12 Skyldnerens kontrakter mv.
12.1 Gjeldende rett
Løpende kontrakter
Utgangspunktet etter dekningsloven § 7-3 a er at skyldnerens løpende kontrakter løper videre selv om det er besluttet gjeldsforhandling. Om dette skriver utrederen på s. 70 flg.:
«Dekningsloven kapittel 7 regulerer konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens gjensidig tyngende avtaler og har regler om behandlingen av skyldnerens løpende avtaler ved åpning av gjeldsforhandling.
I utgangspunktet løper skyldnerens avtaler videre selv om det er besluttet gjeldsforhandling, jf. dekningsloven § 7-3a. Åpningen av gjeldsforhandling gir ikke kontraktsmotparten rett til å heve avtalen. For enkelte kontraktstyper kan avtalens art likevel tilsi at medkontrahenten har rett til å heve avtalen ved åpning av gjeldsforhandling, jf. § 7-3 annet ledd, jf. § 7-3a annet ledd. Det vil typisk gjelde kredittavtaler og garantitilsagn. Vurderingen av hvilke typer avtaler som kan heves på grunn av avtalens art, vil være noe snevrere ved gjeldsforhandling enn ved konkurs.
Etter dekningsloven § 7-2 har medkontrahenten rett til å holde tilbake egen ytelse og hindre at den blir overlevert boet/skyldneren (stansingsrett) når skyldneren mangler midler til å oppfylle sin ytelse, slik situasjonen typisk vil være ved konkurs og gjeldsforhandling. Hvis medkontrahenten holder sin ytelse tilbake, må skyldneren og gjeldsnemnden velge om man vil fastholde avtalen. Medkontrahenten kan i tilfelle kreve at det stilles sikkerhet for ytelsen eller betales kontant før levering, jf. § 7-5. Stansingsretten/tilbakeholdsretten vil således ivareta medkontrahentens rettigheter ved gjensidig utveksling av kredittytelser.
Skyldnerens løpende avtaler kan være verdifulle eller økonomisk belastende for skyldneren. I utgangspunktet løper avtalene som nevnt videre, og skyldneren er forpliktet og berettiget etter avtalen. Skyldneren og gjeldsnemnden kan imidlertid velge å fastholde bare den gjenstående del av en delvis oppfylt avtale. Konsekvensen er at vederlag for den delen kontraktsmotparten har levert ført åpning av gjeldsforhandling bare blir et dividendekrav og må omfattes av akkorden. Skyldneren kan således velge å tre ut av en løpende avtale som anses ugunstig, men mot å betale dividende (iht. akkorden for den gjenstående ytelse/erstatningen), se avsnittet ovenfor om rett til å fastholde avtalen.
I dekningsloven § 7-6 er det gitt en spesialregel om at konkursboet eller skyldneren under gjeldsforhandling kan velge å tre inn i en løpende avtale, men får da rett til å si opp avtalen med «sedvanemessig» varsel/frist. Med andre ord er boet/skyldneren under gjeldsforhandling og konkurs ikke bundet av avtaler om avtalen skal løpe uten oppsigelsesrett i bestemt tidsrom eller av særlig lange oppsigelsesfrister. Noen avtaler – selv om de løper over lengre tid – anses for å være udelelige, typisk kan det gjelde for entreprisekontrakter, og i disse tilfellene har ikke skyldneren/rekonstruktøren rett til inntreden i avtalen for deretter å kunne heve avtalen med «sedvanemessig frist». Medkontrahentens tap ved at avtalen ikke fullføres som opprinnelig avtalt blir et dividendekrav (del av akkorden), mens forpliktelsen frem til sedvanemessig frist er et massekrav.
Skyldneren og gjeldsnemnden trenger noe tid til å gjennomgå skyldnerens uoppfylte kontraktsforhold. Gjeldsnemnden må senest ved fremsettelse av akkordforslaget ta stilling til om man skal tre inn i avtalen.
Det må ved utarbeidelse av forslag til gjeldsordning/akkord tas stilling til om avtaler som er inngått før åpningen av gjeldsforhandling skal omfattes av gjeldsordningen. Hvis ingen av partene har oppfylt, kan skyldneren velge å la akkordforslaget omfatte kontrakts-forpliktelsen eller holde forpliktelsen utenfor. Hvis avtalen holdes utenfor akkordforslaget, kan medkontrahenten ved forfall enten kreve gjensidig utveksling av ytelsene (kontant betaling) eller tilfredsstillende sikkerhet. Får ikke medkontrahenten sikkerhet, kan han heve avtalen, se § 7-7 første ledd, annet punktum. Hvis kontraktsforpliktelsen skal omfattes av akkorden, vil ikke sikkerhet bli stilt. Medkontrahenten kan enten fastholde kontrakten mot dividendebetaling eller heve kontrakten og kreve dividende av erstatningskravet, jf. § 7-7 første ledd, annet punktum og § 7-8. (Erstatningskravet ansees i denne sammenheng å ha oppstått før åpning av gjeldsforhandling, selv om kravet strengt tatt er en følge av akkordforslaget.)
Konsekvensen av at en avtale helt eller delvis fastholdes av skyldneren og gjeldsnemnden, er at medkontrahenten har krav på fullt vederlag for sin ytelse (ikke dividende), og kan kreve sikkerhet etter dekningsloven § 7-5. I den grad gjeldsnemnden har gitt samtykke til avtalen, vil medkontrahentens krav ved en eventuell etterfølgende konkurs være et massekrav etter § 9-2 annet ledd.»
Rett til å nekte medkontrahenten å heve avtaler på grunn av skyldnerens forsinkelse
Som utgangspunkt kan skyldnerens kontraktsmotpart ikke heve avtalen på grunnlag av at det er åpnet gjeldsforhandling, jf. dekningsloven § 7-3 a. Hvis hevingen derimot allerede er skjedd før gjeldsforhandling ble åpnet, foreligger det ikke lenger noen bindende avtale. I utredningen drøftes det, på bakgrunn av blant annet dansk og svensk rett, om det bør innføres begrensninger i medkontrahentens rett til å gjennomføre heving av avtalen også der hevingen er skjedd kort tid forut for åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen som følge av betalingsmislighold hos skyldneren.
Utrederen skriver på s. 72 flg.:
«Hvis kontraktsmotparten har hevet avtalen – og hevingserklæringen er kommet frem til skyldneren – før åpningen av gjeldsforhandlingen, foreligger det ikke lenger noen bindende avtale. Det spiller ingen rolle om hevingskravet er begrunnet i skyldnerens betalingsvansker. For avtale om leie av fast eiendom er det gjort et unntak i dekningsloven § 7-3a annet ledd, hvor det er bestemt at heving av leiekontrakten bare kan finne sted dersom begjæring om fravikelse er mottatt av namsmannen eller tingretten før åpning av gjeldsforhandling.
I både Sverige og Danmark har man regler som begrenser kontraktsmotpartens rett til å heve avtaler ved rekonstruksjon.
I Danmark: Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke videreføre inngåtte gjensidig bebyrdende avtaler, se dansk konkurslov § 12n – § 12u. Skyldneren har – i motsetning til ved konkurs – rett til å videreføre avtaler som medkontrahenten har hevet, hvis hevingen er skjedd innen fire uker fra starten av rekonstruksjonsbehandlingen og hevingen bare er begrunnet i skyldnerens manglende eller forsinkede levering av egen ytelse (normalt betaling). Dette gjelder ikke hvis medkontrahenten har innrettet seg på at avtalen er hevet. Medkontrahenten kan forlange at skyldneren og rekonstruktøren uten ugrunnet opphold tar stilling til om gjensidig bebyrdende avtaler videreføres. Egne regler for avtaler med de ansatte.
I Sverige: Medkontrahenten mister – etter beslutning om rekonstruksjon – retten til å heve en avtale med skyldneren, hvis hevingsgrunnen er skyldnerens forsinkelse, dersom skyldneren med rekonstruktørens samtykke innen rimelig tid begjærer at avtalen skal oppfylles. Det er ikke begrensninger i hevingsretten, dersom heving er meddelt før rekonstruksjon. Medkontrahenten kan kreve kontant betaling, eventuelt sikkerhet for skyldnerens fremtidige betalinger.»
Forbud mot konkursbegjæring og tvangsfullbyrdelse mot skyldneren under rekonstruksjon
Etter konkursloven § 16 tredje ledd kan konkurs ikke åpnes på begjæring fra en kreditor i perioden med frivillig gjeldsforhandling på grunnlag av fordringer som skriver seg fra tiden før konkurs ble åpnet. Dette gjelder likevel bare i de første tre månedene etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet. Retten kan forlenge perioden i særlige tilfeller der det er god utsikt til å oppnå en løsning med gjeldsforhandling. Under forhandling om tvangsakkord kan konkurs ikke åpnes på grunnlag av fordringer som skriver seg fra tiden før forhandlingen ble åpnet, og som ikke stammer fra avtale inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse, jf. § 16 fjerde ledd. Både ved frivillig forhandling og tvangsakkord kan det likevel åpnes konkurs hvis begjæring om dette fremsettes av minst tre fordringsberettigede kreditorer som har krav som utgjør minst 2/5 av de kjente dividendeberettigede fordringenes samlede beløp, jf. § 16 femte ledd.
Konkursloven § 17 første og annet ledd forbyr at det tas utlegg og gjennomføres tvangsdekning i skyldnerens eiendeler uten gjeldsnemndas samtykke under gjeldsforhandling. Forbudet mot tvangsdekning gjelder bare de seks første månedene etter åpning av gjeldsforhandling.
Annen rettsforfølgning mot skyldneren
Etter norsk rett gjelder det ikke særlige vernetingsregler for rettstvister mot skyldneren i perioden med gjeldsforhandling, det vil si at slike søksmål følger de alminnelige vernetingsreglene i tvisteloven. Dette kan medføre sammenfallende verneting for slike tvister med tingretten som behandler gjeldsforhandlingssaken, se konkursloven § 146. I Oslo behandles gjeldsforhandlingssaker av Oslo byfogdembete, mens alminnelige sivile tvister hører under Oslo tingrett, jf. forskrift 15. november 2019 nr. 1545 om inndeling av domssogn og lagdømmer § 12.
Etter tvisteloven § 16-16 første ledd bokstav c stanses sivile saker fra det tidspunktet det åpnes konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngår i bomassen. En tilsvarende regel gjelder ikke under gjeldsforhandling.
12.2 Forslaget i utredningen
Løpende kontrakter
Utrederen mener at reglene om løpende kontrakter i utgangspunktet fungerer tilfredsstillende i praksis, og at det ikke er behov for noen vesentlig endring. Det uttales på s. 71 flg.:
«Etter § 7-5 har kontraktsmotparten som ovenfor nevnt rett til å kreve forskuddsbetaling eller sikkerhet for skyldnerens ytelse. Etter annet ledd skal det for løpende ytelser stilles sikkerhet for «en periode om gangen». Under rekonstruksjonsforhandling er skyldnerens likviditet sterkt presset, se blant annet pkt. 10. De avtalte terminene kan være av forskjellig lengde. I avtale om leie av næringseiendom er det ikke uvanlig å avtale kvartalsvis betaling. Det kan også være avtalt enda lengre terminer. Forskuddsbetaling av slike lange terminer kan bidra til å knekke skyldnerens likviditet under perioden med rekonstruksjonsforhandling. Samtidig har medkontrahenten et legitimt krav på sikkerhet i form av forskuddsbetaling. Utrederen vil foreslå at skyldneren under rekonstruksjonsforhandling skal ha rett til at perioden det skal betales forskudd for ikke skal være lenger enn to uker. Det vil gi medkontrahenten sikkerhet, samtidig som det vil redusere skyldnerens behov for likviditet. Det er en liten ulempe at det kan bli mange små betalinger, men dette er en håndterbar ulempe for partene.
Utrederen foreslår at dekningsloven § 7-5 annet ledd skal tilføyes et nytt andre punktum om at skyldneren har rett til at terminen ikke skal være lenger enn to uker om gangen.
Utrederen viser også til at det i § 7-5 tredje ledd er bestemmelser om at retten kan regulere forholdet dersom bestemmelsene i første og annet ledd slår urimelig ut partene.»
Rett til å nekte medkontrahenten å heve avtaler på grunn av skyldnerens forsinkelse
Utrederen uttaler på s. 73:
«For enkelte avtaler, slik som leieavtaler av produksjonslokaler mv. og leveransekontrakter, vil det være vesentlig for at en virksomhet kan overleve at ikke medkontrahenten kan heve avtalen. Skyldnerens forsinkelse skyldes ofte skyldnerens økonomiske problemer. Medkontrahentens varslede hevinger og hevinger meddelt kort tid, f.eks. fire uker, før begjæring om rekonstruksjon bør ikke kunne gjennomføres med mindre kontraktsmotparten har gjennomført hevingen og innrettet seg på dette, f.eks. ved å inngå kontrakt med ny part om samme ytelse.
Regelen bør begrenses til å gjelde kun ved skyldnerens betalingsforsinkelse, og ikke omfatte andre forsinkelser. Det gir en enklere regel som vil dekke de fleste praktiske forhold, og det vil hindre misbruk og tvister ved andre leveringsforsinkelser mv.
Utrederen foreslår at det i § 7-3a tilføyes et nytt annet ledd om begrensning i medkontrahentens rett til heving ved skyldnerens betalingsforsinkelse.
Det bør videre fremgå at mislighold – oppstått før eller i forbindelse med rekonstruksjonsforhandlingen – ikke skal kunne påberopes av motparten etter at rekonstruksjon er vedtatt. Motparten må fremsette reklamasjon overfor rekonstruktøren for å kunne pårope seg misligholdet på samme måte som krav fremsettes. Dersom misligholdet fortsetter etter at rekonstruksjonen er gjennomført, vil motparten kunne påberope seg dette på vanlig måte. En slik regel er vesentlig for at det ikke skal komme overraskelser for virksomheten etter vedtaket om rekonstruksjon. Det gir forutberegnelighet for skyldneren, men særlig for kreditorer som konverterer gjeld til egenkapital og nye eiere som skyter inn frisk egenkapital. Forslaget til bestemmelse om dette tas inn som ny § 55 A i konkursloven.»
Forbud mot konkursbegjæring og tvangsfullbyrdelse mot skyldneren under rekonstruksjon
Utrederen foreslår et forbud mot åpning av konkurs og tvangsdekning i skyldnerens eiendeler under hele perioden med rekonstruksjonsforhandling, det vil si ikke bare i henholdsvis de tre og seks første månedene av forhandlingen. Om dette heter det i utredningen på s. 73 flg.:
«Det er viktig at skyldner og rekonstruktør får «fred» i perioden for rekonstruksjons-forhandling. Vekten bør i denne periode ligge på kreditorfellesskapets og virksomhetens interesser, og ikke gi enkeltkreditorer mulighet til å forfølge egeninteresser på de øvriges bekostning.
Konkursbegjæring
Det bør være forbud mot åpning av konkurs under hele perioden med rekonstruksjons-forhandling. Bestemmelsene i konkursloven § 16 første og annet ledd foreslås å gjelde i perioden for rekonstruksjonsforhandling ved at tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum, samt fjerde ledd – om mulighet for å åpne konkurs etter tre måneder ved frivillig gjeldsforhandling, samt i visse tilfeller under forhandling om tvangsakkord – foreslås strøket. Det foreslås således at det ikke skal være adgang til å begjære skyldneren konkurs selv om forhandlingen om rekonstruksjon varer i mer enn tre måneder. Så lenge rekonstruksjonsforhandlingene varer skal skyldneren være beskyttet mot konkurs. Hensynet til enkeltkreditorene forutsettes ivaretatt av retten ved søknad om forlengelse av rekonstruksjonsforhandlingen, jf. § 57 første ledd nr. 3.
Tvangsfullbyrdelse
Konkursloven § 17 første ledd og annet ledd har bestemmelser om forbud mot kreditorenes adgang til utlegg og gjennomføring av tvangsdekning uten gjeldsnemndens samtykke under gjeldsforhandling. Forbudet mot tvangsdekning gjelder etter annet ledd bare i de seks første månedene etter åpning av gjeldsforhandling. Utrederen vil foreslå at denne seks måneders begrensningen oppheves, slik at tvangsdekning under hele rekonstruksjonsforhandlingen bare kan gjennomføres med samtykke fra rekonstruktøren. I den grad det er reelt behov for å gjennomføre tvangssalg mv. av pantsatte eiendeler, vil panthaver normalt få samtykke til dette fra rekonstruktøren, såfremt et slikt salg ikke vil skade en rekonstruksjonsløsning. Dersom et tvangssalg vil skade en rekonstruksjonsløsning, bør det etter utrederens skjønn ikke gjennomføres selv om rekonstruksjonsforhandlingen har pågått i mer enn seks måneder. § 17 annet ledd foreslås derfor endret slik at krav om samtykke gjelder under hele gjeldsforhandlingsperioden.»
Annen rettsforfølgning mot skyldneren
Utrederen drøfter om det bør innføres særlige prosessregler for rettstvister mot skyldneren under rekonstruksjonsbehandling, men har ikke foreslått lovendringer på dette punktet. Utrederen skriver på s. 74:
«I USA blir alle rettstvister mot skyldneren under Chapter 11-forhandlinger overført den konkursdomstolen, slik at denne domstolen får samlet alle tvister som har betydning for skyldnerens økonomi. Fordelen med en slik ordning er at alle tvister av betydning kan løses i rekonstruksjonsforslaget og eventuelt avgjøres av samme domstol. Det gir en bedre mulighet for en vellykket rekonstruksjon.
Dette er en ukjent ordning i de nordiske land. En slik ordning vil ha sivilprosessrettslige konsekvenser, som det faller utenfor denne utredning å foreslå.
Det er på samme måte et spørsmål om alle søksmål mot skyldneren skal stanses under rekonstruksjonsforhandling, med mindre skyldneren og rekonstruksjonsutvalget samtykker i at stansningen skal oppheves. Også en slik ordning vil ha sivilprosessrettslige konsekvenser, som det faller utenfor denne utredning å foreslå.»
Forholdet til lov om finansiell sikkerhetsstillelse
Etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7 kan stilt finansiell sikkerhet, det vil si sikkerhet i kontante innskudd, finansielle instrumenter og gjeldsfordringer, realiseres på den måten og på de vilkår som følger av skriftlig avtale mellom partene. Foreligger det ikke skriftlig avtale, gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, konkursloven og panteloven. Utrederen legger til grunn at gjeldsforhandling og konkurs ikke medfører begrensninger i kontraktsmotpartens rett til å gjennomføre tvangsdekning etter avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse, i motsetning til det som gjelder for annen sikkerhetsstillelse etter konkursloven § 17 annet ledd.
Utrederen skriver på s. 74 flg.:
«For avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse inngått før åpning av gjeldsforhandling eller konkurs, vil ikke gjeldsforhandlingen eller konkursen medføre begrensninger i kontraktsmotpartens rett til å gjennomføre avtalen. I praksis medfører det at kontraktsmotparten vil være en kreditor med særlig rett til å gjennomføre utenrettslig tvangsdekning, dersom avtalen er omfattet av lov om finansiell sikkerhetsstillelse av 26. mars 2004 nr. 17.
Loven gjelder mellom enhver juridisk person og finansielle institusjoner oppregnet i lovens § 1 tredje ledd (banker mv.). Med juridisk person menes alle rettssubjekter med alminnelig partsevne med unntak av fysiske personer. Det vil si at avtaler ethvert aksjeselskap mv. har inngått med en bank omfattes av loven. Loven gjelder pantsettelse av kontante innskudd, finansielle instrumenter og gjeldsfordringer, se § 2 første ledd bokstav c). Hva som er finansielle instrumenter defineres i Verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 75 § 2-2, og omfatter blant annet aksjer, inklusiv aksjer i datterselskap. Dette gjør at loven kan få en meget vid anvendelse.
Det forhold at en bank – etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse – kan gjennomføre tvangsdekning i aksjer og gjeldsfordringer som ikke er en del av en aktiv verdipapirhandel fra skyldnerens side, virker fremmed i insolvenssammenheng. Dersom bankene skulle inngå og praktisere avtaler på denne måten overfor skyldnere som ikke driver aktiv verdipapirhandel, vil det kunne medføre store vanskeligheter med gjennomføring av forhandlinger om rekonstruksjon.
Utrederen finner det tilstrekkelig å peke på problemstillingen. Det bør vurderes om lov om finansiell sikkerhetsstillelse etter lovens § 1 annet ledd bare skal omfatte allmennaksjeselskap eller foretak som driver aktiv verdipapirhandel. På den annen side kommer Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det faller imidlertid utenfor denne utredning å vurdere nærmere.»
12.3 Høringsinstansenes syn
Advokatfirmaene Schjødt og Bull & Co på vegne av Nordisk-Baltisk insolvensnettverk gir uttrykk for at nettverkets anbefalinger på dette punktet stort sett er i tråd med gjeldende rett, men foreslår at konkurs- og gjeldsforhandlingsboet skal ha rett til å overdra kontraktsposisjoner utover det som er avtalt. I høringsuttalelsen heter det:
«Nettverkets anbefalinger når det gjelder skyldnerens avtaler er stort sett i tråd med reguleringen i dekningsloven kapittel 7. I forslaget legges det ikke opp til noen endringer når det gjelder reguleringen av kontrakter i konkurs og gjeldsforhandling. I nettverkets anbefalinger foreslås det imidlertid at konkurs- og gjeldsforhandlingsboet gis en rett til å overdra kontraktsposisjoner, noe lovgivningen i dag ikke åpner for dersom avtalen selv ikke gir en slik adgang. Betingelsene for å kunne gjennomføre en slik overdragelse er at boet erklærer at avtalen skal oppfylles som avtalt, at det ikke kan settes spørsmål ved erververens evne til å oppfylle avtalen og at kontraktsmotparten ikke har noen vesentlig ulempe av overdragelsen (nettverkets anbefalinger kap. IV pkt. 15). Etter nettverkets syn er det vanskelig å se motargumentene mot en slik rett til overdragelse. En slik rett til overdragelse vil kunne være helt vesentlig for å vareta verdier i de aller fleste tilfeller. Ikke minst vil dette gjelde for eksempel der spesialprodusert produksjonsutstyr er knyttet opp til bestemte leveransekontrakter.»
Finansdepartementet bemerker at det vil være nødvendig med ytterligere utredning av eventuelle endringer i lov om finansiell sikkerhetsstillelse:
«I utredningens kapittel 15 om skyldnerens kontrakter mv. skriver utreder at det bør vurderes en endring i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 1 annet ledd, slik at denne bare skal omfatte allmennaksjeselskap eller foretak som driver aktiv verdipapirhandel. Finansdepartementet vil understreke at det vil være nødvendig med ytterligere utredning dersom det skulle vise seg å være behov for endringer i virkeområdet for lov om finansiell sikkerhetsstillelse.»
12.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår å følge opp forslaget i utredningen som gjelder forholdet til dekningsloven § 7-5 annet ledd om løpende kontrakter, slik at skyldneren skal ha rett til at perioden det skal betales forskudd for, ikke skal være lenger enn to uker. Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringen, og en slik regel kan være hensiktsmessig for å hindre at skyldnerens likviditet blir for presset der de avtalte terminene er lange.
Videre følger departementet opp forslaget om at kontraktsmotparten, så lenge hevingen ikke faktisk er gjennomført ved at motparten har disponert i henhold til den, ikke skal kunne gjennomføre heving som er gjort gjeldende i de siste fire ukene før fristdagen på grunnlag av skyldnerens betalingsforsinkelse, jf. forslaget i utredningen om endring av dekningsloven § 7-3 a. Departementet har valgt en noe annen lovteknisk utforming av bestemmelsen enn i utredningen. Departementets lovforslag ligger nærmere opp til den tilsvarende bestemmelsen i den danske konkursloven § 12 o stk. 1 annet punktum.
Departementet følger også opp forslaget om at mislighold som er oppstått før rekonstruksjonsbehandlingen ble innledet, ikke skal kunne påberopes av kontraktsmotparten etter at rekonstruksjon er stadfestet, se lovforslaget § 55.
Beskyttelsen mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling bør etter departementets syn styrkes sammenlignet med det som følger av konkursloven §§ 16 og 17. Departementet følger derfor opp forslagene om å sløyfe bestemmelsene om at konkurs kan begjæres og tvangsdekning gjennomføres etter henholdsvis tre og seks måneder. Regelen om at flere kreditorer sammen kan begjære åpning av konkurs, foreslås beholdt i lovforslaget, men slik at disse må representere halvparten og ikke to femdeler av gjelden.
Departementet foreslår ikke nå regler om rett til å overdra kontraktsposisjoner utover det som følger av avtalene, jf. innspillet fra advokatfirmaene Schjødt og Bull & Co på vegne av Nordisk-baltisk insolvensnettverk. Det foreslås heller ikke endringer i prosessregler om verneting eller om stansing av saker. Videre foreslås ikke endringer i lov om finansiell sikkerhetsstillelse, idet Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/47/EF artikkel 1 nr. 2 bokstav e stiller krav til hvilke rettssubjekter reglene må gis anvendelse for, jf. også innspillet fra Finansdepartementet i høringen.
Det vises etter dette til lovforslaget §§ 17, 18, 55 og 63. I tillegg vises det til merknadene til bestemmelsene.