16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Bakgrunnen for revideringen av gjeldende lov om Etterretningstjenesten er behovet for å oppdatere regelverket i lys av den samfunnsmessige, rettslige og teknologiske utviklingen som har funnet sted siden gjeldende lov ble vedtatt i 1998. Departementets siktemål har særlig vært å ajourføre lovgrunnlaget med de krav som følger av rettsutviklingen på særlig menneskerettighets- og personvernområdet. Med unntak av tilrettelagt innhenting forventes ikke lovforslaget å få administrative eller økonomiske konsekvenser av større betydning, selv om enkelte deler av forslaget kan tenkes å få administrative virkninger. Her kan nevnes at departementet foreslår å lovfeste enkelte personelle og prosessuelle krav knyttet til Etterretningstjenestens metodebruk (punkt 10.13) og behandling av fortrolig kommunikasjon og kildeidentifiserende opplysninger (punkt 12.8). Det kan imidlertid ikke utelukkes at tilrettelagt innhenting og allerede eksisterende informasjonskilder vil kunne få betydning for Etterretningstjenestens virksomhet for øvrig. Dette er imidlertid vanskelig å forutsi.

Departementet mener på denne bakgrunn at lovforslaget ikke medfører vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som kan knyttes til tilrettelagt innhenting. Det redegjøres særskilt for de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til dette i lovproposisjonen punkt 11.15.