14 Klage over formelle feil

14.1 Dagens regler

Det følger av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 5-2 første ledd at den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er, eller burde ha vært, kjent med forholdet som begrunner klagen. Klagen skal fremsettes for institusjonen, jf. første ledd. Formelle feil kan eksempelvis være feil ved eksamensavviklingen eller feil ved gjennomføringen av sensuren. For klage over formelle feil kan institusjonen fastsette en kortere klagefrist enn tre uker for forprøver, men den kan ikke settes kortere enn én uke. Det er styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1 i samme lov, som er klageinstans for institusjonens vedtak i saker om formelle feil.

Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2 andre ledd. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur, skal det foretas ny sensurering. I motsatt fall skal det avholdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Vedtak etter § 5-2 andre ledd kan fattes både av institusjonen selv og av klageinstansen. Dersom det fastsettes en ny karakter ved ny sensurering, gjelder klagereglene for karakter etter universitets- og høyskoleloven § 5-3.

Formelle feil ved eksamen kan berøre andre studenter enn den som har klaget. I § 5-2 fjerde ledd heter det at det kan besluttes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve for andre enn den som har klaget, dersom det er rimelig å anta at feilen kan ha hatt betydning for én eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av prestasjonen. Vedtaket om retting av en formell feil vil være et enkeltvedtak overfor de kandidatene det retter seg mot, og vedtaket kan påklages etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningen (forvaltningsloven).

Etter ordlyden i § 5-2 fjerde ledd kan både institusjonen og klageinstansen fatte vedtak om at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve for andre studenter enn den som har klaget. Dersom klageinstansen fatter et slikt vedtak med virkning for studenter som selv ikke har klaget, og uten at dette har vært vedtatt av institusjonen selv, innebærer det at klageinstansen reelt sett treffer vedtak som første instans og at klageinstansens vedtak kan påklages til departementet. I Prop. 59 L (2013–2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven foreslo departementet at det bare skulle være institusjonen, og ikke klageinstansen, som skal ha myndighet til å treffe vedtak i slike saker i første instans. Det innebærer at klageinstansen ikke vil ha myndighet til å treffe et vedtak for eksempel om annullering av eksamen for et helt kull hvis ikke institusjonen selv har truffet vedtak om dette i første instans. Ved en feil i formuleringene av lovforslaget fra departementet ble ikke lovforslaget vedtatt som endring i loven, selv om Stortinget i innstillingen hadde sluttet seg til departementets vurderinger og forslag, jf. Innst. 221 L (2013–2014).

14.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen en endring i § 5-2 fjerde ledd slik at det bare er institusjonen som førsteinstans som kan fatte vedtak om at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve for andre studenter enn den som har klaget. Klageinstansen vil etter forslaget ikke ha myndighet til å fatte et slikt vedtak som første instans. Dersom klageinstansen mener det bør vurderes å avholde ny sensur eller ny eksamen for alle kandidater og dette ikke er vedtatt av institusjonen i første instans, må klageinstansen sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.

Departementet foreslo videre å presisere i loven at alle som berøres av et vedtak om at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve, har rett til å klage på vedtaket. Forslaget er en presisering av det som uansett følger av forvaltningslovens alminnelige regler om klage.

Departementet foreslo også å fjerne regelen om tidsfrister for klage ved forprøver, ettersom det ikke lenger brukes forprøver i matematikk ved opptak til lærerutdanning.

Departementet foreslo for øvrig enkelte mindre endringer i bestemmelsen.

14.3 Høringsinstansenes syn

Av de 52 høringssvarene som kom inn i høringen, er det 15 som omhandler dette lovforslaget. De fleste støtter i all hovedsak forslaget.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Høyskolen Kristiania, Nord universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk studentorganisasjon (NSO) støtter forslaget.

Norges handelshøyskole (NHH) støtter til dels forslaget, men har også enkelte innvendinger. NHH etterspør ytterlige grep for å klargjøre institusjonens vedtakskompetanse.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) støtter i utgangspunktet forslaget om at bestemmelsen om klage ved formelle feil blir revidert og tydeliggjort. Universitetet fremhever imidlertid at den foreslåtte bestemmelsen er uklar når det gjelder hvordan saksgangen blir ved klage på formelle feil. USN mener det etter forslaget er klart hvordan saksgangen blir dersom en klage over formelle feil tas til følge, men at det er uklart hvordan saksgangen blir i de tilfellene der klagen ikke tas til følge. USN mener det er uklart om klagen da automatisk skal behandles av klagenemnda, eller om institusjonen først skal fatte et enkeltvedtak om at klagen ikke tas til følge, og at dette vedtaket deretter kan påklages til klagenemnda. USN tar til orde for sistnevnte løsning, ettersom studentene erfaringsmessig ofte ikke ønsker behandling i klagenemnda dersom de får en grundig begrunnelse på avslaget fra institusjonen.

VID vitenskapelige høgskole (VID) støtter forslaget om at klagenemnda ikke bør kunne opptre som både førsteinstans og klageinstans i saker der et vedtak endres til ugunst for andre enn den som har klaget. VID mener imidlertid at den foreslåtte bestemmelsen bringer uklarhet i hvem som er klageinstans. Nåværende § 5-2 femte ledd, der det står at styret selv eller institusjonens klagenemnd er klageinstans, foreslås fjernet. I forslaget til fjerde ledd foreslås det å tilføye at klagenemnda skal opptre som klageinstans for studenter som ikke har klaget over formelle feil og som blir berørt av institusjonens vedtak. VID mener denne endringen bringer uklarhet i hvem som er klageinstans dersom institusjonen konkluderer med at det ikke foreligger formelle feil. VID mener også at det er uklart hvem som er klageinstans dersom institusjonen ikke tar klagen til følge, men klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som må rettes opp ved ny sensur av samtlige kandidater.

NMBUs klagenemnd stiller seg kritisk til forslaget. Klagenemnda hevder at saksgangen ved klage over formelle feil er uklar i gjeldende bestemmelse, og at dette ikke har blitt klarere med de foreslåtte endringene. Nemnda mener at foreslåtte § 5-2 kan leses slik at i saker der en student påstår at det foreligger formelle feil, er det institusjonene som forestår all saksbehandling og at klagenemndene ikke kobles inn. NMBUs klagenemnd viser til at klagenemnda uansett vil kunne spille en rolle i slike saker, ettersom institusjonenes avgjørelse om ikke å gi ny eksamen vil være et enkeltvedtak. Klageadgang vil dermed utløses etter universitets- og høyskoleloven § 5-1.

NMBUs klagenemnd slutter seg derimot til at studenter som ikke har klaget, men som berøres av et vedtak om ny eksamen eller sensur, må ha adgang til å påklage avgjørelsen. En slik klage må behandles etter forvaltningslovens alminnelige regler.

Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (SDSN) støtter forslaget til presisering i § 5-2 fjerde ledd om at det er institusjonen som kan gjøre vedtak i saker om formelle feil overfor andre enn studenten som har klaget, og at alle som berøres av slike vedtak har klagerett. Organisasjonen stiller imidlertid spørsmål ved om institusjonens adgang til å avholde ny eksamen dersom det oppdages formelle feil, burde tidsavgrenses. SDSN mener også at § 5-2 burde oppstille behandlingsfrister for institusjonene for å sikre en rask og effektiv behandling av disse sakene.

14.4 Departementets vurdering

Samtlige høringsinstanser som uttaler seg om forslaget, er enige i at departementet ikke skal være klageinstans i saker om formelle feil. Videre er alle høringsinstansene positive til at det tydeliggjøres i universitets- og høyskoleloven at studenter som berøres av institusjonens vedtak i en sak om formelle feil ved eksamen, men som selv ikke har klaget på dette, skal ha rett til å klage på vedtaket.

Departementet viser til at dersom en kandidat mener det er gjort formelle feil som har hatt innvirkning på sensurvedtaket, kan kandidaten klage. Klagen skal etter § 5-2 første ledd fremsettes for institusjonen, som er forvaltningsorganet som har fattet sensurvedtaket som påklages. At klagen skal fremsettes for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, er i samsvar med forvaltningsloven § 32.

Underinstansens kompetanse i saksforberedelsen i en klagesak er regulert i forvaltningsloven § 33. Det er gitt enkelte utfyllende regler for klagesaker om formelle feil i universitets- og høyskoleloven. Når institusjonen mottar en klage over formelle feil, er det tre mulige utfall. Saken kan avvises, klager kan gis medhold, eller saken kan oversendes klageinstansen for behandling.

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal saken avvises, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. Avvisning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd, og en avvisning kan dermed også påklages til klageinstansen.

Dersom institusjonen mener at klagen er begrunnet, kan den oppheve eller endre vedtaket, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. I universitets- og høyskoleloven § 5-2 andre ledd er det presisert hva opphevelsen eller endringen kan bestå i når det gjelder saker om formelle feil. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Departementet foreslår i samsvar med høringen å videreføre dette og presisere at institusjonen kan fatte slike vedtak uten å oversende saken til klageinstansen. Med «klageinstansen» menes her styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker.

Dersom institusjonen mener at klagen ikke er begrunnet og ikke gir klager medhold, skal institusjonen oversende klagen til klageinstansen. Dette er ikke presisert i universitets- og høyskoleloven § 5-2 og var heller ikke foreslått presisert i høringsforslaget, men det følger av forvaltningsloven § 33 fjerde ledd. Departementet foreslår på bakgrunn av høringen at dette presiseres i universitets- og høyskoleloven.

I universitets- og høyskoleloven § 5-2 fjerde ledd er det en særregel som innebærer at institusjonen eller klageinstansen kan fatte vedtak om å oppheve sensurvedtaket eller vedta ny sensurering eller ny eksamen eller prøve også for andre studenter enn den som har klaget over formelle feil. Dette kan for eksempel være vedtak om å annullere eksamen og avholde ny eksamen for alle studentene som har gjennomført eksamen. Departementet foreslår i samsvar med høringen å videreføre dette, men begrense adgangen slik at det bare er institusjonen som førsteinstans som kan fatte slike vedtak. Dette innebærer at klageinstansen ikke vil ha myndighet til å treffe et slikt vedtak med virkning for andre enn den som har klaget, med mindre institusjonen selv har truffet vedtak om dette. Dersom klageinstansen mener det bør vurderes å avholde ny sensur eller ny eksamen for alle kandidater, og dette ikke er vedtatt av institusjonen i første instans, må klageinstansen sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.

Videre foreslår departementet i samsvar med høringen å presisere i loven at kandidatene som selv ikke har klaget over formelle feil, men berøres av et vedtak, for eksempel om oppheving av sensurvedtaket og avholdelse av ny sensurering eller eksamen, kan påklage vedtaket til klageinstansen. Dette er en presisering av det som uansett følger av forvaltningsloven. Det vurderes som fordelaktig at en slik bestemmelse tas inn i universitets- og høyskoleloven, da det tidligere har vært spørsmål om klagerett i slike saker (se SOM 2012/1824) og Prop. 59 L (2013–2014).

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringen om å fjerne regelen om tidsfrister for klage ved forprøver. Departementet går videre med dette forslaget. Regelen om tidsfrister ved forprøver var tidligere aktuell for forprøver i matematikk ved opptak til lærerutdanning, men slike forprøver brukes ikke lenger.

14.5 Departementets forslag

Departementet foreslår flere endringer i § 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen.

Departementet foreslår at det bare er institusjonene som kan fatte vedtak om å oppheve sensurvedtak eller vedta ny sensurering eller ny eksamen eller prøve for andre enn den som har klaget over formelle feil. Forslaget innebærer at klageinstansen ikke kan fatte slike vedtak i egenskap av å være førsteinstans. Med «klageinstansen» menes styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 5-2 syvende ledd. Dersom klageinstansen mener at institusjonens vurdering av dette spørsmålet er mangelfull, kan klageinstansen sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering. Departementet foreslår også at det presiseres i loven at kandidater som ikke har klaget over formelle feil og som blir berørt av institusjonens vedtak, kan påklage vedtaket om ny sensurering eller ny eksamen

Departementet foreslår også flere språklige endringer og presiseringer slik at saksgangen i klagesaker og institusjonenes og klageinstansens kompetanse i klagesaker kommer tydeligere frem.

Departementet viser til forslaget til endring av universitets- og høyskoleloven § 5-2.