2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Stortingets anmodningsvedtak nr. 466 (2016–2017)
Stortinget fattet 21. februar 2017 anmodningsvedtak nr. 466 (2016–2017):
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Om bakgrunnen for vedtaket vises det til Innst. 164 S (2016–2017) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet.
Anmodningsvedtaket følges opp gjennom at det i denne proposisjonen legges frem forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.
2.2 Høringen
Høringsnotatet med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten ble sendt på høring 12. november 2018 med høringsfrist 12. februar 2019. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Forsvarsstaben
Etterretningstjenesten
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
Generaladvokaten
Kripos
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Økokrim
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Finanstilsynet
Forsvaret
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Kommunal Informasjonssikkerhet (KINS)
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kystverket
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norges Bank
Riksrevisjonen
Skatteetaten
Statens strålevern
Teknologirådet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Sivilombudsmannen
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Institutt for forsvarsstudier (IFS)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Politihøgskolen
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Abelia
Akademikerne
Amnesty International Norge
Befalets fellesorganisasjon (BFO)
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge)
Den Norske Advokatforening
Den norske Atlanterhavskomité (DNAK)
Den norske dataforening
Den norske dommerforening
Det norske Veritas
Finans Norge
FinansCERT
Folk og Forsvar
IKT Norge
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
Norges forskningsråd
Norges forsvarsforening
Norges Juristforbund
Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO)
Norsk offisersforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Norsk Personvernforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)
Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)
Norsk Studentorganisasjon
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
DNB ASA
Equinor ASA
IBM AS
Kongsberg Våpenfabrikk
Microsoft Norge AS
NAMMO AS
NetCom GSM AS
Norges Bank
Norsk Hydro ASA
Software Innovation
Statnett SF
Tele2 Norge AS
Telenor Norge AS
Teleplan AS
Telia Norge AS
Uninett AS
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting
Norsk Telegrambyrå
TV2 AS
Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Det nasjonale statsadvokatembetet
Etisk råd for forsvarssektoren
Generaladvokatembetet
Innlandet politidistrikt
Kripos
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Riksadvokatembetet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)
Kystverket
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Skattedirektoratet
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Abelia
Amnesty International
Befalets fellesorganisasjon (BFO)
Dataskydd.net og Föreningen för digitala fri- och rättigheter
Den Norske Advokatforening
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge)
Den norske dataforening – IT-politisk råd (DND)
Elektronisk Forpost Norge
ICJ Norge – studentnettverk Bergen
NUPI – Norsk utenrikspolitisk institutt
Norges offisers- og spesialistforbund
Norsk senter for informasjonssikring
Næringslivets Sikkerhetsråd
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Piratpartiet
SINTEF
STAFO Etatsforeningen
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Vær- og klimagruppen Blå Himmel
Digital Projects Consulting AS
International Business Machines AS (IBM )
Runbox Solutions AS
Telenor Norge AS
Telia Norge AS
Uninett AS
Norsk Journalistlag (NJ)
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
NRK
Dommerne Åsne Julsrud, Erland Flaterud, Elizabeth Baumann, Anne Horn, Heidi Heggdal og Finn-Arne Selfors
Professor Morten Holmboe
Andreas Kjærstad
Arve To
Eldar Stangeland Austvoll
Emil Wisborg
Frode Roxrud Gill
Harald Øverby
Henning Norli Andersen
Marius Kjærstad
Martin Torp Dahl
Nikolai Dragnes
Oddbjørn Pedersen
Reidar I. Paasche
Richard Foss
Roland Kaufmann
Stian Oksavik
I tillegg kom det inn 18 anonyme høringsuttalelser.
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Forsvarsstaben (FST)
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Noen høringsinstanser gir uttrykk for at høringsfristen på tre måneder var for kort. Dette gjelder Advokatforeningen, Datatilsynet, Den norske dataforening – IT-politisk råd, Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling, Elektronisk Forpost Norge, Kripos, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, NRK, Piratpartiet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. Departementet bemerker at det følger av utredningsinstruksen at forslag til lov normalt skal legges ut på høring. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Fristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Forslaget til ny etterretningstjenestelov ble lagt ut på høring med en frist på tre måneder, i samsvar med utredningsinstruksens normalfrist.
De fleste høringsinstansene har ingen innvendinger mot fristen, men departementet tar på alvor at flere mener at den var for kort. Høringsinstansene må få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i forslaget og utarbeide sine høringsuttalelser. Samtidig må det ved fastsettelsen av høringsfristen tas hensyn til sakens fremdrift. Høringsfristen ble satt til normalfristen på tre måneder etter en avveining av disse to hensynene.
Noen høringsinstanser viser til høringsfristen for NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, som var seks måneder. Departementet bemerker at den utredningen har et større omfang enn høringsnotatet med forslag til ny etterretningstjenestelov. En høringsfrist må uansett fastsettes konkret, blant annet med hensyn til sakens bakgrunn, omfang, kompleksitet og krav til fremdrift. Det har i denne saken blitt vektlagt at arbeidet med lovforslaget har høy prioritet, blant annet på grunn av den sikkerhetspolitiske og menneskerettslige betydningen av forslaget. Forslaget følger dessuten opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 466 (2016–2017) av 21. februar 2017.
Departementet bemerker at delen av lovforslaget som under høringen har møtt sterkest kritikk, forslaget om tilrettelagt innhenting, bygger på Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar, som var på høring i 2016. Høringsinstansene har derfor i noen grad allerede vært kjent med og hatt mulighet til å kommentere sentrale spørsmål som forslaget reiser.
Etter høringen har departementet hatt dialog med enkelte høringsinstanser for å få utdypet og drøftet temaer som er berørt under høringen. Departementet har blant annet hatt møter med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og medlemmer av EOS-utvalgets sekretariat.