3 Utsatt ikrafttredelse av krav om to sensorer ved alle eksamener

3.1 Dagens regler

Stortinget behandlet våren 2021 Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon), jf. Innst. 517 L (2020–2021) og lovvedtak 123 (2020–2021). Stortinget vedtok blant annet å endre lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9 andre ledd ved å tilføye følgende nye tredje og fjerde punktum i bestemmelsen:

Det skal være minst to sensorer ved alle vurderinger der det brukes gradert karakterskala A til F. Minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.

Endringen innebærer et krav om at det skal være to sensorer ved alle eksamener der det brukes gradert vurderingsuttrykk A til F, også på lavere grad. Tidligere var det et krav om to sensorer, hvorav én ekstern, bare ved sensur av kandidatens selvstendige arbeid i høyere grad. Endringen innebærer et utvidet krav for alle universiteter og høyskoler om å benytte to sensorer ved eksamen også på lavere grad.

Ifølge lovvedtaket fikk Kongen i statsråd fullmakt til å fastsette ikrafttredelsesdato for lovendringene. For å gi institusjonene tid til å tilpasse seg den nye sensorordningen ble ikrafttredelsesdatoen for bestemmelsen om to sensorer ved alle eksamener fastsatt til 1. august 2022 ved kgl. res. 18. juni 2021 nr. 1972.

3.2 Departementets vurdering

Forslaget om å innføre et nytt krav om to sensorer, hvorav én ekstern, ved alle eksamener der vurderingsuttrykket er karakterene A til F, ble først fremmet i NOU 2020: 3 Ny universitets- og høyskolelov. Dette forslaget ble hørt i forbindelse med høringen av denne NOU-en våren 2020.

52 høringsinstanser uttalte seg om forslaget. Av disse var 8 helt enige. Norsk Studentorganisasjon var positiv til forslaget og mente at en slik regel ville gi studentene bedre rettssikkerhet ved eksamen. 13 høringsinstanser var delvis enige, men hadde flere forbehold til innføringen av en slik ordning. De øvrige 31 høringsinstansene var uenige i forslaget. Flertallet av utdanningsinstitusjonene påpekte at forslaget ville kunne ha utilsiktede konsekvenser, slik som omlegging av vurderingsordninger og store kostnader ved iverksettelse.

Forslaget var ikke kostnadsberegnet. Omleggingen vil påføre institusjonene både merarbeid og økte kostnader. Av hensyn til dette, og for å gi dem tid til å implementere ordningen, ble det fastsatt at ordningen ikke skulle tre i kraft før 1. august 2022.

Universiteter, høyskoler og andre sektororganisasjoner har satt i gang et arbeid med å vurdere hvordan kravet om to sensorer skal gjennomføres. I sektorens arbeid med å innføre ordningen har det vist seg at det er problematiske sider ved vedtaket, og at dette gjør det krevende å oppfylle regelen innen fristen.

I innspill til Statsbudsjett 2022 Prop. 1 S, datert 21. oktober 2021, uttrykker Universitets- og høyskolerådet (UHR) at to-sensorordningen vil ha betydelige kostnader og at utilsiktede effekter av ordningen kan være:

• Omlegging mot færre vurderinger og flere eksamener med bestått/ikke bestått

• Økt arbeidspress på vitenskapelig ansatte (gitt høy/full kapasitetsutnyttelse av dagens ressurser).

Departementet har også mottatt innspill direkte fra institusjoner om at det er utfordringer med å finne tilstrekkelig mange uavhengige sensorer. For noen mindre fag er dette svært vanskelig. Flere institusjoner spør også hvordan den nye regelen skal forstås, og særlig om hvilke krav til uavhengighet som skal stilles til den nye sensoren. Flere vurderer å dreie eksamen over fra sensur med bruk av bokstavkarakterer til eksamener med graderingen bestått/ikke bestått eller flervalgseksamen. Slike eksamener er unntatt fra kravet om to sensorer. Gjennomføringen av ny regel kan medføre at det må flyttes ressurser fra andre lærings- og vurderingsformer, og kan hindre utviklingsarbeid for å modernisere eksamens- og vurderingsordningen.

Departementet er nå i gang med å fullføre den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven som ble påbegynt våren 2021, som en oppfølging av NOU 2020: 3 Ny universitets- og høyskolelov. Studentenes rett til god vurdering og faglig betryggende eksamen er viktige prinsipper for denne gjennomgangen. Målet er å lage et rammeverk gjennom lov som fortsatt sikrer studentene gode og varierte undervisningsformer og riktige vurderinger. I det gjenstående arbeidet med ny universitets- og høyskolelov er det derfor planlagt en gjennomgang av reglene om vurdering, eksamen, sensur og klage på karakterer og formelle feil ved eksamen.

Departementet ser at det er store fordeler med å se på dette regelverket i sammenheng. To-sensorordningen kan gi utilsiktede virkninger som i siste instans gjør læringssituasjonen for studentene dårligere. Kravet kan i ytterste konsekvens føre til en omlegging til færre vurderinger og øke bruken av karakterene bestått/ikke bestått, gi mindre rom for utprøving av andre typer vurderingsformer enn tradisjonelle skoleeksamener og føre til utsettelse av sensurfrister på grunn av problemer med å skaffe nok sensorer. Departementet ønsker derfor å vurdere ordningen med to sensorer på nytt for å sikre at den gir riktig effekt.

Som følge av dette ønsker departementet å utsette ikrafttredelsen av § 3-9 andre ledd tredje og fjerde punktum. Ikrafttredelsen utsettes til universitets- og høyskoleloven gjennomgås og presenteres helhetlig for Stortinget, slik at alle lovendringene kan vurderes og tre i kraft samtidig. Departementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon med forslag til ny universitets- og høyskolelov i 2023. Forslag til eventuelle endringer i regelverket er planlagt sendt på høring sommeren 2022.