturert for å tydeliggjøre formålet med reglene om utdanningsplaner.

Første ledd: Bestemmelsen er en omstrukturering av tidligere første ledd første punkt. Institusjonene har ansvar for å utarbeide en utdanningsplan for alle studenter som er tatt opp til studier som har et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Kravet til en utdanningsplan innebærer at institusjonen skal synliggjøre hvordan studenten kan nå et definert læringsmål på normert tid, og dermed bidra til at studenten gjennomfører studiet, se også tredje ledd om formålet med utdanningsplanene.

Andre ledd: Bestemmelsen utfyller det som tidligere var første ledd andre punktum. Den angir nå eksplisitt at formålet med utdanningsplaner er å være et virkemiddel for at studentene gjennomfører studiet. En studieplan skal beskrive utdanningsinstitusjonens forpliktelser overfor studenten og vice versa. Planen skal synliggjøre studentens ansvar for å oppfylle de studiekravene institusjonen stiller, blant annet i form av krav til deltakelse, obligatoriske arbeider og studieprogresjon. Den skal utarbeides i samarbeid med studenten, og studenten skal kunne påvirke innholdet i egen utdanningsplan. Retten til utdanningsplan innebærer at en student når som helst kan be om samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av denne. Planen skal ikke lenger inneholde bestemmelser om studentens forpliktelser overfor medstudenter, se omtalen i kapittel 7.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi en forskrift om innholdet i studieplanen. Bestemmelsen var tidligere første ledd siste punktum.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 7.

Til § 4-3 Læringsmiljøet ved institusjonen

Bestemmelsen er omstrukturert for å tydeliggjøre studentenes rettigheter, se kapittel 2.3 og videre henvisninger. Deler av bestemmelsen er videreført i samme bestemmelse, men med ny plassering. Andre deler er videreført i andre bestemmelser, se forslag til nye §§ 4-3 a til 4-3 g.

Første ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere første ledd første punktum.

Andre ledd: Bestemmelsen viderefører prinsippet i tidligere første ledd andre punktum med språklige endringer. Endringene følger av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Presiseringen tydeliggjør at plikten til universell utforming ikke bare gjelder fysiske omgivelser, men også institusjonens alminnelige funksjoner og informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT). Plikten gjelder ikke utforming som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderinger av hva som innebærer en uforholdsmessig byrde, vises det til likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og § 18, samt forarbeidene til loven.

Tredje ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere første ledd tredje punktum.

Fjerde ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere andre ledd.

Femte ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere fjerde ledd.

Tidligere tredje, femte, sjette og syvende ledd flyttes til henholdsvis ny § 4-3 f, ny § 4-3 c, ny § 4-3 g og ny § 4-3 b.

Til ny § 4 -3 a

Bestemmelsen fremgikk av tidligere § 4-3 første ledd siste punktum.

Til ny § 4-3 b

Bestemmelsen fremgikk av tidligere § 4-3 syvende ledd.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 8.

Til ny § 4-3 c Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og særskilte behov

Bestemmelsen er resultat av en omstrukturering og fremgår i dag av § 4-3 femte ledd. Det er gjort enkelte språklige endringer.

Første ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 femte ledd første punktum.

Andre ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 femte ledd andre og tredje punktum med noen språklige endringer.

Tredje ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 femte ledd femte punktum. I tillegg presiseres det at den som fullfører og består en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Bakgrunnen for presiseringen er at samfunnet, for eksempel potensielle arbeidsgivere, må kunne stole på at en person med et vitnemål har oppnådd læringsutbyttet som er fastsatt for utdanningen, og at en eventuell individuell tilrettelegging ikke innebærer noe unntak fra dette kravet. Den individuelle tilretteleggingen kan ikke strekkes så langt at studenten ikke innfrir kravene for graden eller utdanningen. Gjennom dette kravet kan samfunnet være sikker på at også personer som har hatt behov for tilrettelegging, har samme kompetanse som andre som ikke har fått tilrettelegging under studiet.

Fjerde ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 femte ledd fjerde punktum, men med en endring i forhold til personkretsen bestemmelsen gjelder for. I Prop. 89 L (2018–2019) Endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studentombud, trakassering og tilrettelegging) ble det ved en feil ikke nevnt at tilretteleggingen på Svalbard også skal gjelde for studenter med funksjonsnedsettelse og ikke bare studenter med særskilte behov, jf. dagens § 4-3 femte ledd fjerde punktum. Før lovendringen i 2019 var både studenter med utfordringer av varig og midlertidig art omfattet av begrepet særskilte behov. I 2019-loven ble det presisert at tilretteleggingen gjaldt både studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov fordi personkretsen i universitets- og høyskoleloven er videre enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Funksjonsnedsettelse tas derfor inn i lovforslagets fjerde ledd.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 9.

Til § 4-3 d Tilrettelegging for gravide studenter og studenter med omsorg for barn

Bestemmelsen er resultat av en omstrukturering og erstatter tidligere § 4-5.

Første ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-5 første ledd tredje, fjerde og femte punktum. Det er gjort enkelte språklige endringer for å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral. Lovbestemmelsen angir en minimumsrettighet for studentforeldrene. Det er nå også presisert i lovbestemmelsen at institusjonene kan gi bedre rettigheter enn det som følger av bestemmelsen.

Andre ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-5 første ledd første og andre punktum og tidligere § 4-5 andre ledd.

Tredje ledd: Bestemmelsen er ny. Henvisningen til § 4-3 c understreker at studentforeldre også kan ha rett til individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Institusjonen må se bestemmelsen om rett til foreldrepermisjon i sammenheng med bestemmelsen om individuell tilrettelegging i § 4-3 c. Dette innebærer at dersom utdanningsinstitusjonen for eksempel mottar en søknad om utsettelse av eksamen begrunnet i personlige forhold som går utover det studenten har krav på i henhold til § 4-3 d, må institusjonen samtidig vurdere om studenten eventuelt kan gis utvidet utsettelse med hjemmel i tilretteleggingsbestemmelsen i § 4-3 c. En slik vurdering må gjøres fordi situasjonen og behovene til en gravid student også vil kunne falle inn under kategorien «særskilte behov» i denne bestemmelsen.

Fjerde ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-5 første ledd sjette punktum.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 10.

Til § 4-3 e Permisjon fra studier

Bestemmelsen er ny.

Første ledd: En student kan få permisjon fra studiene ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når andre særlige grunner foreligger. Et eksempel på slike særlige grunner er toppidrettsutøveres eller kunstneres behov for permisjon ved representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Departementet legger til grunn at permisjonsgrunnlaget dokumenteres.

Andre ledd: Studenter som har permisjon fra studiet skal fortsatt ha studierett og rett til å gå opp til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Rettigheten medfører at studentene i permisjon, og som har betalt semesteravgift, kan benytte seg av tilbud om helsetjenester, barnehageplass, studentleilighet med mer i regi av samskipnaden.

Tredje ledd: Institusjonene skal fastsette forskrift om permisjon, blant annet om permisjonens lengde og hvem som kan søke om permisjon. I forskriften kan institusjonen gi studentene bedre rettigheter enn det som følger av universitets- og høyskoleloven.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 10.

Til § 4-3 f Læringsmiljøutvalg

Bestemmelsen viderefører og omstrukturerer tidligere § 4-3 tredje ledd. I første ledd er det gjort en språklig endring ved at «minst ett» er lagt til foran «læringsmiljøutvalg». Endringen har til hensikt å tydeliggjøre at institusjonene har adgang til å opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 12.

Til § 4-3 g Tilsyn med læringsmiljøet

Første ledd: Arbeidstilsynets plikt til å føre tilsyn med læringsmiljøet fremgikk tidligere av § 4-3 sjette ledd. Ved en lovendring i 2021 ble definisjonen av begrepet læringsmiljø presisert, slik at det omfatter både fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold. I § 4-3 g første ledd er det nå presisert at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med det fysiske og psykososiale læringsmiljøet, slik som før lovendringen i 2021.

Andre ledd: Bestemmelsen er ny og følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 36 og endringene i § 4-3 om plikt til universell utforming av IKT og det digitale læringsmiljøet. Endringen presiserer Digitaliseringsdirektoratets tilsynsansvar for det digitale læringsmiljøet.

Tredje ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 sjette ledd tredje punktum, med noen språklige justeringer.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 8.

Til §§ 4-7 til 4-10, § 4-13 og § 7-9

I følgende bestemmelser skal uttrykket «klagenemnd» endres til «nemnd for studentsaker»:

• § 4-7 første og andre ledd.

• § 4-8 første, andre, tredje og femte ledd

• § 4-9 fjerde og sjette ledd

• § 4-10 tredje ledd

• § 4-13 andre og fjerde ledd

• § 7-9 andre ledd

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 13.

I § 4-7 andre ledd er det også gjort endringer knyttet til innhold i begrepet godkjenning. Endringene er nærmere omtalt i kapittel 6.

Til § 5-1 Institusjonens nemnd for studentsaker

Bestemmelsen har fått et nytt navn og nemnda omtales ikke lenger som «klagenemnd», men «nemnd for studentsaker». Dette er gjennomgående i hele bestemmelsen. Det er også en omstrukturering i første ledd slik at førsteinstansbehandling nevnes før klagebehandling. Denne omstruktureringen medfører ingen materiell endring. Styret kan gi nemnda i oppgave også å behandle saker i første instans på vegne av styret, slik som for eksempel saker etter §§ 4-7 til 4-10. Bestemmelsen åpner for at institusjonen kan opprette to nemnder, hvor én nemnd behandler saker som førsteinstans og én som klageinstans. Det presiseres også i bestemmelsen at nemdas behandling av klager er avgrenset mot de klager som skal behandles av særskilt nasjonalt klageorgan, jf. bestemmelsens syvende ledd.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 13.

Til § 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen

Første ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere første ledd første og andre punktum med visse språklige justeringer. Tidligere tredje og fjerde punktum om kortere klagefrist ved ikke bestått forprøve videreføres ikke, ettersom det ikke lenger brukes forprøver i matematikk ved opptak til lærerutdanning.

Andre ledd: Bestemmelsen videreføres med visse språklige justeringer.

Tredje ledd: Bestemmelsen er ny. Hvis institusjonen mener det ikke er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal saken oversendes klageinstansen. Med «klageinstansen» menes her styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 5-2 syvende ledd. Klageinstansen kan fatte tilsvarende vedtak som institusjonen, jf. andre ledd. Det innebærer at klagenemnda har de samme valgalternativene for sitt vedtak som angitt i andre ledd. Bestemmelsen i tidligere tredje ledd flyttes til sjette ledd.

Fjerde ledd: Bestemmelsen videreføres med visse språklige justeringer og suppleres med en regel om utvidet klagerett. Formelle feil ved eksamen kan berøre andre studenter enn den som har klaget. Bestemmelsen fastsetter at institusjonen kan beslutte at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve også for andre enn den som har klaget. Det kan bare skje dersom det er rimelig å anta at feilen kan ha hatt betydning for én eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelsen av prestasjonen(e).

Vedtaket om retting av en formell feil vil være et enkeltvedtak for kandidatene det gjelder, og vedtaket kan påklages.

Femte ledd: Bestemmelsen er ny og presiserer at det bare er institusjonen som første instans som kan fatte vedtak om å oppheve sensurvedtaket, vedta ny sensurering eller vedta ny eksamen eller prøve for andre enn den som har klaget over formelle feil. Klageinstansen kan ikke treffe slikt vedtak på eget initiativ hvis det ikke først er vedtatt av institusjonen. Dersom klageinstansen mener at institusjonens vurdering av dette spørsmålet er mangelfull, kan den sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.

Sjette ledd: Viderefører tidligere tredje ledd.

Syvende ledd: Viderefører tidligere femte ledd med en språklig justering for å reflektere navneendringen til nemnd for studentsaker.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 14.

Til § 7-6 andre ledd

I § 7-6 andre ledd er det også gjort endringer knyttet til innhold i begrepet godkjenning. Endringene er nærmere omtalt i kapittel 6. I bestemmelsen er det også lagt inn en henvisning til den nye bestemmelsen om permisjon, fordi en beslutning om permisjon er et enkeltvedtak. Opplistingen er ikke ment å være en uttømmende liste over hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak. Også andre avgjørelser som treffes ved statlige og private institusjoner, vil kunne falle inn under definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a.

17.3 Fagskoleloven

Til § 7. Generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Første ledd: Personer som har utenlandsk fagskoleutdanning, kan søke departementet om generell godkjenning av utdanningen. Dette er en endring fra dagens regler, der det står at søknaden behandles av NOKUT. Departementet kan delegere oppgaven med generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning til et underliggende organ. Departementet tar sikte på å delegere denne oppgaven til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Andre ledd: Bestemmelsen er ny og sier at vedtak kan påklages til en klagenemnd. Et vedtak om godkjenning er bestemmende for rettighetene til den vedtaket gjelder, og det kan derfor påklages. Departementet tar sikte på å opprette en felles nasjonal klagenemnd for alle godkjenningssaker når oppgaven med godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring blir delegert til underordnet organ. Frem til da er det departementet som er klageinstans.

Tredje ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere fjerde ledd med noen språklige justeringer. Den som godkjenner den utenlandske utdanningen, har plikt til å politianmelde forhold der det oppdages at en søker enten har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter fra falske institusjoner. Tidligere var det NOKUT som hadde denne forpliktelsen.

Fjerde ledd: Bestemmelsen viderefører tidligere sjette ledd med noen språklige justeringer.

Tidligere andre, tredje og femte ledd flyttes til ny § 7 b.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 5.

Til ny § 7 a. Klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring

Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å opprette en klagenemnd. Departementet vil opprette en felles nasjonal klagenemnd som skal behandle vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og fag- og yrkesopplæring. Departementet tar sikte på å opprette et eget sekretariat som forbereder sakene for nemnda.

Klagebehandlingen skal skje i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler om klagebehandling, jf. forvaltningsloven § 34. Det at klageorganet skal prøve alle sider av vedtaket, betyr at organet også må ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klageorganet plikter å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren ikke har tatt dette opp i klagen. Klageorganet må normalt også være pliktig til prejudisielt å prøve gyldigheten av forskrifter og andre vedtak av betydning for saken. Adgangen til å prøve alle sider ved saken gjelder selv om klageren bare har påberopt seg visse forhold som klagegrunn. Klageorganet er ikke bundet av klagerens anførsler og kan også bygge sin avgjørelse på andre grunner enn dem klageren har anført. Klageorganet trenger ikke å bygge på at, eller ta stilling til om, det er begått feil for å gi klageren medhold. Det kan også omgjøre vedtaket av rimelighets- eller hensiktsmessighetsgrunner.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 6.

Til ny § 7 b. Behandling av søknader om godkjenning

Bestemmelsen er resultat av en omstrukturering og fremgår i dag av § 7 andre, tredje og femte ledd. Det er gjort visse språklige justeringer i teksten, blant annet for å reflektere at godkjenningsmyndigheten ikke lenger skal ligge hos NOKUT.