6 Sikkerhetsmerking av tobakksvarer

6.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen et forbud mot engrossalg og salg av enkeltpakninger med tobakksvarer som ikke er merket med sikkerhetsmerke. Direktivets krav om sikkerhetsmerke på tobakksvarer som plasseres på markedet følger av art. 16. Sikkerhetsmerket skal være sikret mot manipulasjon og bestå av synlige og usynlige elementer. Merket skal trykkes på pakken eller påføres på en slik måte at det ikke kan fjernes, slettes, skjules eller brytes.

Departementet foreslo videre at myndighetene skulle utstede sikkerhetsmerket.

6.2 Høringsinstansenes syn

Norwegian Anti Counterfeit Group (NACG) uttaler:

«NACG og flere av våre medlemmer har lang erfaring med bekjempelse av piratkopierte tobakksvarer. Denne erfaring tilsier at dagens teknologi er utdatert, og at kriminelle miljøer enkelt har lært seg å tilpasse sine ulovlige produkter til de krav som eksisterer i dag.

Det er derfor viktig at et nytt sikkerhetsmerke har en unik identifikasjonskode som gjør at hvert enkelt produkt/pakke er sporbar med tanke på opprinnelse og ekthet. NACG mener det er viktig at det er ulike leverandører som utformer slike sikkerhetsmerker, basert på kvalitets- og innholdskrav som myndighetene setter.»

NHO mat og drikke og Virke ønsker ikke en statliggjøring av ansvaret for sikkerhetsmerket. Phillip Morris uttaler:

«Sikkerhetsmerking på produkter har gjennomgått betydelig forbedring de siste årene. Innovasjon, i kombinasjon med muligheten til å bruke flere forskjellige løsninger eller løsningslag, er absolutt nøkkelen til å bekjempe falsknere. Vi har notert oss i høringsbrevet at norske myndigheter kommer til å utgi sikkerhetsmerket i fremtiden. Vi vil vennligst be om at det følgende tas med i vurderingen.

Vi tror at et effektivt sikkerhetsmerke ikke er materialbasert (som for eksempel et stempel, en etikett eller et hologram), da disse er utdatert. Vår erfaring har vist at de enkelt kan forfalskes, mistes, bli stjålet eller gjenbrukt. Ekte stempel har også blitt funnet på forfalskede pakker. Dette betyr at materialbaserte merker i realiteten kun verifiserer selve sikkerhetsmerket, ikke varen de har til hensikt å beskytte. For å si det enkelt: materialbaserte merker gir en falsk trygghetsfølelse, da de er klistret eller festet til pakken og ikke er en del av selve pakken. I tillegg, og kanskje enda viktigere, vil innføringen av en eller to statiske, påbudte sikkerhetsmerker hindre videre innovasjon og gjøre det enklere for kriminelle å mestre og overvinne systemet.

Et effektivt sikkerhetsmerke kombinerer pakkens unike kjennemerker med avanserte markører (taggants).»

Tobakksprodusenten Swedish Match uttaler:

«Swedish Match oppfordrer til at teksten angående sikkerhetsmerking (direktivets artikkel 16) tydeliggjøres. Nåværende formulering kan leses som at sikkerhetsmarkeringen skal først anvendes etter at skatt/avgift er betalt, noe som ikke stemmer med direktivet. Swedish Match tolker direktivet dithen at i de land der skattemerkingen anvendes, kan sikkerhetsmerkingen inkluderes i skattemerket forutsatt at de tekniske kravene er oppfylt.

Sikkerhetsmerket skal settes på de enkelte produkter ved produksjon (uavhengig av destinasjonssted), mens et skattemerke er et nasjonalt merke som bekrefter at avgifter er betalt.»

6.3 Departementets vurderinger

Gjennomføringsrettsaktene fastsetter at land som anvender avgiftsmerker kan integrere sikkerhetsmerket i dette. Dersom det nasjonale avgiftsmerket ikke tilfredsstiller kravene i direktivet og gjennomføringsrettsaktene, kan avgiftsmerket utgjøre en del av sikkerhetsmerket. Myndighetene må da samtidig sørge for at produsenter og importører utvikler tilleggselementer til avgiftsmerket, slik at det kan anvendes som sikkerhetsmerke.

For Norge, som ikke anvender avgiftsmerker, fastsetter gjennomføringsrettsaktene at sikkerhetsmerket i sin helhet må utvikles av produsenten eller importøren av varene. Myndighetene vil følgelig ikke utstede merket, som foreslått i høringsnotatet. Departementet endrer derfor forslaget slik at det blir forbudt å føre inn i Norge eller flytte fra produkjsonsanlegg, enkeltpakninger med tobakksvarer som ikke er merket med sikkerhetsmerke, jf. forslag til ny § 16 h.

Departementet vil i forskrift fastsette kravene til sikkerhetsmerket med bakgrunn i det som fremkommer av gjennomføringsrettsaktene.

Hva gjelder teknologien for sikkerhetsmerket, fastsetter gjennomføringsrettsaktene hvilke verifiseringselementer nasjonale myndigheter kan velge mellom og kombinere når kravet til sikkerhetsmerket skal fastsettes. «Taggants» er en av elementene. Departementet vil i forskriftshøringen drøfte de ulike alternative teknologiske løsningene.

For å hindre utdaterte løsninger, fastsetter gjennomføringsrettsaktene krav om regelmessig utskiftning av verifiseringselementer.

Det er videre krav om at sikkerhetsmerket skal bestå av minst fem ulike verifiseringselementer. Leverandøren av minst ett av disse elementene må tilfredsstille kravet til uavhengighet fastsatt i gjennomføringsrettsaktene. Nasjonale myndigheter og EU-kommisjonen (for Norges del ESA) skal overvåke kravet til uavhengighet. Det er nasjonale myndigheter som skal sørge for at kravet til uavhengighet er tilfredsstilt. Det er således opp til hvert enkelt medlemsland å fastsette hvordan uavhengighetskravet skal håndheves.

Forslag til § 16 h opprettholdes med nevnte endringer.