12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Bevillingsordningen

12.1.1 Høringsforslaget

Departementet har i høringsforslaget beskrevet økonomiske og administrative konsekvenser for Helsedirektoratet ved opprettelse av en bevillingsordning for import og eksport. Beskrivelsen baserte seg på en foreløpig vurdering fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratets beregning la til grunn mottak av ca. 30 bevillingssøknader årlig, inkludert fornyelser eller endringer. Det ble lagt til grunn at saksbehandlingen vil koste 15 000 kroner per søknad, og at samlede saksbehandlingsutgifter basert på dette utgjør kr 450 000 kroner per år, inkludert klagesaksbehandling.

Departementet bemerket at det ikke ville bli aktuelt med fornyelser. Når bevillingssøknadene fra eksisterende importører er behandlet, er det derfor ikke sannsynlig at det innkommer et stort antall nye søknader. Det ble derfor vurdert som sannsynlig at saksbehandlingskostnadene vil ligge godt under 450 000 kroner etter det første året.

Helsedirektoratet estimerte tilsynsarbeidet til ca. 450 000 kroner årlig, basert på 30 tilsyn i året, inkludert både dokumentkontroll og stedlig kontroll. Det ble lagt til grunn at tilsynsoppgavene ville omfatte både dokumentkontroll og stedlig kontroll. Det ble også lagt inn i beregningen at tilsynet i tillegg til å gjennomføres, skal forberedes og at det skal utføres etterfølgende registrering og saksbehandling av opplysninger.

De samlede kostnadene per år for forvaltningen ble beregnet til mellom 1,9 og 3 mill. kroner per år. Kostnadene vil ikke påløpe før ordningen settes i kraft, og vil dekkes av den foreslåtte sektoravgiften.

Kostnader til oppstart og systemutvikling ble beregnet til et sted mellom 4,8 og 10,8 mill. kroner. Beregningen ble basert på en utvidelse av det nye tobakkssalgsregisteret for detaljister og grossister. Videre ble det lagt inn i beregningen en kostnad til kobling mellom tobakksregisteret og andre myndigheters systemer.

Eventuelle øvrige kostnader ble det lagt til grunn at myndighetene må dekke innenfor gitte rammer, herunder blant annet veiledningsoppgaver og utarbeidelse av veiledningsmateriell, særlig fram mot ordningens ikrafttredelse og driftsstart.

12.1.2 Høringsinstansenes syn

Regelrådet uttaler:

«Departementet har gitt et godt tallgrunnlag for forvaltningens kostnader knyttet til saksbehandling. Regelrådet mener at, med utgangspunkt i estimering av det offentliges saksbehandlingskostnader, burde departementet også kunne tallfeste engangskostnadene for næringen for bevilling, samt årlig og løpende kostnader knyttet til tilsyn og finansiering av bevillingsordningen.»

12.1.3 Departementets vurderinger

Da bevillingsordningen skal finansieres etter et selvkostprinsipp, vil kostnadene som er beregnet for Helsedirektoratet i realiteten være en kostnad som påføres tobakkindustrien. Kostnadene skal fordeles på alle bevillingshavere. Detaljene og fordelingsnøkkelen vil departementet komme tilbake til i arbeidet med forskriftene. Utover dette vil selve søknadsprosessen og de løpende forpliktelsene knyttet til bevillingsordningen medføre interne kostnader for bevillingshaverne. Detaljene i forpliktelsene er ikke fastlagt og vil bli nærmere beskrevet i forskriftene.

12.2 Sporingssystem og sikkerhetsmerking

Departementet uttalte i høringsnotatet at de økonomiske og administrative kostnadene knyttet til sporingssystemet og sikkerhetsmerket foreløpig var vanskelig å beregne, da detaljene for systemene ikke var fastlagt av EU-kommisjonen. Gjennomføringsrettsaktene som fastsetter detaljene ble vedtatt 15. desember 2017 og er ennå ikke formelt godkjent i EU-systemet. Rettsaktene gir nærmere grunnlag for en prosess om utforming av systemene, plassering av ansvar mellom ulike myndigheter og beregning av økonomiske og administrative kostnader. Da disse forholdene foreløpig ikke er avklart, vil departementet måtte komme tilbake med beregninger av de økonomiske og administrative kostnadene i forbindelse med forskriftshøringen.

Det fremgår imidlertid av EU-kommisjonens konsekvensutredning at implementeringskostnadene for myndighetene vil utgjøre ca. 4 millioner euro, fordelt på 28 medlemsland. Dette utgjør ca. 146 430 euro pr land. Dette kan være en pekepinn på kostnadsnivået. Samtidig skal det understrekes at Norge per i dag ikke har produksjon og forøvrig har få aktører i tobakksmarkedet, noe som kan indikere at kostnadene kan være lavere enn gjennomsnittskostnadene for EU-land.

Departementet vil uansett understreke at det i likhet med bevillingsordningen er tobakksindustrien som skal bære kostnadene til drift av sporingssystemet. Departementet viser til at det er industrien som har ansvaret for datalagring og registrering, og at industrien selv skal utarbeide sikkerhetsmerket etter spesifikasjoner fra nasjonale myndigheter. Videre vises det til forslaget om gebyr- og avgiftsfinansiering i § 15.