16 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1

Bestemmelsen gjelder lovens virkeområde.

Bestemmelsens første punktum gir anvisning på at loven gjelder forhandling om rekonstruksjon med sikte på en frivillig ordning av gjelden eller tvangsakkord når begjæring om slik forhandling kommer inn til retten etter lovens ikrafttredelse. Som det fremgår av bestemmelsen, gir loven regler om to typer rekonstruksjon: frivillig ordning av gjelden og tvangsakkord. Det avgjørende tidspunktet for om loven får anvendelse, er i utgangspunktet når begjæring om forhandling om rekonstruksjon kommer inn til retten. I tillegg følger det av overgangsregelen i lovforslaget § 65 nr. 1 at en begjæring om åpning av gjeldsforhandling etter konkurslovens første del som er fremmet, men ikke avgjort av retten når loven trer i kraft, skal anses som en begjæring om forhandling om rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven. Det er henvist til at loven kan få anvendelse etter overgangsreglene i annet punktum.

Når rekonstruksjonen behandles etter reglene i rekonstruksjonsloven, gjelder ikke reglene i konkursloven §§ 1 til 59, jf. tredje punktum. Se i den forbindelse også forslaget til ny § 1 i konkursloven i § 66 nr. 1. Rekonstruksjonslovens regler kommer altså til anvendelse i stedet for de alminnelige reglene om gjeldsforhandlinger i konkurslovens første del. Fellesreglene i konkurslovens tredje og fjerde del gjelder også for rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven. Som det fremgår av lovforslaget § 62, skal omtale av gjeldsforhandling og andre begreper i konkurslovens første del da forstås som omtale av korresponderende begreper i rekonstruksjonsloven. Henvisninger til bestemmelser i konkurslovens første del skal forstås som henvisninger til korresponderende bestemmelser i rekonstruksjonsloven.

Til § 2

I første ledd foreslås angitt at både en skyldner og en kreditor kan begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling, og vilkårene når det gjelder skyldnerens økonomiske situasjon. Vilkåret når det er skyldneren som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, er at skyldneren har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer. Vilkåret når det er en kreditor som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, er at skyldneren er illikvid. Forslaget om at en kreditor skal kunne begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling, er behandlet i punkt 5.1. Vilkårene om skyldnerens økonomiske situasjon er behandlet i punkt 5.2.

I annet ledd foreslås en angivelse av formålet med en rekonstruksjonsforhandling.

Til § 3

Paragrafen tilsvarer i hovedsak konkursloven § 2. Innholdet i begjæringen er primært behandlet i punkt 5.4. Forslaget om at det i en begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling skal redegjøres for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres, er behandlet i punkt 5.6.

Departementet foreslår i tråd med utrederens forslag at det ikke skal være noe skille mellom frivillig rekonstruksjon og rekonstruksjon med tvangsakkord i forhandlingsfasen, se punkt 5.5. Videre er paragrafen tilpasset forslaget om at også kreditorene skal kunne begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling, se særlig tredje og femte ledd.

Om vilkårene i annet ledd skriver utrederen på s. 78 flg. i utredningen:

«Det foreslås at man i annet ledd oppstiller kravene til hva begjæringen skal inneholde når den fremsettes av skyldneren. Innholdet tilsvarer i høy grad det som i dag fremgår av første ledd, tredje punktum og nr. 1–3. Vilkårene er noe skjerpet ved at skyldneren i tillegg til å redegjøre for de økonomiske problemene også kort skal redegjøre for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres og en skisse til hvorledes gjelden tenkes ordnet. Videre foreslås det at skyldneren må redegjøre for hvordan driften under rekonstruksjons-forhandlingen skal finansieres. På begge punkter forutsettes det bare en kort redegjørelse som viser at skyldneren har et bevisst forhold til dette. Det kreves ikke detaljerte budsjetter e.l. Ved rettens gjennomgang av begjæringen skal fokus være på om realismen i om gjeldsforhandlingen vil lykkes, se § 4 første ledd nr. 3 [§ 5 første ledd nr. 3 i proposisjonens lovforslag]. […]

Det foreslås å stryke kravet om at skyldneren skal vedlegge liste til retten med kreditorenes navn, adresser og tilgodehavender, samt tidspunktet for gjeldens og sikkerhetenes stiftelse. Det er tilstrekkelig at slik informasjon fremlegges direkte for rekonstruktøren ved dennes gjennomgang av skyldnerens virksomhet og økonomi. Retten har ikke behov for disse detaljerte opplysningene ved behandlingen av begjæringen.»

Om vilkårene i femte ledd skriver utrederen på s. 79:

«Som nytt femte ledd foreslås en bestemmelse om foreleggelse for skyldneren av en begjæring fra en kreditor. Skyldneren må få en rimelig – men ikke for lang – frist til å uttale seg om begjæringen. Fristen må sees i sammenheng med § 4 annet ledd [§ 5 annet ledd i proposisjonens lovforslag], hvoretter retten normalt skal avgjøre begjæringen innen to uker. Det foreslås videre at retten kan velge om den vil avholde rettsmøte eller behandle begjæringen skriftlig og ved innhenting av informasjon etter sjette og syvende ledd.»

Til § 4

Etter første ledd kan retten forlange at den som begjærer rekonstruksjonsforhandling åpnet, innbetaler et passende forskudd eller stiller sikkerhet til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonsforhandlingene. Annet ledd tilsvarer bestemmelsen i konkursloven § 3 annet ledd. Tredje ledd tilsvarer konkursloven § 3 tredje ledd, men er tilpasset at også en kreditor som begjærer rekonstruksjon åpnet, kan pålegges å betale forskudd eller stille sikkerhet. Forskuddet eller sikkerhetsstillelsen og skyldnerens øvrige midler må anvendes før statens ansvar kan aktualiseres.

Dekning av omkostninger er behandlet i punkt 5.6.

Til § 5

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 4, men er noe endret i tråd med utrederens forslag.

Utrederen skriver på s. 79 flg. i utredningen:

«Det foreslås et nytt nr. 4 i første ledd. Retten skal avslå en begjæring fremsatt av en kreditor dersom skyldneren motsetter seg dette, se pkt. 7.2 [proposisjonen punkt 5.1].

I annet ledd foreslås det at retten normalt skal avgjøre en begjæring fra en kreditor innen to uker. Fristen er ikke absolutt og vil avhenge av om retten må innhente ytterligere opplysninger fra rekvirenten, skyldneren eller andre.

I tredje ledd presiseres det at det kun er begjæringer fra skyldneren som tas til følge, dvs. at rekonstruksjonsforhandling åpnes, som ikke kan ankes. Øvrige kjennelser må kunne ankes av rekvirenten og skyldneren (som er sakens parter), men det må settes en kort frist. Utrederen foreslår én uke fra avsigelsen. Det forutsettes at retten meddeler kjennelsen til partene straks den er avsagt. Det er viktig at det raskt avklares om rekonstruksjons-forhandling skal åpnes. Det vil skape meget store problemer for drift av skyldnerens virksomhet dersom det skapes usikkerhet om dette i lenger tid. Fristen bør løpe fra avsigelsen. Om fristen skal være tre dager eller en uke er et vurderingsspørsmål.»

Etter annet ledd skal retten treffe sin avgjørelse snarest mulig. Av bestemmelsen fremgår at dette «normalt» vil si innen tre dager etter at skyldnerens begjæring kom inn til retten, eller innen to uker etter at en kreditors begjæring kom inn til retten. Det må vurderes konkret om den spesielle situasjonen knyttet til utbruddet av covid-19, kan gjøre det nødvendig med kortere eller lengre saksbehandlingstid.

Til § 6

Paragrafen viderefører § 5 i konkursloven, men med enkelte terminologiske endringer og dessuten en endring i annet ledd knyttet til den nye bestemmelsen om fordringshavermøte i § 22.

Etter første ledd skal retten, der begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tatt til følge, gi skyldneren skriftlig melding om pliktene etter §§ 15 og 20, og om følgen av å handle mot dem, jf. § 58.

Retten skal sammen med meldingen til skyldneren om plikter gi opplysning om tid og sted for fordringshavermøte etter § 22, med mindre retten beslutter at slikt møte ikke skal avholdes, jf. annet ledd første punktum. Etter innspill fra Konkursrådet er det sammenlignet med utredningen tatt inn en bestemmelse i § 22 om at retten kan velge å utsette beslutningen om hvorvidt det skal holdes fordringshavermøte, til et senere tidspunkt, og det presiseres her at skyldneren i så fall skal underrettes om denne beslutningen. Retten kan etter § 22 også beslutte at møtet skal avholdes elektronisk uten fysisk møte. Skal møtet avholdes elektronisk, skal det opplyses nærmere i underretningen til skyldneren etter § 6 hvordan møtet skal avvikes, jf. annet ledd annet punktum og den tilsvarende bestemmelsen for underretning til fordringshaverne i § 23 annet ledd.

Utredningens forslag om en bestemmelse om frist for å avholde fordringshavermøtet er sløyfet, da denne fristen fremgår av § 22.

Tredje ledd har en bestemmelse om underretning av Norges Bank i visse tilfeller, som tilsvarer § 5 annet ledd i gjeldende konkurslov.

Til § 7

I paragrafen foreslås det at reglene om kunngjøring og tinglysing av rekonstruksjonsforhandlinger i hovedsak skal tilsvare dagens regler for tvangsakkord, og at rettsmøter skal være offentlige med mindre retten beslutter lukkede dører etter domstolloven §§ 125 flg. Paragrafen viderefører vesentlige deler av konkursloven §§ 35 og 36, som gjelder for tvangsakkord, samt deler av § 6. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om at det ikke skal være noe skille mellom frivillig rekonstruksjon og rekonstruksjon med tvangsakkord i forhandlingsfasen, se punkt 5.5. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 5.8.

Det foreslås en klargjøring i første ledd av at retten ikke skal kunngjøre tid og sted for fordringshavermøtet der retten har besluttet at slikt møte ikke skal avholdes, eller bestemt å utsette vurderingen av behovet for slikt møte til et senere tidspunkt, jf. § 22. Hvis beslutningen er utsatt, kan underretning om et eventuelt senere fordringshavermøte gis til skyldneren og fordringshaverne ved rekommandert brev eller elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at kommunikasjonen er mottatt. Med «betryggende metode» menes at underretningen må gis på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for at den kommer til skyldnerens og fordringshavernes kunnskap. Det foreslås en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hva som kan anses «betryggende», dersom det skulle være behov for dette.

Til § 8

Paragrafen viderefører konkursloven § 7, men med visse endringer. Utrederen skriver i utredningen på s. 80 flg.:

«I § 7 [proposisjonens lovforslag § 8] endres terminologien i henhold til de generelle merknadene til rekonstruksjonsforhandling, rekonstruktør, kreditorutvalg og rekonstruksjonsutvalg.

Det foreslås et nytt tredje ledd hvor rekonstruktørens kvalifikasjoner spesifiseres. I dagens tredje ledd første punktum fremgår det at gjeldsnemndens leder som regel skal være advokat. Kvalifikasjonskravet presiseres til at det skal være en advokat med erfaring med insolvensspørsmål, hvilket er i henhold til dagens praksis. […]

Det foreslås et eget fjerde ledd om kreditorutvalget, hvor det uttales at medlemmene fortrinnsvis skal representere forskjellige grupper av kreditorene, hvilket er i henhold til dagens praksis.

Det foreslås nytt femte ledd hvor det uttrykkelig uttales at rekonstruktøren og kreditorutvalget til sammen utgjør rekonstruksjonsutvalget.»

Sjette ledd viderefører konkursloven § 7 fjerde ledd. I tillegg er det presisert at gjøremål som etter loven ligger til kreditorutvalget, skal utføres av rekonstruktøren dersom retten unnlater å oppnevne kreditorutvalg.

Oppnevnelse av rekonstruktør og kreditorutvalg er behandlet i punkt 5.7.

Til §§ 9 til 12

Paragrafene tilsvarer konkursloven §§ 8 til 11, men med enkelte terminologiske og språklige endringer.

Til § 13

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 12, men med et nytt tredje ledd.

Utrederen skriver på s. 81 i utredningen:

«Det foreslås et nytt tredje ledd hvor rekonstruktørens tillit til kreditorfellesskapet, og derved uavhengighet av enkeltkreditorene, inntas. Dette er i overensstemmelse med de skjerpede krav til habilitet og uavhengighet som gjelder generelt i samfunnet, og som har avspeilt seg i de senere års praksis for oppnevnelse av gjeldsnemndens leder.»

Endringene i reglene om habilitet er behandlet i punkt 5.7.

Til § 14

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 13, men med enkelte terminologiske og språklige endringer.

Til § 15

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 14, men regelen i konkursloven § 14 annet ledd annet punktum foreslås ikke videreført, siden det ikke foreligger noe praktisk behov for den. Utrederen skriver om dette på s. 81 i utredningen:

«Annet ledd, annet punktum om påskrift ved fornyelse av veksler og gjeldsbrev er foreslått strøket da veksler er gått helt ut av bruk og fornyelse av gjeldsbrev også synes lite praktisk. Det er uansett ikke behov for noen særlig regel om påskrift ved fornyelse. Regelen om begrensningen i skyldnerens rett til å stifte gjeld mv. fremgår av første ledd.»

Forslaget er nærmere kommentert i punkt 7.

Til § 16

Bestemmelsen gir regler om skylderens legitimasjon utad (det vil si overfor tredjeperson) og tilsvarer konkursloven § 15. Det er bare foreslått terminologiske endringer i bestemmelsen.

Til § 17

Paragrafen regulerer begrensninger i adgangen til å åpne konkurs under rekonstruksjon, og viderefører konkursloven § 16 med visse endringer for å forbedre beskyttelsen mot konkursåpning mens rekonstruksjonsforhandlingen pågår, se punkt 12 i de alminnelige merknadene.

Første og annet ledd videreføres som i konkursloven § 16, med kun terminologiske endringer knyttet til innføringen av begrepet «rekonstruksjon» og «rekonstruktør».

Tredje ledd slår fast at skyldnerens bo ikke kan tas under konkursbehandling så lenge rekonstruksjonsbehandling pågår på begjæring fra en kreditor hvis fordring skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandling ble åpnet. Muligheten etter gjeldende lov for å åpne konkurs etter tre måneder er sløyfet ved at bestemmelsene i konkursloven § 16 tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum samt fjerde ledd ikke er tatt med i paragrafen her. Så lenge retten samtykker i at en rekonstruksjonsforhandling fortsetter, skal kreditorene generelt ikke ha rett til å begjære skyldneren konkurs. Det skilles ikke mellom forhandling om frivillig rekonstruksjon og forhandling om rekonstruksjon med tvangsakkord. Skyldneren er etter bestemmelsen «fredet» for konkursbegjæringer så lenge retten har samtykket i at rekonstruksjonsforhandlingen skal fortsette. Det foreslås en tilsvarende endring for tvangsfullbyrdelse i § 18.

Konkursloven § 16 femte ledd om kreditorenes adgang til i fellesskap likevel å begjære konkurs under rekonstruksjonsforhandlingen foreslås tatt inn som nytt fjerde ledd. Det foreslås her at disse kreditorene må representere en halvdel – og ikke to femdeler som etter gjeldende lov – av gjelden for å kunne begjære konkursåpning. Dette har sammenheng med forslaget om at en tvangsakkord skal kunne vedtas med simpelt flertall, se § 42. Da skal heller ikke et mindretall av kreditorene kunne stanse rekonstruksjonsforhandlingen ved å fremsette konkursbegjæring.

Til § 18

Paragrafen regulerer adgangen til utlegg og tvangsdekning mv. under rekonstruksjonsforhandling og er omtalt i punkt 12 i de alminnelige merknadene. Den viderefører konkursloven § 17 med visse endringer.

I første ledd er henvisningen til fjerde ledd i foranstående paragraf tatt ut sammenlignet med konkursloven § 17 første ledd, som følge av endringene i § 17 sammenlignet med konkursloven § 16. For øvrig er det kun endring av terminologi.

I annet ledd foreslås det at kravet til rekonstruktørens samtykke til tvangsdekning skal gjelde under hele perioden med rekonstruksjonsforhandling, og ikke bare i de første seks månedene som etter konkursloven § 17 annet ledd. Det foreslås den endringen at det skal være rekonstruktøren – og ikke hele rekonstruksjonsutvalget – som kan gi samtykke etter bestemmelsen. Ved at rekonstruktøren får samtykkekompetansen, forenkles saksbehandlingen noe, slik at det ikke er nødvendig å trekke inn kreditorutvalget i alle tilfeller. Eventuelle kontroversielle spørsmål bør rekonstruktøren likevel forelegge for kreditorutvalget, som et ledd i en god saksbehandling.

Tredjetil femte ledd tilsvarer konkursloven § 17 tredje til femte ledd.

Til § 19

Paragrafen er ny sammenlignet med konkursloven, og regulerer adgangen til å etablere pantesikkerhet med særlig prioritet foran andre panteheftelser for lån til finansiering av fortsatt drift under rekonstruksjon, samt for lån til finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen. Bestemmelsen er nærmere behandlet i punkt 8. Paragrafen må ses i sammenheng med nye særskilte bestemmelser om prioriteten for de aktuelle panterettighetene i panteloven § 3-1 a, § 4-10 fjerde ledd og § 6-5, jf. § 66 nr. 2 i lovforslaget.

Første ledd gir bestemmelser om hvilke pantesikkerheter som kan stilles for lån til finansiering av drift under rekonstruksjonsforhandling. Med slik finansiering menes finansiering av skyldnerens drift og drift av rekonstruksjonsforhandlingen, slik som utgifter til rekonstruktør, kreditorutvalg, borevisor og andre medhjelpere mv.

Etter første ledd første punktum kan det etableres panterett i driftstilbehør (jf. panteloven § 3-4 og §§ 3-8 til 3-10), varelager (jf. panteloven § 3-11) og utestående fordringer (jf. panteloven § 4-10) med prioritet foran andre, eksisterende panthavere for lån til finansiering av fortsatt drift av virksomheten under rekonstruksjonsforhandling og lån til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen. Panterett med slik særlig prioritet, såkalt «superprioritet», avviker fra utgangspunktet om tidsprioritet som nevnt i panteloven § 1-13 og kan bare etableres for lån som nevnt i § 19. Pantsettelsen må etableres og sikres rettsvern på vanlig måte ved anmerkning i Løsøreregisteret etter de alminnelige reglene for pant i henholdsvis driftstilbehør, varelager og fordringer i §§ 3-4 flg., §§ 3-11 flg. og §§ 4-10 i panteloven. De alminnelige reglene om avhendelse mv. i panteloven §§ 3-7 og 3-13 vil få anvendelse. Det foreslås å ta inn særskilte nye bestemmelser i panteloven § 3-1 a og 4-10 nytt fjerde ledd, som slår fast at panterett etter bestemmelsen her har prioritet foran andre eksisterende heftelser i de samme formuesgodene, og at panteretten bare kan benyttes til å dekke lån som nevnt i § 19 i rekonstruksjonsloven.

Første ledd annet punktum slår fast at lån til finansiering av fortsatt drift eller til dekning av utgifter til rekonstruksjonsforhandlingen som nevnt i første punktum har sikkerhet etter bestemmelsen om legalpant i ny § 6-5 i panteloven. Ordet «dessuten» markerer at den lovbestemte panteretten gjelder uansett om slike lån i tillegg er sikret med pant i driftstilbehør, varelager eller fordringer som nevnt i første punktum. Det følger av ny § 6-5 i panteloven at panteretten er begrenset til fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt. Dette er samme begrensninger som gjelder for legalpant for boomkostninger etter panteloven § 6-4. Til forskjell fra det som gjelder for boomkostninger, omfatter legalpant for lån til fortsatt drift eller dekning av utgifter til rekonstruksjonen bare formuesgoder som tilhører skyldneren selv, og ikke formuesgoder som en tredjepart har stilt som sikkerhet for skyldnerens gjeld.

Annet ledd gir saksbehandlingsregler. Etter annet ledd første punktum kan lån som nevnt i første ledd bare gis med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Før samtykke gis må skyldneren først ha lagt frem budsjett for driften som viser at det er behov for det aktuelle lånet, jf. annet punktum. Hvis samtykke gis, skal rekonstruktøren underrette berørte panthavere om dette, og disse kan innen én uke fremsette krav for retten om at samtykket omgjøres, jf. tredje og fjerde punktum. Retten kan etter femte punktum omgjøre rekonstruksjonsutvalgets samtykke dersom eksisterende panthaveres sikkerhet blir vesentlig forringet (tilsvarende kriteriet etter § 18 fjerde ledd første punktum i.f.), eller dersom retten finner at det ikke er tilstrekkelig behov for slikt lån.

Til § 20

Bestemmelsen gir regler om skylderens opplysningsplikt og tilsvarer konkursloven § 18. Det er bare foreslått terminologiske endringer i bestemmelsen. I annet ledd tredje punktum foreslås det presisert at den som får opplysninger om forretnings- eller driftshemmeligheter i medhold av bestemmelsen, har taushetsplikt om opplysningene.

Til § 21

Bestemmelsen gjelder bistandsplikt for skyldnerens regnskapsfører og revisor, og den tilsvarer konkursloven § 18 a. Det er bare foreslått mindre språklige endringer i bestemmelsen.

Til § 22

Paragrafen er ny sammenlignet med konkursloven. Forslaget om fordringshavermøte er nærmere behandlet i punkt 6. Utrederen skriver på s. 83 i utredningen:

«I dagens lov § 38 A er det bestemt at det skal være fordringshavermøte ved tvangsakkord. Forslaget til ny § 18 B [proposisjonens lovforslag § 22] er dog ikke helt parallell. Det foreslås nå at møtet skal holdes i retten – tilsvarende skiftesamling ved konkurs, se § 78 første ledd nr. 3 og §§ 92 flg. – og ikke under ledelse av rekonstruksjonsutvalget. Hovedregelen skal være at slikt møte skal avholdes, men retten kan beslutte at slikt møte ikke skal avholdes. Dette vil være en beslutning som ikke kan ankes.

Hovedspørsmålet som skal behandles på fordringshavermøtet er skyldnerens utkast til rekonstruksjon av virksomheten. Dette skal bare være et utkast til drøftelse med hovedpunktene og ikke en ferdig plan. Dersom fordringshavermøte ikke skal avholdes må skyldnerens utkast til rekonstruksjon sendes kreditorene til uttalelse. I tilfelle vil det ikke være naturlig med avstemning om utkastet med mindre kreditorene begjærer dette.»

Det foreslås en ny bestemmelse sammenlignet med utredningen i første ledd annet punktum, som slår fast at det ikke må avholdes fordringshavermøte innen fire uker fra innledningen av rekonstruksjonsforhandlingen i tilfeller der retten har besluttet å utsette avgjørelsen om å avholde slikt møte til et senere tidspunkt. I så fall kan møtet altså avholdes senere. Underretning om eventuelle slike senere besluttede møter gis til skyldneren og kreditorene per brev eller elektronisk kommunikasjon, uten at det er nødvendig med kunngjøring, se bestemmelsene om dette i § 7.

På bakgrunn av innspill fra Konkursrådet, er det også tatt inn en ny bestemmelse i første ledd tredje punktum om at fordringshavermøtet kan avholdes elektronisk uten fysisk møte. Det er en forutsetning at alle møtedeltakerne gis anledning til å delta i en samlet behandling og uttale seg om og ta stilling til utkastet til rekonstruksjon. §§ 6 og 23 har bestemmelser om at skyldneren og kreditorene i så fall skal underrettes nærmere om hvordan møtet vil bli avviklet.

Til § 23

Bestemmelsen gjelder underretning om rekonstruksjonsforhandlinger til kreditorene. Den tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 19.

I første ledd er det bare foreslått terminologiske endringer.

Annet ledd gjelder underretning om fordringshavermøtet. I første punktum foreslås en tilpasning med bakgrunn i at det skilles mellom frivillig rekonstruksjon og rekonstruksjon med tvangsakkord. I nytt annet og tredje punktum er det gitt enkelte nye regler om underretning som har sammenheng med forslagene i §§ 6 og 22 om at fordringshavermøte kan unnlates, utsettes eller avholdes elektronisk.

Til § 24

Bestemmelsen gjelder gjennomgåelse av regnskaper og forretningsførsel, samt verdsettelse av eiendelene. Den tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 20. For å forenkle saksbehandlingen foreslås myndigheten flyttet til rekonstruktøren (fra gjeldsnemnda). For øvrig er det bare foreslått terminologiske endringer i bestemmelsen.

Til § 25

Bestemmelsen gir regler om redegjørelsen som rekonstruktøren skal utarbeide, og den tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 21.

Redegjørelsen skal utarbeides av rekonstruktøren (og ikke gjeldsnemnda som i konkursloven § 21). Om endringene som foreslås i bestemmelsen, vises det for øvrig til utrederens merknader (til § 21) på s. 83–84 i utredningen:

«Det er kun terminologien som foreslås endret i denne bestemmelse, dog slik at det skal være rekonstruktøren som skal utarbeide redegjørelsen. I nytt siste ledd er det foreslått en fremgangsmåte hvoretter rekonstruktørens redegjørelse forelegges kreditorutvalget som skal avgi uttalelse. Det antas å være en mer rasjonell fremgangsmåte enn at hele rekonstruksjonsutvalget skal ha ansvar for redegjørelsen, samt at det i større grad vil avspeile den reelle fremgangsmåte og arbeidsfordeling.

I første ledd nr. 2 foreslås passusen om vekselforpliktelser strøket, da veksler i praksis ikke brukes lenger.

Utrederen vil foreslå et nytt annet ledd hvor det presiseres at rekonstruktørens gjennomgang av skyldnerens økonomiske forhold de to siste årene og om det er omstøtelige eller straffbare forhold må avpasses etter de konkrete forholdene. Vurderingen av hvor omfattende gjennomgangen skal være må på den ene side hensynta om det er særlig grunn til å undersøke enkelte forhold nærmere og på den annen side hvor ressurskrevende en slik gjennomgang vil være. Dersom det kun er foretatt en forenklet gjennomgang, skal dette opplyses særskilt i rekonstruktørens redegjørelse.

Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.»

Til § 26

Bestemmelsen omhandler rekonstruksjonsutvalgets og skyldnerens utarbeidelse av forslag til rekonstruksjon. Den tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 22.

I første ledd første punktum presiseres det at rekonstruksjonsutvalgets arbeid og vurdering skjer «på grunnlag av drøftelsene på fordringshavermøtet og de opplysninger som er skaffet til veie». Begrunnelsen for forslaget fremgår på s. 84 i utredningen, der det fremgår at dersom et fordringshavermøte skal ha noen hensikt, «må drøftelsene på møtet bringes videre i arbeidet med rekonstruksjonsplan, og det markeres ved forslaget til formulering av første punktum». For øvrig er det foreslått bare terminologiske endringer.

Til § 27

Bestemmelsen gir regler om hva et forslag om frivillig rekonstruksjon kan gå ut på. Den tilsvarer med en del endringer konkursloven § 23.

Gjeldende annet, tredje og fjerde ledd foreslås tatt ut av bestemmelsen. Begrunnelsen er å gi større fleksibilitet og mulighet for å finne hensiktsmessige løsninger. En frivillig rekonstruksjon forutsetter at ingen motsetter seg forslaget, jf. § 29. På den bakgrunn anses det ikke å være behov for regler som krever likebehandling av kreditorene. Muligheten for å særbehandle enkelte kreditorer eller grupper av kreditorer vil gi større rom for å finne løsninger, og det antas at loven ikke bør stenge for det så lenge den enkelte kreditor kan motsette seg slik forskjellsbehandling. Det vises til de alminnelige merknadene punkt 9.

For øvrig vises det til hva utrederen skriver om endringsforslagene på s. 84 flg. i utredningen (merknad til § 23 i utrederens forslag):

«I første ledd foreslås det nytt pkt. 3 om konvertering av gjeld til egenkapital. Det vises til punkt 13 [proposisjonens punkt 11] om dette. Dagens punkt 3, 4 og 5 blir henholdsvis punkt 4, 5 og 6. Punkt 4 gir hjemmel til salg av hele eller en del av virksomheten uten av skyldnerselskapet blir likvidert. Dette har sammenheng med at formålet med rekonstruksjon utvides til også å omfatte salg av hele eller deler av virksomheten, se § 1. Punkt 5 gir hjemmel for salg av hele eller deler av virksomheten og at den resterende del av gjelden blir slettet og selskapet likvidert. I punkt 6 presiseres det at listen med tiltak ikke er uttømmende, slik at pkt. 1 – 5 kan kombineres med andre tiltak. Dette er for å understreke at man ved en frivillig rekonstruksjon skal ha stor grad av frihet til å vedta de tiltak som for den enkelte virksomhet er hensiktsmessig.

Rekonstruktøren vil foreslå å stryke dagens andre, tredje og fjerde ledd. For at en frivillig rekonstruksjon skal være et reelt alternativ, er det viktig at den kan inneholde de tiltak som finnes hensiktsmessig. Det foreslås også å åpne for forskjellsbehandling av kreditorene og avtaleparter mv. Så lenge en frivillig rekonstruksjon forutsetter at ingen av kreditorene motsetter seg forslaget, se § 25 [lovforslaget § 29], kan det ikke sees grunn til at loven skal begrense løsningene. Den kreditor som mener at dette ikke er akseptabelt må stemme mot forslaget, for å kunne motsette seg forslaget. Nettopp for å kunne få tilslutning fra alle kreditorer, kan det være viktig å mulighet for å særbehandle enkelte kreditorer eller grupper av kreditorer, enten det gir kreditorene bedre eller dårligere behandling. Det vil også være viktig for å unngå en diskusjon om konvertering av gjeld til egenkapital gir en bedre eller dårligere løsning for de kreditorene som velger det fremfor de kreditorene som velger å få utbetalt en kontantdividende.»

Bestemmelsen i annet ledd er ny. Det vises til omtalen i punkt 11.

Til § 28

Paragrafen viderefører konkursloven § 24 med enkelte mindre endringer.

Endringene som foreslås i første ledd og annet ledd første punktum, er bare terminologiske.

Annet ledd nytt annetpunktum må ses i sammenheng med forslaget til forenklet prosedyre for vedtakelse i § 29. Ved en slik forenklet vedtakelsesprosedyre er det viktig at kreditorene blir gjort særskilt oppmerksom på konsekvensen av å unnlate å forkaste forslaget, det vil si hva som kan skje hvis de forholder seg passive uten å svare. Det er videre viktig at rekonstruktørens meddelelse til kreditorene skjer på en sikker måte. I nytt tredje punktum reguleres hvordan meddelelsen skal sendes til kreditorene. Det åpnes her også for å bruke elektronisk kommunikasjon for å forenkle saksbehandlingen, se punkt 14 i de alminnelige merknadene. Forutsetningen er at det benyttes en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt. Med «betryggende metode» menes at underretningen må gis på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for at den kommer til mottakerens kunnskap, se merknaden til § 7 første ledd fjerde punktum.

Til § 29

Bestemmelsen gjelder vedtakelse av forslag om frivillig rekonstruksjon og tilsvarer med visse endringer konkursloven § 25. I første ledd er det ingen endringer, mens i nytt annet ledd foreslås det å erstatte gjeldende annet og tredje ledd. Forslaget innebærer at vedtakelsesprosedyren for frivillig gjeldsforhandling forenkles, slik at det bare er nødvendig å sende ut forslaget én gang. Dersom ingen av kreditorene har forkastet forslaget innenfor fristen, anses forslaget vedtatt dersom det er godtatt av kreditorer som tilsammen representerer minst tre firedeler av det samlede pålydende av de fordringer som forslaget omfatter. Det vises til de alminnelige merknadene punkt 10. Kravet til at tre firedeler aktivt har godtatt forslaget, er det samme som etter gjeldende lov, slik at det er prosessen for vedtakelse som er endret.

Til § 30

Bestemmelsen gjelder nytt forslag om frivillig rekonstruksjon og tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 26. Om endringsforslagene vises det til s. 85 i utredningen (merknad til § 26 i utredningen), der det uttales:

«Det er kun terminologien som foreslås endret i denne bestemmelse, bortsett fra at det foreslås et nytt siste punktum som presiserer at det etter to forslag om frivillig rekonstruksjon kan fremsettes nytt forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord. Dette er en konsekvens at det foreslås at man ikke skal skille mellom forhandling om en frivillig rekonstruksjon og forhandling om rekonstruksjon med tvangsakkord. Forslaget er for øvrig i samsvar med dagens regler, hvor skyldneren kan begjære tvangsakkord etter at forslag om frivillig gjeldsordning ikke er vedtatt.»

Til § 31

Bestemmelsen gjelder underretning om vedtatt forslag om frivillig rekonstruksjon og tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 27. Om endringsforslagene vises det til utredningen s. 85 (merknad til § 27 i utredningen):

«I første og annet ledd er det kun terminologien som foreslås endret. Teksten i tredje ledd foreslås endret, da det ikke lenger føres en skifteprotokoll. Det foreslås bare at retten skal notere når forslaget kom inn til retten. Hvordan dette praktisk skal gjøres i rettens saksbehandlingssystem er det ikke hensiktsmessig å lovregulere.»

Til § 32

Bestemmelsen tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 28. Om endringsforslagene vises det til s. 85 i utredningen (merknad til § 28 i utredningen):

«Det er kun terminologien som foreslås endret i denne bestemmelse, dog slik at det i innledningen i første ledd er mest hensiktsmessig å vise til frivilling rekonstruksjon i § 23 [§ 27 i lovforslaget] i stedet for å regne opp de forskjellige formene for frivillig rekonstruksjon.»

Til § 33

Bestemmelsen gjelder misligholdt akkord og tilsvarer konkursloven § 29. Det er bare foreslått mindre endringer som gjelder terminologi o.l.

Til § 34

Bestemmelsen gir regler om hva en rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på, og tilsvarer med visse endringer konkursloven § 30.

Utrederen skriver på s. 86 i utredningen:

«I første ledd foreslås det nytt pkt. 3 om konvertering av gjeld til egenkapital. Det vises til punkt 13 [utredningen punkt 11] om dette. Dagens punkt 3, 4 og 5 blir henholdsvis punkt 4, 5 og 6. Punkt 4 gir hjemmel til salg av hele eller en del av virksomheten uten av skyldnerselskapet blir likvidert. Dette har sammenheng med at formålet med rekonstruksjon utvides til også å omfatte salg av hele eller deler av virksomheten, se § 1. Punkt 5 gir hjemmel for salg av hele eller deler av virksomheten og at den resterende del av gjelden blir likvidert. Kravet om at skyldneren må innestå for at dekningen vil utgjøre en viss prosent av gjelden, foreslås strøket idet krav i annet og tredje ledd om minimumsdividende foreslås strøket. […]

Nåværende annet og tredje ledd om minimumsdividende foreslås strøket. Det vises til pkt. 11.2 [proposisjonen punkt 9]. Likeledes foreslås nåværende fjerde ledd strøket, da denne bestemmelse forutsetter et krav om minimumsdividende.

Nåværende femte ledd blir nytt annet ledd. I nytt annet ledd blir henvisningen til foregående ledd endret til en henvisning til første ledd, da de øvrige foregående foreslås strøket.

Nåværende sjette ledd foreslås strøket, da et absolutt forbud mot dekning av etterprioriterte krav vil være i strid med prinsippet om større fleksibilitet. Sikkerheten og hensynet til de øvrige kreditorer ivaretas av § 49 nr. 1 [lovforslaget § 48 nr. 1]. Utrederen understreker at det bør kun være i særskilte unntakstilfeller at etterprioriterte krav bør kunne gis en mindre dekning.»

I motsetning til utrederens forslag innebærer første ledd i departementets lovforslag at listen over hva en rekonstruksjon kan gå ut på, er uttømmende. Når en tvangsakkord etter forslaget kan vedtas med simpelt flertall, jf. § 42, bør det etter departementets oppfatning avgrenses klart i loven hva forslaget kan gå ut på.

Bestemmelsen i tredje ledd er ny. Det vises til omtalen av forslaget i punkt 11.

Til § 35

Bestemmelsen er ny sammenlignet med konkurslovens regler og er nærmere behandlet i punkt 11.

Det følger av første ledd første punktum at det er tilstrekkelig med tilslutning fra minst halvparten av stemmene og den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen, for å treffe en beslutning om kapitalforhøyelse i forbindelse med rekonstruksjonen. Kravet erstatter kravet om to tredels flertall etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-18 første ledd. Flertallskravet avviker også fra flertallskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-17 første ledd både ved at forslaget om forhøyelse av aksjekapitalen er vedtatt også når stemmetallet står likt, og ved at det i tillegg kreves tilslutning fra halve aksjekapitalen.

Til § 36

Bestemmelsen gjelder bortfall av pantheftelser og tilsvarer konkursloven § 31. Det er bare foreslått terminologiske endringer i bestemmelsen.

Til § 37

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 37 med enkelte endringer i terminologi samt en endring ved at det innføres mulighet til å benytte elektronisk kommunikasjon ved underretningen om bestridte fordringer, jf. punkt 14 i de alminnelige merknadene. Med «betryggende metode» menes at underretningen må gis på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for at den kommer til mottakerens kunnskap, se merknaden til § 7 første ledd fjerde punktum.

Til § 38

Bestemmelsen gjelder omstøtelse og tilsvarer konkursloven § 38. Det er bare foreslått terminologiske endringer i bestemmelsen.

Til § 39

Paragrafen viderefører konkursloven § 40 med visse mindre endringer.

I første ledd foreslås kun en endring av terminologi samt at det foreslås inntatt et nytt annet punktum om bruk av forsvarlig elektronisk kommunikasjon fra rekonstruktøren til kreditorene, jf. punkt 14 i de alminnelige merknadene. Med «betryggende metode» menes at underretningen må gis på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for at den kommer til skyldnerens og kreditorenes kunnskap, se merknaden til § 7 første ledd fjerde punktum.

Någjeldende annet, tredje, fjerde og femte ledd foreslås sløyfet og erstattet med bestemmelsen i nytt annet ledd. Det følger av bestemmelsen at avstemningen over forslaget alltid skal skje skriftlig, og ikke i møte. Dette er mer fleksibelt og gir alle kreditorer en større mulighet til å delta i avstemningen enn om de må møte i et avstemningsmøte. Det kan likevel i en del tilfeller være nyttig og hensiktsmessig med et møte hvor kreditorene kan drøfte forslaget til rekonstruksjon med skyldneren, rekonstruktøren og kreditorutvalget, og at kreditorene kan stille spørsmål. Det foreslås derfor at slikt møte avholdes i rettens regi etter forslag fra rekonstruktøren eller kreditorutvalget. Bestemmelsen er ikke til hinder for at rekonstruktøren og/eller kreditorutvalget innkaller til møte med kreditorene i egen regi.

Til § 40

Bestemmelsen gir regler om fordringshaverlisten som skal utarbeides av rekonstruktøren. Den tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 41. Rekonstruktøren skal etter forslaget ha de oppgavene som etter konkursloven § 41 ligger til gjeldsnemnda.

Til § 41

Bestemmelsen regulerer fordringer som ikke gir stemmerett og tilsvarer konkursloven § 42. Det foreslås bare mindre endringer som gjelder terminologi, oppsett og henvisninger, og som ikke innebærer realitetsendringer.

Til § 42

Bestemmelsen gjelder vedtakelse av forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord og tilsvarer med visse endringer konkursloven § 43.

Bestemmelsen foreslås endret slik at kravene til vedtakelse av en tvangsakkord senkes sammenlignet med gjeldende rett. Endringen innebærer at en tvangsakkord kan vedtas av et flertall, det vil si mer enn halvparten, av alle kjente fordringer som har stemmerett. Et flertall av de stemmeberettigede fordringene må aktivt ha stemt for forslaget. Hvilke fordringer som er stemmeberettigede i avstemningen, fremgår av reglene i §§ 40 og 41. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene punkt 10.

Til § 43

Paragrafen tilsvarer i hovedsak konkursloven § 44, men tredje og fjerde ledd er sløyfet da avstemningen ikke skal skje i møte, men skriftlig. Dette forenkler saksbehandlingen.

I tillegg er det i første ledd fjerde punktum tatt inn en ny bestemmelse sammenlignet med utredningen, som avklarer at også nytt forslag kan sendes ut ved bruk av elektronisk kommunikasjon, på tilsvarende måte som for det opprinnelige forslaget etter § 39, jf. punkt 14 i de alminnelige merknadene. Med «betryggende metode» menes at underretningen må gis på en måte som gir tilstrekkelig sikkerhet for at den kommer til mottakerens kunnskap, se merknaden til § 7 første ledd fjerde punktum.

Til § 44

Bestemmelsen gjelder redegjørelse for avstemningen til tingretten og tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 45.

Forslaget i første punktum om at redegjørelsen skal sendes til tingretten innen en uke «etter fristen for avstemningen» (i stedet for «etter avstemningen»), har sammenheng med at avstemningen skjer skriftlig, og ikke i møte. I annet punktum nr. 2 foreslås «gjeldsnemndas forhandlingsbok» endret til «protokoll fra rekonstruksjonsutvalgets møter». Utrederen begrunner dette i at loven ikke bør regulere hvordan protokollen føres.

Til § 45

Paragrafen tilsvarer konkursloven § 46 med visse endringer og regulerer rettens stadfestelse av rekonstruksjonsforslaget.

Til forskjell fra konkurslovens bestemmelse foreslås det at rettens stadfestelse normalt ikke skal skje i rettsmøte, men ved skriftlig behandling, jf. første ledd første punktum. Det vises til punkt 14 i de alminnelige merknadene. Men retten kan – i den grad retten finner det hensiktsmessig – fortsatt innkalle til rettsmøte før kjennelse om stadfestelse foreligger, og dette skal i så fall som i dag avholdes innen tre uker.

I annet ledd første og annet punktum gjøres bare terminologiske endringer. Bestemmelsen i konkursloven § 46 annet ledd tredje punktum om forkynning av innkallingen til skyldneren er ikke videreført. Det forutsettes at rekonstruktøren har jevnlig kontakt med skyldneren, og kan innkalle skyldneren ved betryggende kommunikasjon. Et krav om forkynning av innkallingen for skyldneren vil bare virke forsinkende. Konkursloven § 46 annet ledd fjerde punktum videreføres som annet ledd tredje punktum.

Tredje ledd beholdes som i konkursloven § 46 uten endring.

I fjerde ledd presiseres det at rettens prosessledende avgjørelser om hvorvidt det skal avholdes rettsmøte, ikke er gjenstand for anke. Selve stadfestelsen etter femte ledd kan ankes. Regelen forstås i praksis slik allerede i dag, se blant annet Wiker/Ro: Konkursloven. Kommentarutgave (2003) s. 177.

Det foreslås et nytt femte ledd der det fremgår at rettens stadfestelse skjer i form av kjennelse, slik det også fremgår av § 5. Bestemmelsen her markerer at stadfestelseskjennelsen er noe annet enn de avgjørelsene som er omtalt i fjerde ledd. Stadfestelseskjennelsen kan påankes etter reglene i § 5 annet ledd.

Til § 46

Bestemmelsen gir regler om stemmerettstvister og avsetning til omtvistede fordringer og tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 47.

De mindre endringene som foreslås, er i bestemmelsens annet ledd. Om endringsforslagene vises det til hva utrederen skriver i utredningen på s. 88–89:

«I annet ledd er det først og fremst terminologien som foreslås endret. I tillegg foreslås det at kontoen med det sperrede beløp skal disponeres av rekonstruktøren og ikke av retten. Utrederen er av den oppfatning at det bør være rekonstruktøren som skal ha ansvar for den praktiske oppfølging av en rekonstruksjon. Disponering av sperrede beløp er en naturlig del av dette. Det er lite hensiktsmessig at tingretten skal administrere slike sperrede konti. Dersom det er rekonstruktøren som etter første punktum skal disponere den sperrede konto, må teksten i tredje punktum endres slik at retten kan pålegge rekonstruktøren å frigi beløpet. Beslutningsmyndigheten om frigivelse bør ligge hos retten.»

Til § 47

Bestemmelsen regulerer tilfeller der retten skal nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag. Den tilsvarer med visse endringer konkursloven § 48.

Første alternativ i gjeldende § 48 nr. 2 foreslås sløyfet på bakgrunn av forslaget om å oppheve kravet til minimumsdividende, jf. de alminnelige merknadene punkt 9.

Kravet i gjeldende § 48 nr. 3 om likebehandling av alle kreditorene foreslås også sløyfet for å gi større mulighet for fleksible løsninger. Utrederen begrunner dette slik på s. 89 i utredningen:

«For å få til rekonstruksjonsløsninger som kan vinne tilslutning blant et bredt flertall av kreditorene og som kan legge grunnlag for god drift etter gjennomført rekonstruksjon, må det være rom for å kunne gi noen grupper av kreditorer en bedre løsning enn dagens regler om absolutt likebehandling av alle uprioriterte krav, og at det ikke skal kunne ytes noe til etterprioriterte krav. Hovedregelen bør dog fremdeles være likebehandling og det må foreligge særskilte grunner for å fravike dette.»

Som det videre påpekes i utredningen, må retten etter den etterfølgende bestemmelsen i lovforslaget § 48 nr. 1 vurdere om et forslag om å fravike likebehandlingsregelen er «rimelig og rettferdig overfor fordringshaverne». I så fall kan retten nekte å stadfeste det.

For øvrig foreslås bare mindre språklige/terminologiske endringer.

Til § 48

Bestemmelsen gir retten adgang til å nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag og tilsvarer med noen endringer konkursloven § 49.

Det foreslås et nytt første ledd nr. 1 i bestemmelsen. Etter bestemmelsen kan retten nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag enten når forslaget vil virke støtende eller når forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene. Alternativet «støtende» er hentet fra gjeldsordningsloven § 5-4 første ledd bokstav a. Ved vurderingen av hva som er støtende, har særlig hensynet til allmenheten betydning, og bestemmelsen vil blant annet kunne anvendes overfor forslag som kan skade den allmenne betalingsmoralen. Alternativet «ikke er rimelig og rettferdig overfor fordringshaverne» gir hovedsakelig et mindretallsvern. Det gjelder først og fremst for forslag som på urimelig måte diskriminerer eller særbehandler enkelte kreditorer eller grupper overfor andre. Det er ikke noe generelt krav om likebehandling av kreditorene, men bestemmelsen skal hindre misbruk i form av forslag som forskjellsbehandler kreditorene på en måte som ikke er rimelig og rettferdig. Bestemmelsen vil kunne omfatte tilfeller der én eller noen få store kreditorer tvinger gjennom løsninger med sterk motstand fra de øvrige. Forslaget må ses i sammenheng med øvrige forslag til endringer i reglene om tvangsakkord, blant annet at kravene til vedtakelse av tvangsakkord senkes sammenlignet med gjeldende rett. Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene punkt 10.

Den nye bestemmelsen foreslås inntatt i § 48 slik at retten av eget tiltak kan nekte stadfestelse. Det er med andre ord ikke nødvendig at verken en kreditor eller en annen part fremmer krav om dette. På den annen side er dette en så vidt skjønnsmessig regel at retten bør stå fritt til å kunne nekte stadfestelse (som det fremgår av ordlyden «kan» retten nekte stadfestelse). Det bør ikke være en «skal-regel» etter § 48.

I gjeldende § 49 første ledd nr. 1 og 2, som svarer til § 48 nr. 2 og 3 i lovforslaget, er det bare foreslått terminologiske endringer.

Til § 49

Bestemmelsen regulerer tilfeller der retten etter begjæring kan nekte stadfestelse og tilsvarer med enkelte endringer konkursloven § 50.

Det er foreslått enkelte endringer i bestemmelsens første ledd nr. 2. I bokstav a er det tilføyd «særlig hvilken dekning som kan forventes ved en konkurs». Utrederen skriver om dette på s. 90 i utredningen:

«I første ledd nr. 2 bokstav a) foreslås et tillegg om at vurderingen om misforholdet særlig skal vurderes i forhold til hvilken dekning som kan forventes ved en konkurs. Dersom retten nekter å stadfeste en akkord vil normalt konkurs være alternativet, se § 57 [lovforslaget § 58]. Når konkurs er alternativet, er det viktig at vurderingen skjer i forhold til dette. Det kan dog i enkelte tilfeller tenkes at skyldneren er solvent. Det foreslås da en ny § 56 A [lovforslaget § 57], hvoretter konkurs ikke skal åpnes. Dersom det er tilfellet, må rettens vurdering etter § 50 nr. 2 a) [lovforslaget § 49 nr. 2 bokstav a] skje i forhold til hvilken dekning kreditorene da kan få (typisk ved enkeltforfølgning).»

Videre er det foreslått å sløyfe gjeldende nr. 2 bokstav c om at «de betalingsterminer som er oppstilt, medfører en utsettelse av betalingen som går lenger enn det finnes rimelig». Dette er særlig begrunnet i at det ikke anses nødvendig med en slik særregel når det foreslås innført en hjemmel til å nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag som ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene, jf. § 48 nr. 1.

For øvrig er det bare foreslått endringer av terminologi mv. i bestemmelsen.

Til § 50

Bestemmelsen gjelder tilsyn med oppfyllelsen av akkord og tilsvarer med mindre endringer konkursloven § 51.

Til § 51

Paragrafen regulerer rettens kjennelse om stadfestelse av rekonstruksjonsforslaget og anke og bygger på konkursloven § 52.

I første ledd første punktum slås det fast at rettsmøte til behandling av stadfestelsen, jf. § 45, ikke skal være obligatorisk. Det vises til punkt 14 i de alminnelige merknadene. Også ved skriftlig behandling bør retten raskt avsi kjennelse om stadfestelse. Det foreslås en frist på tre uker, som er fristen for avholdelse av rettsmøte etter § 45.

Utrederen skriver på side 90:

«I annet ledd første punktum foreslås den endring at det bare skal være de kreditorer som aktivt har stemt mot forslaget som kan anke tingrettens stadfestelseskjennelse. Slik regelen i dag lyder, vil en kreditor som har vært helt passiv ha rett til å anke. Det fremstår som lite rimelig. Hvis man begrenser ankeretten til de kreditorer som har stemt mot forslaget, må man imidlertid ivareta de etterprioriterte kreditorer, som ikke har stemmerett. Disse bør fremdeles ha ankerett, og ankerett for dem er tilføyet i slutten av første punktum.

I tredje ledd er det tilføyet en henvisning til forslag om ny § 56 A. Dersom skyldneren godtgjør å være solvent, så skal konkurs ikke åpnes.»

Til § 52

Bestemmelsen gjelder melding om og kunngjøring av en stadfestet rekonstruksjonsplan med tvangsakkord. Den tilsvarer konkursloven § 53 med enkelte endringer vedrørende henvisninger og terminologi.

Til § 53

Bestemmelsen gjelder rettens adgang til etter stadfestelsen å bestemme at skylderen skal undergis tilsyn. Den tilsvarer konkursloven § 54. Det foreslås ikke endringer i bestemmelsen bortsett fra paragrafhenvisningen i tredje ledd.

Til § 54

Bestemmelsen gir regler om hvem akkorden er bindende for, og tilsvarer konkursloven § 55. Utover mindre endringer vedrørende henvisninger og terminologi foreslås ingen endringer i bestemmelsen.

Til § 55

Paragrafen er ny sammenlignet med konkursloven og avskjærer skyldnerens kontraktsmotparter fra å påberope, etter at rekonstruksjonen er stadfestet, mislighold fra skyldnerens side i tiden før rekonstruksjonsbehandling ble innledet. Det vises til punkt 12 i de alminnelige merknadene.

Motparten må fremsette reklamasjon overfor rekonstruktøren for å kunne pårope seg misligholdet på samme måte som krav fremsettes. Dersom misligholdet fortsetter etter at rekonstruksjonen er gjennomført, vil motparten derimot kunne påberope seg dette på vanlig måte.

Bestemmelsen tar sikte på at det ikke skal komme overraskelser for virksomheten etter vedtaket om rekonstruksjon. Dette gir forutberegnelighet for skyldneren, men særlig for kreditorer som konverterer gjeld til egenkapital, og nye eiere som skyter inn frisk egenkapital.

Til § 56

Bestemmelsen gjelder innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen med kreditorenes samtykke og tilsvarer med enkelte endringer konkursloven § 56.

Det foreslås en endring i første ledd som innebærer at det er tilstrekkelig at det foreligger skriftlig samtykke fra «et flertall av de kjente fordringshavere», i motsetning til «alle kjente fordringshavere». Utrederen begrunner forslaget slik på s. 91: «Når det foreslås at et flertall av kreditorene kan vedta en tvangsakkord, må også et flertall av kreditorene samtykke i at rekonstruksjonsforhandlingen avsluttes etter § 56.»

Endringsforslaget i annet ledd innebærer at henvisningen til § 52 gjøres generell uten forbehold om kunngjøring av tvangsakkord. Endringen har sammenheng med at det foreslås felles regler om kunngjøring for begge typer rekonstruksjon.

Til § 57

I § 57 foreslås det at skyldneren ved å godtgjøre solvens kan få avsluttet en rekonstruksjonsforhandling uten at konkurs åpnes. Utrederen skriver på s. 91 flg. i utredningen:

«Det foreslås en ny bestemmelse om at det ved innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen ikke alltid skal åpnes konkurs, slik det i dag er bestemt i § 57. Dersom skyldneren godtgjør å være solvent, skal det ikke åpnes konkurs. Forslaget har sammenheng med de nye krav om åpning av rekonstruksjonsforhandling i § 1 og 2, hvor det åpnes for å igangsette slike forhandlinger på et tidligere tidspunkt, hvor skyldneren ikke er blitt illikvid. Dersom skyldneren ved avslutningen av en rekonstruksjonsforhandling er solvent, vil det heller ikke være riktig å åpne konkurs. Det kan være to grunner til at skyldneren ikke er insolvent; 1) at skyldneren har vært solvent i rekonstruksjonsforhandlingsperioden og 2) at det er forhandlet frem frivillig avtale med viktige kreditorer eller kontraktsparter som medfører de viktigste problemene er løst og skyldneren ikke lenger er insolvent. Ved en tilbakelevering etter § 56 A er det en forutsetning at gjelden skal betjenes fullt ut, med mindre det er inngått særskilt avtale med enkeltkreditorer.

Det er skyldneren som må sannsynliggjøre å være solvent. Presumsjonen ved avslutning av rekonstruksjonsforhandling er at skyldneren er insolvent. Det antas at bevisbyrden vil være den samme som etter presumsjonsreglene i § 62 og § 63.»

Forslaget er omtalt i punkt 5.2.

Til § 58

Bestemmelsen gir regler om når retten skal innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs. Den tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 57.

Alternativet i gjeldende § 57 første ledd nr. 2 («når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord») foreslås tatt ut av bestemmelsen. Utrederen begrunner dette slik på s. 92 i utredningen:

«Det foreslås å stryke første ledd nr. 2, da det generelt foreslås å ikke skille mellom frivillig rekonstruksjonsforhandling og forhandling om rekonstruksjon med tvangsakkord. Da vil det ikke være noen problemstilling at retten avslår en endringsbegjæring.»

Gjeldende § 57 første ledd nr. 3 og 4 blir nr. 2 og 3 som følge av dette.

I tredje ledd annet punktum foreslås kravet om at skyldneren skal innkalles til rettsmøte erstattet med at retten (før den avsier kjennelse) skal «forelegge spørsmålet for skyldneren med en kort frist for uttalelse». Utrederen skriver om dette på s. 92:

«I tredje ledd foreslås det å stryke bestemmelsen om at skyldneren skal innkalles til rettsmøte og at innkallingen skal forkynnes for ham. I stedet foreslås det at spørsmålet om avslutning av rekonstruksjonsforhandlingen og åpning av konkurs skal forelegges for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Med andre ord legges det opp til skriftlig behandling av spørsmålet. Retten vil dog alltid ha mulighet for å innkalle til rettsmøte dersom retten finner det hensiktsmessig. Skyldneren kan i sin uttalelse også begjære at rekonstruksjonsforhandlingen avsluttes med tilbakelevering, dvs. at det ikke åpnes konkurs, jf. forslagets § 56 A [lovforslaget § 57]. Skyldneren må da sannsynliggjøre å være solvent.»

For øvrig foreslås det bare terminologiske endringer.

Til § 59

Bestemmelsen gjelder tidspunktet for rekonstruksjonsforhandlingens avslutning og tilsvarer med enkelte mindre endringer konkursloven § 58.

I bestemmelsen foreslås det at henvisningen også omfatter § 57 (i tillegg til § 56). For øvrig er det bare foreslått terminologiske endringer (og justering av paragrafhenvisninger).

Til § 60

Bestemmelsen regulerer følgene av at skyldneren dør under rekonstruksjonsforhandlingen og tilsvarer konkursloven § 59. Det er ikke foreslått noen materielle endringer i bestemmelsen, slik at det utelukkende er terminologi og paragrafhenvisninger som justeres etter forslaget.

Til § 61

Paragrafen oppstiller i første ledd en hjemmel for at Kongen i forskrift kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven.

I annet ledd første og annet punktum oppstilles en hjemmel for å gi forenklede saksbehandlingsregler for små foretak i forskrift, jf. punkt 13 i de alminnelige merknadene. Slike regler kan både utfylle og fravike lovens alminnelige bestemmelser. Definisjonen av små foretak vil bli fastsatt i forskrift, jf. tredje punktum, og vil være snevrere enn definisjonen i regnskapsloven § 1-6, som det ble foreslått å bruke i utredningen, men som departementet har funnet er noe vid.

I tredje punktum gis det noen eksempler på bestemmelser som det vil kunne fastsettes bestemmelser om i forskrift. Disse eksemplene sammenfaller med forslaget til § 59 a i utredningen. Oppregningen er ikke uttømmende. Blant annet kan det fastsettes bestemmelser om at små foretak kan legge frem forslag til rekonstruksjon av virksomheten og tvangsakkord av gjelden sammen med begjæringen om rekonstruksjonsforhandling, jf. nr. 1. Dette kan være et tiltak for å bidra til fortgang i prosessen og til å gjøre perioden med rekonstruksjonsforhandling så kort som mulig. Forslaget kan så gjennomgås av rekonstruktøren og kreditorutvalget, som kan legge frem forslaget for kreditorene med anbefaling og forslag til eventuelle endringer før det tas opp til avstemning.

Små virksomheter vil gjerne ha behov for bistand til å utarbeide et forslag til rekonstruksjon, og det er derfor tatt inn en hjemmel for bestemmelser i forskrift om at slike foretak kan be retten om å oppnevne en advokat til å bistå med utarbeidelsen av forslaget, samt å forhandle med kreditorene og eventuelle kjøpere av hele eller deler av virksomheten, jf. nr. 2. Det vil være aktuelt å fastsette at den aktuelle advokaten må være kvalifisert til å opptre som rekonstruktør, og at denne advokaten normalt bør oppnevnes som rekonstruktør hvis det senere åpnes rekonstruksjonsforhandling. Det tas sikte på at skyldneren må dekke kostnadene til bistand fra en slik advokat og pålegges å innbetale et forskudd til dekning av disse.

Etter nr. 3 kan det fastsettes forskriftsbestemmelser om rettens adgang til å unnlate å oppnevne borevisor og kreditorutvalg ved rekonstruksjonsforhandling for små virksomheter, samt å unnlate å avholde fordringshavermøte.

I tillegg er det tatt med at det i forskrift kan fastsettes bestemmelser om at gjennomgangen av skyldnerens økonomi i de siste to årene, inkludert undersøkelsen av eventuelle omstøtelige disposisjoner og straffbare forhold, kan gjøres enklere med mindre særlige forhold tilsier at dette bør gjennomgås grundig, jf. nr. 4.

I tredje ledd oppstilles en hjemmel til å gi særlige regler for tingrettens stedlige kompetanse i saker om rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven. Slike regler kan fravike reglene i konkursloven § 146. Departementet antar at det i den spesielle situasjonen domstolene står i, kan være hensiktsmessig å ha fleksibilitet til å kunne gi midlertidige særregler om verneting ved behov.

Til § 62

Siden reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del ikke oppheves, men likevel ikke skal anvendes så lenge den midlertidige loven er i kraft, foreslås det ikke endringer i andre lover som bruker ordet «gjeldsforhandling» eller andre begreper man finner i konkurslovens første del som ikke er videreført i lovforslaget. Det foreslås heller ikke endringer i andre lover som henviser til reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Det er derfor behov for en bestemmelse som regulerer hvordan slike bestemmelser i annen lovgivning skal forstås så lenge den midlertidige loven gjelder.

Til § 63

Det foreslås enkelte supplerende bestemmelser til regler i dekningsloven, som skal gjelde så lenge den midlertidige loven er i kraft.

Forslaget i første ledd til en bestemmelse om fristdagen i dekningsloven § 1-2 er omtalt i punkt 5.1 i de alminnelige merknadene.

Annet ledd, som relaterer seg til dekningsloven § 7-3 a, går ut på at medkontrahenter som har hevet avtalen med skyldneren i de siste fire ukene før fristdagen på grunnlag av skyldnerens betalingsforsinkelse, ikke kan gjøre hevingen gjeldende under rekonstruksjonsforhandlingen så lenge hevingen ikke faktisk er gjennomført, det vil si at medkontrahenten har disponert i henhold til hevingen, forut for beslutningen om å åpne rekonstruksjonsforhandling. Formålet med bestemmelsen er å gi mulighet til å videreføre avtaler som er hevet kort tid før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. Bestemmelsen har en parallell i den danske konkursloven § 12 o stk 1. Det vises til punkt 12 i de alminnelige merknadene.

Tredje ledd, som gjelder anvendelsen av dekningsloven § 7-5, innebærer at skyldneren kan kreve at terminen det skal betales forskudd for når det gjelder løpende ytelser, ikke skal være lengre enn to uker om gangen. Hensikten er å hindre at skyldnerens likviditet blir for presset ved at det må stilles sikkerhet for lange terminer. Også dette forslaget er omtalt i punkt 12 i de alminnelige merknadene.

Til § 64

Det følger av første ledd at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på rask ikrafttredelse.

I annet ledd foreslås det at den midlertidige loven, og midlertidige regler i andre lover som følge av denne loven, oppheves fra 1. januar 2022. Dette tidspunktet knytter seg ikke direkte til tiltakene som følge av utbruddet av covid-19, men departementet antar det kan være hensiktsmessig at loven får virke noe tid uavhengig av behovet som følge av de nevnte tiltakene. Dette gir blant annet mulighet til å vinne erfaring med de nye reglene, noe som kan være nyttig å ha med seg når man skal vurdere mer endelige endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling.

Til § 65

I bestemmelsen foreslås det overgangsregler.

Utgangspunktet etter § 1 i lovforslaget er at loven får anvendelse på rekonstruksjonsforhandling når begjæring om slik forhandling kommer inn til retten etter lovens ikrafttredelse. Første ledd i § 65 innebærer at loven også får anvendelse når en begjæring om gjeldsforhandling etter konkurslovens første del er fremmet, men ikke avgjort av retten, når loven trer i kraft, jf. også § 1 annet punktum i lovforslaget. Begjæringen om gjeldsforhandling skal da anses som en begjæring om rekonstruksjonsforhandling etter rekonstruksjonsloven. Alle begjæringer om gjeldsforhandling som ikke er avgjort av retten innen rekonstruksjonsloven trer i kraft, skal dermed behandles etter rekonstruksjonsloven og ikke konkursloven § 1 a.

Av annet ledd første punktum fremgår skjæringstidspunktet for når gjeldsforhandlinger som er åpnet før lovens ikrafttredelse, kan behandles etter reglene i rekonstruksjonsloven. Er gjeldsforhandling åpnet etter konkurslovens første del etter 1. mars 2020, kan saken behandles etter reglene i rekonstruksjonsloven hvis skyldneren begjærer det. Det er i tillegg et vilkår at det ikke er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord. Gjeldsforhandlinger som er åpnet etter konkurslovens første del før rekonstruksjonslovens ikrafttredelse, og som ikke oppfyller disse vilkårene, behandles fortsatt etter reglene i konkurslovens første del.

Behandles saken etter reglene i rekonstruksjonsloven, følger det av annet ledd annet punktum at kunngjøring etter § 7 kan unnlates dersom åpningen av gjeldsforhandling allerede er kunngjort etter reglene i konkurslovens første del. Det er i tillegg et vilkår at retten finner at ny kunngjøring derfor ikke er nødvendig. Bestemmelsen må ses i lys av at det er enkelte forskjeller i reglene om kunngjøring i lovforslaget sammenlignet med konkurslovens første del.

I tredje ledd reguleres lovens anvendelse ved forslag til tvangsakkord etter konkursloven kapittel XIV. Er konkurs åpnet før rekonstruksjonsloven trer i kraft, gjelder bestemmelsene i konkurslovens første del for forslaget til tvangsakkord. Skyldneren kan i stedet fremsette forslag om rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven, men et slikt forslag forutsetter samtykke fra alle kjente fordringshavere. Åpnes konkurs etter ikrafttredelsen av rekonstruksjonsloven, er det reglene i denne loven som gjelder for forslaget til tvangsakkord.

Av fjerde ledd følger at forskrifter til konkursloven gjelder for rekonstruksjonsloven så langt de passer. I femte ledd foreslås en hjemmel til å gi flere overgangsregler i forskrift. Det foreslås også hjemmel til å gjøre unntak fra overgangsreglene i bestemmelsen.

Til § 66

I bestemmelsen foreslås enkelte endringer i andre lover. Se i den forbindelse merknaden til § 62.

I nr. 1 foreslås en bestemmelse innledningsvis i konkursloven, som slår fast at konkurslovens regler om gjeldsforhandling ikke gjelder for forhandlinger med kreditorene (rekonstruksjoner) som skal gjennomføres etter rekonstruksjonsloven. Hvilke forhandlinger eller rekonstruksjoner dette er, følger av rekonstruksjonsloven § 1 og overgangsbestemmelsen i § 65. Videre slås det fast at så lenge rekonstruksjonsloven er i kraft (jf. § 64), kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter §§ 1 a til 59 i konkursloven. Unntak gjelder for tvangsakkord under konkursbehandling når konkurs er åpnet før ikrafttredelsen av den midlertidige loven om rekonstruksjon.

Som nevnt i punkt 8 i de alminnelige merknadene er det behov for enkelte endringer i panteloven i tilknytning til forslaget om en ny bestemmelse om pant til sikring av lån som skal finansiere fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden etter lovforslaget § 19. Av hensyn til øvrige panthavere bør disse bestemmelsene fremgå av panteloven og ikke kun av lovforslaget her. Disse endringene er inntatt i nr. 2.

Det foreslås endringer i panteloven ved innføring av en ny § 3-1 a og et nytt fjerde ledd i § 4-10 for å klargjøre at panterett i driftstilbehør mv., varelager og utestående fordringer til dekning av lån til finansiering av fortsatt drift av virksomheten eller finansiering av rekonstruksjonsforhandlingene etter lovforslaget § 19 første ledd første punktum har prioritet foran andre panterettigheter som omfatter de samme formuesgodene. Dette gjør unntak fra utgangspunktet om tidsprioritet som ellers gjelder, jf. også panteloven § 1-13. Det slås videre fast i bestemmelsene at det aktuelle pantet bare kan benyttes til dekning av slike lån som nevnt i lovforslaget § 19.

Panterettigheter i driftstilbehør mv., varelager og utestående fordringer (factoringpant) må stiftes etter de alminnelige bestemmelsene om dette i panteloven, også der det aktuelle pantet stiftes for å utgjøre sikkerhet for et lån som nevnt i § 19. Dette betyr blant annet at rettsvern vil måtte etableres ved registrering i Løsøreregisteret, og at reglene om avhendelse av pantsatt driftstilbehør og varelager mv. vil gjelde tilsvarende. At pant til sikring av lån som nevnt i § 19 har prioritet foran andre heftelser, fremgår av de aktuelle lovbestemmelsene her, men vil ikke fremgå av pantattesten fra Løsøreregisteret.

Det foreslås også en ny bestemmelse i panteloven § 6-5. Denne bestemmelsen regulerer lovbestemt pant for lån som gis under rekonstruksjonsforhandling som nevnt i § 19 i lovforslaget. Bestemmelsen ligner bestemmelsen om lovbestemt pant for nødvendige boomkostninger i § 6-4.

Etter § 6-5 første ledd første punktum har den som yter lån til finansiering av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen eller til finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen som nevnt i § 19, lovbestemt pant i ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhørte skyldneren da rekonstruksjonsforhandling ble åpnet, så lenge det aktuelle formuesgodet kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Denne lovbestemte panteretten kommer i tillegg til eventuelt særskilt pant stiftet for å dekke slikt lån etter reglene om pant i driftstilbehør, varelager og factoringpant.

I motsetning til det som gjelder for boomkostninger etter § 6-4, omfatter den lovbestemte panteretten etter § 6-5 bare formuesgoder som tilhører skyldneren, og ikke formuesgoder som tredjepersoner har stilt som sikkerhet for skyldnerens lån. Etter første ledd annet punktum gjelder de samme størrelsesbegrensningene for lovbestemt pant etter § 6-5 som det som gjelder for boomkostninger etter § 6-4. Det følger av tredje punktum at pantet etter § 6-5 har fortrinnsrett foran alle andre heftelser i det aktuelle formuesgodet, på tilsvarende måte som panteretten for boomkostninger etter § 6-4. Pantet kan bare benyttes til å dekke lånet etter § 19 i rekonstruksjonsloven, jf. fjerde punktum, og ikke andre forpliktelser for skyldneren.

Panteretten etter § 6-5 kommer ikke i tillegg til boets legalpant etter § 6-4. Fem prosent av formuesobjektets verdi og 700 ganger rettsgebyret som angitt i annet punktum er følgelig grensen for den totale verdien av panteobjektene som kan utnyttes til dekning av panterett etter §§ 6-4 og 6-5 samlet sett. Dette fremgår av § 6-5 femte punktum, der det er angitt at der denne panteretten er benyttet, reduseres boets legalpanterett etter § 6-4 tilsvarende det beløpet som er utnyttet etter § 6-5.

I annet ledd slås det fast at reglene gjelder med de begrensningene som eventuelt følger av overenskomst med fremmed stat. Det siktes her til de samme begrensningene som er fastsatt for boets legalpant etter § 6-4 åttende ledd. For øvrig slås det fast at bestemmelsene i § 6-4 annet til syvende ledd samt niende ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsen om offentlig skifte av insolvent dødsbo passer ikke i relasjon til § 6-5, og det er derfor ikke tatt inn henvisning til åttende ledd i § 6-4.

I nr. 3 foreslås et nytt fjerde ledd i dekningsloven § 9-4. Det foreslås en generell forskriftshjemmel til midlertidig å gjøre unntak fra fortrinnsretten for fordringer som er omfattet av denne paragrafen. Forskriftshjemmelen er begrenset til situasjoner hvor et midlertidig unntak kan anses som et hensiktsmessig tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19.

Det følger av bestemmelsen at et unntak fra fortrinnsretten skal være midlertidig. Bestemmelsen åpner dermed ikke for noe permanent unntak fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav mv.

Etter bestemmelsen kan et unntak gis helt eller delvis. Forskriftshjemmelen åpner dermed for at det kan gis et avgrenset unntak for enkelte av fordringene som er fortrinnsberettigede etter dekningsloven § 9-4.

Et unntak kan også begrenses til kun å gjelde ved rekonstruksjon. Når formålet med unntakshjemmelen er å begrense risikoen for konkurs i bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, fremstår det i første rekke aktuelt å gjøre unntak fra fortrinnsretten ved rekonstruksjon. Det er samtidig ønskelig å legge til rette for at det kan gjøres unntak ved konkurs dersom det skulle anses nødvendig.