3 Fra gjeldsforhandling til rekonstruksjon

Hovedformålet med lovforslaget i proposisjonen er å innføre et mer effektivt instrument for å kunne rydde opp i virksomheters gjeldsproblemer og sortere ut hvilke virksomheter som kan være levedyktige. Mange av de virksomhetene som trues av konkurs, har ikke livets rett og bør avvikles. Det bør unngås at regler om gjeldsforhandling utformes på en måte som leder til at tapsbringende virksomhet videreføres på kreditorenes regning. Siktemålet med nye regler bør i utgangspunktet være å hindre konkurs i de virksomhetene som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte. Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for virksomheter som er lønnsomme under normale omstendigheter, men som trues av konkurs som følge av utbruddet av covid-19.

Som nevnt i punkt 2.1 foreslår departementet å følge opp de fleste av forslagene i Villars-Dahls utredning. Det foreslås også enkelte ytterligere endringer. I høringen har det kommet enkelte overordnede synspunkter på oppfølgningen av utredningen. Finans Norge gir uttrykk for at foreningens overordnede vurdering av utredningen er at den er kvalitativt god, men at utredningens mandat har vært for snevert til å gi et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Regelrådets vurdering er at forslaget er et godt utgangspunkt for videre arbeid med en lovproposisjon, men at utredningen har mangler i henhold til kravene i utredningsinstruksen. Etter departementets vurdering gir utredningen og høringen et grunnlag for å foreslå midlertidige regler om gjeldsforhandling i den situasjonen vi nå står overfor. Ved utformingen av mer permanente regler vil enkelte spørsmål måtte utredes nærmere. Forholdet til EU-direktivet om insolvens og restrukturering vil også vurderes nærmere i et slikt arbeid.

Etter departementets vurdering vil forslagene i proposisjonen her samlet øke mulighetene for vellykkede restruktureringer. Forslag til endrede saksbehandlingsregler, endringer i hvordan rekonstruksjonsplanen vedtas, nye verktøy for finansiering av rekonstruksjonsperioden, endringer i reglene om dekning til kreditorene og regler som åpner for at staten kan gi avkall på fortrinnsberettigede krav, vil kunne øke likviditeten under rekonstruksjonsforhandlingen og gi bedre mulighet til å komme frem til et vellykket resultat. Forslagene vil bidra til at forhandlingene vil kunne komme i gang på et tidligere tidspunkt enn i dag, at den endelige planen lettere kan bli vedtatt, at rekonstruksjonen kan gå ut på andre ordninger enn kun en reduksjon av gjeldsansvaret, og at driften kan finansieres på andre måter enn i dag.

Når det gjelder forslagene i utredningen om endringer i arbeidstakernes rettigheter under en rekonstruksjonsforhandling, har departementet ikke foreslått å følge opp disse. Eventuelle endringer i regler som gjelder de ansattes rettigheter, krever ytterligere utredning, slik også Konkursrådet er inne på i sitt brev 30. mars 2020. Det har ikke vært tid til slike utredninger innenfor rammene av denne proposisjonen. Spørsmålet om endringer i de ansattes rettigheter må eventuelt vurderes på et senere tidspunkt.

Utrederen forslår at man i et nytt regelverk skal bruke begrepet «rekonstruksjon»/«rekonstruksjonsforhandling» og «rekonstruktør» i stedet for dagens begreper «gjeldsforhandling» og «gjeldsnemndsleder». I forlengelsen av dette foreslås det at de øvrige medlemmene av gjeldsnemnden blir betegnet «kreditorutvalg», og at rekonstruktør og kreditorutvalg samlet blir benevnt som «rekonstruksjonsutvalg». Utrederen viser til at formålet med en ny terminologi er å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging (rekonstruksjon) av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden (akkord) bare er en del av løsningen. Departementet er enig i dette og foreslår å bygge på utrederens begrepsbruk.