15 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utbruddet av covid-19 vil ha stor påvirkning på norsk økonomi, og mange bedrifter og arbeidsplasser vil rammes. Det vil innebære store kostnader for norsk økonomi om mange virksomheter som ellers er levedyktige, ikke overlever. For regjeringen er det avgjørende å trygge arbeidsplasser. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.
Forslaget til nye regler om rekonstruksjon antas å kunne føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger og et redusert antall konkurser. Lovforslaget vil redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet av covid-19. Dette er positivt for den enkelte bedriften, kreditorene og næringslivet generelt og av stor samfunnsmessig betydning. For den enkelte bedriften kan en vellykket rekonstruksjon også gi mer fornøyde samarbeidspartnere og leverandører, noe som igjen kan gjøre det lettere for bedriften å komme tilbake i velfungerende drift. Flere av lovforslagene i proposisjonen er etterspurt av sentrale aktører innen insolvens og rekonstruksjon.
I lovforslaget § 66 foreslås en forskriftshjemmel til å fastsette midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett i dekningsloven § 9-4 for krav på skatt, merverdiavgift mv. Fastsettes det en forskrift med et slikt unntak, vil det innebære kostnader for det offentlige som følge av lavere dekning av det offentliges fordringer. Det er også en viss risiko for at næringsdrivende unnlater å betale skatte- og avgiftskrav fordi kravene ikke er fortrinnsberettigede. Samtidig kan det offentlige få økt proveny ved at flere næringsdrivende fortsetter virksomheten og unngår konkurs. I den spesielle situasjonen knyttet til utbruddet av covid-19 antas det at fordelene for det offentlige og samfunnet som helhet ved et eventuelt unntak fra fortrinnsretten etter dekningsloven § 9-4 vil veie opp for ulempene.
Bruk av forskriftshjemmelen i konkurstilfeller vil kreve noen systemendringer og tilpasninger hos Skatteetaten, siden fordringsanmeldelser etter gjeldende rett sendes ut automatisk. Basert på opplysninger departementet har mottatt, antas det å dreie seg om justeringer som ikke er omfattende og dermed forholdsvis begrensede kostnader. Etter det opplyste vil de nødvendige tilpasningene kunne gjøres forholdsvis raskt, og alternativt løses manuelt i en mellomfase.
I lovforslaget § 19 foreslås det å innføre regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt superprioritet foran eksisterende panthavere. Forslaget vil kunne påvirke prisingen av kreditt som sikres med pant i disse panteobjektene fremover og tilgangen på kreditt for virksomheter som i begrenset grad har eiendeler utover driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Forslaget vil samtidig gi midler som kan bidra til flere vellykkede rekonstruksjoner.
Det har ellers vært begrenset tid til å gjøre grundige vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i proposisjonen. Forslaget vil kreve tilpasninger i domstolenes saksbehandlingssystem. Forslaget vil trolig også medføre flere gjeldsforhandlingssaker for domstolene, noe som nettopp er formålet med lovendringene.
Siktemålet med lovforslaget er å redusere risikoen for konkurs i bedrifter som under normale omstendigheter er levedyktige, uten samtidig å åpne for at tapsbringende virksomheter videreføres på kreditorenes regning. Ved en senere revidering av de midlertidige reglene vil avveiningen mellom disse hensynene kunne utredes videre på grunnlag av erfaringene med lovbestemmelsene som nå foreslås.