7 Skyldnerens rolle

Utrederen skriver på s. 43 flg.:

«Skyldneren beholder under gjeldsforhandlingen rådigheten over virksomheten og sine eiendeler, men kan ikke stifte ny gjeld og andre viktige handlinger uten gjeldsnemndens tilsyn, jf. kkl. § 14. Gjeldsnemnden skal også ha fullt innsyn i skyldnerens økonomi, samt forelegges driftsbudsjett og finansieringsplan. Denne løsning er også hovedregelen i de fleste andre land, bl.a. Danmark og Sverige. I Danmark har man dog den spesialregel at rekonstruktøren overtar ledelsen av virksomheten, dersom skyldneren ikke samtykker i åpning av rekonstruksjon.

Disse regler ser ut til å fungere greit i dag. Ikke behov for endringer av dette. Det foreslås dog at en del av de løpende vedtak og samtykker som i dag skal gis av en samlet gjeldsnemnd (som dog har rett til å delegere dette til lederen) overlates til rekonstruktøren. Dersom en avgjørelse kan få vesentlig betydning for rekonstruksjonsforhandlingen, bør dog rekonstruktøren samrå seg med kreditorutvalget før beslutning tas. At rekonstruktørens kompetanse i så henseende utvides noe, vil lette arbeidet for rekonstruktøren og kreditorutvalget. Det vises til pkt. 17 nedenfor.

De fordringer som oppstår som følge av avtaler som inngås under gjeldsforhandlingen omfattes ikke av rekonstruksjonen/akkorden. Kravene vil normalt dekkes i sin helhet under gjeldsforhandlingen. Skyldneren vil i stor grad handle kontant. Hvis avtalen er inngått med gjeldsnemndens tillatelse, vil de ha status som massekrav ved en etterfølgende konkurs, se dekningsloven § 9-2 (2) nr. 1 – 3, på linje med omkostningene ved gjeldsforhandlingen, samt skatt og merverdiavgift mv. oppstått under gjeldsforhandlingen. Skyldnerens kontrakter mv. behandles særskilt nedenfor.

Utrederen foreslår det fortsatt skal være skyldneren som skal fremsette forslaget til rekonstruksjonsplan. Utarbeidelse av rekonstruksjonsplan fordrer imidlertid aktivt samarbeide med rekonstruktøren og kreditorutvalget.»

I høringen er det ingen som har hatt merknader til utrederens vurdering og forslag.

Departementet slutter seg til utrederens vurdering av at det ikke er behov for å gjøre materielle endringer i reglene som følger av konkursloven § 14, ut over at regelen i annet ledd annet punktum ikke foreslås videreført, siden det ikke foreligger noe praktisk behov for den. Det har som nevnt ikke kommet noen innvendinger eller andre synspunkter på denne vurderingen i høringen. Departementet viser for øvrig til lovforslaget § 15 og merknaden til paragrafen.