1 Proposisjonens hovedinnhold

Forsvarsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Loven vil avløse etterretningstjenesteloven av 1998.

Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. I lys av høringen foreslås det flere endringer i proposisjonen, blant annet for å sikre en klar regulering av forholdet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste og for å styrke muligheten for kontroll med etterretningsvirksomheten. Proposisjonen er utarbeidet i nær dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Formålet med loven vil være å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Den skal dessuten bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet, og sørge for at virksomheten utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

Den nye loven vil i hovedsak kodifisere gjeldende regelverk og praksis, men det foreslås også nyvinninger. Departementet foreslår blant annet regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget, som blant annet følger opp Lysne II-utvalgets rapport av 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar, vil styrke Norges selvstendige etterretningsevne og vår mulighet til å oppdage og motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Et hovedformål med reformen er å gi Etterretningstjenestens virksomhet en sikker rettslig forankring, særlig med hensyn til den menneskerettslige utviklingen. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 466 av 21. februar 2017, hvor regjeringen ble bedt om å legge frem forslag til revidert lov. Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget 17. juni 2016, hvor utvalget reiste spørsmål om gjeldende lov tilfredsstiller lovskravet som følger av menneskerettighetene. Av hensyn til lovskravet foreslår departementet å regulere bruk av metoder for innhenting av informasjon som kan utgjøre et inngrep overfor den enkelte.

Den nye loven kan ses i lys av en utvikling i demokratiske rettsstater mot å regulere etterretningsvirksomheten så åpent og detaljert som mulig innenfor rammen av legitime behov for skjerming og hemmelighold. Norge bør bidra til denne utviklingen, som bygger opp under den tilliten etterretningstjenester er avhengige av i åpne og frie samfunn som det norske. Departementet har ved utformingen av loven sett hen til nærstående lands lovgivning og internasjonale anbefalinger på området.

I lovforslagets kapittel 1 foreslår departementet bestemmelser om lovens formål og virkeområde, mens kapittel 2 inneholder regler om organisering, styring og kontroll. Regler om Etterretningstjenestens oppgaver foreslås i lovforslagets kapittel 3. Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men oppgavene angis på en mer presis måte enn tidligere.

Lovforslagets kapittel 4 inneholder forbud mot innhenting i Norge og andre særskilte forbud. Det foreslås som den store hovedregel at Etterretningstjenesten ikke kan bruke innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Hovedregelen viderefører den territorielle begrensningen i gjeldende lov. Unntaket etter gjeldende rett for fremmed statsaktivitet videreføres, men med en viss innstramming. Det foreslås en egen bestemmelse om samordning med Politiets sikkerhetstjeneste.

Departementet foreslår å gjøre det klart at forbudet mot innhenting i Norge ikke er til hinder for å innhente informasjon om utenlandske forhold fra åpne kilder, selv om informasjonen er publisert av eller på annen måte berører personer i Norge. Det foreslås også å regulere innhenting av informasjon om personer i Norge i forbindelse med trening, øving og testing av utstyr, samt kilderekruttering og kildeverifikasjon.

Forslaget klargjør at det ikke er i strid med loven at informasjon om personer i Norge vil kunne følge med ved innhenting overfor personer i utlandet. Det tydeliggjøres også at rådata i bulk kan innhentes selv om informasjon om personer i Norge vil kunne følge med. For å tydeliggjøre formålsbegrensningen til utenlandsetterretning foreslås det å lovfeste forbud mot å innhente informasjon med politiformål og forbud mot industrispionasje.

Grunnvilkår for informasjonsinnhenting, metodebruk og utlevering av informasjon følger av lovforslagets kapittel 5. Det foreslås at målsøking (søk etter ukjente mål) og målrettet innhenting (mot kjente mål) kan finne sted når det foreligger grunn til å undersøke om innhenting kan frembringe informasjon som er relevant for etterretningsformål. Det foreslås også å lovfeste et grunnleggende forholdsmessighetsprinsipp som innebærer at innhenting og utlevering av informasjon ikke skal gjennomføres dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte.

I lovforslagets kapittel 6 foreslår departementet å lovfeste metoder for innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte. Det foreslås regler om generelle vilkår, åpne kilder, menneskebasert innhenting, systematisk observasjon, teknisk sporing, gjennomsøking, avlytting og bildeovervåkning, annen teknisk innhenting, midtpunktinnhenting, endepunktinnhenting og forberedende tiltak. Det foreslås også regler om beslutningskompetanse, beslutningens varighet og krav til beslutningen.

Lovforslagets kapittel 7 og 8 inneholder bestemmelser om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget følger opp anbefalinger fra uavhengige ekspertutredninger, inkludert Lysne II-utvalgets rapport av 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar. Forslaget innebærer at Etterretningstjenesten får hjemmel til å innhente og lagre store mengder metadata om elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Tilbydere av ekomtjenester skal legge til rette for innhentingen. Fordi norsk innenlandsk kommunikasjon i stor utstrekning krysser grensen, foreslås det strenge begrensninger og kontrollmekanismer. Søk i lagrede metadata krever kjennelse fra Oslo tingrett, og tjenesten kan ikke innhente og lagre innholdsdata før retten har godkjent det. Departementet foreslår også at EOS-utvalget skal føre løpende kontroll. Som ledd i denne kontrollen gis Oslo tingrett myndighet til å stanse ulovlig innhenting på begjæring fra EOS-utvalget. Av hensyn til å unngå formålsutglidning foreslås det forbud mot å utlevere overskuddsinformasjon og bevisforbud i straffesaker.

Behandling av personopplysninger for etterretningsformål reguleres i lovforslagets kapittel 9. Departementet foreslår regler om behandlingsgrunnlag, diskrimineringsforbud, krav til korrekte og oppdaterte personopplysninger, sletting, informasjonssikkerhet og personvernrådgiver. Det foreslås forbud mot å behandle fortrolig kommunikasjon med bestemte yrkesutøvere, for eksempel advokater, og opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen.

Regler om nasjonalt og internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling følger av lovforslagets kapittel 10. Forslaget viderefører i hovedsak gjeldende regelverk og praksis.

Lovforslagets kapittel 11 inneholder regler om taushetsplikt, krav til statsborgerskap og sikkerhetsklarering. Det foreslås også regler om skjerming av operasjoner, om arkiver, informasjonssystemer og etterretningsregistre, samt om beredskap, klage og straff.

Det foreslås enkelte endringer i andre lover. I ekomloven foreslås en tilføyelse som gir grunnlag for å etablere mobilregulert sone for innhenting av informasjon om fremmed statsaktivitet i Norge. Etterretningstjenesten skal også kunne etablere mobilregulert sone for øvingsformål utenfor permanente øvingsområder. Det foreslås at offentleglova ikke skal gjelde for Etterretningstjenestens virksomhet etter etterretningstjenesteloven.

Departementet foreslår at loven trer i kraft når Kongen bestemmer, og at bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.