6 Kreditorenes deltakelse på fordringshavermøtet

Utrederen skriver på s. 41 flg.:

«Utrederen vil generelt understreke at det er viktig med kreditorenes deltagelse i rekonstruksjonsforhandlingen. Det er i høy grad kreditorenes midler forhandlingene handler om, og en rekonstruksjon skal godkjennes av et flertall av kreditorene for å bli vedtatt. Det er derfor avgjørende at skyldneren, rekonstruktøren og kreditorutvalget arbeider med forslag til løsninger som vil kunne aksepteres av et flertall av kreditorene.

Innledningsvis vil utrederen påpeke at som nevnt i avsnittet ovenfor foreslås det at også kreditorene skal ha rett til å fremsette begjæring om rekonstruksjonsforhandling. Derved får kreditorene et instrument for å ta initiativ til at rekonstruksjonsforhandling kan igangsettes.

[…]

Det er viktig at kreditorenes syn bringes inn i arbeidet på et tidlig tidspunkt i arbeidet. Det skjer i dag normalt uformelt ved skyldnerens og gjeldsnemndslederens kontakt med de viktigste kreditorene. Det skjer også gjennom resten av gjeldsnemnden, som representerer de forskjellige kreditorgruppene. Utrederen vil etter modell fra Danmark og Sverige foreslå at det også skjer i form av et felles fordringshavermøte på tidlig stadium under rekonstruksjonsforhandlingen og at det på møtet skal det fremlegges et utkast til rekonstruksjon av virksomheten.

I dagens lov er det bestemt at det skal være fordringshavermøte ved tvangsakkord, se konkursloven § 38a. Utrederen foreslår i pkt. 7.5 at det i forhandlingsfasen for rekonstruksjon ikke skal skilles mellom frivillig rekonstruksjon og rekonstruksjon med tvangsakkord. Det foreslås at fordringshavermøtet skal avholdes innen fire uker og under rettens ledelse. Redaksjonelt foreslås bestemmelsen om fordringshavermøtet å bli plassert som ny § 18 b. Utrederen er usikker på i hvilken grad kreditorene faktisk vil møte opp på fordringshavermøtet og der komme med synspunkter på utkastet til rekonstruksjonsplan. Hvis det viser seg at kreditorene viser liten interesse for et slikt møte og deltagelse på dette, vil det kunne bli et unødvendig ledd, som medfører ekstra omkostninger. Det foreslås derfor en bestemmelse om at retten kan beslutte at slikt møte ikke skal avholdes. I tilfelle forutsettes rekonstruktøren å sende skyldnerens utkast til rekonstruksjonsplan til kreditorene innen fristen på fire uker.

[…]

Utrederen har vurdert om utkast til rekonstruksjonsplan på fordringshavermøtet skal fremlegges av skyldneren eller av rekonstruktøren. Uansett hvem som har det formelle ansvaret for å fremlegge utkast, må dette utkast utarbeides i samarbeid. Til fordel for at rekonstruktøren bør fremlegge utkast til rekonstruksjonsplan er at det vil være en fordel at det er en utenforstående – rekonstruktøren i samarbeid med kreditorutvalget – som har ansvaret for forslaget til rekonstruksjon. Rekonstruktøren vil være mindre bundet av de gamle strukturer enn skyldneren. Rekonstruktøren vil også ha mer erfaring med og kompetanse i selve rekonstruksjonsprosessen og forhandlinger om rekonstruksjon, og forståelse for behovet for rask fremdrift.

På den annen side er det skyldneren som kjenner virksomheten og har arbeidet med en løsning av problemene før åpning av rekonstruksjonsforhandlingene. Allerede ved fremsettelse av begjæring om rekonstruksjonsforhandling, skal det også redegjøres for «hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres og en skisse til hvorledes gjelden tenkes ordnet», jf. § 2 annet og tredje ledd. Vanligvis vil det være skyldneren som skal fremlegge slik skisse. I tiden fra åpning av gjeldsforhandling frem til kreditormøtet skal skyldneren arbeide sammen med rekonstruktøren om en mulig rekonstruksjon. Når utrederen er kommet til at skyldneren skal ha det ansvaret for å fremlegge utkastet til rekonstruksjonsplan, er dette fordi det er viktig at skyldneren ikke oppfatter at man mister kontrollen med prosessen ved å begjære rekonstruksjon. Et av formålene med de nye regler om rekonstruksjon, er at det skal bli flere rekonstruksjoner og at skyldnerne skal fremsette begjæring om rekonstruksjon på et tidligere tidspunkt. Hvis skyldneren oppfatter det slik at han etter åpning av rekonstruksjonsforhandlingene blir satt på sidelinjen, kan det medføre at færre skyldnere begjærer rekonstruksjon – eller fremsetter slik begjæring for sent. Det vises også til at det er også skyldnerens egen virksomhet som skal rekonstrueres. Utrederen konkluderer etter dette med at det skal være skyldneren som skal fremlegge utkastet til rekonstruksjonsplan.

Utrederen foreslår at fordringshavermøtet holdes under ledelse av tingretten, tilsvarende skiftesamling i konkurs. For at rekonstruksjonsforhandlingen etter planen skal fortsette, forutsettes at ikke et flertall av kreditorene vedtar å forkaste planen. Drøftelsene på fordringshavermøtet og kreditorenes tilbakemeldinger gjør at man raskt kan avklare hvilken vei en rekonstruksjon skal gå, og om det blant et flertall av kreditorene er interesse for en løsning. Kreditorenes medvirkning er essensiell, da en rekonstruksjon vil forutsette at et flertall av kreditorene vil stemme for det endelige forslag til rekonstruksjon. Dersom skyldnerens skisse til løsning ikke får tilstrekkelig tilslutning blant kreditorene, må rekonstruktøren i samarbeid med skyldneren undersøke om det er andre løsninger som kan få tilslutning fra kreditorene. Det kan for eksempel være en løsning som medfører at virksomheten – helt eller delvis – skal overdras til et nytt selskap eller nye eiere.

Kreditormøtet bør uttale seg om medlemmene av kreditorutvalget skal fortsette eller suppleres. Det er helt sentralt at kreditorutvalget har kreditorfellesskapets tillit. Det er retten som tar avgjørelsen av hvem som skal være medlem av kreditorutvalget og om disse skal fortsette etter å ha hørt kreditorenes synspunkter.

Rekonstruktøren bør holde kreditorene løpende orientert om den videre fremdriften i rekonstruksjonsforhandlingen. Dersom forhandlingen om rekonstruksjon medfører at skyldneren vil fremlegge en rekonstruksjonsplan som på vesentlige punkter fraviker det utkast som ble behandlet på kreditormøtet, er det viktig at rekonstruktøren orienterer kreditorene om dette og undersøker om en planen vil få støtte fra et flertall av kreditorene.»

I høringen er Oslo byfogdembete positiv til forslagene om kreditorenes medvirkning.

Advokatforeningen stiller spørsmål om det vil være en bedre regel at et kreditormøte bare avholdes dersom det begjæres av en eller flere kreditorer innen en viss frist etter utsendelse av utkast til rekonstruksjonsplan. Også rekonstruktøren bør gis anledning til å begjære slikt møte i de tilfeller hvor han eller hun ser det formålstjenlig. Da vil det bli holdt fordringshavermøte når det er interesse og behov for dette, men ellers ikke. Dette vil kunne være både tids- og kostnadsbesparende, uten at det rammer de sakene der det er behov for et slikt møte.

Konkursrådet slutter seg i sitt brev 30. mars 2020 til at fordringshavermøtene ikke skal være obligatoriske, og at det bør være opp til retten å bestemme om det skal holdes møte. Videre heter det i brevet:

«Det kan med fordel tas med at møtet kan holdes elektronisk. Konkursrådet stiller også spørsmål ved om det er for tidlig i prosessen, allerede ved åpningen av forhandlingene, å beramme et kreditormøte. Det bør være mulig å utsette denne beslutningen til man ser om det er behov for et slikt møte. Ved en senere beslutning om møte behøver man antagelig heller ikke å kunngjøre innkallingen, men kan forholde seg til de anmeldte kravene og sende e-post eller brev til kreditorene.»

Departementet deler utrederens syn på viktigheten av kreditorenes deltakelse i rekonstruksjonsforhandlingene. Departementet følger opp utrederens forslag til regler om fordringshavermøte i § 22 i lovforslaget. Til Advokatforeningens innspill vil departementet vise til at forslaget med visse endringer viderefører ordningen med kreditormøte for tvangsakkord, jf. konkursloven § 38 a, og at Konkursrådet støtter utrederens forslag om at det bør være opp til retten å bestemme om det er hensiktsmessig å holde møte.

Departementet følger opp innspillet fra Konkursrådet om at fordringshavermøtet skal kunne avholdes elektronisk uten fysisk møte, se endringene i § 22 første ledd tredje punktum. Departementet er også enig med Konkursrådet i at retten bør gis mulighet til å utsette beslutningen om hvorvidt det skal avholdes fordringshavermøte, se § 22 første ledd annet punktum. Departementet er videre enig i forslaget om at det ikke skal være nødvendig å kunngjøre innkallingen til fordringshavermøte der beslutningen om å avholde slikt møte treffes på et senere tidspunkt enn ved åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, det vil si at underretning til kreditorene da kan skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon eller rekommandert brev, se lovforslaget § 7 samt §§ 6 og 23.